Melonina sa for siden:
Hjelpes! :sjokk:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Melonina sa for siden:
Hjelpes! :sjokk:
Harriet Vane sa for siden:
Å, kjære vene, så vonde kommentarer! Og finner noen virkelig på å høylytt snakke om hva andre har i handlevognen sin?Mor til 4 sa for siden:
Synes mange her har fått stygge kommentarer. Og jeg hadde nok regagert på mange av de selv.
På de kommentarene jeg har fått har vært av noen jeg kjenner godt så jeg har ikke brydd meg, da jeg gikk gravid med nr 2 sa mannen at det snart var lettere å hoppe over meg enn å gå rundt meg, men tok meg ikke nær av det. det var jo nesten sant også. men hadde kommentaren kommet fra en annen så kunne jeg nok reagert. så det spørs hvem som kommenterer.
Men kommentaren til min datter rett etter fødslen med nr 2 kan jeg ikke annet enn å le av, Hun sa nemlig, du mamma, det er ikke det at rompa di er stor altså, men trusa di er nok for lita. :fnise: Hun fant jo en pen måte å si det på. hun var 6 år gammel da.
Trulte sa for siden:
Å den var søt :)
Tuppen sa for siden:
:eek: Blir helt sjokkert over hva folk syns de har en rett til å kommentere. Jeg har nok fått en og annen kommentar i årenes løp, men den beste/verste kom nok fra min eldste sønn da han var 6.5 år. Jeg prøvde en gammel bukse (en av disse som krymper i skapet, så det hang nok litt mage utenfor :sparke:) og hadde bare bh på i tillegg. Så kommer det fornøyd fra slampen; "Mamma, det ser ut som du har på deg ballerinaskjørt" Han så nok at jeg ikke var særlig fornøyd med kommentaren - for han føyde fort til; "Jamen jeg syns det så ganske tøft ut altså"
Så alt i alt får jeg vel være fornøyd med at han, som tross alt er hankjønn, klarte å hente seg så elegant inn - det vil han nok dra nytte av senere. :knegg:
Kate sa for siden:
"Hvis du går ned litt til, vil du nå langt". En gjenganger.
Jeg var 173 og veide 50 kilo. Spiseforstyrrelsen kom gradvis.
Ikke så ondskapsfullt sagt egentlig, men det ødela utrolig mye. Jeg lærte meg å slanke meg konstant, og hele tiden strebe etter å bli tynnest mulig.
Oschi sa for siden:
Husker jeg skiftet og mamma sa: "Oiiiiiiiiii! Du har visst fått cellulitter allerede! Ja, det hadde aldri jeg da jeg var ung!"
Jeg var da 16 år, 175 cm høy og veide 54 kg. Og ikke hadde jeg cellulitter da, og har heller ikke fått det nå.
Men husker jeg gikk rundt å spurte gode venninder om de kunne se om jeg hadde det i en periode etterpå.
Det er ofte fra sine egne man skal ha det!
Ellers kan jeg ikke huske en eneste negativ kommentar, bare masse positive. Kanskje jeg ikke er så dårlig på å ta komplimenter som jeg tror, og at de stygge kommentarene bare preller av som vann på gåsa?
Som jeg sier til min datter på 6 år, at mennesker kan være slemme mot andre når de har vondt inni seg. Tror mange a slengkommentarene kommer av akkurat det, og at det har lite med oss å gjøre.
Når det gjelder barn så er jo visstnok de og fulle folk de eneste som snakker sant? :vetikke: Mine har ikke kommentert vekt hos andre, men jeg husker en episode hvor vi gikk forbi 3 norske (men med asiatisk) utseende, og datteren min, da 3 år, utbrøt: De var stygge i ansiktet mamma, med de rare øynene! Da var jeg flau da! De trodde sikkert jeg var den rasisten. :flau:
Oschi sa for siden:
Jobbet du som modell da?Najade sa for siden:
Jeg var veldig høy som barn, og helt vanlig slank. Men siden jeg var høy, fikk jeg alltid høre at jeg var "stor" (både av nære og fjerne), noe som virkelig satte seg i hodet, og jeg følte meg alltid for tjukk (jeg veide jo mest i klassen og sånn mener jeg :eek:!).
Den aller verste kommentaren jeg noensinne har fått var når jeg som voksen så på et bilde av meg selv som 5-6.klassing og viser det til mamma og sier: "Jøss, jeg var jo faktisk tynn jo, bare armer og bein, så rart å se?!".
Hvorpå mamma sier: "Nei, du var ikke tynn, viss det er noen som har vært tynne i vår familie så er det ***** (min søster)".
Jeg ble utrolig såra og lei meg, for hun ser ikke at den "sannheten" nok har fått preget livet til både meg og den andre søsteren min veldig. Ja, ***** var ekstremt tynn, hadde en helt annen beinbygning enn oss to, og var i tillegg kortere. Vi som var helt vanlige, sunne jenter fikk inntrykket at vi var for store, og har slitt en del med mat i livet.
Mamma har aldri satt meg på slankern eller noe sånt, og hun har absolutt ikke vært spesielt opptatt av å komme med kommentarer eller noe slikt, men det viser hvor lite feil man skal gjøre for å prege et barn/ungdom.
Og når hun virkelig bare tråkket på min gryende nye oppfattelse av meg selv som barn, ble jeg helt vanvittig såret.
Ariel sa for siden:
"Nei, nå er det virkelig på tide at du legger på deg litt. Du ser jo rett og slett syk ut!"
Dette var den gjennomgående kommentaren jeg fikk etter at jeg hadde brutt ut av forholdet til min ex, og var psykisk nedkjørt. Jeg gikk ned 25 kg på litt over 6 mnd.
Nå som jeg har kommet meg opp på en normal vekt hører jeg stadig "Ja, NÅ ser du litt friskere ut!", som om det er hyggeligere.
Milfrid sa for siden:
Jeg tror jeg har vært ganske spart egentlig. Moren min er mest morsom, jeg klarer ikke å bli vagt såret. Men hun kunne fint kommentere at jeg var litt rund. Og så har jeg jo slanket meg en del, men jeg tror ikke jeg hadde tatt av mer enn et par kg før jeg fikk beskjed om at nå hadde jeg tatt av nok, nå måtte jeg passe meg så jeg ikke ble for tynn :rolleyes:.
Ellers er jeg blant dem som blir glad når folk nå sier at de kan se at jeg har slanket meg og at jeg har blitt flott, iom at jeg jo er helt enig :D. Det er et par som raskt føyer til "men du var flott før også, altså". Da må jeg bare flire og si at hadde jeg vært enig i det, så hadde jeg ikke slanket meg ;).
Jeg har forøvrig vokst opp med å få høre at jeg var for tynn og burde spise mer, men det har ikke gitt meg varige sår på sjelen.
Det aller verste jeg har hørt var ikke rettet til meg, heldigvis. Det var to søstre, hvor den ene var god og rund, den andre hadde slanket seg alt for mye. Hun var på grensen til anoreksia, foreldrene var veldig bekymret og i det hele tatt. Så sier da altså farmoren deres til den yngste: "Åh så fin og slank du har blitt!", og så snur hun seg til den andre og sier: "Du burde jammen slanke deg du også!". Resultat: Foreldre som holdt på å rive av seg håret, en søster som gliste lykkelig fra øre til øre, og ei som satt på do og gråt :(.
Kate sa for siden:
Nei, jeg var aktiv rytter.
Teflona sa for siden:
Jeg har alltid vært slank, veide 50 kg til 1.63-høyde til jeg var mange og 20.
Veide deretter rundt 60 kg etter graviditet, men fortsatt slank. Fikk stoffskiftesykdom som et par og trettiåring og la på meg masse, sikkert nærmere 20 kg på det verste. Hadde aldri tenkt hvilke subtile kommentarer man kan få, særlig fra de som ikke kjente meg før jeg la på meg (les:kolleger)
F.eks: underforstått at jeg ikke var populær da jeg var yngre (ha, ha) når vi snakker om ungdomstida.
Ja, du tar deg et kakestykke til, ja!
Drev DU med idrett?
Jeg gikk etterhvert ned 15 kg, men svært få kommenterte DET. Nå har jeg igjen 5 kg for mye etter siste graviditet, men stresser ikke med det.
Glad jeg slapp å høre sånne kommentarer da jeg var ung og sårbar!
Left sa for siden:
Fikk en fin kommentar sist jeg pratet med min søte, fettfobiske mor.
"Sitter og ser på bilder fra barnedåpen til ........." "På det ene bildet der var du SÅ fin"! "Du så slank ut"!
Jo tusen takk. På alle de andre bildene ser jeg bælfeit og stygg ut antakelig.
Maki sa for siden:
Hjelpes hva folk kan få seg til å si.
Lorien sa for siden:
Jeg har fått utrolig mange stygge kommentarer ang. vekta mi helt fra jeg var ti år. 99% kom fra min mor. Jeg orker ikke å gjengi dem her, men mange er på linje med de verste som er nevnt her i tråden. I fjor sommer (4 mnd på vei med Stutt-tjukken) fikk jeg nok etter femten år med regelrett sjikane. Jeg begynte å storgrine, og deretter ga jeg henne en ørefik så det sang. Hun har holdt kjeft siden.
Tertit sa for siden:
Sagt av min mormor: Snakka med xxxx i går og hun sa at det var synd du var så tjukk, du som kunne blitt så pen, hadde du bare slanka deg litt. Jeg var da ganske normalvektig, men fikk til slutt inntrykk av at jeg var tjukk. Passa derfor ikke godt nok på vekta og BLE TJUKK. Da fikk jeg høre, av de samme: Det er synd du ser ut slik, du som var så tynn og fin før!
Lykken sa for siden:
Det der må ha gjort godt!:dulte:
Mauser sa for siden:
Vi har da vel ikke noe med hva som skjer hjemme hos Sokk?
Jeg gikk i fella en gang. Ei supertrivelig ekspeditruse på Fretex, med den nydeligste kulerunde gravidmage man kan tenke seg. Perfekt åpningsreplikk:
Jadda. Det verste var at etter tre uker var magen helt borte. Hun må jo ha sultet seg gjennom døgnøkter på Frekkis&Skvettis.
Siden den gang kommenterer jeg av prinsipp ikke slike ting, uansett hvor trygt og velment og forventet det måtte være.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg kommenterer ikke andres mulige gravidmage før de evt er i fødsel, så sant jeg ikke vet. Jeg er blitt klappet på magen selv (forbannade empiresnitt :mumle: ) og unner ingen det.
Betty sa for siden:
Jeg fikk høre ute på byen en gang at jeg var så tynn at ribbeina vistes utenpå jakken min og det var noe av det jævligste han hadde sett. Jeg bråsnudde, gikk tilbake til han og løy om at jeg kunne ikke for at jeg var tynn for jeg hadde en alvorlig sykdom. Jeg var full, så var bare noe jeg kom på der og da. Han ble veldig flau og unnskyldte bare verre. Tror han tenker seg om en gang eller to før han slenger i vei en slik kommentar igjen. :sparke:
Maiden sa for siden:
Sjokkert over de ekkle komtentarene noen har fått her. :eek:
Jeg var på fest en gang og jeg hadde drukket en del øl, da en kamerat av meg spurte så pent om jeg var gravid igjen. NICE. :rolleyes:
En annen gang, dette var på den lokale puben her. Kom bort en og sa rett frem at jeg hadde den største rompa i kommunen. Frekking, glefset i fra meg noen hissige gloser da.
LinKa sa for siden:
.....
Ekorn sa for siden:
Skjønner at det er veldig sårende, er i samme båt selv, men hvorfor kaller du barnet ditt for "Stutt-tjukken", når du selv vet hvor sårende det er?
Lorien sa for siden:
Det er et nick som kun brukes på nett, fordi jeg ikke har lyst å bruke navnene til ungene mine. Jeg går ikke akkurat rundt og KALLER han for det. :rolleyes:
De heter Stælken og Stutt-tjukken på nett fordi den ene er tynn som en strek og den andre er skikkelig babybollerund.
Ekorn sa for siden:
Men hvorfor gi kallenavn på ungene basert på kroppsfasong og vekt? Er ikke det litt motsigende?
Tjorven sa for siden:
Jeg hadde slanket bort litt over 20 kilo. En kollega av meg klarer da å lire av seg "ja, du skjønner; du trenger jo ikke være singel for alltid. Nå som du blir litt eldre, så finner du sikkert en mann som liker fyldige damer". Det verste var vel egentlig at han mente det som et positivt utsagn.
Lorien sa for siden:
Jeg tror kanskje ikke du og jeg har samme form for humor. Eldstegutten min ER tynn, og minsten ER rund. De er forskjellige på alle måter. At jeg velger å markere dette i signaturen min på et nettforum på en humoristisk måte, er for meg overhodet ikke det samme som å sjikanere dem slik min mor gjorde mot meg. Jeg kommenterer ALDRI slikt høyt så ungene hører på. Hvis de skal ta seg nær av det, må de lese her inne, og det tviler jeg sterkt på at noensinne skjer.
Oschi sa for siden:
ser humoren på en måte. Samtidig må jeg innrømme at du tenker kropp og utseende, ikke personlighet.Lorien sa for siden:
Jeg har jo markert personligheten også da, med en smiley. :knegg:
Helt dønn ærlig talt, så kjenner jeg at jeg gir litt blanke i hva folk her inne mener og syns om signaturen min. De som kjenner meg, skjønner humoren, det får holde.
Lykken sa for siden:
Jeg skjønner det. :dulte:
Jeg synes det er vel mye å legge i en sånn signatur.
TheVoice sa for siden:
Jeg har blitt spurt om å være gravid.
En gang fortalte jeg en veninne at min matchvekt var 68 kg og at jeg hadde lyst ned dit. Da sa hun "hvor høy er du da?" og noe mer jeg ikke husker. Men tonefall og det hun sa var helt tydelig at hun syns 68 kg var skrekkelig mye.
Det syns jeg var sårende. For da skjønte jeg at hun måtte syntes jeg var ganske feit nå gitt at jeg er 7 kg tyngre enn det.
Canisa sa for siden:
:dulte:
Nå som jeg har noen kilo for mye er det ingen som sier noe, men da jeg var tynn (45-50 kg og 170 cm) var det stadig noen som hadde noe å melde i forhold til vekten/kroppen min.
Kula sa for siden:
Jeg blir helt satt ut av hva folk kan finne på å si til andre mennesker. Er det virkelig mulig å være så stokk dum? Jo jeg skjønner jo at det faktiskt er mulig.
Jeg har vel ikke fått noe direkte kommentarer på vekt, da jeg alltid har vært slank, selv om jeg nå sliter med noen kg. jeg gjerne skulle vært kvitt.
Jeg var på klassetreff for noen år siden, og jeg hadde ikke sett noen av disse på vel 20 år. Jeg presenterte meg for noen av mine tidligere klassekamerater, og en av de utbrøt: Men du var jo stygg!:eek: Han var oppriktig sjokkert stakkars, og forsøkte å ro seg i land med: Men du hadde skolens fineste kropp altså. Ehh...åkææi..Den kommentarer hjalp ikke så mye egentlig. Hva sier man da? Egentlig tror jeg det var ett kompliment, men jeg tok med meg Amaronen min og gikk. :knegg:
vimjer sa for siden:
"Guuud, så tynn du er", og lignende i den stilen har jeg fått høre uavbrutt i årtier. Man blir lei!
I forrige uke traff jeg en gammel bekjent som sa:
"Så frisk og flott du ser ut!".
Jeg svarte at jeg har fått noen flere kilo siden sist vi møttes, hvorpå han sa:
"Ja, det ser jeg, er du gravid?"
Synes den var litt søt da, så den kommer ikke i kategorien verste kommentar i forhold til vekt.
vimjer sa for siden:
En kollega spurte:
"Har du lagt inn silikon?"
(Eh ...Vi sees daglig på jobben.)
Jeg sa:
"Ja, fikk gjort det sist helg."
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.