Enkelte saker, tråder eller personer gjør noe med meg, slik at jeg tenker på dem etter at jeg har logget av. Flere ganger har jeg grublet og tenkt på ting folk har strevd med, eller fortalt, jeg har grått på andres vegne og blitt sint og lei meg.
Som regel går ikke saker og ting noe særlig inn på meg, men innimellom skjer det.
Hvordan er det med dere og opplevleser på forumet? Logger dere av både fysisk og psykisk hver kveld?
Definitivt ikke! Forumet er en del av mitt RL liv vil jeg si, og er ikke noe som er "på liksom". Jeg lar meg berøre, uansett om det gjelder folk jeg kjenner godt eller ikke.
Men jeg opplever at det er litt inkonsistens i spørsmålet i overskriften og spørsmålet i innlegget til HI, slik at når en leser bare overskriften så vil mitt innlegg misforstås.
Jeg logger absolutt ikke helt av, men det er ikke alle historier og personer jeg engasjerer meg i. Antakelig er det et fåtall som jeg av og til kan tenke på IRL fra tid til annen, og det er gjerne folk jeg har kjent over lang tid.
Jeg tar med meg både store og små ting ut i virkeligheten. Hvis jeg ikke gjorde det vet jeg ikke om jeg hadde brydd meg om å være på forum. Litt betydning må det jo ha.
Jeg blir både rørt, provosert, glad og sint av forumet jeg. Men det går veldig opp og ned. Nå er jeg inne i en litt uengasjert periode.. der jeg følger lite med på debatter og jeg henger liksom ikke helt med. Men sånn er det vel å ha litenbaby i hus :blunke:
Nettet er mitt sosiale liv. Ungene sover hele kvelden, da utfolder jeg meg sosialt med mange kjekke mennesker på nett. Jeg glemmer ikke de andre venninnene mine når jeg drar hjem fra besøk, og jeg glemmer ikke diskusjoner/folk fra nett når jeg logger av og drar på butikken. (Det er ikke bare da jeg logger av, heldigvis.)
Gubben mener det er for mye nett i hodet mitt, og at jeg er totalavhengig og egentlig burde avvennes... :knegg: Jeg er ikke enig. ;)
Tenker ofte videre på interessante problemstillinger fra FP etter at jeg har logget av.
Blir glad, inspirert, trist, sint, interessert, opplyst og lei meg ( tenk det!) av tråder her inne. Hvis ikke det hadde vært tilfelle, hadde det ikke hatt mye verdi å bruke tid her inne.
Folk på nett er minst like virkelige som andre folk, og jeg logger meg ikke av FP om kvelden, hverken faktisk eller mentalt. (Jeg deler jo dessuten seng med en medforumist. :knegg: )
(Kan jeg endre spørsmålet i overskriften så den passer bedre med spørsmålet i HI, Isbjørnen?)
Kremt... Jeg tror nok jeg har litt for mye RL her inne. :sparke:
Men for å være ærlig, enktelte av dere her har gjort varig inntrykk på meg. Noen av dere er jeg blitt oppriktig glad i, noen tenker jeg på ofte, noen innimellom - ingen nevnt, ingen glemt.
Må bare kvittere Zöe. Det er nok ingen av mine venner IRL som vet så mye om hva jeg mener som dere her inne. Innimellom når jeg har fått gjennomgå i en diskusjon og følt meg misforstått så har jeg vurdert å slette meg fordi jeg har følt at det ikke er verdt å være her inne. IRL så kjenner man hverandre og konteksten er mer virkelig, mens her kan man fort bli dømt ut i fra fordommer, fordi man ikke kjenner hverandre. I tillegg så er det lettere å bli misforstått gjennom skriftspråket.... Men jeg blir nok her enda en stund :) Mange koselige folk her inne. Flere har gjort inntrykk på meg og det er spennende å diskutere og få andre synsvinkler på temaer. Dette forumet er et velfungerende forum på alle måter.
Jeg engasjeres lett av andres personlige historier, og det hender at jeg tenker mye på det etter at jeg er avlogget. Andre saklige/mindre saklige diskusjoner er lettere å legge fra seg når jeg logger av.
For øvrig tenker jeg på Mumrik hver gang snuppa vil lese Mummi-boka :fnis:
Jeg har fått flere referanser, og bruker flittig argumenter fra forum IRL.
Og støtt og stadig løper RL og forum over i hverandre, da jeg opplever at "ikke-forum"-venner er RL-venner med forumfolk...
(Er fortsatt sjokkert over at mine IT-venninner ikke er på forum, men jeg nyter jo respekt av alle mine forskjellige vinklinger på saker, så greit nok...;) )
Logger vel av deler av forumlivet, men på langt nær ikke alt.
Forumlivet er ikke et liksomliv for meg. Det er ordentlige mennesker som gjemmer seg bak nickene og det som blir skrevet, og jeg engasjerer meg veldig ofte i folks skjebner.
Jeg er i tillegg til FP på et lite forum der jeg føler jeg kjenner medlemmene godt selv om jeg aldri har møtt dem - og dem har jeg stadig i tankene, de er som venninner av meg å regne, jeg tenker ofte på store og små ting som skjer i livene deres.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.