Storebror kunne ikke komme i bursdag idag pga sykdom, men vi har jo gaven liggende her. Han ville gi den til bursdagsbarnet etter påskeferien og skal selvfølgelig få lov til å gjøre det.
Når vi har arrangert barnebursdag og noen ikke har kunnet komme, har bursdagsbarnet ikke fått gave hos dem som ikke kom. Jeg trodde dette var vanlig (?).
Hva mener dere? Bør man gi gave om man er forhindret i å komme i bursdag?
Om jeg allerede hadde kjøpt gaven, og var blitt forhindret på grunn av sykdom, så hadde vi nok gitt den.
Men om vi ikke kunne komme i en bursdag, så hadde jeg ikke kjøpt gave. Tenker da på typisk barnehagebursdag, og ikke familie eller barnets nærmeste venner.
Nei, det synes jeg ikke man trenger. (Til familie gir man kanskje uansett, men det blir jo noe annet.) Men har han kjøpt inn gave og har lyst til å gi den, så er jo det bare hyggelig. :) Det har jeg sett et par ganger har skjedd i barnehagen, og Poden har også fått en gave i ettertid da giveren var syk og ikke kunne komme.
I et scenario som det du beskriver, der det var meninga at han skulle gå i bursdagen og gaven var kjøpt, ville jeg ha gitt den i ettertid. Jeg ville ikke kjøpt gave hvis det var klart fra starten at ungene ikke kunne gå i selskapet.
Vi gjorde det i barnehagen. "Bedt er hatt" sier vi på her omkring. :) På skolen har vi ikke gjort det, det er så utrolig mange invitasjoner, også fra unger som storesøster ikke helt skjønner hvorfor hun blir invitert til og har vi måttet takke nei da, så har vi ikke kjøpt gave. Jeg har egentlig følt litt på det, med det behøver jeg kanskje ikke?
Dersom vi har kjøpt gave som ligger klar gir de den senere. Da mellomste hadde bursdag sist fikk han to gaver i etterkant av kamerater som ikke kunne komme på selve dagen pga sykdom. Det er første gang det har skjedd hos oss.
Dersom vi må takke nei til en bursdagsinvitasjon pga at vi er bortreis eller annet vi vet om på forhånd pleier vi ikke å kjøpe gave med mindre det er venners barn eller familie.
Signerer hvert ord. Men det er vanskelig - og ikke minst vanskelig å skjønne for storesøster. Jeg mener, når vi VOKSNE synes det er kronglete å vurdere, så er det enda vanskeligere å forklare dem hvilken "logikk" som gjelder i grensetilfellene. Hun har bare lyst å gi gaver til alle hun, og det er jo søtt det - men funker dårlig når man prøver å følge et slags system sammen med "alle andre"...
Lillemann feiret bursdagen sin forrige helg. Det var to som meldte avbud i siste liten og en av dem ga en gave over helgen - noe jeg ikke hadde ventet i det hele tatt. Men det var veldig hyggelig gjort, syns jeg. :nikker:
Gir alltid til familien. Men ikke til kompisene deres. Bortsett fra en gang da to'ern var bedt i bursdag rett fra skolen, guttens foreldre skulle hente hele guttegjengen på skolen, så gaven var med i sekken. Halvveis ut i skoledagen spydde to'ern og jeg ble tilkallt for å hente han. Da ga han gaven til bursdagsbarnet før vi reiste hjem. Faren ringe på kvelden og var rørt og takknemmelig, mente det ikke var nødvendig og helt uvanlig:rolleyes: For meg var det en selvfølge...
Med mindre vi hadde gitt direkte beskjed om at vi kommer, så hadde vi nok ikke gitt gave. Men det kommer litt an på hvem det er. Er det en nære venn, så hadde vi nok gitt, åkke som.