Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Leser i papirutgaven at denne 17 årige jenta er sendt ut av landet. En jente som fosterfamilien er villig til å ta seg av uten at det koster samfunnet en krone. En jente som risikerer tvangsgifte eller æresdrap.
Mullah Krekar på den andre siden får bli, selv om han truer både den ene og den andre. Det er da vel en minst like reell fare for denne jentas liv.
Fosterforeldrene har sendt med henne pc og mobiltelefon, og de vill sørge for at kortet er fyllt opp så hun kan ringe. La oss bare håpe hun får kontakt, og ikke bare forsvinner.
Nei, dette gir visst ikke mye mening. Så lenge noen er villige til å ta vare på henne og vil fortsette å gjøre det til hun kan stå på egne ben skjønner jeg ikke at hun kan forsvare å sende henne av gårde. Særlig ikke når hun risikerer tvangsgifte som man jobber så aktivt mot iandre sammenhenger.
Ja, det står det i papirutgaven i dag, fikk en time på seg til å pakke. Jeg begriper bare ikke hvorfor? Det er mange som i mine øyne har mindre rett på beskyttelse.
Krekar får bli fordi man ikke kan sende ham til et trygt sted. Denne jenta nektet også å reise, hun ble hentet av politi og barnevern. Er det mer seriøst når en voksen man med krigererfaring nekter, enn når en ungjente gjør det?
Aha. Trodde han nektet å reise jeg. Og at myndighetene ikke gadd å gjøre noe... Jeg er en smule lei hele mannen, og slier litt ut når det er snakk om han. :rødme:
Nei, det er ikke mer seriøst. Og jeg skjønner virkelig ikke hva norske myndigheter tenker, eller tenker med... Dessverre er hun ikke den første dette skjer med, og hun vil nok heller ikke bli den siste.
Jeg husker en sak fra mitt "område" for noen år siden. Nå husker jeg ikke navnet på gutten (som var fra sri lanka), men han levde i kirkeasyl i et par år, før de fikk tak i ham, og sendte ham ut av landet. Han hadde gått på norsk skole, hadde norske venner, og ønsket å jobbe med flyktninger. I dag er det ingen som vet om han er i live en gang. :( (Noen bekjente av meg var gode venner av ham, og de har ikke hørt noe fra ham på et par år.)
Forskjellene mellom Krekar og andre utvisningssaker, er at Krekar vil bli rettsforfulgt og kan etter tiltale risikere dødsstraff. Norge har forpliktet seg til ikke å sende folk ut av landet hvor de risikerer dødsstraff. Det er ingen land som offisielt tillater æresdrap (selv om mange land lukker øynene for at det skjer), og derfor stiller denne saken seg ganske annerledes juridisk sett.
Når det er sagt synes jeg det er stor inkonsekvens i hvordan utvisningssaker håndteres. Utvisningsvedtak er ikke blottet for skjønnsmessige vurderinger, ettersom det er åpning for å bli hvis man har særskilt tilknytning. Den såkalte Thien-saken er et godt eksempel på dette hvor 4 måneder for kort ekteskap er en mer tungtveiende grunn for utkastelse, enn det å være gravid, ha ny norsk samboer og barn gravlagt i Norge er for å bli. Dette synes jeg er en skam.
Problemet, slik jeg ser det, er at myndighetene ikke har gjort mye for å få til en utvisningsavtale med et land som ønsker å tillate Krekar for terrorisme.
[font=Times New Roman][/font]
[color=#000000][/color]
[color=#000000][/color]
[color=#000000][/color]
Har aldri forstått systemet som bestemmer hvem som får bli, og hvem som må ut.
Det virker tilsynelatende helt tilfeldig. Omtrent som den bingo-reklamen som gikk for en tid siden. Førstepremien var oppholdstillatelse i Norge, andrepremien var en pose kaffe.
Folk som skikker seg vel, som jobber og sliter, er integrert i samfunnet der de bor - de må dra, mens narkoforbrytere og Mullah Krekar får bli. Jippi.
Det synes det er helt forferdelig å høre om sånne ting. Hvorfor kan de ikke få bli de som faktisk klarer å ta vare på seg selv, eller har andre som tar vare på dem så de ikke koster samfunnet noe ekstra? Det er for meg uforståelig. Det er vel bestandig to sider av saken, men for unge som er i et miljø hvor de får oppfølging og blir tatt vare på synes jeg er ille blir frarøvet dette. I tillegg kan de ha en dyster fremtid dit de kommer. :(
Akkurat her er jeg helt uenig! Altså, det kan nok godt hende at vi skulle latt flere bli, og også tatt hensyn som tvangsgiftermål, forfølgelse av for eksempel homofile og konvertitter o.k.
Men jeg er HELT uenig i at dersom noen er ressurssterke, sympatiske og med nettverk, så skal det veie for å bli. Og at det at de ikke koster samfunnet noe? Hæ?! Hva har DET med asylinstituttet å gjøre? Har vi blitt SÅ materialistiske?
Jeg tok et kurs i innvandringspolitikk i høst på Blindern, hvor vi hadde besøk av en av ekspedisjonssjefene i AID. En av de tingene han understreket veldig var at i asylsaker har man ikke lov til å se på integreringspotensialet, det er kun behovet for beskyttelse som skal være avgjørende. Det er kun når man skal plukke ut overføringsflyktninger (altså de som allerede har fått oppholdstillatelse når de kommer til Norge) hvor man har lov til å ta med sjansen for å bli godt integrert i det norske samfunnet i vurderingen.
Jeg er enig med deg i at det er sviktende logikk i at man får automatisk beskyttelse om et annet lands myndigheter har planer om å ta livet av en, mens det ikke tas like alvorlig om en onkel med tapt ære har tilsvarende tanker. Om hun hadde begått en handling som også er straffbar i Norge - du nevner drap - er jeg usikker på hva som er skikk og bruk. Hun hadde ikke blitt sendt tilbake uten en avtale som garanterte at dødsstraff ikke ble brukt, men ville det blitt åpnet sak mot henne i Norge?
Hvis man kan risikere dødsstraff (fra landets myndigheter) ved å bli gravid utenfor ekteskapet ville dette høyst trolig vært god nok grunn for å bli, ja.
Det blir helt feil om det blir slik at kriteriene for å bli er at man er ressurssterk og har et nettverk.
Da vil MANGE som har rett til å bli risikere å bli sendt hjem.
For mange er det ikke lett å opparbeide seg et nettverk når de sitter flere år på et asylmottak.
For ei jente som blir "intigrertI i en familie blir det jo lettere, en for f.eks en familie på 5 som sitter stuet bort på et asylmottak.
Det er jo en tragisk sak. Jeg hørte et innslag på radioen med fostermora tror jeg det var, og hun sa at de hadde sendt med mobil, penger og pc, men dette var hun vistnok blitt fratatt slik at hun ikke skulle kunne kontakte fosterforeldrene. Jeg vet ikke om det var slik at hun fikk det tilbake når hun reiste.
UDI er ikke alltid like lett å forstå seg på(egenerfart)
Men jeg lurer på hva som skjer nå. Det er jo greit at hun er på vei tilbake, men får hun bli? Uten å ha det hengende over seg at de skal prøve å sende henne tilbake?
Det som er synd for iranske asylsøkere, er at tidligere uheldige erfaringer med iranere skaper presedens omtrent for asylsaker. Feks har man de som hevder seg å være homofile, som etter at de får opphold henter ektefeller fra Iran av motsatt kjønn, de som hevder seg å være kristne, og som etterpå omtrent blir imamer osv...
Bare fordi folk er født i feil verdensdel. :rolleyes: Jeg husker den saken med 14 åringen fra Lørenskog som bodde hos fosterfamilie, gikk på skolen og var integrert - sendt tilbake til besteforeldre som han ikke hadde sett på mange år til et land der han ikke snakker språket. Så vidt jeg har sett i det siste er kanskje myndighetene på gli med å hente han tilbake nå, men etter 2 år i (kanskje Tailand) så kan det bli like vansklig å komme tilbake?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
