Jeg har nå fått høre flere historier om at man har invitert en haug med unger i bursdag, men så er det mange som ikke kommer uten å gi beskjed. Hva er det med folk? Er det ikke aldeles skrekkelig uoppdragent og lite omtenksomt?
Skjønner ikke folk at det er en viss forskjell på å arrangere og servere 5 eller 20 stykker? Kan ikke folk fatte at det er greit å få vite hvor mange som kommer på forhånd? For ikke snakke om så kjipt det er for bursdagsbarnet som venter 10 stykker og så kommer det ingen? Og ingen gir beskjed?
Hva er en plausibel unnskylding for å ikke beskjed? Bortsett fra brå dødsfall, liksom? Synes folk det er så vanskelig å si at de ikke kommer, så de lar heller være? Eller er de bare lite omtenksomme og fryktelig oppdragne?
Jeg synes nærmest ingen grunner utenom brå dødsfall er gode nok til ikke å gi beskjed, men så er jeg også utrolig pertentelig på dette selv, og ville vel nærmest forsøke å gi beskjed til folk hvis jeg var forhindret på grunn av egen begravelse.
Nei, men helt seriøst: Jeg fatter og begriper ikke at ikke alle forstår at det er helt sentralt hvor mange som kommer ift forberedelser. Jeg tror folk er slappe, ustrukturerte og uoppdragne.
I tillegg er det utrolig kjedelig å få beskjed om at noen ikke kommer, 2 timer før. Og da snakker jeg ikke om at barnet har blitt sykt, men at foreldrene glemte/ikke gadd å gi beskjed.
Jeg er helt enig. Vanlig, normal høflighet og respekt skal utvises. Hvilket betyr at man skal gi beskjed om barnet ikke kommer! Skulle bare mangle! :mad:
Dette er dessverre helt vanlig. Jeg løste det ved 4-årsdagen ved å ringe foreldrene og spørre om de kom eller ikke. Det var de tåpligste unnskyldninger for å ikke ha svart, omtrent på bikkja-åt-invitasjonen-nivået.
Nei, DET skulle tatt seg ut. Vi trenger en påll. Anonyyyym, selvsagt.
Må man drive med oppsøkende virksomhet? Kjære vene! Jeg skjønner at jeg er veldig heldig som har invitert til 5 bursdager for Lille, og alltid fått beskjed om folk ikke kan komme.
Jeg for min del blir alltid like overrasket over å høre at det er vanlig å ikke møte opp i bursdager, enten man gir beskjed eller ikke. (Det er selvsagt ikke akseptabelt å ikke gi beskjed.)
Jeg ser på bursdagsinvitasjoner til barnebursdag som noe fullstendig obligatorisk, som vi ikke kan utebli fra med mindre vi er bortreist eller det kolliderer med annen bursdag. En ting er at det er dårlig gjort overfor bursdagsbarnet å ikke møte opp, enda viktigere er det at Frøkna ville blitt helt knust over å gå glipp av en barnebusdag. Slike fester er store høydepunkt her i huset, i alle fall.
Etter noen år med bursdager har jeg lært å kalkulere med litt svinn:nemlig:
Har også snakket med noen foreldre og forklart hvorfor det er viktig å si i fra om barna deres kommer eller ikke. Det er noen som må ha det inn med teskje og litt til.
Vi debuterer som vertskap for barnebursdag i morgen ettermiddag og alle de inviterte har svart. Da gjenstår det bare å se om de faktisk dukker opp også før jeg kan konkludere om vi har et pålitelig nabolag. :nemlig: (Vi skrev at de skulle gi beskjed innen i dag om de kommer.)
Selvfølgelig skal man gi beskjed så fort man vet at man ikke kan komme i bursdagen. Eldstemann skulle i bursdag i dag, men fikk spysjuka i går kveld. Da ringte jeg pappan og sa at sønnen min ikke kunne komme, og forklarte hvorfor. Det skulle bare mangle.
Bare du gir beskjed så er det vel greit. Syk kan alle bli. Ikke noe å gjøre med det.
Vi hadde forresten en gjest idag som ikke tåler egg. Det hadde vi ikke fått beskjed om. Da hadde jeg selvfølgelig bakt uten egg og gutten kunne fått kake som de andre.
Nå har jeg et så lite barn at jeg har ikke tenkt å arrangere noe ennå. Men jeg kommer vel ikke utenom etterhvert.
Jeg blir pisse sur på folk som ikke sier i fra om sånne ting. Men hva skal man gjøre? Hadde man kunnet skrevet på bunnen av invitasjonen:
Til foreldrene!
Esmesønnens mor er en gal kontrollfreak og går inn i vendettamodus om dere ikke sier ifra om dere kommer eller ei i løpet av så-og-så dato.
Jeg er så sær at jeg synes en skal si fra uansett jeg. Om man har tenkt å gå så takker man for innbydelsen, og kan man ikke gå så gjør man det samme, men sier at det ikke passer.
Jeg ser ingen grunn til at man ikke svarer på en invitasjon.
En barnebursdagsinvitasjon er jo også som regel skriftlig, da tilsier egentlig skikk og bruk et skriftlig svar, det synes jeg er noe drøyt.
Vi gir alltid beskjed. Men i januar var ener'n bedt i bursdag, men hadde puttet invitasjonen inni n bok og ikke i mappa der den skulle være. Bursdagen var på en lørdag og han kom mandagen etter og fortalte at "Lars" hadde feiret bursdag i helga og at han hadde glemt å gi meg invitasjonen. :sparke. SÅÅÅÅ dårlig samvittighet jeg hadde. Sjekker alltid mappa, men roter ikke gjennom alt annet i sekken. :sukk:
Jeg har ikke gått fullt så langt, men jeg har bedt folk gi beskjed uansett, og i fjor sendte jeg SMS til de jeg ikke hadde hørt fra.
Jeg hadde da enkelte barn jeg ikke hadde plass til og et avbud ville ha ført til en ekstra invitasjon om den kom i god tid.
Resultatet er jo at ingen tør å ikke si fra, eller det får jeg se etter påske er det kanskje tryggere å si.
Forresten, jeg synes at de inviterende foreldrene bør skjønne at 2 dager er vel kort varsel. Og at barnehageansatte som ser at Per er borte og har en invitasjon i hylla dag 3, kan si fra.
Jeg synes også at det er rart når folk ikke kan gi beskjed.
Jeg innrømmer at jeg er såpass kontrollfreak at jeg ikke synes det er tilstrekkelig å skrive på invitasjonen at jeg gjerne vil vite om de ikke kan komme. Jeg vil gjerne også aktivt vite hvem som har tenkt å komme. Storesøster feiret dagen sin for en uke siden og vi hadde invitert 28 barn. Det var faktisk ganske viktig å vite omtrent hvor mange som kom. Det er kjedelig å dekke og lage godteposer til alt for mange, så jeg ringte rundt dagen før. :flau:
Jeg heller til at folk er forferdelig uoppdragne. For å lette muligheten til å si fra for dem som måtte ha sosial angst/telefonskrekk oppgir jeg alltid et mobiltelefonnummer sånn at det går an å sende en tekstmelding. Når folk ikke greier å gjøre det en gang, da er de så uhøflige at det er til å gremmes over. Det er IKKE moro å ha handlet inn til mange flere enn de som faktisk kommer.
En gang har det skjedd att jeg ikke har svart, men en innbydelse hadde ramlet under det lokket som ligger i bunn a sekken til dattera mi så jeg så den vel ca når sekken skulle vaskes for sommeren. Hun har mappe i sekken så den burde blirr lagt der i stedenfor rett i sekken. Ellers har jeg opplevd å få innbydelse dagen før litt kort varsel men greit. Det var kun en som svarte på innbydelsen til min datter også, å det er litt irriterende når man ikke hvet om folk kommer eller ikke. Jeg ringer alltid rundt ett par dager før å sier vi kommer.
I et sånt tilfelle ville jeg ha kjøpt gave og reist og levert den og bedt om unnskyldning. :nemlig: Det har vi opplevd da noen tok feil av datoen og det syntes jeg var veldig hyggelig.
Det har jeg også gjort, og har også fått slike SMS-er når jeg har vært litt sent ute med svaret (for det har jeg vært, må jeg innrømme, men jeg har alltid svart, og han har alltid kommet unntatt to ganger da det kolliderte med reise eller annen bursdag). Jeg synes ikke det er noe ekstremt eller kontrollfrikete i det hele tatt, bare en hyggelig forespørsel om "hei, jeg håper dere har fått invitasjonen og at NN kan komme i bursdagen på søndag?".
Kvelden før femårsdagen til Poden ringte en trist kamerat og hadde fått vannkopper og kunne ikke komme. Han er halvannet år eldre, men det var likevel veldig uvant at en av podevennene ringte selv. :rørt: De møttes i en annen bursdag helgen etter, og da hadde snille gutten også tatt med gaven som var innkjøpt til Poden.
Jeg husker første barnebursdag utenom familien som sønnen (nå 17 år) ble innvitert til. Han var 4 år og det kom bursdaglapp i posten. Gledesstrålende og entusiastisk fortalte jeg han om det morsomme han skulle få være med på. Da jeg tittet nærmere på innvitasjonen fikk jeg se at bursdagen hadde vært for tre dager siden. Hurra for posten! :mad:
Det er eneste gang jeg har unnlatt å gi beskjed om at jeg ikke kom. Jeg kastet meg på telefonen og fikk forklart hvorfor de hverken hadde hørt eller sett noe til oss. Sønnen fikk komme i etterpålag til kameraten og han storkoste seg i bursdagsselskap hvor han var eneste gjest.
Jeg har holdt mange barneselskap og det er ikke alle som syns det er så farlig å gi beskjed om de ikke kommer. Men jeg syns de aller fleste er høflige og gir beskjed.
Alle som har stelt istand til barnebursdag vet at det skal mye til barna uteblir, både for de som steller istand til fest og for barnas skyld. Det er gøy med bursdag.
Denne tråden gir meg en smule dårlig samvittighet for en bursdag som lille S var invitert i 28.des. Invitasjonen var glemt hjemme, og vi var reist til fjells. Jeg fikk ikke gitt beskjed, siden tlf.nr lå 35 mil fra der jeg var, barnehagen hadde ferie, og jeg husket ikke navnet på foreldrene.
I bursdagen til snuppa dukket 8 av 10 barn opp. 1 stk foreldre til ett barn hadde gitt beskjed om at de ikke kom. 1 barn ga ikke beskjed.
Egentlig "greit" at den siste ikke ga beskjed. bor i en ikke alt for stor leilighet
Har 4 barn som har vært i mange bursdager og jeg har faktisk glemt å varsle 2 ganger da ungene ikke har hatt mulighet til å komme, men da har det plutselig dukket opp noe som har gjort at bursdagen ble glemt. og en gang så fant jeg en innbydelse i bilen 1 uke etter at bursdagen hadde vært, mannen hadde glemt å ta den med inn. den lå i bildøra. og en gang så hadde innbydelsen blitt delt ut på en fredag, og jeg så ikke gjennom sekken før jeg skulle pakke den søndagskveld og da hadde bursdagen vært på søndag.
Ellers så har jeg varslet på de andre få bursdagene de ikke har kunne kommet i.
Jeg blir skrekkelig irritert hvis motsatt skjer her i huset.
Vi har ikke gitt beskjed to ganger, og begge gangene har eldstedatteren min glemt innbydelsen i sekken sin... ja... hun var ei skikkelig svime da hun var liten.... :cool:
Jeg tror jeg bor i FP-land. Så langt har jeg ikke opplevd at noen ikke har gitt beskjed. Og jeg skriver selvfølgelig på innbydelsen at jeg gjerne vil vite om de kommer eller ikke.
Dersom noen ikke skulle gitt beskjed, hadde jeg nok tatt kontakt. Kjipt for oss å ikke vite hvem som kommer, og kjipt for dem som car invitert dersom innbydelsen hadde forsvunnet på noe vis.
Helt enig, og det skjærer meg i hjertet at noen kan være så ondskapsfullt tankeløse at de ikke sier fra når det gjelder barneselskaper. Min mann ble sittende med EN kamerat på sin 5-årsdag da han var liten, 10-11 stykker dukket ikke opp, og ingen sa fra. Skjønner virkelig ikke at det går an, og jeg blir skikkelig forbanna!
Vi har opplevd å få invitasjonen samme dag som selskapet skulle være. I tillegg skulle det være karneval ...
Jaja, vi klarte å stille opp på det også gitt.
For et par år siden hadde poden bursdag i vinterferien. Jeg tenkte ikke særlig på at folk virkelig tok vinterferie, og sendte invitasjonene med hjem siste dag før ferien (fredagen). Selskapet skulle holdes torsdagen etter på McDonalds, og jeg mener at 7 stk. (av 14-15)ikke dukket opp og ikke ga beskjed. Disse hadde antakeligvis ikke funnet invitasjonen i mappen, men det som skuffet meg mest var at kun en familie av disse 7 sendte SMS om at de hadde sett invitasjonen for sent. Det burde ikke være så vanskelig å sende en SMS i det minste.
Jeg lærte noe av dette, og det er at man bør sende invitasjoner ut de dagene de har lekser og hvor foreldrene virkelig sjekker mappen til barna.
Når jentene mine får med innbydelse hjem, sender jeg SMS og takker for innbydelse på vegne av dem, og sier ifra om vi kommer eller ikke.
Jeg synes dette er en ryddig og grei måte å gjøre det på, og vertinnen slipper å lure på om folk har lest innbydelsen eller ei.
Hvis alle hadde gjort som meg, så hadde bursdagsarrangering vært lett, og verden vært et bedre sted.:nemlig:
Vi hadde barneselskap med 10 inviterte gjester i helga. Fem dukket opp, en meldte avbud og fire hørte vi ikke noe fra. Nå for en time siden ringte mor til to av disse, hun hadde funnet innbydelsen i sekken i morges. ;) De to resterende som ikke meldte avbud møter sjelden opp på selskapligheter, så vi hadde heller ikke regnet med å få se dem...
Selv svarer jeg alltid på bursdagsinnbydelser, i et håp om at flere foreldre kanskje kunne lære seg til det samme..;)
Jeg har glemt å gi beskjed. inrømmer Men ser egentlig på det som en selvfølge å gi beskjed. Det er bare det at av og til har ting gått litt fort i svingene.
Vi har nettop hatt barneselskap her hjemme. Av 20 inviterte kom 11 gjester. Av de 9 som ikke kom ga 2 beskjed i god tid, 2 avlyste samme dag p.g.a. sykdom. De andre 5 hørte jeg ikke fra. En av gjestene som kom ga beskjed samme dag. Der hadde begge foreldrene trodd at den andre hadde gitt beskjed.
Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å irritere meg så veldig over det. Jeg beregner alltid inn litt ekstra i forhold til innkjøp. Det er alltids plass til en til. ;)
Dette skjer ofte her. Jeg sender alltid SMS eller ringer å sier om mine kommer eller ikke. Det har skjedd to ganger at vi ikke har fått gitt beskjed. Da hadde datteren min ferie hos faren sin hele uken og vi så først invitasjonene uken etter bursdagen hadde vært. Ellers svarer jeg med en gang jeg får invitasjonen fordi jeg er så glemsk. :rolleyes:
Jeg synes ikke det er vanskelig å si i fra, det er lett som en plett. Ikke er jeg lite omtenksom heller, og det er ikke noe galt med oppdragelsen.
Til tross for dette har jeg en gang glemt å si i fra om at det ene barnet mitt ikke kom i en bursdag.
Jeg har også opplevd at foreldre ikke har gitt beskjed om at barna deres ikke kommer i bursdag til oss. Jeg har egentlig aldri tenkt at disse foreldrene er verken lite omtenksomme, eller uoppdragne. Jeg har bare tenkt at de sikkert har glemt å gi beskjed. Eller at de av en eller annen grunn faktisk ikke har fått med seg at det faktisk er noen bursdag.
Som jane sier: Jeg er veldig for å gi beskjed om man ikke kommer. Men jeg kan forstå at det glipper en gang i mellom, i en hektisk hverdag. Det er virkelig utrolig mange ting som skal huskes og passes på, særlig med flere barn.
Jeg har fire barn, et par av dem i myndig alder, som har vært i en uhorvelig mengde bursdager oppigjennom. Såvidt jeg vet har det skjedd en gang at vi ikke fikk gitt beskjed (så kortet for sent).
.jpg)
.jpg){kind=avatar}