Harriet Vane sa for siden:
Hva er verst? At folk synes du er slem, eller at folk synes du er urettferdig?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Harriet Vane sa for siden:
Hva er verst? At folk synes du er slem, eller at folk synes du er urettferdig?
annemede sa for siden:
Hva er sme?
Mei sa for siden:
Definitivt sme! Hva er det? :knegg:
007 sa for siden:
Sarte sjeler (:knegg:) kan gjerne oppfatte meg som slem, men urettferdighet skal de ikke kunne ta meg på.
Sitron sa for siden:
Definitivt slem. Jeg liker å være slem.
annemede sa for siden:
Hva slags spørsmål er det da?
annemede sa for siden:
Om man er urettferdig er man slem, men er man slem er man da urettferdig?
Muskat sa for siden:
Det er jo slemt å være urettferdig, mens man trenger ikke være urettferdig for å være slem, så da blir det vel slem da. Jeg vil heller oppfattes som slem enn urettferdig.
Kirsebær sa for siden:
Jeg tror jeg heller vil bli oppfattet som urettferdig. Slem er ikke aktuelt.
Marge sa for siden:
Slem. :moahaha:
MorStine sa for siden:
:slem:
Meeen hvor ble det av alternativet DUSTEPOLL? :knegg:
Inagh sa for siden:
Slem, men rettferdig. :nemlig:
Martis sa for siden:
:dulte:
Miss Norway sa for siden:
Urettferdig. For det kan det godt ligge en misforsåelse bak. Jeg velger ofte å anta det når noen er urettferdig. Av og til blir jeg skuffet likevel. Naiv?
Slemme - de er slemme de! Det er noe overlagt i det. Med vilje. Ingen misforståelse.
safran sa for siden:
Jeg kan ikke stemme. Altså - pest eller kolera?
Jeg vil ikke bli oppfattet som slem. Slem er ondskapsfullt. Men urettferdig er uintelligent. Og jeg vil jo ikke oppfattes som det heller.
Lykken sa for siden:
Enig med Miss N, slem er å være ond, overlagt grusom/fæl/stygg mot andre, gjerne uprovosert og kun for egens glede skyld. Men urettferdighet trenger ikke å ha stygge hensikter bak seg.
Skilpadda sa for siden:
Svarer dere nå på hva som er verst, eller hva dere helst vil være? Mim var litt uheldig med formuleringen der - hovedinnlegget og overskriften spør om hva som er verst, mens pollen spør om hvordan man helst vil oppfattes. Jeg tror egentlig du burde lage en ny en, Mim. :) (Var jeg slem nå? :gruble: )
Miss Norway sa for siden:
Nei, jeg vil helst oppfattes som urettferdig, fordi det da kan være at andre igjen gir meg den samme "benefit of the doubt" som jeg tenderer å gi andre i slike tilfeller - altså misforståelsesforklaringen. Jeg tror ikke jeg får samme slingringsmonn hvis jeg oppfattes som slem - da pga overleggsargumentet.
Nå er jeg svimmel! :svimmel:
Skilpadda sa for siden:
Jeg antok at det var det du mente, men jeg ble forvirret, fordi jeg så på overskriften "Hva er verst", og formuleringen din tydet på at du egentlig svarte på det motsatte. Hovedinnlegget leste jeg først etterpå. :dårlig forumbrukerTM:
Interference sa for siden:
Heller slem enn urettferdig!
krystallklart sa for siden:
Selv føler jeg det mye verre om noen er urettferdig, eller hvis jeg ser noen bli behandlet urettferdig.
Om noen er slem virker det for meg lettere å heve seg over :nikker:
Derfor vil jeg heller være slem.
Toffskij sa for siden:
Jeg er typisk hardkokt, prinsipporientert og rettferdig, og hvis andre velger å oppfatte meg som slem av den grunn, må de da gjerne det. :glis:
Maz sa for siden:
Urettferdig kan en oppfattes som eller være uten intensjoner om det.
Slem ligger det "overlegg" bak. Jeg synes det å bli oppfattet som en som gjør ting med overlegg for å være slem, må være værre. Helt rettferdig blir en aldri, og i min erfaring så blir rettferdighet ofte oppfattet som urettferdig av begge parter.
Ofte så ser en sin side av saken ensidig, og det er da en partisk avgjørelse som oppfattes fair og rettferdig.
Maz sa for siden:
Slem, men rettferdig??? For meg blir det nesten selvmotsigende. Hadde satt pris på om noen ga meg et eksempel eller et scenario der det blir situasjonen. Annet enn gjennom en 3 årings øyne da.
him sa for siden:
Det er mange ganger man kan være slem, men rettferdig. Feks hvis jeg har masse gotteri hjemme og ingen får, så er det rettferdig, men vil (helt sikkert!) oppleves som slemt av mine barn. Slik er det i mange sammenhenger - også for voksne - de fleste av oss tenderer til å synes at folk som gjør noe for oss, og veldig gjerne yter oss ekstra service er snille.Jeg vil definitivt heller oppfattes slem enn urettferdig.
Pebbles sa for siden:
Ekte slem? Ikke sånn tøffe seg litt og kokketere med at man liker å være slem-slem, men helt ekte slem?
NEVVVAH.
Dragen sa for siden:
Det finnes ikke rettferdighet her i verden.
Hilsen den slemme, skumle Dragen
Maz sa for siden:
Synes ikke godtereksempelet er så veldig relevant, det var nettopp det jeg mente når jeg sa "3 årings øyne". Det er noe helt annet enn å være slem i mine øyne.
Pebbles sa for siden:
Jeg går ut ifra at vi snakker om reell slemhet her, og ikke "Du er så slem fordi jeg ikke får gå i barnehagen i pysjen" -slemhet?
Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å bli sett på som slem. Slem er fravær av kjærlighet, omsorg og omtanke for andre. I begrepet slem ligger det at man vil andre vondt.
Kan ikke på stående fot si at jeg kjenner så mange (om noen) jeg ville karakterisert som "slemme" mennesker.
Får meg mest av alt til å tenke på mennesker som er forstyrrede på et vis.
Man kan være urettferdig som en følge av ubetenksomhet eller uvitenhet. Og det skal det vel godt gjøres at vi unngår 100% noen av oss, selv om folk flest er veldig bevisst på å ikke opptre urettferdig.
Men om man er urettferdig med overlegg, er man med det samme slem.
Om man går i butikken og kjøper et Barbieslott til det ene barnebarnet og en strømpebukse til det andre som julepresang - så er det ikke bare urettferdig, men slemt også. Og om man er overlagt urettferdig, og med det slem, mot egne barnebarn, tør jeg påstå at man har beveget seg utenfor normalen med tanke på evne til empati og medmenneskelige relasjoner.
Toffskij sa for siden:
Vi snakker vel om hvordan vi blir oppfattet av andre her, og forutsetter at vi selv synes det er riktig, det vi gjør?
Maverick sa for siden:
Det var sånn jeg oppfattet det (haha) og stemte deretter. Jeg vil utvilsomt heller oppfattes som slem enn urettferdig.
:tough love:
Carrera sa for siden:
Kommer alt an på hva man legger i begrepene slem og urettferdig. I følge mine to avleggere, så er jeg tidvis både slem og urettferdig. Det legger jeg ikke så forbasket mye i, da de ikke helt evner å se hvorfor jeg sier eller gjør som jeg gjør. (eller, de ser det vel kanskje, men nekter å godta det, da det ikke går i deres favør...)
Går det derimot på et annet nivå, hvor begge begrep begynner å bli alvorlige, og handlingen er gjennomtenkt og ondskapsfull, så er det verre, og jeg håper av hele mitt hjerte at ingen oppfatter meg som hverken det ene eller det andre. Måtte jeg velge, så tror jeg jeg foretrekker urettferdig. Slem høres så...ja, slemt ut...
him sa for siden:
Jeg vil tro at folk som regel ikke oppfatter seg selv som slemme, uansett hva de gjør. Det er mange måter å være slem på. Jeg synes det er helt åpenbart at man i mange situasjoner vil bli oppfattet som slem hvis man er rettferdig - nettopp fordi de fleste av oss vurderer folk og situasjoner ut fra hvordan vi opplever og oppfatter dem. Noe annet ville ha vært veldig vanskelig. Ta feks hvis du blir vannvittig forelsket i en annen mann, og forlater din nåværende mann pga dette. Da vil du oppfattes som slem av den du forlater, men han du går til vil jo ikke oppleve deg slik.Go\jenta sa for siden:
Jeg vil heller oppfattes som urettferdig enn slem.
Esme sa for siden:
:nemlig:
Jeg ser sånn på det at rettferdighet er et prinsipp, mens om man oppfattes som slem så er det en subjektiv mening hos en annen.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg var litt klønete (trøtt) når jeg formulerte meg i går. :sorry:
Jeg synes det er bedre at folk synes jeg er slem enn at de synes jeg er urettferdig. Jeg liker ta folk vet hvor de har meg. I likhet med Esme (:sjokk:) mener jeg at å oppfatte andre som slemme eller ikke er subjektivt (og følelsesbasert) og teller ikke. Urettferdighet, derimot, det kan telles. To til meg og en til deg, det er urettferdig. Syns du jeg er slem er det fordi du er en pyse. :knegg:
Ru sa for siden:
Slem.
Og da som like slem mot alle av samme kaliber, med andre ord rettferdig slem. :kry:
him sa for siden:
Esme er et geni! (Min subjektive mening, seffern. :D )Maverick sa for siden:
Nei, Esme er et geni. :Objektiv:
Java sa for siden:
Ja, akkurat slik er det. Jeg vil heller oppfattes som slem enn som urettferdig. Er man urettferdig blir det av noen oppfattet som slemt, ergo blir man begge deler. Da er det bedre å være prisippfast rettferdig og heller oppfattes som slem av noen.
Som Mim liker også jeg at det kan telles.
Skilpadda sa for siden:
Jeg så en avisforside i dag om at noen mente man burde kunne få sykedager ved død i nær familie. Pr. i dag er det ikke slik, og man vil derfor kunne si til en mor eller far som har mistet barnet sitt at dersom de ikke kommer på jobb etter begravelsen, blir de trukket i lønn. Dette er rettferdig, ettersom det gjelder alle som unnlater å komme på jobb uten å ha sykemelding, men det vil ganske sikkert kunne oppfattes som slemt.
Skilpadda sa for siden:
Jeg er helt enig i at Esme er kjempesmart og at hun forklarer godt hvordan hun tenker. Jeg fungerer likevel annerledes selv, og jeg ville synes det var verre om noen (inkludert meg selv) oppfattet meg som slem enn om de oppfattet meg som urettferdig.
Og Mim, det var ikke egentlig formuleringen din i går det var noe galt med - det var det at du spør om motsatte ting i hovedinnlegget og i pollen. :)
Esme sa for siden:
Hehe, jeg skrev vel selv i en tråd at jeg var kjempesmart (i selvtillit vs selvfølelsetråden) så da er det vel sånn da.
Ja, Skilpadda fungerer annerledes selv, og vi to har jo hatt mange diskusjoner om akkurat det der. Alle er jo enige i at rettferdig og snill er det beste, men i valget mellom pest og kolera, hva er det man lander på sånn om man må bestemme? Det er ikke noe svar som er riktigere eller bedre enn det andre. Og hva man velger sier heller ikke noe om man selv faktisk er snill eller er rettferdig.
Maz sa for siden:
Søkt eksempel da, for du kvalifiserer til sykmelding i den situasjonen du beskriver. Å følge regelene er ikke slemme.
Esme sa for siden:
Nei, der er vi enige.
Men mange synes faktisk det er kjempeslemt å ikke skrive sykemelding i sånne tilfeller.
Skilpadda sa for siden:
Sånn som jeg forstår det, så har man ikke uten videre krav på sykemelding ved død i nærmeste familie. Det var i alle fall det som var utgangspunktet for forsideartikkelen.
Jo, det er klart det kan være slemt å følge reglene, hvis reglene er "slemme". Hvis reglene f.eks. sier at ungene skal få ris hvis de brekker blyanten sin, eller at svarte ikke får sitte på bussen. Og også når det gjelder alminnelige, moderne regler, er det veldig vanlig å mene at det er "slemt" å følge reglene i enkelttilfeller dersom man mener at andre hensyn enn regelverket også burde spille inn.
Esme sa for siden:
Nei, man kvalifiserer ikke til sykemeldig automatisk i sånne tilfeller.
Aminta sa for siden:
:endaensomsynesEsmeeretgeni:
Pasta sa for siden:
Helst ingen av delene, men vil heller bli oppfattet som slem enn urettferdig.
Lykkex3 sa for siden:
Med to barn på 8 1/2 og 6 år, så blir urettferdig ett litt barnslig ord for meg. Greier ikke helt å se at noen skulle kalt meg for urettferdig og ment det seriøt. (Kanskje jeg trenger en realitysjekk :knegg: )
Slem derimot er vondt. Jeg ble kalt slem for kort tid siden av to venninner, som overhodet ikke greide å se lengre enn sin egen nese, men det var like vondt for det.
Så, jeg liker overhodet ikke at noen går rundt å mener at jeg er slem.
Java sa for siden:
Huff da, her har jeg jo ikke lyst til å være rettferdig. For at jeg skal ha lyst til å være rettferdig i denne sammenhengen ville jeg satt "foreldre som har mistet et barn" i en egen kategori og ikke i "alle som unnlater å komme på jobb uten å ha sykemelding"-kategorien.
Poenget mitt er altså at for å kunne opptre rettferdig må forutsetningene være noenlunde like. For å gjøre det litt banalt igjen, jeg ville ikke latt en 4-åring og en 8-åring ut konkurere uten å tillempe reglene for 4-åringen.
Ojsann, dette har jeg gjort, og fått følgende kommentar fra 8-åringen "det blir urettferdig". Jeg har forklart hvorfor jeg mener det ikke er urettferdig. Er det bare i mitt hode dette er å være rettferdig? Vil jeg egentlig heller være slem enn urettferdig?
Skilpadda sa for siden:
Man kan på sikt endre reglene, helt klart, så reglene blir snillere og man dermed kan være rettferdig og snill samtidig. Men i dag, når reglene er der, og er slik de er, og du er sjef og skal bestemme hvem som får lønn og hvem som ikke får det (eller du er lege og bestemmer hvem som kan få sykemelding) - hva gjør du da?
Jeg vil tro de fleste som ikke selv er 8 (eller 4, hvis vi snakker om leggetider) vil være enige i at det er rettferdig med litt forskjellige regler for 4- og 8-åringer. :) (Min egen femåring synes det er urettferdig at vi bestemmer over ham og mener at da bør han få bestemme like mye over oss (han er nok en "heller rettferdig enn snill"-type, som sin far, og ikke som jeg).)
Å ha ulike regler for ulike grupper, dersom gruppene er delt inn etter kriterier som er relevante for sammenhengen, høres veldig rettferdig ut for meg. Men hvis gruppene er delt inn etter kriterier som ikke burde ha noe med saken å gjøre ("jentene må vaske opp dobbelt så ofte som guttene; storesøster får dobbelt så dyr julegave som lillesøster"), så er det urettferdig.
Pebbles sa for siden:
Åh - ja da stiller det seg veldig annerledes.
Likevel er jeg helt på linje med Skilpadda her;
Også var det noen som sa at rettferdighet kan telles? Var det Mim?
Ekte rettferdighet kan vel tvert i mot ofte slett ikke telles.
det bruker jeg mye tid på å forklare de små håpefulle på skolen ihvertfall.
Man kan selvfølgelig fint telle og måle gavers verdi/evt antall og sørge for at det blir like mye smågodt i lørdagsgodteposene.
Men barn f.eks, må jo gjerne nettopp behandles ulikt av og til for å oppnå rettferdighet. Det er en kjempeutfordring akkurat det.
Java sa for siden:
Poenget mitt var at det ikke føles rettferdig å sette en gruppe som helt klart bør få være hjemme fra jobb i en stor "hjemme-fra-jobb-uten-sykemelding"-kategori, selv om de hører hjemme der. Så å trekke dem i lønn ville føles bare slemt og ikke rettferdig fordi Jensen som ikke gadd å komme på jobb fordi han var fyllesyk også ble trukket i lønn. Å følge reglene strikt er heller ikke alltid rettferdig. Det var det jeg mente med å dele det inn i "riktige" kategorier før man kan avgjøre om det blir urettferdig eller slemt.
Det du sier her viser jo egentlig at også urettferdig er en subjektiv følelse.
Denne inndelingen har helt klart ikke noe med saken å gjøre, så ja, det blir urettferdig. Min oppfatning av inndeling av hvem som var hjemme uten å ha sykemelding ble like urettferdig, selv om den etter dagens regler er rett. Så svar på ditt spm om hva jeg ville gjort som sjef eller lege; jeg ville enten betalt ut lønn eller skrevet en sykemelding. Å ikke gjøre det blir paragrafrytteri for meg.
Dette viser vel egentlig at det er veldig vanskelig å dele inn i urettferdig eller slem. Jeg oppfatter meg selv som rettferdig, men for at jeg skal klare å være rettferdig må jeg dele inn i kategorier. Inndelingen kan virke urettferdig for dem det gjelder.
Mamma Rosa sa for siden:
Jeg vil heller oppfattes som slem enn urettferdig.
Skilpadda sa for siden:
Enig. Man velger ut fra det man selv mener er et forsvarlig rettferdighets- og snillhetsnivå. :nikker: Man vil ikke selv føle at man velger å være rettferdig i stedet for snill (eller omvendt), men at man har balansert det så riktig som mulig. Så spørsmålet er egentlig "Når du har gjort ditt valg - og mener du kan forsvare det overfor deg selv - vil du synes det er verst om folk etterpå oppfatter deg som urettferdig eller som slem?".
Skilpadda sa for siden:
Javisst! Det er subjektivt, alt sammen. Det baserer seg på hva man selv mener er viktig, og det er ikke mer rasjonelt å være opptatt av rettferdighet enn av snillhet (og heller ikke omvendt) - selv om de fleste vil prøve (og mange vil greie) å komme med rasjonelle begrunnelser for sin egen oppfatning.
Lykken sa for siden:
Jeg skjønner at det er svært mange forskjellige oppfatninger av hva som er slemt her…Jeg er ikke helt enig i definisjonene.
Skilpadda sa for siden:
Men poenget er ikke hva som er slemt - poenget er hva du vil synes om at noen andre oppfatter deg som slem.
Java sa for siden:
Spørsmålet ville vært lettere å svare på om det ble spurt om man helst ville oppfattes som rettferdig eller snill. Å si at man heller vil være slem enn urettferdig blir vanskelig fordi slem er et belastet ord.
Pebbles sa for siden:
For meg er "slem" er så sterkt ord, at det på ingen måte kan likestilles med urettferdig, og derfor trenger jeg heller ikke tenke meg om mer enn et halvt sekund før jeg kommer til konklusjonen om at jeg mye heller ville blitt sett på som urettferdig enn slem.
Men det er nå engang slik med ord og begreper at de har ulik valør for ulike mennesker.
Kanskje noen tenker på "slem" som i en litt festlig, "Tante Sofie-slem," "slem, men egentlig klok og rettferdig"-slem?
Jeg tenker på slem som "vil andre vondt".
Og det må vel være det verste noen kunne beskyldt meg for.
Polyanna sa for siden:
:gaah: Jeg klarer ikke å svare!! Før var jeg helt tydelig på at jeg mye heller vil være "rettferdig" enn "snill". Altså, ikke rettferdig som i "manisk følge alle regler noen setter opp", men ut fra noenlunde fornuftige kriterier.
Men så har jeg blitt softere med årene, tror jeg, og syns "slem" er verre. Jeg lander nok likevel på "rettferdig", men med knappere margin.
Jeg ville for eksempel kanskje toppet et barnefotball-lag for en veldig viktig kamp, men ikke i alle kamper. (Som jeg syns er et godt eksempel for å illustrere den personlighetsforskjellen vi snakker om her. En "rettferdig logiker" vil uten å nøle toppe et lag for å vinne. En "snill føler" vil synes at det er slemt å ikke la alle være med.)
Polyanna sa for siden:
Men, Kanne og Zoe: Da har dere svart på spørsmålet. :) Det at DERE synes slem er en virkelig fæl ting å være, viser deres preferanse.
Noen vil mene det samme om "urettferdig". Faktisk. ;)
Pebbles sa for siden:
Ja, absolutt!
Det er jo derfor det er så interessant å lese innleggene i slike tråder.
Java sa for siden:
Nei, jeg vil heller være slem enn urettferdig. Jeg bare filisoferte over hvorfor så mange ikke ville si at de ville være slemme. Men altså, jeg vil jo heller si at jeg vil være rettferdig fremfor snill, det høres bedre ut.
Jeg tror faktisk ganske bestemt at jeg har uttalt setningen "ja, så er jeg slem da, men det ble ihvertfall rettferdig".
Azi sa for siden:
Verste er vel urettferdig.
Polyanna sa for siden:
Jeg sier støtt og stadig "Jupp, det er urettferdig, men sånn er det. Livet er urettferdig, det erlike godt å venne seg til det!"
Java sa for siden:
Det sier jeg også, men at livet er urettferdig kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg kan derimot prøve å være rettferdig selv.
Adrienne sa for siden:
Jeg er veldig på linje med aC og Esme. Og dette har ført til konflikter med venninner, som oppfatter meg som slem når jeg bare mener at jeg er rettferdig. Heldigvis har jeg blitt klokere med alderen, sånn at jeg fortsår litt bedre hvorfor noen synes jeg er slem. Så får jeg selv vurdere om jeg har lyst til å gjøre noe med det eller ikke i hvert enkelt tilfelle.
Kneazle sa for siden:
Sånn tenker jeg også. Vil ikke bli oppfattet som slem, nei. :niks:
era sa for siden:
Ingen av delene, men om det er sånn at man må bli oppfattet som slem for å unngå å være uretferdig heller det, heller uretferdig en slem blir feil på en måte..
Ke@ sa for siden:
Slem. :moahaha:
Imma sa for siden:
Jeg vil heller oppfattes som urettferdig enn slem.
Ting er av og til urettferdig i andres øyne, selv om jeg prøver å være rettferdig.
Storebror syntes det var veldig urettferdig at Mari fikk se det hun ville på TV idag og ikke ham. Jeg derimot syntes det var helt rettferdig siden han fikk velge igår.
Men dersom de føler at jeg er slem så er det mye verre.
Maverick sa for siden:
...jeg tror litt tanken var hvordan andre voksne oppfatter en. Ungene mine mener at jeg er urettferdig støtt og stadig, og det kan jeg fint leve med. :knegg:
Pebbles sa for siden:
My thoughts, exactly!
"Slem" og "Urettferdig" er jo ord som slynges rundt i huset her på daglig basis.
Blant voksne, er min erfaring at ordet "urettferdig" brukes med større letthet enn "slem". Man kan f.eks uten noe særlig drama erklære at bestemor opptrer urettferdig om hun gir gaver av veldig ulikt innhold til to jevngamle barnebarn. Men å omtale samme dame som "slem" sitter mye lengre inne. Da skal urettferdigheten i så måte skje i stor skala og over lang tid.
Om et annet voksent menneske for alvor hadde ment at jeg var en slem person, hadde jeg blitt knust.
Hadde ikke tatt lett på å bli sett på som en urettferdig person heller, all den tid man besterber seg på rettferdighet - men SLEM? grøss
Maverick sa for siden:
Egentlig er dette begrep som henger ganske godt sammen, i den voksne verden that is. Jeg klarer ikke se for meg så mange andre grunner jeg kunne hatt til å mene at noen er "slemme" i vanlige situasjoner enn at de er urettferdige. Jeg lurer på om mange av dere som synes at "slem" høres så forferdelig ut, legger i det ordet det samme som jeg legger i "ond"."Slem" i denne sammenhengen tolker jeg mer som "kjip", og hvis noen synes at jeg er kjip fordi jeg ikke har spesialbehandlet de eller bært de gjennom livet med silkehansker, vel, so be it.
Lykkex3 sa for siden:
alfaCharlie: Jeg oppfatter slem som ond, ja :nemlig: Hadde jeg blitt kalt for kjip så hadde jeg nok ledd litt av det.
Pebbles sa for siden:
Slem = ond, ja.
Kjip kan jeg også fint leve med. :humre:
Java sa for siden:
II slem adj -t, -me (lty slim, eg 'skjev') vond, hard være s- mot noen / få en s- medfart / uskikkelig s-me unger / vanskelig være s- å ha med å gjøre / en s- knipe / dårlig s-t føre / en s- uvane / grov, fæl være s- til å lyve / han var s- etter jentene
ond a1, komp verre, superl verst (sm o s *vond) i visse faste uttr, særl bibl, jf ellers *vond: være av det o-e / være ens o-e ånd lokke en til moralsk forkastelige handlinger / o-e tunger, se *tunge / subst: den o-e djevelen
urett|ferdig 1ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling e l, ikke rett og rimelig en u- dommer / en u- fordeling av samfunnsgodene 2usann en u- beskyldning
Java sa for siden:
Nettopp fordi mange forbinder slem med ond mener jeg at det er lettere å svare på spørsmål om det er viktigst for en å være rettferdig eller snill.
Maverick sa for siden:
Jepp. Og da sier jeg jo selvfølgelig rettferdig.
Esme sa for siden:
Helt klart. Av disse to utsagnene:
Esme er ikke spesielt snill, men hun er rettferdig
Esme er ikke spesielt rettferdig, men hun er snill
Så foretrekker jeg det første ja.
Java sa for siden:
Det andre høres for meg ut som et "men hun er sikkert grei"-utsagn.
Pebbles sa for siden:
Selvfølgelig heller "rettferdig" enn "snill" - rettferdig er jo dypest sett snill, selv om det ikke alltid er åpenbart ved første øyenkast.
Maverick sa for siden:
Se, det skulle bare en oppklaring av uttrykkene til før vi alle var rørende enige. :knegg:
Candy Darling sa for siden:
Slem. Det er ikke vanskelig en gang. Det er ikke noe stort mål for meg å være snill. Mot barna mine, selsagt, og mot dem jeg er glad i, men ellers har jeg et lavt behov for å please for snillhetens del.
Jeg vil ikke være ond mot noen, og jeg kan selvsagt gjøre folk tjenester og behandle dem bra. Men jeg tar ikke avgjørelser utfra om andre skal oppfatte meg som snill. Jeg gjør det jeg tror er riktig, og gjerne etter tellemetoden.
Bill.mrk. She is not Rached
Pebbles sa for siden:
Akkurat som ordet slem tydeligvis har temmelig ulik valør for oss, så har snill det også.
For meg er det absolutt et mål å være snill - mot alle.
Og ikke snill som i tømt for ryggrad, intellekt, rettferdighet og selvrespekt.
Men et rent og ekte snill - i betydning av respektfullhet, kjærlighet, omsorg og omtanke.
Jeg tror at snill for mange kan ta farge av dumsnill og en slags personlighetsløshet samt at det skal innebære å tekkes andre - altså være snill for å oppnå andres annerkjennelse, ikke snill fordi det springer ut fra et behov i en selv.
Det er ingen motsetning mellom å sette grenser for seg selv og andre og ta upopulære, men rettferdige beslutninger - og samtidig være snill.
Snill kan fort få noe banalt og tomt over seg.
Det synes jeg er synd - vi har ord som dumsnill, selvutslettende og kjedelig for det.
Slem = ikke ville andre vel.
Snill = ville andre vel.
Det siste er helt klart et mål for meg.
Imma sa for siden:
Nettopp! Og derfor vil jeg heller bli opfattet som urettferdig enn slem. Kanskje er det nødvendig innimellom å være urettferdig. Jeg vil feks. at min veninne skal klare en eksamen og stiller ofte opp som barnevakt,slik at hun kan lese. Min andre veninne synes det er urettferdig at jeg ikke stiller like mye opp som barnevakt for hennes barn. Men utfra mitt synspunkt trenger ikke hun det i like stor grad. Så utfra et ønske om å gjøre andre vel handler jeg urettferdig.
Det hadde vært verre om de oppfattet meg som slem,mye verre.
Et av mine favoritt sitater er: Urettferdig? Ufortjent? Du skal være glad man ikke alltid får det man fortjener.
jane sa for siden:
Jeg er slem, men heldigvis ikke urettferdig.
Skilpadda sa for siden:
Som Jens Bjørneboe så fint sa det, i begynnelsen av diktet Mea Maxima Culpa:
Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?
Hvem er et menneske som ikke vet
at han bør frykte all rettferdighet?
Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
"Rettferdigheten, barn - den glemmer vi."
Imma sa for siden:
:rørt:
Bjørneboe er en klar favoritt.
"Akk vi må bøye oss i skam å si:
Rettferdigheten,Gud, den frykter vi!
Hvem er det menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjetighet!"
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.