Er det ikke vanlig å si takk for hjelpen når man hjelper noen? Bestekameraten til Christian overnattet her fra mandag til i går da begge foreldrene måtte ut på reise med jobben samtidig. Vi hadde avtalt dette for lengst. De overnatter hos hverandre innimellom og har gjort det i flere år. Men denne gangen har ikke mamman en gang ringt og spurt hvordan det hadde gått eller takket for hjelpen. Synes den var litt merkelig.
Ja det var merkelig... Det finnes masse rare mennesker. jeg syns det er ekstremt viktig å takke og å smile til mennesker ute og å hjelpe andre. spesielt i dette kalde/stive landet vi bor i. Jeg tenkte ikke over det før men jeg bodde en stund i italia på utveksling og forsto da hvordan det var i vårt i land. utrolig trist.
Det gikk selvfølgelig veldig greit og uten problemer. De koser seg skikkelig sammen. Vi hjalp dem tross alt i en nødsituasjon egentlig. Men jeg forventet faktisk et takk for hjelpen men ikke et pip har jeg hørt. :snurt:
Men spiller det noen rolle i dette tilfellet da? Dere hjelper jo hverandre gjensidig; det er sikkert bare gått en smule varmt i svingene - de har vel hatt det travelt med all reisingen og så har det glippet.
Selvfølgelig sier man takk for hjelpa, men det kan jo også være at de rett og slett har glemt det. (hvis det ikke er sånn at de aldri sier noe da uansett da)
Eller sånn som det kan være her i huset, om gubben henter storesøster fra besøk så regner jeg med at han har takket for hjelpen/ pass av henne. Men det er det ikke bestandig at han husker...
Hvis barna pleier å ligge over til hverandre ellers, så kom de sikkert ikke på å takke i farten. Regner ikke med dere takker hverandre ellers når barna sover over hos hverandre.
De er helt sikkert glade for at dere tok dere av gutten mens de var borte :nikker:
Er det sånn at hvis venner av dere ikke takker for hjelpen så blir dere furtne og lei dere?
Jeg tenker litt slik at de jeg kjenner vet jeg hva står for og mener, så om de glemmer å takke, eller er ubetenksomme når det gjelder andre ting, så tror jeg jo ikke de gjør det med vilje.
Hvis dette har vært avtalt lenge på forhånd og guttene pleier å overnatte hos hverandre av og til, så hadde jeg nok ikke ventet så veldig på at de skulle ringe og si takk. Hadde ihvertfall ikke blitt sur eller snurt eller grublet så veldig mye over dette. :) Hun sa vel kanskje takk da dere avtalte overnattingen? Jeg syns selvfølgelig også det hadde vært flott med en takk i etterkant, men ingen krise uten.
Jeg takker om barna mine har overnattet fordi det er en tjeneste.
Men takker ikke om de overnatter fordi det er noe ungene har lyst til.
(selv om det var da jeg skulle takket egentlig for da blir det jo litt stillere her hjemme...)
Nå er det stort sett mine foreldre som passer de om både jeg og gubben skaø være borte, men jeg takker selvfølgelig de også. Takker også når vi avtaler det.
Men når jeg tenker meg om så passet vi en i klassen til eldste en helg for kort tid siden.
De har ikke sagt takk, og jeg har ikke tenkt på det engang.
Om de sa takk når det ble avtalt vet jeg ikke, for de pratet med gubben.
De var også så snilel at de gav oss tid til å snakke sammen om det for de fikk sønnen sin til å si fra til vår, slik at han gav beskjed til oss. FOr så å ringe oss litt senere samme kveld.
Men hun ringte mens de var borte og spurte hvordan det gikk da.
Jeg er enig med Maximilia. Hadde hun hentet gutten og bare gått uten å si noe, ja, da hadde jeg stusset, men jeg hadde ikke gått og ventet på telefon så lenge vedkommende hadde uttrykt takknemlighet da dette ble avtalt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.