Nå har jeg lest, lest og lest.
Har forelsket med i Amerikansk cocker spaniel :elsker:
Vi er en aktiv familie og jeg jobber deltid og endel kveld så det blir en hund som ikke behøver å være mye alene. Huset vårt er ikke så stor så en større hund en cocker er ikke akturelt. Vi har stor hage og kort vei til masse skog.
Jeg har null erfaring med annet en katter og satser på masse kurs og bruk av fagfolk for å få det til .
Jeg har aldri hatt hund, kun katter. Jeg er ingen hundemenneske, men hundetanken kom snikende oftere og oftere. Jeg ønsket en hund for selskap, turkamerat og et dyr som gir feedback (mer enn katter).
Nå har vi hatt hund i 7 mnd, og det er kjempekoselig. Jeg gikk på valpekurs i høst og har akkurat begynt på grunnkurs i lydighet. I tillegg til kurs har jeg lest flere hundebøker og spør alle erfarne hundeeiere om alt jeg lurer på.
Ungene stortrives med hund, det samme gjør mannen. Det er litt mye hår her og der (for å si det mildt), så vi støvsuger daglig. Vi har også overlevd den første løpetiden, så nå begynner vi å føle oss ovenpå.
Ang. Amerikansk cocker spaniel vet jeg om flere som har hatt problemer med øreeksem og øyenbetennelse hos disse hundene. Jeg vet ikke om dette er et svakhet hos rasen eller om de jeg kjenner har vært uheldige.
Her
Kan du jo sjekke ut hvilke andre raser som passer dere.
Det jeg anbefaler er å sette seg godt inn i rasen,bli kjent med oppdrettere,spør og grav masse om +/- sider om rasen.
Mannen er skeptisk til cocker, så det er slett ikke sikkert det er der vi lander. Mannen og ungene har lyst på dvergschanuzer. Kjenner til en seriøs oppdretter også så det er ikke umulig at det er der vi lander.
Det som holder mest igjen er at vesla ikke er 3 år engang, vil nok vente til hun blir litt større. Neste sommer hadde vært perfekt.
Jeg ville heller satset på dvergschnauser, de er små, men utrolig sterke og utholdende.
Vår yngste var 4 da vi fikk valp, av våre barn er hun den som er flinkest med hunden.
Cockeren krever en del pelsstell, men om den ikke skal stilles kan den med fordel klippes ganske kort (ellers skal den ha pels som subber i bakken). Styr unna den røde for den har ord for seg å være stri. Kjøper du en schnauser (mellom eller dverg) får du en hund som ikke røyter og ikke trenger så mye pelsstell (napping), men den krever oss endel av eier. Personlig liker jeg hunder med litt størrelse, så jeg slår et slag for springer spaniel. Den kan dra pulk, bære kløv og er mer en brukshund enn de mindre rasene. I tillegg har den et herlig gemytt! Som retrievereier kan jeg i tillegg anbefale Tolleren, som er en mellomstor, aktiv og trivelig hund! Om du/dere er førstegangs hundeeiere anbefaler jeg tispe, som ofte er enklere/mindre stri enn hannhund!
Anbefaler www.canis.no for info om hund. Veldig lærerikt!
Schnausere er nydelige hunder! Og det er et stort pluss at de ikke røyter.
De kan være litt egenrådige, men er stort sett utrolig nydelige hunder. Men jeg hadde nok valgt mellomschnauser fremfor dverg, de små har en tendens til å snakke veldig mye.
Jeg har selv en riesenschnauserblanding, han er 3 hunden jeg har, og absolutt den jeg er mest fornøyd med når det kommer til pels/røyting og trening.
Han har en utrolig kul personlighet, som visstnok er litt typisk for schnausere.
Cocker har jeg opplevd har mye problemer med ører og øyne. Det virker som et rasebetinget problem. De røyter og en god del, og krever utrolig mye pelsstell.
Uansett, lykke til med å velge ut en hund, det er lite som er så koselig som en vofs i familien!
Schnausere røyter ja..:nikker:, min far har en mellomstor en.
Vi hadde Labradorer da jeg vokste opp, flotte hunder!
Jeg selv har hatt en Belgisk Fårehund, Groendael og en stor blandingshund (Elghund, Labrador og Berner Sennen)
Det heller nok mot schauzer. Jeg har vokst opp med en riesen som jeg var veldig knytta til og elsker rasen. Dessvere blir det for stor hund for oss slik som hverdagen vår er nå.
Mellomschnauzer vet jeg ikke om gode oppdrettere av i Norge.
Min onkel har stor barnefamilie og dvergschnauzer som er helt utrolig, derfor mine unger ønsker seg det. Onkel har gått masse kurs og er kjempeflink med hunder så der kan vi sikkert få masse hjelp og råd. Hans nydelige hannhund er nå grundig premiert og skal begynne å besøke diverse løpeklare damer etterhvert, så en hvalp med en sånn fin far er høyt på ønskelista.
Vi får bruke dette året på å komme til enighet og bestemme oss.
Åh jeg hadde navnet på en super oppdretter av mellomschnauser, men aner ikke hvor jeg har gjort av det.
Men dvergene er jo supre de og, bare litt for skravlesjuke etter min smak. :knegg:
Lykke til med valget! Håper du oppdaterer med hva det blir og viser frem vidunderet når dere får det!
Mellomschnauzer er mer og mer interessant. Virker som litt mindre bråkete enn dvergene og med litt mer brukbar størrelse, genialt med en hund som kan bære litt og synes det er morro.
Leser og leser. Har faktisk også funnet en oppdretter som virker seriøs og ikke bor så langt unna. :jippi:
Ja.. mamma hadde i mange år. Den fikk stær på begge øynene og ble blind. Ellers så var det en litt nervøs hund. Den hadde mye pels og det var mye styr. Men den er jo til å spise opp denne rasen.. :hjerter:
Hannene har det med å være hissige på andre hannhunder, de går ikke sammen i det hele tatt. Det stemmer på min fars mellomshnauzer.
Han er en livlig, glad og vennlig kar.
Nå har jeg lest enda mer, og snakket med hundefolk. Blir av flere advart mot å kjøpe mellomshnauzer som grønn hundeeier. Dermed heller vi nok en gang tilbake mot dverg. :knegg: Har funnet en seriøs oppdretter med begge raser nå og håper på å få gode råd der.
Jeg elsker schnauzere (og spesielt Riesen) Har selv en tispe, det eneste problemet med henne er at hun er fæl til å bjeffe (de har et stort vokterinstinkt). Vil absolutt anbefale å begynne med en tispe, schnauzere kan være svært egenrådige, og hannhundene spesielt. Her er bilde av min sammen med kullsøsteren, min ligger foran.
Nina : Så flotte jenter begge to !
Jeg elsker riesen jeg også, min barndoms drømmehund Tyre var ei svær og flott tispe jeg hadde mange flotte somre samme med. Dessverre blir det alt for stor hund for oss som bor i et lite pepperkakehus og har tre unger.
Dersom vi ender med mellomshnauzer vil jeg absolutt ha tispe, om det blir dverg (som det ser ut som akkurat nå) spiller visst ikke kjønn like stor rolle.
Ja det er fine hunder. Min har dessverre en arvelig sykdom som er ganske vanlig hos Riesen, lavt thyroxinnivå, så hun må gå på medisiner resten av livet. Er usikker på om denne sykdommen er vanlig også hos de mindre schnauzerne, men du burde undersøke det også. (Ikke sikkert at oppdretterne svarer ærlig på dette spørsmålet, min gjorde ikke det)
:) Det ser ut til at dere har bestemt dere for rase, så jeg skal la just det ligge. Men som du var inne på - gå på kurs! Vi fikk vår første hund for nesten ett år siden, og rasen er vel ikke akkurat sterkt anbefalt for førstegangseiere (Cairn terrier), så jeg har valgt å gå på kurs. Både for å lære tispa vår lydighet, men også fordi det er en sosial ting for henne og meg, og så lærer jeg så utrolig mye av det instruktøren tar opp. Både når det gjelder hundens kroppsspråk, deres reaksjoner, hvordan håndtere kloklipp/dusjing/diare m.m. og hva andre hundeiere har av problemer.
Jeg syntes det var så greit og godt å gå på kurs at jeg valgte å ta grunnkurset en gang til fremfor å gå på bronsemerkekurs.
Jeg har forresten aldri vært noe hundemenneske - det var katt som var husdyret for meg. Men etter hvert så har tanken på hund modnet og modnet - og vi angrer ikke i det hele tatt! Vi skjemmer henne bort litt og jeg møter meg sjøl i døra på mange ting (hun sover bl.a. sammen med oss i senga) men det er verdt det! Lykke til med å finne valp og med kosen dere får! :jupp:
Det eneste problemet vi har hatt med han er prostata'n. Nå er ballene borte og snart prostata'n, også. Han er jo sååååååååååå nydelig.
Når det gjelder pelsstellet til am. cockeren, så er det ikke så vanskelig som man vil ha det til hvis man ikke skal stille den ut. De fleste hunder må grees (t.o.m. korthårede),og det å venne hunden til å bli stusset en gang innimellom er ikke noe verre enn å lære den å bli nappet f.eks. Det er bare snakk om rutiner. Uansett hvilken hund man velger, så er det jobb. Vi har forøvrig ikke noe problem med øynene på hunden. Det kommer gunk ut, men det bare tørker vi bort med en klut (eller når det fester seg i pelsen under øynene så tar vi det vekk når det er tørt, og Calvin insisterer på å spise det! Iiiiuuu.. ).
Det som er genialt med en am. cocker er at den trenger kun så mye trim som du gir den. Hvis du venner den til fem minutter om dagen, så er det liksom godt nok for den. Og hvis man vil løpe 10 timer hver dag, ja, så klarer den pinadø det også, så lenge han er trent opp til det. :) Slekten til vår hund er veldig gode i agillity. De er smarte, og lærer kjempefort. De gjør alt for mat! hehe Calvin går på penicillin for tiden, og han vil ikke spise tabletter før jeg forlanger at han skal gjøre et triks.
Lykke til med avgjørelsen, uansett hva dere velger!
Han går forresten veldig bra sammen med barn også:
Også glemte jeg helt å si at hvis du ikke orker pelsstellet (klippingen), så tar dyrlegen en liten sum for å bedøve den og klippe den helt fleinis. Da blir de så ynkelige, men pelsen vokser fint og fort ut igjen. :)