På parkeringsplasser er det som regel en opphopning av biler nær inngangen. Hvorfor? Er folk late eller tenker alle sammen på tetteste kulepakning? :skeptisk: De få som parkerer lengst vekk - er de overtrente sportsidioter, dårlige til å parkere eller bare redd for bilen sin?
Hvor parkerer du f.eks. på parkeringsplassen på kjøpesenteret? Utdyp gjerne i tråden hvorfor du parkerer der du gjør.
Hvis du ikke har lappen eller bil så kan du få lov til å stemme på hvor du tror du ville ha parkert.
Jeg er fortsatt så lite tøff i trafikken at jeg helst parkerer der det er god plass og heller går et stykke, selv om jeg på grunn av bekkenet burde gå minst mulig. Regner med jeg blir tøffere når jeg har hatt lappen lengre.
Jeg er en av de få som parkerer lengst mulig i fra fordi jeg er redd for bilen min. Jeg ble ripenevrotisk etter at vi fikk noen handlevognriper på nesten ny bil (laget av ukjente individer uten handlevognlappen :sur: ).
Litt sånn midt i mellom? Altså, man går ikke mer enn man må når man først kjører bil, men jeg skviser meg ikke inn på altfor smale plasser bare for å spare et par skritt, lissom. :blond:
Jeg parkerer gjerne så nært som mulig, slik at jeg slipper å bære varene så langt. :D
Jeg starter på jobb kl 07.30 og da er det som oftest greit med plasser utenfor hos oss, men innimellom så leverer jeg i bhg og er ikke på jobb før 9 og da må jeg parkere ut i hutteheita. :(
På parkeringsplassen på handlesenteret parkerer jeg der ingen andre vil parkere...:knegg: Altså lengst mulig vekk fra andre biler, av samme grunn som Veronal.
På nærbutikken er jeg litt annerledes i strategien. Da er det nærmt inngangen, fordi jeg skal bære mye. Der er det heller ikke så mange som farter rundt med handlevogn, de er stort sett satt igjen i butikken.
På matbutikker parkerer nok nærmest mulig inngangen hvor jeg kan få en plass hvor jeg klarer å parkere den store bilen vår. I byen så parkerer jeg også der hvor jeg vet jeg får parkert bilen vår, men da gjerne der det er nærmest/billigst å parkere i forhold til hvor lenge jeg skal være i byen.
Jeg parkerer langt unna fordi det da er bedre plass til en stor bil, og fordi jeg ikke gidder å kjøre rundt og rundt for å finne en plass som bare er noen meter nærmere inngangen.
Parkerer der det er plass. Er det på et stort senter så parkerer jeg gjerne litt for meg selv, er redd for bilen, men også for å ha litt plass til å sette inn lillmor og vogn og varer:)
Jeg parkerer nært inngangen, men gidder ikke presse meg på. Jeg tåler å gå noen skritt. Det viktigste er å komme i nærheten av et parkeringsskur for handlevogner, slik at jeg kan sette vogna på plass etter at jeg har lesset varer og unger i bilen.
På samme plass hver dag. Har fri parkering i et parkeringshus, og der står bilen bestandig når jeg er i byen.
På kjøpesenter (jeg prøver, og klarer stort sett med unntak av juleshoppingen, å unngå slike! :gøss: ) er det helt tilfeldig egentlig. Jeg er ikke allergisk mot å bruke bena.
parkerer der det er ledig.
I byen på ene "parkeringshuset" (2 etg,kjeller å åpen tak) er det
"fult" på taket til en hver tid så da må man bare parkere der det er ledig.
På rema parkerer jeg ganske nært,med tanke på at jeg skal ha handlevogna med ut og settet snoopy og varene i bilen så det ikke skal være så langt å levne snoopy 2sek alene i bilen mens jeg springer inn igjen med vogna
Jeg tok lappen da jeg var 18 (er nå snart 26), men var livredd for å kjøre, og frem til sept i fjor kjørte jeg ca en gang i halvåret. :himle: I sept i fjor fikk jeg ny jobb som innebærer kjøring, så nå kjører jeg mye. Meeeen, jeg hater fremdeles å parkere, så dersom du ser en bil som står alene i hjørnet lengst borte fra butikkdøra, så er det meg. :humre:
Merker at jeg beveger meg stadig nærmere døra desto tryggere jeg blir på det å kjøre og parkere da.
Jeg parkerer stort sett så nære som mulig. Jeg er ganske flink til å parkere selv på små luker, så er det plass nære tar jeg den. Det er mer viktig for meg om vinteren enn om sommeren, for vi ukeshandler, og da er det veldig kjedelig å måtte dra en tung handlevogn gjennom snøen lange avstander. Om sommeren er det ikke så nøye, egentlig. Men vanen gjør vel til at jeg velger nærest.
Er ikke spesielt redd for bilen, så jeg går ikke lange avstander fordi jeg vil parkere helt for meg selv.
Her i byen parkerer jeg alltid i det parkeringshuset som er nærmest kjøpesenteret. Tror aldri jeg har oppleved å ikke få plass der. Hvis ikke det er ledig der så parkerer jeg der det er ledig. Om jeg må gå litt så gjør det ikke noe.
Eg parkerar alltid nærast mulig inngongsdøra. Har eg først med meg bil, har eg inga interessa av å gå langt. Spesielt ikkje viss eg skal handle. Og sjansane for regn er jo relativt store i dette landet, og det er ikkje frisyra mi glad i. :niks: Riper bryr eg meg lite om. Det er jo berre ein bil!
Er bedagelig anlagt og parkerer der det blir kortest å gå. Men det er sjelden jeg frekventerer parkeringsplasser med mange ledige plasser, så valgmulighetene er som regel begrensede. Som Monsoon viker jeg ikke unna lukeparkering og er ergelig på mannen min som til stadighet skal hoppe ut av bilen og dirigere parkeringa mi. Da nekter jeg å se på ham eller ber ham pelle seg inn i bilen igjen. :trassig:
Eg er sjølvsagt forsiktig både med eigen og andre sine bilar, sjølv om eg ikkje parkerer laaangt unna målet for å unngå at andre skal ripe meg. Eg har køyrt i årevis, og meiner eg har ganske god kontroll på det med parkering.
Så langt unna som mulig og gjerne med litt god plass rundt bilen.
Fordi jeg er ikke interessert i handlevogner eller dører som lager riper eller bulker i bilen min.
Ah. :åpplyst: Jeg har, til tider, vært litt hissig på de som har tatt plassene som jeg så sårt har trengt med to små som skal bukseres inn, og to små og mengder av stæsj som skal bukseres ut. Dog var det en gang et par unge gutter (ja, ungdommen nå til dags, dere. :tsktsktsk: ) klarte å parere min hissige kommentar med noe som bare fikk meg til å le.
"Vi er da alle en stor familie nå til dags?" med et unnskyldende smil og lovnad om at de bare skulle inn og ut igjen. Lettlurt, jeg? Jah.
Før gjorde det meg ikke noe å parkere et stykke unna, det er ikke så langt å gå liksom. Men nå parkerer vi så nært inngangen som mulig siden jeg har vondt når jeg går.
På et av sentrene her i byen, så parkerer jeg et stykke unna. Gjerne på en rad uten biler...
Dette pga at det av ukjente årsaker kryr av folk som ikke kan å parkere der oppe, og disse personene kan heller ikke nedlate seg til å gi beskjed om de er uheldige å dulte borti en annen bil. Ikke uten grunn at småbulker på biler ofte omtales som "city Syd bulker" her i byen...
Jeg parkerer så nærme som mulig, så sant det er grei plass å parkere på. Jeg kneker meg ikke inn i en trang luke for å spare noen skritt.
Grunnen til at jeg parkerer så nærme som mulig er at jeg har en sykdom som gjør at beina plutselig kan slå seg vrange, og jeg får store problemer med å gå. Da er det greit å ha bilen nærmest mulig inngangsdøra :) Jeg kan ofte kjenne det litt på dagsformen om det er sjangs for at dette skjer, og kjennes det ok ut, parkerer jeg gjerne litt lenger fra :)
Det kommer litt an på. På det lokale kjøpesenteret her er det så køddete å parkere i parkeringshuset. De som bygde det må ha mangel på IQ, for så inderlig trangt og grusomt. Da står jeg gjerne litt lenger unna, men ellers prøver jeg å komme så nærme som mulig.
Har ingen problemer med å lukeparkere eller å rygge etter speil.
Jeg har en parkeringsstategi. :nikker: Jeg parkerer på omtrent samme sted hver gang. Da er jeg sikker på at jeg husker hvor jeg har parkert. For å sikre meg "min plass" hver gang så parkerer jeg et stykke unna. Å gå noen meter gjør ikke meg noe. Etter at vi fikk nye bilen et jeg redd for riper også. Jeg liker å ha god plass når parkerer nye bilen. Jeg er ikke trygg på hvor jeg har alle kanter på den enda.
Jeg bytter litt på. Noen ganger nærme, for å slippe å drasse tunge poser langt avgårde, og andre ganger omtrent ved siden av inngangsdøra. Og noen ganger gjør jeg som Monsoon, parkerer i den minste lomma jeg kan finne, ene og alene for å bevise at også damer kan parkere.
Parkerer gjerne et stykke fra. Jeg dævver ikke av å gå noen meter. Har jeg mye å bære på tar jeg med meg handlevognen - fordi jeg naturligvis har parkert i nærheten av et slikt handlevognparkeringsskur. :glis:
Når det gjelder familieparkeringen på IKEA, så har vel vi syndet der, aC...? Isj, vi hadde da barnesete! Og klokken var 22, så ingen barn var oppe så sent, heller. :nemlig:
Akkurat nå for tiden parkerer jeg så nærme som mulig. Med bekkenet mitt er det uaktuelt å bruke parkeringsplasser som trim. Det har også vært klin umulig å trille handlevogner på parkeringsplassene utenfor butikkene her i det siste pga. is og snø. Å bære mange poser+ å ha med to unger samtidig som man går over en diger parkeringsplass er risikosport i mine øyne.
Når jeg ikke er gravid og det ikke er vanskelig å trille handlevogner ute finner jeg ofte på å parkere langt unna. Da spiller det ikke noen rolle. Da parkerer jeg gjerne der det er best plass til å åpne dørene på bilen.
Jeg finnes ikke ripenevrotisk. Min parkering styres av kronisk bekkenløsning. På en dårlig dag/hvis jeg skal handle mye og det er føre som er vondt å kjøre handlevogn på parkerer jeg på HC-plass. Hvis det ikke er en dårlig dag, eller jeg bare skal handle et par ting, parkerer jeg så nær som mulig men ikke på HC, i tilfelle det kommer noen som f.eks pga rullestol har større behov for plassen.
Noen ganger parkerer jeg nært inngang, andre ganger et stykke fra. Erfaringsmessig er de plassene nærmest inngangen opptatte og det er ikke alltid jeg gidder å sjekke om det er ledig der og da parkerer jeg der det passer seg.
Nei, det stenger ti. Det har sikkert noe med portforbudet å gjøre. Går ikke an å ha trøndere slepende rundt i gatene etter ti, det blir det bare bråk av. :karsk, skinnvest og mokkasiner:
Parkerer der jeg mener bilen kan stå trygt, og faren for bulker i siden fra fører eller passasjerer til naboparkerte biler ikke er overhengende.
Er mektig lei av folk som slenger opp bildøra uten tanke på nabobilene.
Går heller langt enn å få en bulk.
Det kommer an på hvor mye jeg skal kjøpe og hvor vondt jeg har i kroppen. Da velger jeg selvsagt en parkering nærmest mulig. Har jeg lite vondt for å gå og skal bære lite, tar jeg første ledige jeg finner.
Jeg parkerer helst så langt unna at jeg får minst en plass ledig ved siden av meg. Jeg er parkeringspingle. :o Men jeg parkerer ikke i motsatt ende av en tom parkeringsplass altså.
Der det er ledig.
Jeg gidder ikke mikke meg innimellom noe trange greier for å få kort gangvei.
Bilen er allerede ripet, så jeg har sluttet å parkere langt vekk.
Jeg har stor bil, så jeg ser an plasstr. Dersom det er knøttsmå plasser, så står jeg langt unna andre for å forsøke å unngå hakk i bildørene fra andre biler når de går inn og ut.
Er det gode plasser, eller er det generelt fullt overalt så står jeg nærmest mulig.
Forresten, så i den grad det er interessant så rygger jeg nesten alltid inn. deler
I snitt sånn ca midt imellom, tenker jeg. Kikker gjerne etter plasser nært inngangen, men hvis det er fullt kjører jeg lenger unna. Gidder ikke å sirkle for å finne noe ledig nærmest mulig.
Jeg irriterer meg grønn over de som lager egne parkeringsplasser for å kunne parkere helt inntil døren på butikken eller porten foran barnehagen for å kunne gå kortest mulig.
Jeg har ingen bestemt strategi, men parkerer der det er plass og på en oppmerket parkeringsplass.
Jeg parkerer 5 minutter unna jobben, men det er for å kunne betale kr. 10,- pr. dag i steden for kr. 10,- pr. time.
Jeg parkerer på den første og beste parkeringsplassen jeg finner, uavhengig av om den er nært inngangen eller ikke. Hvor nært jeg havner kommer an på om innkjøringen til parkeringsplassen er nært inngangen. Skal jeg da svare at jeg ikke har noen strategi? Det blir jo egentlig litt feil, for strategien er å ikke bruke masse tid på å lete etter parkering.
Når jeg har med meg to barn og skal handle mye så parkerer jeg så nærme som mulig. Da gjelder det å minimere avstanden man skal bevege seg så mye som mulig.
Hvis jeg en sjelden gang er på tur alene, så parkerer jeg et sted hvor det er litt plass, men ikke så langt unna som mulig heller.
Kommer jo an på når på døgnet jeg er på kjøpesenteret.
Er det hverdag og midt på dagen, sjekker jeg etter ledige plasser nært inngangen. Skal jeg mot all formodning forville meg dit på en lørdag, parkerer jeg lengst mulig unna - rett og slett fordi da får jeg plass raskt i stedet for å kjøre hvilesløst rundt.
Jeg parkerer nærmest mulig - så har jeg kortest mulig vei tilbake til bilen, fullastet med varer, barnevogn og en kjapp femåring å holde orden på. Jeg foretrekker også å rygge på plass, slik at jeg står med snuta ut og bare kan kjøre av gårde.
Evt. gir jeg beng i å handle til jeg kan ha med gubben - da parkerer vi på nærmeste ledige parkeringsplas. :knegg:
Ingen strategi. Kommer helt an på. Tenker på at det skal være kort vei å gå, ikke for trang plass, greit å komme seg ut fra parkeringsplassen igjen, osv.
Første ledige plass der jeg får plass til bilen, OG til å komme meg ut av bilen.
Noen ganger drømmer jeg om å innstallere ett skikkelig lastebilhorn i bilen, så jeg kan skremme vannet av de som parkerer forrand døren til nærbutikken. Det er, nesten uten unntak, turister som tror butikken har drive in service. :mad:
Tror kanskje den undersøkelsen mangler et punkt * Jeg parkere på anvist plass for forflytningshemmede
Jeg parkere der det er anvist plass for forflytningshemmede. Men der er det gjerne mang andre som også vil parkere. Noen som gjerne er ”her kommer jeg” og bryr seg døyten i hva som er skiltet. Men det er nå gjerne slike parkerings plasser som er NÆR Inngangen. Takk for tipset kanskje jeg skal installere ett slikt lastebilhorn. Har kanskje noen av dere parkert på en merket parkeringsplass for forflytningshemmede??????
Finner faktisk ikke ord. Det er en grunn til at de plassene er laget. Har faktisk måtte dratt hjem uten å fått gjort mine æren på grunn av folk som deg. Vær heller glad for at du har helsa i behold.
De fleste steder parkerer jeg nært inngangen, særlig når jeg skal bære Knerten i bilstolen (han er tung).
Men enkelte steder kan det være ganske trangt/vanskelig å finne parkeringsplass nært inngangene, og da finner jeg gjerne en plass som ligger litt lenger unna.
Det var da voldsomt! Jeg skriver da vitterligen ikke noe om hvorvidt jeg har lov til å parkere der eller ikke.
Så for ordens skyld: Jeg har mange ganger kjørt sammen med en mann som har amputert et ben. Når vi kjører sammen, trenger vi en parkeringsplass som er så bred at han får bildøren helt opp, slik at han kommer seg over i rullestolen.
Og ja, vi har flere ganger hatt problemer med at disse parkeringsplassene benyttes av folk uten parkeringsbevis. De "bare skal" eller "bare skulle" når jeg forteller dem at de setter oss i en vanskelig situasjon ved å ikke respektere at disse plassene er forbeholdt forflytningshemmede.
Ja! tenk på en med feks rulle stol hvordan i al verden skal den personen komme til for at din lille Knerten er for tung. Folkens! moralen står det utrolig dårlig til med. Er man funksjons frisk så parkere man ikke på spesielt merket plasser.
Jeg er helt enig med deg, er man funksjonsfrisk parkerer man ikke på handicap-plassene. Tror ikke så mange her hevder noe annet. Fadese gjør heller ikke det, såvidt jeg kan se.
Nei, jeg har ikke parkeringsbevis. Ikke har jeg lappen heller, så jeg parkerer jo strengt tatt ingen steder. Men mannen min har både parkeringsbevis og rullestol, heldige fyren!
Uff! nei ikke si det. Hadde vært bedre om en ikke trengte rullestolen. Da har han kanskje opplevd flere ganger og være innparkert. Så en her om dagen. Stod klart og tydelig på siden av bilen vennligst ikke parker nærer en 2 eller var det 3 m, og der stod det en bil helt oppi og attpå til feilparkert.
Jeg parkerer der det er best plass. Har fått så mye riper og hakk i dørene igjenom årenes løp, så nå er jeg lei det. Jeg parkere heller ikke ved siden av en bil full av barneseter, særlig ikke babysete. Jeg er faktisk så sær at jeg flytter bilen når jeg ser det :o Liker aller best å lukeparkere, slik at jeg slipper å ha noen ved siden av meg.
Om jeg må gå langt spiller overhodet ingen rolle. Det er bare godt for ryggen.
Jeg høres nesten ut som en mann og bare for å forsterke det inntrykket er jeg også en duppedittfreak :knegg:
Gratis bil med heis, døråpnere der man vil, gratis dosete (hadde vært noe for alle de som knekker sine, ja!) ... Er jo masse frynsegoder! Hvis man er glad i oppmerksomhet har man jo enda ett. Særlig i barnehager.
Ser det sporer litt av her :D Syns det er greit å parkere et stykke unna klynga jeg... Mindre irritasjon og gratis trim! Men, selvfølgelig, har man bevegelseshemming har man jo ikke det valget. Irriterer meg like mye over de som sitter i bilen og venter på "kjerringa" like utenfor inngangen.
Nå! ikke sport så veldig av da.. Er innafor temaet. Men det mangler et svar til på undersøkelsen, skjønner du Tertit. * Jeg parkere på anvist plass for forflytningshemmede
Er man riktig heldig slipper man å svare for seg sjøl også. Veldig mange er flinke til å henvende seg til den som eventuelt er med. For eksempel spør eksepeditører i herrebutikker gjerne kvinnen som er sammen med mannen om hun trenger hjelp. Snakk om å være omtenksom! :rørt:
