Harriet Vane sa for 16år siden:

Er du? Har du lyst til å bli? Har du vært før? Eller er det ikke noe for deg?

Jeg skal komme meg helskinnet gjennom en ammeperiode til, men så har jeg veldig lyst til å bli ammehjelper. Jeg synes det virker veldig interessant å hjelpe andre med dette.

Påll kommer.

Isolde sa for 16år siden:

Tror kansje jeg kunne blitt det. Men først vil jeg faktisk klare å amme selv.

Sitron sa for 16år siden:

Jeg har ikke vært og har heller ikke tenkt til å bli.

Myrsnipa sa for 16år siden:

Jeg vurderte det sterkt etter all den kunnskapen jeg tilegnet meg i løpet av egne problematiske ammeperioder. Tror egentlig jeg landet på at det var godt å slippe å tenke mere på det, og nå føles det litt som om dette er noe jeg er ferdig med.

LilleRosin sa for 16år siden:

Jeg stemte annet.

Fordi... jeg vet ikke. :vetikke: Jeg har ikke tenkt over hvem som er ammehjelpere. Kan det være meg, lizzom? Hvorfor har ingen spurt? Skal jeg bare melde meg et sted? Tenk om de ikke vil ha meg!

Søster sa for 16år siden:

Jeg er støttemedlem, har egentlig tenkt å ta prøven.

gajamor sa for 16år siden:

Jeg har nok hatt det for enkelt til å være til noen stor hjelp.

Høyt&Lavt sa for 16år siden:

Vurderer- har hatt det lett selv, men tror jeg kan bidra likevel, hvis jeg bestemmer meg for det. Blir nok ikke med det aller første uansett.

MsM sa for 16år siden:

Je tror ikke jeg hadde vært noe tess, rett og slett. Har akkurat avsluttet min andre ammeperiode nå, etter 15 mnd, og jeg er av de som har vært veldig, veldig heldig. En enkelt brystbetennelse har jeg hatt, men lite problemer ellers.Plenty med melk. faktisk et overskudd på 74 liter som er levert til morsmelksentralen iløpet av den siste perioden:kry: .

Det har i det store og det hele gått av seg selv. Dette er på ingen måte fordi jeg er "flink", men fordi jeg nok er heldig. Når det er sånn føler jeg ikke at jeg har noe særlig å bidra med ovenfor de som sliter. Jeg føler at gode ammehjelper har en betydelig større forståelse enn eg for hva det vil si å slite med ammingen...Men dersom noen spør om ting de lurer på, så forsøker jeg å svare, altså, det er ikke det.

IOA sa for 16år siden:

Dette kan jeg signere i sin helhet. Jeg svarer også hvis noen spør, men ammingen har gått så uproblematisk at jeg ikke har noen gode råd egentlig. Jeg har vært veldig heldig, og det er jeg veldig takknemlig for.

Susse sa for 16år siden:

Jeg har lest alt pensum og har kun "eksamen" igjen men droppet ut. Har alt for mye å gjøre dessverre.

Esme sa for 16år siden:

Jeg hadde alle ammeproblemer som fantes, bortsett fra brystbetennelse tror jeg, men kom meg gjennom det på pur stahet (og fordi jeg ikke hadde andre barn eller noe annet som tok tid.) Så helsesøsteren som hjalp meg var temmelig gira på at jeg skulle bli ammehjelper. Jeg tenkte litt på det, men er så sjelden å treffe på telefon at det ble ikke særlig aktuelt likevel.

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg leste også alt pensum og hadde tenkt å bli ammehjelper en gang for mange år siden (kanskje 15?)
Jeg syns det er en veldig bra tjeneste, og jeg følte at jeg kunne hatt noe å bidra med. Nå er det helt borte for meg hvorfor det ikke ble noe av. Mulig at jeg ble gravid og fikk nok med å håndtere tre barn og livet forøvrig.

Koma sa for 16år siden:

Jeg tror neppe jeg vil egne meg som ammehjelper. Avventer selvsagt kommende tvillingamming, og hvis det virkelig går strålende kan jeg vurdere å tilby min hjelp.

Tante Grønn sa for 16år siden:

Jeg har hatt to mislykka ammeperioder, så jeg tviler på at jeg er den rette å spørre når det kniper.

Veronal sa for 16år siden:

Stemte annet. Har ingenting å bidra med fra barn nr. 1, men dersom det utenkelige skulle skje og jeg skulle klare å amme nr. 2 så ville jeg hatt masse å bidra med. Da kunne jeg i hvert fall tenke tanken.

mehmet sa for 16år siden:

Toffskij sa for 16år siden:

Jeg er interessert og engasjert i emnet, men har aldri seriøst vurdert å bli ammehjelper. Mest fordi jeg ikke akkurat er den fødte hjelper og trøster. :hehehe:

Irma sa for 16år siden:

Jeg stemte nei, men kjente etterpå at jeg ble litt usikker. Ammingen gikk rett vest sist dessverre, men jeg fikk prøvd ut mange av triksene i boka på veien. Samtidig tenker jeg at man når man er i en hjelpeposisjon ikke nødvendigvis bør være for opphengt i egne erfaringer, men tilegne seg erfaringer bredt - og lære "pensum". Hvis man er veldig opptatt av hva man selv fikk til/ikke fikk til, kan man bli litt blind på andres vegne tror jeg. Jeg tror at jeg (dersom jeg gikk inn for det) kunne ha blitt en god ammehjelper. Men at det kommer til å skje er nok lite sannsynlig.

Labolina sa for 16år siden:

Sånn var det med meg og. Hadde veldig lyst, men.

Miss Norway sa for 16år siden:

Jeg hadde flust av ammeproblemer, og lærte masse "the hard way". Og var fornøyd da jeg klarte å amme puddingen fullt de PK seks månedene/pluss ammet ut året. Men det holdt på å koste meg både vettet, ekteskapet og helsen... Så derfor er jeg litt anti-Nylandersk når alt kommer til alt, og hadde nok kanskje endt opp med å råde litt vel mange til å hive seg på flaska. Jeg tror nok at jeg er for lite "ammehekta" til å være en god hjelper.

Fadese sa for 16år siden:

Et par uker etter Knerten ble født kjente jeg det ene brystet verke, og ikke lenge kjente jeg meg ganske uvel. Det fulgte noen ubehagelige timer med pumping, amming, tørking av tårer og et par samtaler med to ammehjelpere. Og med god veiledning fra de to (og iherdig innsats fra Knerten og meg) ble jeg kvitt svineriet. Da tenkte jeg at "Dette vil jeg hjelpe andre med", fordi relativt lite hjalp meg så mye akkurat da.
Men så ble det med det.

Er det mangel på ammehjelpere? I så fall kunne jeg jo melde min interesse.

Irma sa for 16år siden:

Jeg tenker at en virkelig god ammehjelper skal sense når nok er nok også jeg. For meg ville det ikke være god ammehjelp å bli presset lengre enn det helsa tåler, og slik er det åpenbart for mange. Det kan være godt forebyggende helsearbeid å si "Nå synes jeg faktisk nok er nok, og du bør vurdere å slutte prosjekt amming." Mitt inntrykk er at man ofte tenker at alle tekniske muligheter skal prøves, og at det fra ammehjelphold kommer kommentarer som "Nei, det er ikke mulig å miste melka." Det hjelper liksom lite med slike kommentarer når man sitter med en unge som hyler bare h*n ser puppen, og ikke får pumpet en milliliter til en unge som kanskje trenger 100, og en psykisk helse som er i ferd med å rakne totalt. Et barn som har en mor som møter veggen kan koste mer når det gjelder mangel på tilfredsstillelse av behov, enn manglende morsmelk.

Men for all del, negative erfaringer kan nok lett føre til negative holdninger overfor hva andre kan få til også. Men så kan man si at positive erfaringer, også av typen solskinnshistorie eller "Jeg kjempet og kjempet, men fikk det til!" kan være rimelig hemmende det også. Det aller viktigste, uansett hvilken ammehistorie man som ammehjelper har tenker jeg er at ammehjelperen har bearbeidet sin egen ammehistorie, og tilstrekkelig med distanse til egen historie slik at den ikke forstyrrer hjelpearbeidet alt for mye. I tillegg en god empati, og engasjement til å sammen med den ammende finne ut hva som er realistisk å kunne gjennomføre - uten for store tap på veien.

Lenam sa for 16år siden:

Jeg har hatt to ammeperioder som egenlig har gått helt av seg selv. Jeg føler ikke at jeg har erfaring nok til å hjelpe dem som virkelig sliter.

Hannah sa for 16år siden:

Jeg har lyst å bli ammehjelper ja. Føler jeg har god erfaring etterhvert da jeg har ammet to barn, og delvis "ammet" og fullpumpet til et barn med spesielle behov.
Har fått tilsendt pensum, så jeg må bare få tid og anledning til å sette meg ned å lese.

Martis sa for 16år siden:

Jeg tror ikke jeg er ammehjelp materiale, og ikke har jeg ammet heller. Men jeg fikk veldig masse god og nyttig hjelp fra ammehjelpen sist og kommer nok til å kontakte dem igjen ved neste korsvei, hvis ikke alle under skjer og denne ungen suger seg fast fra første stund.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg ammer for andre gang, begge gangene har gått problemfritt, med unntak av en liten downperiode på 4-5 dager nå for en måneds tid siden. Jeg ammer fordi det er flott mat for barna og fordi det er praktisk for meg, men jeg gleder meg samtidig til å bli ferdig. Dette er ikke noe jeg er hysterisk opptatt av, og jeg anser amming i 8-10-12 måneder som helt akseptabelt og noe jeg hadde vært (og er) fornøyd med. Jeg er nok ikke et ammehjelpemne.

Misteri sa for 16år siden:

Jeg burde kanskje bli det? Høres ut som en fin måte å gjøre noe for andre. HAr jo ammet tre barn, så helt uten erfaring kan jeg ikke si. ;)

Ke@ sa for 16år siden:

Nei.

krystallklart sa for 16år siden:

Tenker på det, men får se hva det blir til etterhvert :nikker:

Myrthel sa for 16år siden:

Ja, jeg kunne gjerne vært ammehjelper.. Jeg har utdannelse inne dette, og jeg har også god erfaring fra å amme mine 3 barn LENGE...;)

Libra sa for 16år siden:

Jeg svarte nei. Jeg har rett og slett ikke tenkt over det tidligere. Men, tror nok ikke jeg er noe godt ammehjelp materiale.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg tror ikke jeg er kompetent til det, dessverre. Jeg har hatt veldig problemfri amming.

Og jeg har ikke kapasitet til å sette meg inn i teorien. Ikke nå, i hvert fall.

Det er flott at andre kan.