På mandag får vi megler på besøk, vi vurderer nå å legge rekkehuset ut for salg til våren. Vi har en liten hage med epletre, plommetre, en liten jordbærflekk og gressplen på baksiden av huset. På forsiden av huset av vi en inngjerdet uteflekk, med en liten gressplen og sandkasse.
Vi har en 2,5-åring, og venter et nytt barn i slutten av 2009 (og vi vil da ha en :telle: fireåring og en toåring). I en slik setting ser de fleste for seg et lite hus med stor hage, som barna kan boltre seg rundt i. Vi tenker imidlertid heller å kjøpe oss en leilighet i byen. Noe slik, sånn ca: www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=12389412&sid=xz6cbacn_Yn796510&WT.svl=Link Romslig og sentralt, med alle våre favorittfasiliteter i nærheten.
Jeg klarer jo ikke helt å fri meg for tanken at denne hagen vår kommer til å bli mer savnet enn vi ser for oss. Vi bruker den fint lite, men det kan jo være at alt endrer seg nå som guttungen begynner å bli selvgående. Så derfor tyr jeg nok en gang til FP-oraklene. Dere som ikke har hage: Savner dere det? Dere som har hage og større barn: Er hagen nødvendig? Og dere som har byttet fra hage til leilighet: Har det gått fint? (Her er det vel ikke akkurat mange svar å hente, tipper jeg.)
Vi har hage og det er vanvittig deilig - spesielt om sommeren å bare slippe ungen ut der. Vi bruker den mye. Men om du er bevisst at det blir større krav til deg å komme deg ut med ungene (ikke bare slippe de ut) så ser jeg ikke problemet med å kjøpe leilighet.
Jeg kunne ikke tenke meg å leve uten hage, selv uten barn. Jeg synes det er veldig "frihet" å kunne gå ut fra stua og ha stor veranda og hage som ungene kan boltre seg i. Ha plass til sandkasse, trampoline og huskestativ pluss alt mulig annet av sommerleker. Vi bruker uteområdet vårt enormt om våren, sommeren og utover høsten til det blir for surt. Om sommeren spiser vi alltid ute, vi sitter ute med vin og mat på kvelden og har vi besøk sitter vi ute.
Nå har jeg vokst opp i hus selv, i Oslo, men ikke i sentrum, og for meg er det litt pes å bo så urbant med unger. Jeg er ikke så glad i kafebesøk med unger eller farte rundt med mye trafikk så du må passe på hele tiden. Jeg tror nok de fleste etterhvert som ungene vokser setter pris på eget uteområde. Men hver sin smak, jeg har venner som kun vil bo sentralt i Oslo sentrum, og de innretter jo livet sitt etter hvordan de bor og hvordan de liker å leve. Jeg tror jeg er litt fastlåst i tanken om at det passer best for urbane folk uten barn, men det stemmer jo selvfølgelig ikke. Men man velger kanskje ofte utifra hva man har vokst opp med selv dersom man likte det.
Leiligheten var utrolig flott, men jeg hadde aldri i verden byttet til den fra et rekkehus med hageflekk. Jeg behøver luft rundt meg og en liten balkong kan aldri veie opp for en veranda ut mot egen hage.
Det hadde jeg aldri gjort nei. Vi bodde i leilighet frem til eldstejenta var 2 år og det er utrolig kjedelig å pakke sekken for å gå ut og leke litt på lekeplassen. For ikke å snakke om hvor kjedelig det er når du må på do, er tørst eller har glemt mobilen.
Egen hage er jo fantastisk. Man kan sløve i en fluktstol med en god bok mens ungene leker, de kan avkjøle seg i plaskebassenget på varme dager. Når man kommer hjem fra barnehagen kan ungene leke ute mens man rydder ut av handleposer og setter over middagen.
Jeg bytter ikke bort hagen min mot noe!:D
Enig, dette med å måtte lage istand niste, termos eller kjøpe noe på veien for å være i en park og ha veien hjem til doen, kjøleskapet etc og hvis man har glemt noe. Det er så upraktisk. Og på varme sommerdager er det flott å kunne hente ungene og fylle opp plaskebassenget med en gang, gi dem en is og nyte solen mens de tumler rundt. Man kan lage middag mens de leker ute og flyr inn og ut.
Om sommeren har vi 800 kvm større "hus". Vi praktisk talt bor ute om sommeren så fremst været tillater det. Kunne aldri i verden levd uten hagen. Det er den som gjør det atraktivt å bo her vi bor. Ungene er ute hver dag og sparker ball, leke og koser seg. Trampoline, tårn, sandkasse og sjørøverskute blir flittig brukt. Den dagen de har vokst over den perioden, så tar jeg tilbake hagen å lager den til mitt domene med blomsterbed og annet kos. :)
Å være ute etter barnehagetid gjelder hele året. Ellers bruker vi nok hagen mest når det ikke er snø. Jeg synes uansett april-september gjør hagen verd det.
Det jeg misliker aller mest med å bo i leilighet, er at jeg ikke har mulighet til å sleppe poden ut på egen hånd. Ikke vil han gå ut alene heller, det er for mange som kjører tett opp til blokken og lekeområdet.
Hadde vi hatt hage, kunne han vært ute og styrt litt selv, det gjør han med glede når vi er hos mine foreldre eller svigers.
Ja, da bygger vi snøhule, aker i innkjørselen, husker i huskestativet, sklir på sklia - ja, i det hele tatt.
Jeg hadde heller aldri kunnet tenke meg å gå fra rekkehus til leilighet uten hage.
Jeg hadde aldri byttet. Det er ikke uten grunn at folk i leilighet ønsker seg en hageflekk.
Har man ikke små barn er det ikke så viktig synes jeg, men har man barn er det fantastisk med hage. Om vinteren har vi egen akebakke i hagen, og det bygges borger og huler i sneen.
Så rart at denne tråden kom opp akkurat nå. Vi satt nemlig og diskuterte det samme i går. Vi skal kjøpe noe større når jeg begynner å jobbe om et års tid, og da har vi alltid sett for oss at vi ville kjøpe rekkehus/tomannsbolig o.l. Men i det siste så har vi snakket mer og mer om å heller kjøpe en stor leilighet i byen.
Når det er sagt, våre barn er 4 og 7 nå, og her vi bor har de løpt inn og ut fritt de siste somrene, og det er utrolig deilig. Jeg inbiller meg at det er litt enklere i byen når barna er så store at de kan være ute alene.
Jeg setter pris på vår lille hageflekk, men skulle alltids kunnet leve uten den. Viktigere for meg er det å bo et sted der vi etter hvert kan la Lillemor gå ut på egen hånd, altså gå til venner eller på leikeplassen uten at vi nødvendigvis må henge etter henne.
(Og da tenker jeg ikke fordi vi ikke gidder å gå sammen med henne, men fordi det er fint og sunt for henne å bevege seg litt på egen hånd også).
Jeg ville ikke kvittet meg med hageflekken vår. Og OM jeg skulle gjort det, ville jeg definitivt valgt en bygård med fin bakgård, lekeplass i nærheten og hvor det var en del andre barn i nærheten. Eller f.eks. Casinetto ved Frognerparken e.l.
Venter du et nytt barn i slutten av 2009? klør meg litt i hodet
Min nestenfemåring ser på meg med store øyne og sier "Mamma, jeg skulle ønske vi hadde hage." Så ja, litt galskap er det, men man må jo veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.
Når ungene er to og fire vil hagen være gull verd. Her brukes hagen hele året, men selvsagt mest om sommeren. Terrassedøren står åpen hele dagen og ungene springer ut og inn som de vil.
Jeg hadde aldri orket å ha det sånn at man må forlate bostedet hver gang ungene skal ut.
Vanskelig å svare på, synes jeg. Men her går i alle fall 2. klassingen til og fra skolen alene, han låser seg inn med nøkkel selv og er ute sammen med venner om ettermiddagen. Jeg kan ikke skjønne at det kan være så mye farligere i byen (bortsett fra trafikken, som vi da er nødt til å øve på). Jeg tenker at det må være en gradvis overgang, men at fra skolealder, litt avhengig av barnet også.
Hvis det er en avstengt bakgård så kunne jeg nok funnet på å sluppet dem ut litt før også, hvis jeg hadde mulighet til å følge med gjennom vinduet, og at vi hadde klare avtaler som barna fulgte.
Vi har akkurat begynt å tygge litt på denne ideen, så det er litt vanskelig å svare skikkelig på hvor i byen, men ikke for nært sentrum i alle fall. Vi er egntlig ganske åpne.
Ok, for en bra bakgård så skulle jeg overlevd. Vi har en helt inngjerdet hage som er ganske så stor, så ungen har lekt der "alene" siden han var gangbar. Men om det er snakk om å ha 3 m2 plen, så ser jeg ikke helt at det skal være bedre enn for eksempel en flott veranda eller ikke minst en klassisk bakgård med unger i andre leiligheter. For selv om vi har flott hage så er det ikke akkurat flust av unger i nærmiljøet. Og det teller jo og en del.
Hagen blir brukt endel hos oss om vinteren, men vi ar nok litt merre en en flekk.
(sandkasse og huskestativ pluss litt friarealt)
Om sommeren derimot er det utrolig deilig. På varme dager kan man ha et lite plaskebasseng i hagen så de kan kose seg i (små barn, litt større barn vil ha litt større i forhold til høyde i allefall)
Jeg er ikke glad i hage arbeid, men har stor glede av hagen alikevel.
(har fjernet nesten alle blomsterbed)
Personlig ville jeg blitt glad for å slippe unna hagen. Jeg er ikke noe hagemenneske, og er svært glad for borettslagleiligheten jeg har.
Men jeg ser jo for eksempel hvor feil det ville vært for søstra mi å selge hus/hage for å bo i en leilighet et eller annet sted.
Vanskelig å si om det er likt for deg.
Det er lekeplasser og parker overalt her jeg bor, så jeg har aldrisavnet egen hage.
Når det blir sommer kommer jeg sikkert til å savne en skikkelig veranda, (den jeg har er ca 5 kvm)
Vi hadde hus i Bærum, med stor hage på alle kanter, men bor nå i samme type leilighet som du linker til i hovedinnlegget. Jeg savner ikke hagen det minste, og det gjør ikke Posøren heller. Vi oppsøker natur - alt fra Slottsparken eller Bygdøy, eller hopper på tbanen til skogen. Det er nesten det beste med det hele, den korte avstanden og det å slippe å bruke bil alle steder. "Alle" misunte oss hagen da vi bodde i Bærum, men ærlig talt, vi brukte den svært sjelden. Og for å oppsøke mer spennende terreng (for ski eller lengre turer), måtte vi inn i bilen - noe vi syntes var styr.
Men ja - det krever at man pakker stelleveska med bleier og våtservietter ++ før man tar turen ut. For min del er det bare deilig.. Jeg jobber også i sentrum, og det å slippe transport, men gå til jobb/barnehage, sparer inn mye tid. Vi kan kose oss gjennom parken på vei hjem, gå innom en lekeplass dersom vi er i humør, eller ake i nærmeste park når det passer.
Jeg kunne ikke tenkt meg å bytte bort den friheten vi har, ved å bo usentralt, ikke en nabo i sikte, stor hage, store friområder ellers. Likevel ikke langt til butikk, skole og barnehage og grenda hvor det foregår mange aktiviteter for både store og små.
Men vedlikehold av alle bygninger og hage, det skulle jeg gladelig byttet bort altså. Men det er verdt det.
Jeg savner ikke hage. Vi bor i 4-roms i koselige trehus med et tun med gress og lekeplass i midten, mange barnefamilier på samme plass, så ungene leker sammen ute, og mammaene og pappaene sosialiserer med hverandre. I tillegg er det to minutter å gå til parken, med flere lekeplass-områder, uten å måtte krysse en vei. Vi bor også ganske sentralt i Oslo, og jeg tror det er i alle fall en leilighet på vei ut på markedet her, så send meg en PM hvis du vil vite mer ;) Er riktignok bare 3 soverom, og langt fra "herskapelig", men veldig trivelig!
De fleste foreldrene jeg kjenner i det strøket du ønsker å flytte til lar ungene begynne å leke ute alene i 8-9 årsalderen.
Jeg tror dere vil få såpass mye igen for å flytte nærmere jobben at det veier opp for eventuell hage man ikke bruker noe særlig. Og savner du hagen etterhvert får du søke deg en kolonihage eller parsell. ;)
Vi bor i leilighet og ønsker hus med hage på grunn av luft, slit å drasse trøtte unger opp fire etasjer, liten plass, alltid måtte planlegge utetid voldsomt (alt som skal med, tenkes på osv før man kan gå ut) og mange gjenboere og lytt mellom leilighetene.
:)Hagen har i alle år vært brukt av ungene sommer som vinter. Vi har lekehytte, slengdisse, vanlig disse, turnringer og trampoline. Ellers har ungene en krok i hagen som er "deres" og der har de snekra mang en hytte, for senere å ta den ned når behovet for en ny meldte seg. Vi hadde også ei "Mac Gyver" renne (som vi kalte det) tidligere. Vi spente tau mellom to trær og festa ei talje med tau til å henge med hendene etter. Den var veldig populær og trakk mange unger til hagen. Ellers har vi to terasser som ungene kan leke på. Vi har ingen fin hage, men en brukshage hvor vi har lagt vekt på ungenes trivsel.
Ellers trekker jeg og gubben ut i hagen ved påsketider og trekker inn igjen utpå høsten.
Vi kunne absolutt ikke greid oss uten hagen!
Men siden dere ikke bruker hagen så mye i dag, er det jo ikke sikkert at dere kommer til å savne den senere heller. Vi er jo forskjellige. Kanskje leilighet i byen viser seg å være det rette for dere.
Ja det er galskap. Man kan grille, ungene kan bade, sole seg, barna kan lage snømann, telte, plante jordbær ol., ha hageselskap. Ja man kan finne på mye å gjøre med/i/på hagen sin!
Jeg er ihvertfall veldig glad i hagen vår.
Me har store hage men eg kunne ikkje tenkt meg å bu utan hage uansett om den hadde vore liten. Ungane elskar å kunne gå ut når dei vil og leike ute. Sommar som vinter. Dei er ute aleine fra 2-3 årsalderen. (har gjerde). Om sommaren står ytterdøra oppe omtrent heile tida. Ut og inn. :)
Jeg hadde aldri byttet. Vi bodde først i leilihet i 3.etg (før vi fikk barn) så kjøpte vi tomannsbolig med liten hageflekk, og for 5 år siden enebolig med svær hage og veranda.
Vi bruker hagen hele året. Ungene har stor lekestativ med sklie og husker, sandkasse og masse plass til å sparke fotball. Verandaen har eldstemann lært å sykle på, og den er perfekte lekegrind på 50m2 for småtroll. Om vinteren brukes hagen flittig til snømenn, skiturer på flatmark og bygging av snøhuler.
Jeg har kjøkkenhage og urtehage og masse stauder og roser.
Jeg er den nest mest urbane MinaX kjenner (:stolt: ), men bor et godt steinkast fra henne. Frem til poden var 1,5 bodde vi i en fantastisk loftsleilighet midt i sentrum med en flott, nyoppgradert stor felles bakgård. Nå bor vi i et rekkehuskompleks med en liten hageflekk og fellesområde som begge er avstengt. Jeg har aldri angret.
Jeg savner å bo midt i sentrum, men verdien av å kunne åpne døren og la poden løpe, evt. sette meg i en stol og lese avisen med et halvt øye på ham er uvurderlig. Det var et sant pes bare å gå ned alle sammen 4 etg. til den flotte bakgården vår, innse at man hadde glemt noe viktig, pakke på seg alt igjen og gå opp 4 etg., så ned igjen med en baksende makk, leke i 20 min til han ble lei og traske opp. Når man skal lage middag, er det bare å få med seg alle inn. Her kan han mer eller mindre holde på på egenhånd, og til sommeren tenker jeg han kan være helt alene.
Vi sa mange ganger at det er helt topp å leke i parker og på lekeplasser og bakgårder, men vi gjorde det aldri på hverdager. Det ble for pes for veldig kort tid. Til gjengjeld drar vi nå med buss, bane eller bil til kaféer og muséer hver helg, og trives med det. Vi har enklere hverdag, og litt mer stressende helger. Og det er det verdt.
Og egentlig tenker jeg aller mest på når de blir enda litt større. Her er det tennis og fotball og alpint i gang- eller baneavstand, og de kan dra alene med kompiser fra tidlig alder. I sentrum må du kjøre nesten over alt (og ikke pokker om du får parkeringsplass når du kommer tilbake på kvelden), eller satse på aktiviteter langs busslinjen.
Vi er nok heldig med komplekset vårt, for her er det barn over alt, fra 0-8, og de løper inn og ut hos hverandre. Og likevel er du i byen på 15 min.
(nevnte jeg at jeg har verdens dårligste grønne fingre? Her blir det klippet plen, that's it.)
Ja, det er en veldig viktig del for oss alle sammen, og sånn har det alltid vært, både med og uten barn. Jeg fatter egentlig ikke hvordan folk i det hele tatt kan klare seg uten å ha en hage å være i.
Jeg er ikke spesielt flink med hagestell, men jeg ville aldri kvittet meg med hagen. Både små og store barn, tenåringer og voksne bruker hagen veldig mye i hele sommerhalvåret.
Jeg elsker å gå rundt og bare være i min egen hage, og jeg vet at seksåringen også setter stor pris på den og ser på den som sitt eget område.
Jeg tror du vil tenke annerledes når ungen(e) er så store at de kan slippes ut i hagen alene.
Vi flyttet nettopp nærmere byen, MEN med større hage. Jeg angrer overhodet ikke.Her har vi sandkasse, huskestativ, grillplass, bringebær og "fotballbane". Kunne ikke vært uten. Vi bruker dessuten hagen om vinteren også dersom det ikke ligger halvannen meter snø over hele området da. Snømann, snøhule, engler i sneen, bøtte/spade og husking fungerer fint om vinteren.
Vi stortrives i leilighet i byen og higer langt fra å få oss rekkehus/tomannsbolig med hage. Ingen av oss er typiske hagemennesker og vi har et enormt, grønt, innegjerdet fellesareal der vi bor + kort vei til grønne parker i nærheten. Sommerstid er vi veldig mye ute i hagen, og storesøster har mange lekekamerater. Sender henne aldri ut alene, men ofte ser andre foreldre etter henne, mens jeg eller mannen må inn et ærend.
Søsteren min bor i tomannsbolig ikke langt fra oss. De har stor hage og jeg misunner henne ikke alt arbeidet som følger med, men så har jeg ikke interessen eller såkalte grønne fingre. Står på venteliste til kolonihytte og håper vi får en innen 5 års tid.
Eg trenger ikkje hage(hater hagearbeid), men ein uteplass. Gi meg gjerne asfalt/singel så lenge det går ann å sleppe ungane ut. Gull verdt å ha en eigen uteplass der man kan ha sitte gruppe,og litt leikar.
Vi har hage no på baksida av huset,bruker den aldri. Utearealet på framsida derimot blir brukt:)
Kunne godt budd midt i byn, så lenge det er leikeplass/bygård/park ved leil.
Virkar på meg som om de allerede har bestemt deke for kva de vil:)
Vi bor i leilighet og den skal byttes ut med et rekkehus/enebolig med LITEN hage i løpet av det neste året. Grunnen til dette er mye av det Scarlett skriver i sitt innlegg, om at det er mye pes å måtte planlegge alle uteaktiviteter og ikke bare kunne åpne døren ut til egen hage. Vi skal uansett bo såpass nærme Oslo at vi fortsatt kan treffe venner på løkka en lørdagsformiddag.fortsatt litt urban
Jeg vokste opp i sentrum i en bygård med grønn bakgård. Resultatet er at jeg ønsker hage for mine gutter å leke i. Det ble mye inneaktiviteter på meg husker jeg.
Nå er jeg blitt glad i hagen min, til tross for manglende grønne fingre og ikkeeksisterende talent for hagearbeid.
Vi kjøpte leilighet uten hage for 3 år siden og jeg angrer som en hund! Den aller største grunnen til at vi leter etter noe annet nå er faktisk mangelen på hage. Jeg takler ikke å ha barn og ikke ha hage, det er helt grusomt. Men hver sin smak og hvert sitt behov altså. For MEG er det så viktig at jeg ikke kan få sagt det, og jeg savner en hage hver eneste dag. :(
Det var ikke før vesla var rundt 3 år at jeg virkelig begynte å savne en hage. Vesla snakker også mye om hage, de fleste vennene hennes har det og hun savner det.
Vi har 3 barn fra 1 til 6 år. For tiden bor vi sentralt og har en bitteliten hageflekk. Om ungene skal ut og leke, må alltid en av foreldrene være med. Eller vi må oppsøke en lekeplass/barnehage, altså ut på tur.
Vi eier et annet hus med diger tomt og en gate med lite trafikk.
Etter å ha bodd med bitteliten hage i 5 måneder, har vi innsett hvor viktig utearealet er for oss. Vi savner den digre hagen noe enromt, for ikke å snakke om gata som barna kunne leke i. Vi har nå gangavstand til alle fasiliteter/sentrum av byen, men det er mindre viktig. Vi vil ha frihet til å slippe barna ut når de sjøl vil, uten at en av foreldrene MÅ bli med.
Heldigvis skal vi flytte tilbake til hagen i løpet av sommeren, og gjett om jeg gleder meg!
Så mitt råd er å beholde hagen så lenge man har små barn som trenger ettersyn!
Jeg ville ikke bodd uten hage. Har flyttet fra hus med hage, inn i flott leilighet i byen med begge jentene våre. Det var et stort savn for dem å aldri kunne gå ut uten at vi måtte være med. Det var riktignok en kjempefin bakgård der byleiligheten lå, men vi måtte ned fire etasjer, og som sagt kunne de jo ikke det alene. Nå er vi snart i hus med hage igjen, og det gleder vi oss til!
Jeg har vokst opp i en slik leilighet på Frogner og etterhvert i enebolig med stor hage et annet sted.
Etter hvert som jeg fikk mine fire barn har vi alltid bodd i enebolig med hage
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri i verden ville byttet bort hage eller hageflekk med leilighet.Aldri.
Bare å kunne sette seg ut i friluft,fyre opp en grill,gå barbent på plenen , ja i det hele tatt.
Nå har vi en virkelig stor hage.Vi har jordbæråker,tre frukttrær, mange bærbukser og to bringebærhekker.
Minsten har sandkasse og stort klatrestativ.
Om sommeren har vi stort basseng for barna (type STORT med pumpe etc)
Vi bruker uteområdet vårt hele året.Sommer som vinter.
Det du skriver med om deres bytte , ville jeg aldri gjort.
Når jeg tenker tilbake til da jeg var liten (det jeg husker) , barnehage i Hydroparken og å gå til skolen (Ruseløkka) sammenlignet med å bo landlig er det ikke tvil om hva jeg foretrekker eller hva jeg ønsker for mine barn.
evisst har jeg bodd "på landet".
Jeg har jobbet i Oslo hele tiden, men holder ut med lang reisevei for å bo landlig.
Jeg ville aldri, aldri, aldri vært uten hage. Å kunne åpne døra og slippe ut ungene - uvurderlig. Å ta med seg kaffekoppen og sette seg rett ut. Gress mellom tærne. Lekeapparater her, ikke en tur unna.
Men det er oss. Hva dere syns er viktig kan jo være noe helt annet. :)
:knegg: Den innfødte urbanist mener du? Jeg syns dere bør vente en sommer til, da kan dere nok ta en bedre beslutning. Grunnen til det er at bl.a. at forrige sommer var CRAP i Oslo (husker du, det var 2 dager med sol!), og poden er eldre og mer selvstendig enn i fjor. Blir denne sommeren fin vil dere få bedre inntrykk av om hagen er verdt å ha. Kommer poden til å springe ut i sandkassa mens du leser morgenavisen med en kopp kaffe i terassedøra f. eks? Jeg merker hvor deilig jeg syns sånne ting er når vi er i kolonihagen.
Årh, jeg blir så hage-trengt av denne tråden. Det er virkelig grusomt å bo uten hage, og jeg skjønner ikke at NOEN med barn velger å gjøre det frivillig. Jeg bor uten hage eller terrasse eller noe som helst eget ute-areale, og det er ren tortur, spesielt om våren og sommeren!
Hadde aldri byttet.
Vi har hagefrimerke som er akkurat ved inngangspartiet så det blir brukt vinterstid.
Men bare det å kunne gå rett ut på bakkeplan er nok grunn til at jeg ikke vil i blokk igjen.
Ja, det skjer noe med ungene når de blir 3-4 synes jeg. For noen år siden var hagen mest til pynt. Nå går storesøster og lillesøster sammen ut og bruker sparkesykkelen rundt leiligheten, bygger snømann, triller ball etc. Nesten daglig ber de om å få gå ut å leke.
Vi bor i leilighet. Terrasseleilighet med utgang terreng og en liten, lettstelt hageflekke og nestn 100 kv hellelagt terrasse rundt hele leiligheten. Jeg synes vi har det absolutt beste av begge verdener og ville ikke valgt bosted uten hageflekke igjen. Men stor hage har jeg ikke lyst på.
Jeg elsker hagen min! Selv om den er ganske stor og vi må gjøre en hel masse med den.... I fjor sommer var det jo bare drittvær, i tillegg til masse annleggsarbeid i hagen vår. Så da var vi mest på terrassenvår, den STORE terrassen vår. Denne sommeren satser jeg på finere vær og vi har gress og det blir mindre anleggsarbeid.
Personlig har ikke jeg brukt hagen vår i vinter i noe særlig grad (hater snø), men gubben og gutta har brukt den masse.
Jeg er ikke noe særlig hagemenneske, i allefall ikke med litt over 1 mål tomt, og gresset klipper gubben. Når hagen vår er ferdig skal den være lettstelt med flere lettstelte sittesteder. Det er deilig å ha en egen liten lekeplas til gutta mens man selv kan sitte på sin egen benk og kose seg med å se på de.
Nei hagen bytter jeg ikke ut før jeg blir pensjonist!
Angående bruk av hagen skjer det definitivt noe når barna er 3-4 år, og enda mer hvis det er to stk barn. To søsken har mye glede av hagelek, både sommer som vinter.
Jeg skjønner ikke helt hvordan du vet at du venter barn i slutten av 2009, og hvilke alder barnet da har. Har jeg gått glipp av noe her?
Vi kom til himmelen da vi i fjor sommer flyttet og fikk hage og lekeplass rett utenfor døra. Det å kunne sende jentene alene ut for å leke er bare fantastisk. Det har vært mindre bruk av hagen i vinter, men nå som det er lyst ute når vi kommer hjem fra barnehagen vil de gjerne være ute å leke mens jeg lager middag. Jeg ville ikke ha byttet bort hagen, det selv om jeg innimellom savner det å bo midt i byen.
Vi bodde i leilighet til eldste var 1,5 år. Da flyttet vi til rekkehus med liten hageflekk (i nærheten av der dere bor innbiller jeg meg). Den første sommeren var det deilig, men da vinteren kom lurte jeg på hva vi egentlig hadde gjort. Jeg følte meg veldig låst i forhold til hvordan jeg hadde det i byen. Jeg husker jeg søkte på finn og fant både den ene og andre leiligheten jeg drømte meg bort i. Ønsket om å bo i leilighet i byen er der fremdeles, men når jeg dagdrømmer om det nå så er jeg barnløs. Nå har jeg derimot tre barn og det kunne aldri falle meg inn å kvitte meg med hagen. Den gir oss rom og frihet.
Dette synes jeg høres fornuftig ut! På den måten vil dere få litt ekstra tid til å vurdere hva dere gjør!!
JEG ville aldri kvittet meg med hagen (og jeg har satset på en hage som ikke MÅ stelles i all min fritid; jeg tåler at den er litt rotete og ustrukturert,). Ungene storkoser seg i hagen, sommer som vinter.,.. Snøfri vinter har gjort sitt til at hagen ikke har blitt fullt så mye brukt som vår, høst og sommer, men ungene er stadig vekk ute i sandkassa, leker litt i dukkestua (som er nesten mikroskopisk i størrelse)... Vi bor også trangt (65kv.m hus) men synes hagen veier opp for det! Selv om manar liten plass i hagen finnes det mnge muligheter er min erfaring...
Jeg tror ikke jeg hadde klart å levd uten vårt 2mål tomt med unger.
Er ute i "hagen" hele året.
vinter: Turbo kan gå på ski der,kan ake der,kan grave snøhytte der,kan leke i innkjørsla.
Sommeren så er det deilig å ha 2mål med boltreplass.
Klatretrær,spise ute.han kan sykkle på tomta,spille fotball.
Vi har bodd i rekkehus,men da med bare en liten grønnflekk på baksiden.Var vel kanskje 4meter bred og 6 meter langt.
Hadde platting der.
Fremsiden var det bare parkeringsplass.
Men bedre en ingen ting hehe
Og da bodde vi 15 min gåtur fra sentrum.Og e bakke ned til nordnorges største Rema 1000:)
Nå bor vi 1 times gåtur,når jeg går alene til sentrum,og like langt til butikk og jeg trives bedre her en i et rekkehus nesten utpå gamle E6
Kan definitivt signere at jeg savner hage! Men det finnes da også leiligheter i byen i nær avstand til friområder/parker. Og om man bruker hagen fint lite i utgangspunktet kan jo det være et fullgodt alternativ. Da slipper man også luking og stell men må passe på at ikke ungene leker med sprøytespisser o.l.:(
Jeg er skrekkelig glad for at vi har fått oss en pitteliten hageflekk som hvor det er mulig å slippe Snupp ut uten at jeg må være med. Og jeg håper at denne sommeren blir finere enn forrige. Men jeg skjønner utrolig godt at du er frustrert over kollektivsituasjonen deres. Jeg hadde nok satset på å bytte ut nåværende rekkehus med bolig med hageflekk med bedre tilgang til kollektiv enn det dere har nå og heller satset på leilighetsdrømmen når barna kan være ute uten tilsyn, men det er meg, altså.
Jeg synes du har fått mange gode kommentarer her, så jeg håper at det er plass til innspill fra en som har vært barn i storby. De første 9 årene bodde jeg i hus med hage. Så flyttet vi til Tokyo da jeg var 9, der leilighetene er bittesmå, så man må ut på gata og leke. Og jo, det gikk i og for seg greit nok. Men da var det virkelig snakk om å leke ball midt på trafikerte veier, rekke rundt i div. bakveier, og utforske i en fryktelig urban setting. Det fantes noen parker, men de var langt nok unna til at jeg kunne bare dra til dem når moren min var med. Det ble ganske kjedelig etter hvert. Skulle jeg sykle noen sted, måtte jeg sykle på store veier. Stakkars moren min, hun må ha syntes det var fryktelig skummelt.
Så nå koser jeg meg i enebolig med hage, og det fortsetter vi nok med. 4-åringen har allerede blitt såpass interessert i TV og data at om vi ikke hadde hatt hage hadde vært omtrent umulig å få ham ut av huset.
Hvis du vil ha forholdsvis kort vei til sentrum, og hvis jeg forstår rett hvilken side av byen du bor på, kan et rekkehusområde som denne være interessant? www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=12733656&sid=xz2cbabM6If786392&WT.svl=Link Vi har enebolig, så vi bor ikke der, men sønnen min går i barnehage der, og jeg ser at de har et veldig aktivt sosialt miljø der, med barn i alle aldre som leker sammen. Og så er det kort vei til kafé...
Jeg ville aldri kvittet meg med hagen, men jeg syns rekkehus er for lite luft og leilighet er klaustrofobisk, så det aner meg at vi har totalt forskjellig utgangspunkt.
Hagen vår har iallefall vært til stor glede for Vesla. Særlig i sommerhalvåret så klar, men slik vinteren er nå, så har jo den sesongen begynt for lengst. Vi voksne trives også veldig godt med hagen og er generelt mye ute på våren og på sommeren.
Jeg er så glad i hagen og huset vårt at jeg kjenner ord blir litt små. Kunne nok aldri vurdert leilighet, så mitt ståsted er totalt forskjellig fra ditt.
Vi bor i byen og savner foreløpig ikke hage. Så leser jeg denne tråden og lurer på om vi er helt rare som synes vi har det helt greit uten. Vi har i tillegg akkurat flyttet i ny og større leilighet.
Ungene våre er heller ikke de største enda, så vi får se om vi skifter mening om noen år.
Jeg ville heller aldri ha byttet bort hagen. Vi bruker vår mye og den er nøye inngjerdet slik at vi kan slippe både bikkjer og barn ut uten å være redd for at de skal komme seg ut.
Her brukes trampolinen flittig fra vår til høst. Om sommeren har vi hatt et stort oppblåsbart svømmebasseng som både små og store har duppet seg i. Grilling og sene kveldstimer med vin og skravlings (og ullteppe over beina) er endel av sjarmen.
Da du skrev dette om banen så regnet jeg med at vi bor i nesten samme område. Ble litt usikker av C3PO's link men ser nå at du bor på denne siden. Jeg må si at jeg syntes dette er et fantastiks område med gangavstand til både store senterer og også naturområder. Jeg syntes dere skulle ha revurdertr flyttingen gangske så sterkt.
Btw, skal banen åpnes igjen allerede til høsten eller neste år. Jeg trodde ikke at det var før 2010 så det var godt å høre.
Vi trives forsåvidt fint i vår veldig sentrale leilighet i tredje etasje uten annen uteplass enn en knøttebakgård med sykkelstativ og søppelkasser. Men hvis vi skulle flyttet, nå mens Poden er liten, skulle det vært til et sted med en eller annen form for uteplass - om ikke egen hage, så i alle fall en stor bakgård, eller en lekeplass eller park rett utenfor. Jeg kunne godt tenkt meg en hageflekk eller i alle fall balkong (med balkongkasse) for min egen del, men jeg klarer meg jo fint uten; Poden har derimot flere ganger småklaget over at det overhodet ikke finnes muligheter for ham til å leke ute alene.
Jeg håper virkelig vi kan finne et ok hus sammen i sykkelavstand til Løkka/Carl Berner, med hage og hekk. Jeg er klar. :) Det aller beste med dette borettslaget er all uteplassen, massevis, både foran og bak og at det er grønt overalt. Et soverom til eller to, så hadde jeg neppe vurdert å flytte, men nå må vi ha mer plass.
Vi har rekkehus med liten hage. Stor veranda/platt har vi, og litt plen rundt vår del. Vi savner derimot større område, selv om vi har det greit og har lekeplassen 5 meter fra inngangsdøra.
Mine foreldre har enebolig med gedigen hage, og der elsker ungene å være. De snakker om denne hagen resten av året, og lengter etter å være der og leke ute og løpe fritt. Selvsagt mest om sommeren, men bare det å kunne være ute hos seg selv, er veldig praktisk og greit. Plass til noen lekeapparat, et.c.
Så jeg ville nok ikke kvittet meg med hage når jeg har barn. Jeg ville derimot sett meg om etter mer hage etter hvert.
Jeg har gjort det du vil, altsaa byttet ut hus med stor hage litt i utkanten av byen til stor leilighet (6,5 roms - over 200 kvadrat boareal - men bare to smaa balkonger) som ligger veldig sentralt, dog med kort avstand (les 2 minutters gange) til kjempestor park. Jeg er bosatt i en europeisk storby og hadde alltid hatt et önske om aa bo mer sentralt. Ville jo gjerne ha baade i pose og sekk (les sentralt og med hage), men falt pladask for den leiligheten vi bor i naa og flyttet dit da gutten vaar var 6 mnd. gammel. Jeg elsker leiligheten og beliggenheten den har, men innrömmer saa gjerne at jeg ofrer mye av tid som jeg ellers kunne benyttet til andre ting, paa aa oppsöke grönne utearealer med gutten min siden vi mangler hagen. Jeg kan jo ikke bare aapne dören og slippe han ut - langt derifra. Dette gaar greit for meg siden jeg bare har ett barn og er hjemmevaerende (han gaar i halvdagsbarnehage), og jeg ville gjort det samme igjen for denne leiligheten. Hvis du er innstilt paa aa ofre tilsvarende for at barna skal faa utetid, er det et greit valg, men et offer er det, ja.
Dere flyttet til rekkhus med hage for tidlig. Man må bo i leilighet med barn og bli skikkelig lei det, for å verdsette den lille hageflekken ordentlig. :knegg:
Jeg synes barn i byen har vært hyggelig frem til nå. Nå blir hun 3 og skal bli storesøster og da ser jeg behovet for hage. Så vi tar turen til rekkehus i Bærum øst med 150m til oppegående T-bane ;) som bringer oss til Majorstua på 12 min. Vi hadde ikke bestemt oss, og vurderte rekkehus og store byleiligheter med fin bakgård parallelt helt fram til siste slutt. Men rekkehuset vant, så får vi se om hage er like stort som vi har drømt. Ble litt skremt av innlegget ditt. Jeg har bodd skremmende sentralt i to hovedsteder de siste 15 årene og er veldig godt vant med alle fasiliteter utenfor døren, så dette blir overgang.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
