Tja, overskriften sier vel det meste. Det er helt klart mange ubetenksomme personer der ute som kan få seg til å si mye rart om en persons vekt, det være seg for høy vekt eller for lav vekt tydeligvis. Hva er det verste du selv har opplevd å få høre, evt. hva er det verste du selv har sagt til noen?
Jeg har et familiemedlem som er veldig rett fram, men også real og ærlig. Hun kan lire av seg mye og mangt, men hun tar jeg som hun er. Hun fortalte meg imidlertid hva min svigerinne hadde sagt i bekymring over sin litt lubne datter for ca 6 år siden: "Uff, vi prøver alt vi kan å få henne til ikke å spise noe særlig, for min største skrekk er at hun blir like feit som sin tante!" (tanten er meg) :rolleyes: Direkte til meg sier svigerinnen min aldri noe slik da selvfølgelig. :falske bitch:
Det hører med til historien at dette ble sagt i påhør av min da 10 år gamle niese. Nå seks år senere er hun fortsatt litt lubben (kun grov beinbygning vil jeg kalle det), og lider av bulimi!:(
Jeg er normalvektig, men min mor har i alle år spurt meg om "har du ikke lagt på deg?" hver gang jeg har truffet henne. Hun sluttet for noen år siden, da jeg fortalte henne hvor David kjøpte ølet. Høyt og tydelig!
Ingen stygg kommentar, egentlig bare et spørsmål. Et spørsmål som har fått meg til å begynne å lure på om jeg ser tjukk ut og sånn...:sparke:
Næsj, alle klassikerne. Skjelett, beinrangel, "du EIER jo ikke former jo! :sjokk: ", "ønsker du deg ikke veldig silikon?", "du ser sjuk ut", "du er ikke noe pen når du er så tynn" , "nå MÅ du slutte å slanke deg" og lignende. Ja, jeg var veldig, veldig tynn en periode. Deal with it. :knegg:
Jeg har kjent littegranne på det andre veien også. Da jeg ble gravid første gangen la jeg på meg en hel meg, og det er tydeligvis helt ok å slenge kommentarer om kroppsfasong siden jeg jo "egentlig er tynn". "jøss, du har lagt på deg overalt, jo! :sjokk: " og sånt noe. Noen av pleierne på operasjonsstua trodde tydeligvis at jeg var mer dopa enn jeg var da jeg ble preppa før ks'et, og kommenterte at det ikke var rart at jeg ikke klarte å føde når jeg var så stor. :rørt: Dessverre var jeg nok dopa til at jeg ikke klarte å lange ut.
Noe sånt i den duren hos meg også. Noe av det verste jeg har hørt var vel at jeg så ut som en skjelett.
Jadda. Det er grådig kjekt å høre for en som ikke bare kan legge på seg fordi hun vil.
Kommer nok litt an på hvem som sier det, og i hvilke situasjoner. De som har sagt slike ting, er folk jeg kjenner godt, og jeg vet at det ikke har vært vondt ment. Og så har jeg jo aldri lagt skjul på, hverken overfor meg selv eller andre, at jeg faktisk har vært altfor tynn. Har spøkt og tulla mye med det selv.
Tja, tror jeg har vært ganske uheldig, og fått mange ekle kommentarer opp igjennom årene. Men den desidert verste tror jeg var:
-Hva GJØR du for å holde på P (eksen)? Altså, han som er SÅÅ kjekk kan jo få HVEM SOM HELST, også ender han opp med ei dundre som deg??
:eek: :leimeg:
Den stikker fremdeles ganske dypt, og jeg tenker ofte nå at min nye manns venner tenker det samme. (Jeg vet at de egentlig ikke gjør det, altså.. :knegg:)
Den har jeg fått to ganger,og da har jeg IKKE vært gravid.:mad:
Jeg var veldig tynn før,men hadde allikevel litt mage etter første graviditet,så det så kanskje sånn ut.
Jeg har nok fått en del slengbemerkninger, men det er ikke noe jeg henger meg opp i. Det er langt mere subtilt enn som så. Nå vet jeg jo at f.eks min søster snakker om det til andre, for hun komenterer stadig andres vekt til meg og det er bare den hun er.
For meg er det langt værre at jeg blir mere "akseptabel" som slankere, enn at noen kaller meg stygg og feit.
En del av jordmødrene jeg møtte i 2001 som ignorerte ødemer fordi jeg var så stor likevel. Dette til tross for at jeg klart sa fra at jeg var ekstremt hoven. Jeg hadde da ødemer i hele kroppen også ansiktet. Neste svangerskap brukte jeg målbånd, men fikk ikke bruk for det da jeg hadde oppegående oppfølging.
Jeg skjønner hva du mener. Kommentarer fra familie som at "jammen NÅ var du fin" og lignende. Eller bestemødre som sender en gave når man er bosatt utenlands og de inneholder slankepiller. :snill:
Du må jo bare regne med å ha så vondt siden du er så tjukk. Sagt, av en lege da jeg var på sjekk på sykehuset. Sleit med magesmerter.
Var veldig kry da jeg som 14 åring klarte å gå ned 5 kilo som ble kalt valpefett så fint. Fikk et virkelig flott klaps på baken og beskjed om at jeg fint kunne gå ned 5 til. :snill: Det var starten på et mathelvete.
Jeg var hos frisøren på prøve-time før bryllupet. Dette var en frisør jeg hadde kjent noen år, men som ikke hadde sett meg på et par år da. Mens hun danderer håret mitt i alle retninger snakker hun om hva hun skal gjøre osv. "Om vi setter opp her så blir dett fint også lar vi det henge noen korketrekkere løst ned her det blir så vakkert og fint til din gravide mage..." Jeg blir noe perpleks og svarer: "Jammen jeg er ikke gravid". Hun oppfatter ikke hva jeg sier først og fortsetter å dille med håret og småpjatte litt. Så jeg sier igjen: "Jeg er IKKE gravid altså". Det var ikke noe moro for meg der og da, men sånn sett nå i ettertid tror jeg det var verst for henne! :humre:
Ellers så er det jo noen barn i barnehagen som tydeligvis har fått fin info om overvekt hjemme da! :snill: "Har du spist mye mat siden du er så tjukk?" "Har du fortsatt baby i magen?" osv. Men det prøver jeg å unngå å la gå inn på meg, de er jo tross alt barn...
Verre var det når jeg var innom en kinesisk restaurant for å hente middag for et par uker siden. Der satt noen av stedets lokale karakterer og drakk øl og hadde høy stemning. Idet jeg forlater lokalet hører jeg den ene si: "Ha, se der er jo selveste Madam Mim jo!" :shock: Ser jeg ut som en heks eller ligner jeg Mim her inne kanskje? :skeptisk: :snurt: Kompliment eller nedlatende, jeg gikk nå bare forbi med hevet hode da! Jeg er tross alt bedre enn dem uansett sier jeg til meg selv mens det svir litt allikevel...
Den verste kommentaren kom fra en av mammas venninner da jeg var yngre - rundt 10 år tipper jeg. Hun så på meg, henvendte seg til mamma og snakket om meg som om jeg ikke var der. "Kraftig jente, ser hun har begynt å få underhake". Etterpå måtte mamma forklare både hva "kraftig" og "underhake" betydde. Jeg hadde aldri hørt uttrykkene før. Glemmer dem i allefall aldri igjen :rolleyes:.
I filmen "Kroppen min" av Margaret Olin, hevder hun at kvinner husker alle kommentarer (av det negative slaget?) som har blitt sagt om ens egen kropp gjennom livet. Det er sant. Og det som ble sagt om kroppen min da jeg var liten jentunge/ i pubertet har fortsatt mye å si for hvordan jeg ser på meg selv.
Det der får jeg høre mye på nye jobben. (Har nettopp startet ny jobb i barnehage). Har en som hele tiden tror jeg må være kjempesterk for jeg har så store ben. :knegg: Den er bare morsom egentlig. Men kjenner det stikker litt når ungene spør hvorfor jeg er så tjukk, om jeg har baby i magen for magen er så stor osv. Men ja, det er barn som sier det, så prøver å la det ikke gå inn på meg.
Kan forøvrig ikke huske å ha fått så mange kommentarer. Foruten en gang på danskebåten. Skulle gå ned på bildekk og da var det en som ropte; Åh fy faen så feit.
Uff, jeg fikk maaaange kommentarer i tenårene, på at jeg var så tynn. Ikke egentlig så veldig positive kommentarer, men mer sånn skrekkblandet fryd og freakshow-stemning. De førte likevel til at jeg innarbeidet vekta mi som en del av identiteten min, slik at da jeg endelig begynte å se normal ut i 20-årene, så slet jeg med å akseptere det. Nei, man skal være forsiktig med hva man sier til folk, er moralen i denne tråden. Utrolig hva folk får seg til å si til dere som har skrevet her!!
Det er noen kommentarer jeg husker bedre enn andre.
Etter jeg fikk nr 1 raste jeg ned i vekt og fikk høre fra flere hvor stygg jeg var. Min onkel så det så fint: Fy så stygg du er, nå må du se å spise litt.
Min eks sa det også så fint: Å pule deg er som å pule en pose med skiftenøkler.
Jeg har fått noen uheldige kommentarer på utsende mitt jeg også. Bla sa sjefen min en gang at hun kunne ikke se meg fordi lyktestolpen sto i veien :himle:
Men til deg som fikk en kommentar fra et barn som lurte på om du hadde spist for mye, hvorfor går du med en gang ut fra at det er dårlige holdninger i forholdt til overvekt hjemme hos henne?
Så mange som har fått ordentlig stygge kommentarer. :trist:
Jeg har fått en som jeg husker godt. Mest fordi den var morsom, da den ikke har rot i virkeligheten. Jeg var på reunion da en gammel klassekamerat snakket om vektoperasjonen hun hadde hatt for et år siden.
Hun: Pia, du har jo var jo også ganske overvektig da vi gikk på skolen.
Jeg: Hæ? Jeg har vel aldri vært overvektig?
Hun: Jo, du var jo det. Det var liksom du og jeg mot røkla da.
Jeg: Eh, hæ?
Jeg har alltid vært normalvektig på nederste sjiktet. Og var nok tynnere en 50% av jentene i klassen.
Samme dama mente den kvelden at hun hadde ganske lik kropp som en annen fra klassen. Dama er profesjonell danser, og danser fortrinnsvis i r'n'b videoer o.l Kan vel ikke si det samme om miss vektoperasjon. Joda, hun har gått ned 50 kilo, men direkte tynn er hun nok ikke.
Jeg husker en kommentar på veien hjem fra barneskolen, det kom forresten fra fetteren min; "Blæ, du ser ut som et u-landsbarn!"
Senere husker jeg en venninne på videregående som sa rett før vi skulle på fest og pyntet oss; "Æsj, det er så ekkelt å se på de tynne lårene dine, du må legge på deg!" Fra ei som konstant gikk på diett. :rolleyes:
En bartender i syden kommenterte også til extypen min at han syntes jeg var altfor mager, og at jeg virkelig burde legge på meg. Når jeg ser bikinibilder fra den turen nå, så ser jeg jo bare flott ut.
Men, men, jeg har fått mange komplimenter i løpet av mitt liv også, så det får vel veie opp for alle disse som måtte kommentere hvor tynn jeg var før.
Blir helt skjokkert jeg! Hva folk kan få seg til å si? Er de så fornøyde med seg selv at de tror de bare kan slenge ut hva de vil til andre som kanskje sliter litt den ene eller andre veien?? Makan!!
Har ikke fått så mange kommentarer som har såret meg. Men nå er vel jeg stort sett relativt gjennomsnittlig.
Bortsett fra nå. Nå får jeg kommentarer på at jeg er FOR tynn. Men jeg har hatt en lang sykdomsperiode. Og går på medisiner som gjør matlysten dårligere. Jeg bare svelger det i meg, og orker ikke fortelle til alle og enhver hvrfor jeg er som jeg er akkurat for øyeblikket.
Fikk endel kommentarer da jeg var gravid da.. På at jeg var DIGER. Og det var jeg jo og. Klart det var sårende der og da. Sikkert fordi hele situasjonen med hormoner og alt gjør det litt sårt. Hadde nok vært værre å takle det om jeg ikke ble "meg selv" igjen relativt fort.
Jeg blir litt småstresset av folk som skal overøse meg med komplimenter hvis jeg har gått ned i vekt, da det gjerne skinner igjennom hva de syntes om meg FØR jeg gikk ned i vekt.
Er det meg du tenker på? Jeg går overhode ikke ut fra at det er dårlige holdninger til overvekt hjemme hos henne. Jeg mente at foreldrene syntes det far flaut at ungen deres kom med den komentaren. De var redd jeg ville ta meg nær av det.
Av små barn og fulle folk hører en sannhenten er det noe som heter, det er ikke alltid så greit å være forelder til disse oraklene av sannhet.
Denne kommentaren må jeg si var vel så ille som noe hun sa til deg. Kanskje historikken var anderledes i hennes hode, det betyr ikke at det hun sa var stygt. Men å kalle noen miss vektoperasjon, sier jo mye om dine holdninger til henne.
Jeg har alltid vært "godt i hold", men har liksom ikke brydd meg noe nevneverdig om det - men kommentarer har jeg jo fått da...
Onkelen min mente (i mange år - fra jeg var ca 13) at jeg burde begynne å kjøre bob - for vekta mi måtte jo passe godt. (han sa det på tull og med et snev av glimt i øyet, men jeg likte det ikke likevel)
Ei jeg kjenner (av typen veldig spinkel) spurte meg en gang: Hvordan føles det å være tykk - (jeg brukte da str 40, og definerte meg ikke som tykk i det heletatt)...Jeg spurte tilbake: Hvordan føles det å være dum...så jeg var kanskje ikke helt på nett jeg heller da :sparke:
På bryllupsdagen vår, står utenfor kirken for å ta imot gratulasjoner og så kommer min daværende venninne og sier: jammen skal jeg si du er tynn. Neste skritt skjelett, så jeg håper du fråtser i middagen :mad:
Denne har jeg og fått en gang. Da svarte jeg bare: Nei jeg er altså bare så feit!
Og når jeg før sommeren i fjor hadde gått ned 13kg sa min mor: Jaja, det er da enda mye å gå på. Og da hadde jeg fått beskjed av legen om at nå hadde jeg gått ned nok. (Ja, min mor er svært hyggelig :snill:)
Sant nok. I fjor sommer stirret en av jentene i barnehagen til poden lenge på meg før hun sa "mamma, mamma, det var skikkelig TJUKKE pupper". Jeg så at moren bare dro datteren med seg ut porten, mens jeg ble gående og fnise for meg selv. Jeg var ikke det minste flau, moren derimot ...
Jeg kom på at jeg også har fått noen sånne i barnehagen, men det er jo ikke noe vondt i slike barnekomentarer. Men jeg må innrømme at jeg har vært betenkt med tanke på at Mazungen skal få negative komentarer på min vekt.
Var bedt i bursdag til en tidligere kollega som fylte 50.
Mange av de ansatte + ektefeller var bedt, og noen av dem hadde jeg ikke sett på noen mnd.
Gikk jo en runde da jeg kom, for å hilse, og da jeg kom bort til bordet til en jeg hadde jobbet sammen med, kommer det spydig fra mannen hennes "Ja, og du er like mager ser jeg" Var nok ganske tynn på den tiden, for var nyskilt og hadde det egentlig ikke noe særlig.
Så utrolig utidig å komme med kommentarer på hvordan folk ser ut enten de er tykke eller tynne.
Ellers ble jeg satt på Grete Rohde-kur i en alder av 6 år, så vekta og jeg har aldri vært venner. Og det har jeg fått høre.
Kommentarer som "Du trenger ikke noe kveldsmat, for det legger du bare på deg av" var nesten dagligdags.
"Mat-ape" osv hvis jeg var sulten etter å ha lekt ute i timesvis.
Lekkert med mødre med fettfobi.
Eg skulle i en komfirmasjon for eit par år sidan, der var en onkel som eg ikkje hadde sett sidan eg var 14 år og beinrangel. På daværande tidspunkt var eg godt i stand ja.spes rundt magen. Eg satt i en stol der og prata med slekta,kjente og ukjente då min onkel kjem bort. I staden for å sei hei, seier han høgt og tydelig" fy faen!!! du ser jo ut som en julegris der du sitter!!"
Takk for den kjære onkel! Koslig å sjå deg og igjen etter 17 år:)
Det er vel noko av det værste eg har opplevd,får helt vondt inni meg endå når eg tenker på det.
Har vore både tynn og tjukk,så kommentarer begge veier. Då eg var tynn var det ei mor til ei venninde som alltid maste om at eg måtte ete...og lessa rikelig med mat på fatet mitt.
Det var Mailmor sin kommentar jeg tenkte på og ikke din. Jeg har også en datter som kan lire av seg både det ene og det andre og det er ikke alltid like hyggelig:rolleyes:
Fy søren så mange ubetenksomme folk det er der ute!
Jeg har aldri vært veldig stor, men lettere overvektig har jeg vært de siste årene. Har fått mange stygge kommentarer. "Er du gravid? "er jo en klassiker som har ødelagt mang en fin stund. Jeg fatter ikke at folk spør om sånt!
Jeg blir egentlig litt overrasket over hvor mye folk legger merke til når det gjelder andres kropp, ja noen ganger er det faktisk andre som har fått meg til å se at jeg har lagt på meg noen kilo. Feks ved å spørre om jeg er gravid.
Jeg synes også det er leit når folk-særlig eldre, kvinnlige familiemedlemmer- uoppfordret forteller meg om en eller annen genial slankekur de har lest om. Hint, hint liksom.
Jeg har fått standard-frasene om skjelett-utseende i ungdommen og en GOD del om flate pupper. En hevdet at han ikke så forskjell på foran og bak på meg.
Ellers har jeg fått mest på hele meg "er du klar over hvor stygg du er?" "du er ikke akkurat noe fruktfat" og sånne ting.
Igrunnen ikke noe jeg kan komme på. Men jeg har ei veninne som er tynn som driver og oier seg ovenfor ei annen venninne som er 165 høy og veier over 100 kg: Å jeg er så tjukk altså.
Da kunne jeg ikke dy meg. Vet du hva, du burde legge på deg, for du er altfor tynn. Jeg ble så irritert over settingen.
Jeg har også blitt spurt om jeg er gravid, uten å være det.
Min morfar på 94 har ved et par anledninger sagt at, "nå må du ikke legge mer på deg, Karamell" :snill: festlig i familiebesøk det der.
Min far kommenterer stadig andres kropp og pupper... Gjerne normale folk som er tynnere enn meg. De er nemlig tykke... En gang sa han på stranden " på hun der stikker magen høyere opp en puppene". Det gjør det hos meg også. :mad:
Jepp, det var det jeg oppfattet fra svigermor også. Nå var du fin, i motsetning til før, liksom. Og hun er ikke hverken tynn eller lekker, så jeg skjønner ikke helt hva hun skal mase om. Ikke at man burde mase om dette uansett, men det er ikke slik at hun er PerfektDameTM.
Mormor er lita og butt, bare 152 høy og litt rund. Og morfar maste og maste om at hun måtte være tynn. Og mormor stresset og gikk på kurer, samtidig som hun spiste alle restene etter middagen i smug og holdt på. Mor er så spiseforstyrret at hun dirrer og har spist mindre og mindre og blitt tykkere og tykkere de siste 30 årene. Men hun overspiser også i smug + at hun ikke spiser vanligvis og har nullforbrenning. Å vokse opp med en mor som hater kroppen sin med en slik intensitet er fryktelig. Samtidig som hun lager nydelig mat. :gal: PGa mormor har kropp vært et ikke-ikke-ikke-tema hjemem, så jeg har aldri fått et kompliment i hele mitt liv av min mor for at jeg er pen eller ser bra ut. Ikke et ord.
Det er helt utrolig. Du som er så pen? (Snipa er modellvakker og ser ut litt slik Kim Wilde gjorde da Kim Wilde var på sitt aller vakreste en gang på 80-tallet. Strøken, rett og slett. )
Jeg har fått noen sånne "du må ikke tro du er noe"-kommentarer av jenter jeg har gått i klasse med, og også fått noen sånne på byen av gutter. Noen gutter tror visst at det er skikkelig smart å slenge dritt til en dame først og prøve å sjekke henne opp etterpå. :herregud: Psyke ned og bygge opp?
Jeg tror faktisk bedriftslegen som sa til meg "du får slutte med cola og loff da vet du, prøve å slanke deg litt annenhver uke eller noe" er det verste. At det er mulig å være så dømmende uten så mye som ha spurt hva man spiser, kommer jeg aldri til å glemme. Cola og loff spiste jeg aldri, og det er rimelig ergerlig at jeg aldri fikk fortalt dama hvor mye jobb det var å gå ned 10 kilo i etterkant av det besøket - kroppen min slankes ikke ved å "tenke litt på det annenhver uke".
Det beklager jeg. Jeg ser at den var litt nedlatende. Bare for å ha sagt det er det ikke vektoperasjon eller overvekt jeg var nedlatende mot, men akkurat denne jenta. Jeg legger meg flat. :blomster:
Pia: dette var vel akkurat hun her, og du tenkte vel kanskje look who's talking? Teit av henne å trekke deg ned, tenker jeg. Vi'e seg sånn er ikke noe hyggelig.
Men jeg må si at da min mor fortalte meg at min tante hadde sagt at "Nå ser Enhjørning så sunn og frisk ut!" - da visste jeg at jeg hadde lagt på meg mer enn jeg burde, og jeg ble faktisk ganske lei meg.
Min tante har sin helt egen oppfatning av hvordan "friske og sunne" jenter skal se ut, og de sammenfaller ikke helt med mine egne kroppsidealer kan man si.
Ellers var det ganske tøft for ei fjorten år gammel jente totalt uten former som helst ville se ut som Marilyn Monroe å bli dratt inn til helsesøster måned etter måned for kontrollveiing og "Hvordan går det med slankingen? Spiser du?"
("Ja! Jeg spiser og spiser og spiser og det hjelper ikke det minste, og ingenting blir bedre av at du tror jeg er anorektisk!" :sur: )
Verste kommentar på utseende generelt var vel da noen gutter på skolen lot som om de brakk seg da jeg gikk forbi.
Å ja - og så har jeg fått klassikeren fra en velmenende tante: "Å! Jeg ser du venter smått du også?"
("Eh, nei...")
Så må jeg nevne kommentaren fra min alltid like taktfulle storesøster da vi satt og så på bilder fra en jul jeg var svært rund:
"Å herregud! Er det deg eller er det julegrisen!?"
Godt jeg kjenner henne så godt som jeg gjør, ellers hadde jeg nok blitt dødelig fornærmet. :knegg:
Jeg blir rett og slett dypt sjokkert over hva folk får seg til å si. Endel av kommentarene er jo rett og slett helt horrible.
Jeg har fått endel kommentarer selv, altså, det er ikke det. Men ikke i samme divisjon som noen av de som er nevnt her. Rart egentlig, hva folk får seg til å kommentere. Selv legger jeg sjelden merke til om noen går opp eller ned i vekt, og blir alltid overrasket når andre kommenterer meg på den måten.
Herrgud, hva en del av dere har fått høre, da?!?!?! :sjokk: Jeg kjenner det rykker godt i fikearmen min!
Jeg har blitt tatt for å være gravid et par ganger, men det har vært en kombinasjon av dumme klær, PMS-mage og folk som ikke helt har peiling, så det gikk overhodet ikke innpå meg.
En kommentar som er mer komisk enn ille var et kompliment (?) fra mannens tante, da vi satt hos dem og spiste sveler. Jeg elsker sveler. Virkelig. Jeg spiser til jeg skjemmes og så litt til. Etter langt om lenge så hun meg opp og ned og sa "Jeg må si du holder det slank til å spise så mye!!" :haha:
Ellers har jeg blitt medt om å holde inn magen mens jeg hadde sex en gang. :snill: Da veide jeg vel en 15 kilo mindre enn i dag. Herregud, han var en idiot!
Jeg måper over hva folk kan si. Min mor er litt tynnere enn meg og har alltid vært veldig tynn hun også.
Her vi bor var det slik før at nærbutikken var pitteliten og alle kjente alle.
I "gamle dager" var det en bekjent av mamma som kom bort til henne i butikken,
dro godt i linningen i buksen, og sa så høyt hun kunne:"Guuu kå tynn du e!! Du må spise litt mer!"
Min mor, som svært sjeldent blir sint foran folk, freste tilbake, at om hun hadde visst hvordan det er å være så tynn,
så hadde hun holdt godt kjeft. Og så gikk hun.
I tenåra var jeg veldig mager og veldig flatbrystet, noe min daværende kjæreste kommenterte slik: "Fy faen, jeg drukner omtrent mellom brøsta dine". Nice. :rolleyes:
Sukk, dette var ikke tråden å lese for å få tilbake troen på menneskeheten, akkurat. Spesielt ille syns jeg det er å høre at nære familiemedlemmer kan si så mye stygt og skadelig.
Noen hadde tydeligvis kraftig misforstått dette med "frekk prating". :rolleyes: For en dust!
Eg har i grunnen fått få stygge kommentarar, men synest det er veldig ubehageleg med vektkommentarar som folk forventar eit svar på.
Spesielt av typen: "no har du vorte tynn, skal du ikkje gjere noko med det?", for deretter å sende eit blikk i retning kakefatet. Skal eg då ta eit kakestykke for å bevise at eg ikkje slankar meg med vilje, liksom?
Jeg skjønner godt at du stusset over denne setningen jeg skrev tidligere:
Maimor sa:
Ellers så er det jo noen barn i barnehagen som tydeligvis har fått fin info om overvekt hjemme da! :snill: "Har du spist mye mat siden du er så tjukk?" "Har du fortsatt baby i magen?" osv. Men det prøver jeg å unngå å la gå inn på meg, de er jo tross alt barn...
Uttalelsen min er dessverre svært farget av at jeg kjenner disse barnas mor og VET veldig godt hvordan hennes forhold til vekt og overvekt er. Jeg mener ikke at barn generelt får dårlige holdninger hjemmefra selv om jeg ser at det er det jeg har skrevet direkte. Beklager! Skal utdype litt mer videre her:
Samme kvinne er undervektig, sier det selv også, og sier også at hun ikke synes det selv og gjerne skulle vært tynnere. Spiser sjelden middag og i en kommentar til hvorfor ikke så var svaret at det var jo der man fikk i seg mest fett. Lager sjelden middag til barna (er singel), for det er jo unødvendig, de spiser varmmat i barnehagen. Jeg mener ikke at middag er livsviktig altså, men det er holdningene jeg reagerer på.
Min mann kan i påvirket tilstand komme med barnslige og slemme kommentarer til noen og enhver (heldigvis drikker han sjelden). Han kommenterte da hvor lenge hun ville bli borte om hun passerte en lyktestolpe o.l. Disse kommentarene han kom med tok denne kvinnen tydeligvis som et kompliment (heldig for henne), for en felles venninne gjenfortalte hva hun hadde sagt dagen etter..."ikke rart mannen til Maimor sikler på meg heller da, så diger som hun er!" Jeg var jo også tilstede kvelden før og jeg tror jeg hadde merket det om han hadde siklet på henne gitt. :rolleyes:
Så disse episodene, blant mange fler, er årsaken til at jeg uttalte meg som jeg gjorde og jeg beklager at det virket som om jeg mente at barn generelt fikk dårlige holdninger hjemmefra. Barna hennes kommenterer virkelig nærmest alle som er litt tykkere enn mamman deres, det er ikke bare jeg som har fått høre det.
Dette var vel omtrent min fars mantra.:mad: Enda verre var det når hans bror kom på besøk, alltid på kvelden rundt kveldsmaten da selvfølgelig. "Jasså, et og bli fet ser jeg" eller "bare et du, en dag står rass***** som en O" eller "eter du nå igjen, ikke rart buksa er trang" eller...jeg kunne fortsatt i det uendelige, slik var det i hele min oppvekst. Og hva førte det til; jo spising i smug, overspising og tvangsspising når jeg ville straffe meg selv. Skikkelig feilslått politikk for dem hvis mål var å få meg til å ikke spise hvertfall!:rolleyes:
Jeg får ofte høre: - No må du ikke bli tynnere, da blir det ingenting igjen av deg. Og at beina mine ser ut som pipestilker. De gjorde kanskje det da jeg var 12 år, men no er jeg 25 og ønsker ikke å se ut som en liten jentunge uten former.
Min søster fikk en nydelig kommentar av tanten vår to dager etter fødsel: - Er du sikker på at det ikke er en til inni der? Og det kom fra en som selv har født 6 barn og som har meget god polstring rundt magen.
Helt merkelig hva folk får seg til å si. Jeg vet ikke om det er noen spesielle kommentarer som har såret meg, det er mer det generelle maset fra flere familiemedlemmer som sakte med sikkert har brutt meg ned til et punkt der jeg nekter å slanke meg selv om jeg kunne trengt det.
Den morsomste kommentaren var fra bestemor da jeg hadde på et vidt grønt skjørt: Nå ser du ut som ei øy!
Onkelen min kom (i fylla selvsagt) med lange utgreiinger om hvordan han og jeg skulle slanke oss sammen på en diett av gulrøtter og vodka :nikker:
Mamma: Si meg, skal du ha barn igjen?
Ett år senere - denne gang ikke min mor: Nei nå må du slutte å slanke deg, det er jo ingenting igjen av deg, du har jo blitt skikkelig mager. (Hva skal jeg gjøre da, sette meg ned og hive innpå kaker og smågodt og digre middagsporsjoner igjen??)
Jeg blir helt satt ut her av å lese alle kommentarene! :eek: Hva svarer man til slikt?
Jeg har fått en del kommentarer på at jeg var veldig tynn da jeg var barn, men jeg husker ingen spesifikke. Det hele bunnet i bekymring for at jeg ikke skulle få nok næring, men kom nok helt feil ut da det ble sagt.
Men i går fikk jeg høre at jeg fortsatt har stor mage selv om det er en stund siden fødselen- og det var min egen sønn. :rolleyes: (Og det er jo sant. Jeg har veldig utrente magemuskler så det er ingenting som holder magen litt på plass. Og så er det mye cola og potetgull, og med PCOS legger jeg kun på meg på magen.)
Jeg har egentlig ikke fått så mange kommentarere på vekta, sikkert fordi jeg ikke har vært veldig overvektig i så mange år. Men det som egentlig fikk opp øynene mine for hvor stor jeg holdt på å bli var på jobb. Jeg er lærer på ungdomsskolen og var på vei inn i et klasserom med en klasse jeg bare hadde en time i uka. I det jeg kommer inn spør en av elevene læreren sin om det var "hun store" de skulle ha............ Så da bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være den "store" læreren. Hvis han kalte meg deg var det sikkert andre som kalte meg den feite læreren og.... Det tok meg enda et halvt år før jeg kom igang....
Så egentlig er ikke dette SÅ ille, men det var en vond vekker.....
Jeg må bare si, sånn at alle dere som plutselig har begynt å stresse fordi de har køddet med vekt, spising og sånt noe skal roe seg litt ned, :knegg: , at settingen har alt å si. Det er ikke sånn at jeg går og husker på hver minste lille kommentar, tolker alt i verste mening og er sikker på at alle prøver å bryte meg ned. Bortsett fra når jeg har PMS, that is. :fnis:
Denne tråden beviser jo tydelig hvor mange nek, både mannlige og kvinnelige, som finnes der ute, og det er jo ingen overraskelse. Den beviser også at mange slenger dritt for å opphøye seg selv, og at man kanskje ikke bør ta alt som en direkte kommentar på sitt eget utseende. Noen ganger, når jeg vet at jeg har sett smashing ut, kan såkalte "venner", som jeg heller klassifisere som perifere, uønskede bekjente, komme med en eller annen drittkommentar. Vel. Da hender det at det beste er å glise, si "ser det ut som om jeg bryr meg", og faktisk ikke bry seg. :mantra:
Da jeg var i begynnelsen av tjueåra - og trolig endel slankere enn jeg er i dag - fikk jeg denne fra en kollega med litt dårlige sosiale antenner: "Hvordan føles deg for deg som er så ung å være såpass stor", eller noe i den duren. Jeg ble målløs.
Jeg fikk denne trivelige kommentare av mamma for et par dager siden: "Noen mennesker har en egen evne til å ta et rom med en gang de kommer inn i det, de stråler og alle legger merke til dem. Du har ikke den evnen." :rolleyes: (Men min søster derimot, ohlala).
Jeg har nok også fått noen kommentarer, men jeg kan ikke huske at jeg har tatt noen av dem ille opp. Tanta mi spurte om jeg var gravid en gang, liksom, men jeg syns ikke det var rart hun spurte - jeg hadde jo lagt på meg masse. Farmor er frittalende og sier både det ene og det andre hvis jeg har lagt på meg, men sånn er hun jo bare. Hvis jeg har fått kommentarer på at jeg er fin når jeg har gått ned 10-15 kilo, så har jeg sant og si bare blitt glad. Jeg syns jo selv at jeg er fin også.
Jeg er en sånn som kan kommentere litt utenfor boksen av hva folk setter pris på noen ganger. Har tråkket i salaten med både gravid-spørsmål og annet. Det er fryktelig ubehagelig når jeg ser at den jeg prater med tar noe ille opp og kanskje blir lei seg eller fornærmet. Men jeg mener aldri noe vondt altså. Jeg blir bare så sjelden fornærmet av sånt selv, så jeg skjønner ikke alltid at andre kan bli såret og lei seg heller.
Så utrolig ekkelt å si noe sånt. En av oppgavene til mødre burde da være å bygge opp selvtilliten til sine barn mest mulig, enten de er blitt voksne eller ikke.
Kasia: Jeg syns det er utrolig stor forskjell på å være litt ubetenksom og på å være regelrett ondsinnet. Mange av kommentarene her er jo virkelig ONDE. Det er tydelig at personen som sier en del av tingene her har ønsket å fornærme/såre/jekke ned noen. Jeg er fortsatt helt sjokkert av mye av det.
Jeg føler at siden jeg var tynn før og nå har blitt lubben så har de fleste "lov" å rakke ned på vekten min.
ÅÅ så tykk har blitt. Du gidder ikke å bry deg lenger nå etter du har fått barn og mann, du burde ha gått ned hvertfall 10 kilo. Puppene din henger og slenger, hvordan er det å være tykk osv.
Folk er jo så hyggelige at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta til meg all den rosen!:rolleyes:
Men dette er barnemat iforhold hva andre i denne tråden har fått hørt.
Det er så trist, og jeg lurer litt om disse mødrene vet hvilken skade de ofte gjør. Min mor har alltid vært opptatt av utseende, men hun skryter av meg og min søster. Er det bryllup eller andre familiesammenkomster med kjoler og dill, så er det ros og pene kommentarer. Og noen ganger litt over kanten, sånn som å hviske oss i øret at vi er de desidert peneste jentene i heeele bryllupet. :knegg: Hun kan også kritiserere eller komme med velmenende innblanding som er irriterende, men jeg har aldri oppfattet henne som ondskapsfull eller nedlatende/nedbrytende. Min svigerinne og mannens kusine sliter med det motsatte, de føler at de alltid får kritikk og absolutt aldri ros. Svigerinnen min er fortsatt sår for en episode ti år tilbake idag, da hun hadde brukt masse tid på kjole og utseende til et sekstiårslag, og moren kun kommenterte en annen jentes antrekk i høye ordlag, uten å si noe om henne.
Tja.... Min svigermor har en tendens til å snakke leeenge før hun tenker. Jeg fikk låne en kjole av min søster til et bryllup. Den var for liten, siden hun hadde fått den sydd inn til seg selv etter hvert som hun gikk ned i vekt. Jeg spurte min svigermor litt forsiktig om hun kunne hjelpe meg å sy den ut igjen? Hvorpå hun svarte: Nei, det går ikke an å sy den SÅ mye ut! Da må du i tilfelle la være å spise de neste 14 dagene! Med en falsk latter.
Nå i helgen spurte min lille niese: Skal du ha ENDA en baby du, tante Hannah?
Jeg: Nei jeg skal ikke det
Niesen min: Men du tante? Det SER ut som at du skal ha enda en baby. Er hu helt sikker på at du ikke skal ha en til?
:humre: Akkurat den siste tok jeg ikke ille opp da. Hun er en skikkelig sjarmerende 5 åring, som er veldig opptatt av babyer for tiden. Men hun har nok litt rett, magen min er nok litt stor ja :flau:
Dagen etter jeg hadde født tvillingene, fikk jeg en komentar av svigermor(hun er vanligvis veeeldig grei) som lurte på om jeg skulle ha en til... Jeg hadde kanskje lagt på meg 15 kg og er ikke stor fra før, så jeg var igrunn ganske fornøyd med at magen ikke var større enn den var så tidlig etter fødselen, men...:rolleyes: Herregud, folk tenker så lite noen ganger at jeg blir helt paff.
Da jeg veide 47 kg kun 7 mnd etter at eldstejenta ble født og noen nære sa: Nå "begynner" du å bli bra. (Da var jeg meget tynn) Men tydeligvis ikke slank nok i følge vedkommende.
Jeg lå i mange år på trivselsvekt 50-52 kg men burde ta av i følge henne. Jeg er 1.60 høy.
Nå tør jeg ikke tenke på hva vedkommede mener inni seg da jeg nå er litt over 60 kg. Vil gjerne ta av 3-5 kg. Dette skyldes at jeg etter siste svangerskapet for endel år siden ikke har kunne trene eller være så aktiv. Jeg er nok smellfeit i følge henne.
"Kristins gange på asfalten koster statens vegvesen flere hundretusen i året" og så gikk de etter meg og sa "se der er det en ny sprekk" og lo seg skakke. En gjenganger i tenårene.
Gravidkommentaren har jeg fått mange ganger, den bryr jeg meg ikke om.
Det som er verst er de som kommenterer maten jeg har i handlevogna min.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
