Jeg ser ut til å bare ende opp med fornorskede coverversjoner i dag, men jeg har også stor sansen for han fyren som synger "Aks av gull," eller "Fields of gold" av Sting.
Fugees versjon av Killing med softly er nydelig. :nemlig:
Ugly Kid Joes versjon av Cat's in the cradle (som var mitt første møte med sangen) syns jeg er god. Og så har jeg sansen for Counting Crows cover av Big Yellow Taxi.
Og Robert Downey Jr. som sang River (på Ally McBeal). :hjerter:
Å, det er mange, det. Men noen jeg kommer på med én gang er Johnny Cash med Hurt, Tom Waits med Somewhere, Nick Cave med Something's Gotten Hold of my Heart (og stort sett hele resten av Kicking Against The Pricks). White Stripes-versjonen av Jolene er også flott, særlig live.
Det var den aller første som falt meg inn da jeg så tråden. Den er bare fantastisk.
Det er mye snakk om Hallelujah i den andre tråden, og jeg kommer ikke utenom Jeff Buckley når det er snakk om vellykkede coverversjoner. Og når jeg snakker om Jeff Buckley synes jeg hans tolkning av van Morrisons The Way Young Lovers Do er fantastisk.
CC Cowboys versjon av Nå kommer jeg og tar deg er også lysår bedre enn originalen til Ole Paus (selv om jeg synes Ole Paus er skikkelig kuul).
Synger Pet Shop Boys den? :eek: Det ante jeg ikke. Jeg kan dessverre ikke tenke meg at det kan høres fint ut, men jeg kan jo lete på Youtube og danne meg en egen oppfatning. :D
Cash' Hurt og Janis er to av mine ab fabs. Nick Caves I'm your man er brilliant. Stings Come Down in Time er vakker. Og Grant Lee Phillip har en ekstatisk sår versjon av Last night I dreamt. :leppe:
Nå kommer jo snart "jeg" med Tom Waits-tribute. :blafre:
Jeg synes ikke denne var så imponerende, men fremføringen de hadde under konserten i Oslo for et par år siden var virkelig fantastisk. Konsertens ubestridte høydepunkt i en ellers døll og uinspirert affære.
En av de beste coverlåtene jeg vet er Joe Cockers versjon av With a little help from my friends på Woodstock. Og så Bette Middlers versjon av Beast of Burden.
Er det en cover? Jeg trodde han skrev den til henne, jeg.
:riktig: :rofl: Jeg så intervju med dem da de hadde vært på miniturne i USA. De hadde veldig problemer med å stemme "instrumentene" da amerikanske hvitevarer er så store og har en helt annen klang enn europeiske. :knegg:
Ellers er Waterboys' live-versjon av The Thrill Has Gone kombinert med deres versjon av Van Morrisons The Healing Has Begun min desiderte yndlingssang.
The mercy seat - Nick Cave blir utmerket, fantastisk og sjelfullt sunget av selveste Johnny Cash på platen American III; Solitary man. Fra samme plate er det også andre coverversjoner som nesten er like bra som orginalene, bla. Tom Pettys I wont`t back down.
Når kompisene mine og jeg har covret Little Wing har vi brukt å spille en slags kombinasjon av Hendrix og Stevie Ray-utgaven, det syns jeg funker bra. (Hm, det begynner å bli lenge siden nå. Leser du forresten her, A? I så fall syns jeg du bør gi meg et pip.)
Wow, så rart at du nevnte denne. Jeg digget denne sangen på 80-tallet, men hadde helt glemt den. Helt til den plutselig datt inn i hodet mitt her for et par dager siden!
Men er det en cover altså? Hvem er det som har den opprinnelig, da?
Jeff Healy's versjon av George Harrisons "While My Guitar Gently Weeps" er også bra. www.youtube.com/watch?v=MJh3KaIKDAw[url="http://www.foreldreportalen.no/forum/%3Cobject%20width="][/url]
Hmmm....noe sier meg at vi ikke er helt på bølgelengde, musikalsk sett. Bonnie Tyler plasserer jeg i samme kategori som DDE, Rune Rudberg, Alejandro Fuentes m.f. - dvs. eksponenter for "musikk" som får meg til å ønske at jeg var døv.
Og Outlandish sin Aisha er vakker. Ikke helt samme teksten da, den er ikke direkteoversatt fra arabo-fransk, men den er fin fordet. Og sangen "Welouh" til Outlandish, som også er cover av en algerisk sang.
Nå derimot, har jeg innsett at selv om man ikke liker akkurat den sjangeren, kan man fortsatt sette pris på god kvalitet innen den stilen, og Madcon er absolutt dyktige innen sin sjanger. Det handler om å klare å tenke utenfor boksen og å se kvalitet utenfor sine egne preferanserammer.
:fniser litt mens jeg prøver å snakke som en belærende mann:
Samme her. Og nevnte grupper blir jeg pinlig berørt når jeg, høyst ufrivillig, hører på.
Jeg trenger vel ikke å nevne hvor mislykket en lørdags sommerkveld ble da mannen og jeg skulle ha vår første romantiske aften etter barnefødsel, og DDE hadde konsert på en bryggeresturant i nærleiken? Det var den grillinga på verandaen, liksom. Vi endte opp med en film innelukket på soverommet i stedet. Begge to lå i sengen og bannet i irrtasjon over at vi ble påprakket den møkkamusikken!
Den kvelden fremstår fremdeles som den mest mislykkede noensinne.
Har ikke lest hele tråden, så jeg vet ikke om den er nevnt, men kom på "Bridge over troubled water" med Johnny Cash og Fiona Apple fra siste plata hans. Der har han og en fin versjon av "Personal Jesus"!