Sitron sa for 16år siden:

Uavhengig om du pr dags dato ønsker flere eller ikke.

Er det barnet i seg selv som stiller sterkest, eller er det jobb, inntekt, utdanning, å kunne ta seg av de du allerede har osv.

Nevn gjerne om du har høyere utdanning eller ikke.

Estrella sa for 16år siden:

Å få et friskt barn.

Sitron sa for 16år siden:

Jeg skjønner det, Estrella, men det er ikke hva jeg spør etter.

Isolde sa for 16år siden:

Muligheten til å ta ansvaret for barnet.

Vi ønsker flere nå men må vente til jeg er ferdig å studere neste sommer. Da får vi en mye større mulighet økonomisk. Sånn at vi kan ta forsvarlig ansvar for 2 barn uten å måtte selge hus/biler osv.

mumrik sa for 16år siden:

Jeg ønsker meg et barn til, og så lenge jobb og økonomi ikke setter absolutte grenser for det, så blir det nok et barn til. Etter det tror jeg plass, økonomi og svangerskapsplager setter stopp for flere barn.

astrid_d sa for 16år siden:

Følge opp de barna jeg alledere har.

annemede sa for 16år siden:

Helsen til de eksisterende barna, og utsiktene til å få et barn til med samme plagene som de to første gjør at det er rimelig uaktuelt for oss å få et barn til.

Guttemammis sa for 16år siden:

Inntekt
Tid tar jeg meg!

Wix sa for 16år siden:

Jeg tror jeg tenker mest på at jeg/vi skal ha overskudd til å ta seg av en til i tillegg til den/de man allerede har jeg.

Adrienne sa for 16år siden:

Min helse. Kroppen min er ikke så god til å være gravid, og det krever mer av meg enn det jeg er villig til å gi. Hvis ikke hadde jeg nok hatt både en og to til.

Dragen sa for 16år siden:

Hvis jeg forstår spørsmålet ditt riktig, er svaret for meg barnet i seg selv. Det valget har jeg jo allerede tatt da jeg ble gravid med et ikke planlagt barn nr tre.

Jeg har høy utdanning, full jobb, lav inntekt og dårlig plass hjemme. Jeg hadde likevel tatt imot et barn til hvis det dukket opp.

Miss Norway sa for 16år siden:

Å ta seg av de du allerede har på en fullverdig måte. Og gode/stabile økonomiske forhold. Jeg synes det er viktig å kunne tilby det også; og litt uansvarlig å planlagt sette flere barn til verden når økonomien ikke går rundt som det er.

Skremmern sa for 16år siden:

Er lysten der, spiller flere faktorer inn. Helse, økonomi, husrom og tidligere barn.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Økonomi og ork til å ta seg av flere barn.

Susse sa for 16år siden:

Slik livet vårt er nå er det økonomi som gjør at det ikke er aktuelt med flere barn.
Vi har begge høyere utdanning, men jeg har lav inntekt.
Hadde det kommet en nr.4 ville vi så klart ha greid det, men det hadde blitt tøft.

polarjenta sa for 16år siden:

Økonomi, plass, min alder, og ork til flere barn.

Jeg har høgskoleutdanning i et lavtlønnsyrke. Mannen er student.

Nessie sa for 16år siden:

Der er jeg og.
Evnen og "orket".. og det at jeg passer dårlig til å ha noen som er så avhengig av meg som en liten baby er. :sparke:

I tillegg veier svangerskap og fødsel tungt - i negativ retning.

Økonomi og jobb har ingen innvirkning.

Jeg har høgskoleutdanning.

Majsa sa for 16år siden:

Jeg ønsker meg ikke flere barn nå, og det er først og fremst fordi jeg vil ha tid og overskudd til de barna jeg har, samtidig som jeg får meg litt utdannelse og forhåpentligvis en interessant jobb senere. Jeg har ingen høyere utdannelse.

Irma sa for 16år siden:

Jeg tror at det er en blanding av barnet i seg selv, og evnen til å ta seg godt nok av behovene til barna som er viktigst for meg. Sånn ut i fra hva min/vår målestokk på "godt nok" er. Jeg har høyskoleutdanning.

Nooria sa for 16år siden:

Signerer disse to jeg. Ønsket meg mange men ender opp med tre.

Jeg har høy utdannelse (7 år), vi har en økonomi vi bør være fornøyde med og enebolig.

Pepper Lemon sa for 16år siden:

Hos meg er det kun overskudd som gjør at jeg ikke planlegger flere enn to. Ikke det at jeg sliter med lite overskudd, men jeg tror at to barn er nok i forhold til hvor sliten jeg liker å føle meg. I tillegg så liker jeg å ha en jobb som krever mye, som jeg ikke tror jeg ville fått til om jeg hadde flere barn. I grunn skjønner jeg ikke hvordan jeg skal klare det med to barn en gang. Og da blir det bare tull å ta inn en tredjemann.

Obelix sa for 16år siden:

Føler at jeg har fått de barna jeg skal ha med de to jeg har.
Hadde jeg allikevel blitt gravid, hadde dette barnet vært like velkomment som de andre.
Vi har økonomi og tildels plass til ett til.

Skjevo sa for 16år siden:

Skulle jeg hatt flere barn ville jeg hatt økonomi til større bolig og muligheten til å jobbe redusert for å ta vare på meg selv og familien min. Jeg føler jeg ikke har kapasitet til flere barn og full jobb.

Barbarella sa for 16år siden:

Det er flere grunner til at vi ikke skal ha flere barn, men de viktigste er økonomi og min helse.

løve70 sa for 16år siden:

Her kan jeg bare signere :lat:

Nenne sa for 16år siden:

For oss er det som veier tyngst at vi skal ha overskudd til å ta oss av barna slik vi ønsker. Sånn som situasjonen er for oss nå så kjenner vi at tre stykker nesten er i meste laget av og til og nummer fire som vi så for oss tidligere har vi ennå ikke funnet overskuddet til å tenke på. Vi har begge høyere utdanning og jobb med greie nok inntekter, så materielt sett hadde vi taklet både ett og flere barn tror jeg.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med spørsmålet - mener du å spørre om hva som er mest avgjørende for valget om vi skal ha flere barn eller ikke? Det vil jeg si er i hvilken grad vi ønsker flere barn - det er ikke primært praktiske, jobbrelaterte eller direkte økonomiske grunner til det (selv om disse tingene sikkert spiller inn på lysten). Jeg tror hverken jobbsituasjon eller økonomi ville lide voldsomt om vi fikk flere barn - ingen av oss har (eller ønsker) jobber med mye overtid eller ubekvem arbeidstid, og jeg tviler ikke på at vi ville greie å ta oss av flere. Da vil jeg heller si at det med overskudd er mer avgjørende.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Det som stopper meg er alt slitet med å komme dithen at man blir gravid (samt graviditeten) - kombinert med alder. Hadde jeg vært yngre og hatt lettere for å bli gravid (eller hadde jeg fått første barn i normal tid etter at vi begynte prøvingen i sin tid) tror jeg at jeg hadde vært/blitt trebarnsmor. Imidlertid har tiden som UFB'er satt sine spor på en sånn måte at jeg tror jeg skal være glad for de to vi har fått.

Økonomi, jobb, hjem osv spiller ikke en avgjørende rolle. Ei heller tid og overskudd. Jeg føler at jeg har alt det der. Vi har bege høyere utdanning.

Kaija sa for 16år siden:

Vi setter nok strek nå. Det er koselig med unger, men jammen strevsomt og arbeidskrevende også. Og så mangler vi plass både i hus og bil, så en ny unge hadde ført med seg ganske store forandringer for oss slik også. Dessuten tror jeg ikke jeg vil utsette meg for nok et tungt svangerskap med hyperremesis, bekkenløsning og fare for svangerskapsforgiftning.

Veronal sa for 16år siden:

Vi har plass, tid og økonomi, men ønsker fortsatt å ha god plass, godt med tid og god økonomi - derfor er det ikke aktuelt å få flere barn. Vi har begge lang utdannelse.

Aminta sa for 16år siden:

Hensynet til de barna som allerede er her, vi må kunne ta godt vare på de og evnt. flere.
Også må vi ta risikoen for at vi kanskje ikke får et fullbornt, friskt barn med i tankerekkene.
Ellers har vi økonomi, plass, og kan ta oss tid osv.
Mannen har høyere utdannelse og høy lønn, jeg holder på med høyere utdannelse.

Strå sa for 16år siden:

Et barn til, vi har tre, hadde vært ønsket for oss. Opprinnelig ville vi ikke ha noen, men når vi ombestemte oss var det fire vi ville ha. Det er hverken plass, økonomi, tid, jobb o.l. som gjør at vi stoppet på tre. Det var min helse under de to siste fullgåtte svangerskapene som stjal all tid fra de barna jeg hadde fra før. Vi (jeg) orket ikke utsette dem og meg for et svangerskap til. Og jeg hadde mistet noen underveis, det er ikke bra for psyken.

Nå er Minsten så stor og jeg passert 44 at det er uaktuellt av den grunn. Et nytt barn ville blitt enebarn i praksis, det er en luksus, men min alder er en riskiko og vi er veldig heldige og fornøyd med de vi har.

Lenam sa for 16år siden:

:dulte:

Harriet Vane sa for 16år siden:

Å kunne ta seg av dem tar jeg som en selvfølge, så lenge jeg er frisk og rask og mannen det samme. Utdanning har vi, jobber har vi og penger tjener vi. Men penger er en issue, ingen av oss kommer fra familier som kan gi oss den ekstra millionen som hadde vært så kjekk å ha for å få bedre plass og mulighet til å ha en skikkelig flokk. Og spørsmålet om vi faktisk kan få fler.

Left sa for 16år siden:

Samme her.

Fluke sa for 16år siden:

Jeg signerer dette.
Har høyere utdannelse.

LilleRosin sa for 16år siden:

For meg var det barnet. Jeg kjente veldig at det var en som manglet.

Nå har vi OK økonomi og grei nok plass. Energi er det litt manko på, men når vi skraper sammen kreftene vi har, skal vi nok klare å ta vare på alle sammen. Men om ting hadde vært annerledes - om vi hadde hatt fryktelig dårlig råd, de andre barna hadde vært ekstremt krevende og vi usannsynlig trøtte - da spørs det om et barn til hadde blitt realisert, uansett hvor mye det var ønsket.

Vi har forøvrig høyere utdanning begge to. Mannen min gjorde seg ferdig da nr. 3 var baby.

Kate sa for 16år siden:

Jeg har høyere utdannelse, men er 100 % singel så det er egentlig ingen reell problemstilling for meg. :knegg:

Maya80 sa for 16år siden:

Får oss er det ønsket om antall som er avgjørende, om vi er så heldig å få. Vi bor hverken stort, har en leilighet med 1 soverom å en hems som kan brukes som soverom til oss. Her kommer vi til å bo en god stund til. Jeg jobber ikke, mannen jobber på nordsjøen men vi klarer oss fint for det. Vi ønsker oss 4 tilsammen, så håper på en till etter denne. Jeg å sambo er enig om det meste ang økonomi og bolig etc.

Benzo sa for 16år siden:

Jeg har ikke tålmodighet til mer enn to barn. :flau:

Myrsnipa sa for 16år siden:

Samme her.

Her er vi stikk motsatte guniss.:nemlig:
Svangerskap og fødsel er nesten grunn nok i seg selv FOR å få et barn til, mens økonomi/karrierer setter en brems.

Tjorven sa for 16år siden:

Søsken til den vi allerede hadde var motivasjon for å få barn nr 2.

Barn nr 1 var fordi vi ville ha barn. Vi har økonomi til å få mange barn, men det holder med de to vi har fått nå. Tid er vår knappeste faktor, og vi er skjønt enige om at vi vil ha tid nok til alle barna våre. Mannen er en av 6, og der var det på ingen måte tid nok til alle barna.

Vi har begge lengre utdannelse.

Erica sa for 16år siden:

Vi stopper nå etter det 3. barnet. Hovedgrunnen til det er egentlig at vi er veldig fornøyd med det antallet vi nå har. Det legger ekstra tyngde i beslutningen at vi føler at vi har mange nok barn å ta oss av nå, at vi nå har passe med plass til 3 barn både i hus og bil. Økonomien er god nok til å kunne ta seg av flere.
Men hadde vi hatt et sterkt ønske om flere barn hadde vi nok fått det til, både når det gjelder tid og plass.

IOA sa for 16år siden:

Hensynet til det barnet vi har nå, samt økonomi og plass, taler for at vi snart skal begynne å prøve på nr 2. Jeg er straks ferdig med studiene, og skal begynne å jobbe fullt. Økonomien blir ganske annerledes da. Vi kjøpte oss leilighet i fjor, og valgte å bo lenger unna sentrum for å få plass til et barn til.

Jeg tror ikke det blir flere barn etter det, selv om jeg ønsker det. Det er så klart vanskelig å si på forhånd, men plass, økonomi samt det faktum at min kjære har to barn fra et tidligere forhold gjør at det nok blir to felles barn på oss.

Pamina sa for 16år siden:

Å ikke ha et enebarn, og kunne følge opp barna økonomisk og følge dem som mennesker framover. Skape et godt familieliv og en barndom de vil ha gode minner fra, og ruste dem for det livet de etter hvert skal leve alene og i samfunnet.

Samtidig er det viktig at jeg får være meg med mine interesser for at jeg skal ha mulighet og overskudd til å følge opp barna. Det vil si at jeg får sunget, jobbet og ha et sosialt liv utover nærmeste familie.

Balansegangen er vanskelig, men lar seg gjøre.

Begge foreldre har lengre utdanning.

him sa for 16år siden:

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om, men i vårt tilfelle er det slik at jeg er engstelig for at jeg skal greie med tre barn. (Kortversjon: Tre barn medfører en god del praktisk jobb + at jeg ble temmelig dårlig etter forrige fødsel.)

Miromurr sa for 16år siden:

Et intenst ønske om flere barn veier tyngst. Skulle økonomi, jobb og plass telt sterkest, hadde vi nok ikke fått ett engang, ihvertfall ikke før mannen er ferdig med studiene og jeg er ferdig med doktorgraden.

Macky sa for 16år siden:

Å følge opp de to vi allerede har, samtidig som begge jobber 100 % (mannen jobber nok litt mer enn den 100). Men vi er ikke helt bortevekk når det gjelder om vi skal ha nr 3 eller ei, vi må først sjekke ut hvordan det er å ha flere barn og jobbe. Jeg har høyere utdannelse, men har et lavtlønnet yrke, men foreløpig stopper verken plass eller økonomi oss til å få 3 mann.

Maxine sa for 16år siden:

Ønsket om et barn til er større enn en høyere inntekt eller mer utdannelse. Jeg er ingen fødemaskin, ei heller er jeg skapt til å gå gravid, men jeg går gjerne gjennom det dersom vi hadde klart å bli gravide igjen. Tid lager man seg, det er en prioritering dersom man ønsker seg flere barn, hvertfall for oss.

Har høyskoleutdannelse, som jeg bare delvis bruker i dag. Viktigste er å ha en jobb jeg trives i, og muligheten til å gjøre det jeg vil, noe jeg i grunnen har i dag.

Alfa sa for 16år siden:

Vi stoppar etter nestemann (dersom vi er heldige nok å få det til ein gong til). Helsa mi er absolutt det avgjerande punktet, men eg trur uansett at eg ville ha stoppa på to dersom eg var heilt frisk. Mannen har to born frå før (som han har vanleg samvær med), og eg kjenner at det logistiske arbeidet med ein stor barneflokk ikkje er det eg ønskar for min kvardag.

Eg gløymte å skrive at eg har høgare utdanning.

007 sa for 16år siden:

Jeg skal ikke ha flere barn. Jeg ønsker å bruke tiden min på de tre vi allerede har, og er ikke villig til å gi fra med alenetiden jeg etterhvert har fått. I tillegg bør jeg ikke gå gravid flere ganger av helsemessige årsaker.

Jeg har høyere utdanning.

Mani sa for 16år siden:

Om jeg virkelig kjenner at jeg har lyst på et barn til og jeg føler på meg at jeg orker enda et svangerskap så er det nok det som veier tyngst.
Penger, plass og alt det der er ingen faktor for oss.
Jeg har høyere utdanning.

GinaK sa for 16år siden:

Å klare å følge opp de to vi har om det skal komme enda en. Jeg tenker mye på dette, faktisk og blir helt svett ved tanken om jeg skulle hatt enda en å følge med på.
Jeg synes altfor mye med barn og hus tilfaller meg og jeg er alltid trøtt og sliten og om det går enda flere år imellom så blir jeg liksom aldri ferdig med småbarn og får aldri noe egentid.. :o
Dessuten har jeg mye vondt i rygg og bekken etter sv.skap så jeg tror jeg skal stoppe mens helsa er god.
Gleder meg til de vokser seg større og at vi kan gjøre alle ting sammen uten å tenke på sovetid, for liten, for sent osv..

Sitron sa for 16år siden:

Altså; spørsmålet er ikke OM dere skal ha flere barn eller ikke. Spørsmålet er hvilke faktorer som "vinner" OM dere skulle diskutert frem og tilbake om et til barn. For noen er barnet i seg selv det som teller mest, for andre ikke. Er altså ønsket om barn nok, eller ikke.

Miss Norway sa for 16år siden:

Nei. Det er ikke nok å bare ville HA barnet. Det skal følges opp også, og oppfølgingen må planlegges. Både svangerskap, barseltid og de neste 20 årene. Og passer ikke barnet inn i alt dette så synes jeg ikke man skal planlegge noe nytt barn nei. streng

Så "Where there is a will, there is a way" passer ikke inn i min bok.

Alfa sa for 16år siden:

Ønsket om barn kan vere nok, dersom andre nøkkelfaktorar (helse, økonomi o.l.) ligg til rette for det. Men å få eit barn berre fordi ein ønsker seg det (utan å ha plass, tid, helse, økonomi el.l.) er ikkje noko eg ville ha gjort.

him sa for 16år siden:

Sitron sa for 16år siden:

Men det er jo forskjell på store økonomiske problemer og det å ville måtte stramme inn litt. Man MÅ jo ikke havne i grøfta selv om noe ikke er ideelt.
Er barnet viktigst, eller at det har Katvigpysj og trilles i en whatever disse fancy vognene heter. Er barnet viktigst eller er hus med arbeidsrom til mor og lekerom til til barna viktigst? Er barnet viktigst eller kommer doktorgraden først? Satt på spissen, selvsagt.

Jeg syns bare det er interessant å se hvem som finner rom for et barn selv om forholdene rundt ikke er ideelle og hvem som lar vær. Og jeg syns ikke noen av dem er gale, bare interessant å se hvem som lar ønsket om barn være det som er drivkraften og hvem som lar omgivelsene være det.

Alfa sa for 16år siden:

For å svare konkret på det så er barnet i seg sjølv så viktig for meg at eg ikkje ville ha valgt det bort på grunn av "små" rammefaktorar dersom eg verkeleg ville ha det. Eg fekk barn før eg hadde fast jobb, var ferdig med utdanninga, hadde god nok plass i leiligheita o.l. Alt dette har komt etterpå.

At eg fekk barn så tidleg har også gjort at eg truleg ikkje vil få så høg utdanning som eg ideelt sett hadde lyst på.

Muad'Dib sa for 16år siden:

Det viktigste er vel meg selv/mannen og mine/mannens behov i slike spørsmål (forutsatt at graviditeten er i planleggingsstadiet). Vinner mitt behov for å stelle og dolle og elske en ny verdensborger over alle ulemper som barneproduksjon fører med seg ?

Da vi planla nr. 2 kom det at det ville være synd for storebror å være alenebarn inn i bildet, men prosjektet ble altså først utført da det passet meg.

Uplanlagt graviditet har jeg ikke vært bort i, så dem kan jeg ikke riktig uttale meg om.

MsM sa for 16år siden:

Signerer. I tillegg er det en økende risiko for at barnet vil rammes av morkakesvikt og en overhengende fare for tidlig fødsel. Jeg har vært heldig og fått to flotte, friske unger. Nå gir jeg meg mens leken er god:riktig:.
Ved uplanlagt graviditet ville jeg naturligvs tatt imot et barn til, men vi gjør det vi kan for å unngå det...

polarjenta sa for 16år siden:

Hovedgrunnen min for å ikke ønske flere barn er rett og slett alderen min. Jeg syns allerede nå at jeg er i grenseland for å være for gammel, men her ble ønsket om at lille ikke skulle være enebarn større enn alderen. MEn når vi har fått barn nr 2, så blir det ikke flere.

Det hjelper heller ikke at jeg syns svangerskapet har vært pyton denne gangen.

Joika sa for 16år siden:

Her har nok rammen rundt myyyye å si. Jeg orker ikke at livet skal bli en økonomisk kamp. Da koser jeg meg heller med det barnet jeg har.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

La meg da omformulere; det er hverken husrom, hjerterom eller økonomisk rom som stopper meg, selv om det selvsagt tas med i betraktning. Det viktigste er evnen til å ta vare på og å følge opp barna, og samtidig føle at en kan leve et livet uten å kjøre på energifelgen selv. Samtidig kan det være jeg hadde tenkt anderledes dersom vi hadde hatt mindre husrom og dårligere økonomi. Ergo er det veldig vanskelig å svare på, da de ytre faktorer er høyst individuelle og subjektive.

Det kan jo med andre ord være at mange av de som tilsynelatende ikke lar seg styre av ytre faktorer faktisk har OK forhold rundt seg, og at de hadde tenkt anderledes dersom økonomi, husrom og andre praktiske forhold hadde vært dårligere.

Miromurr sa for 16år siden:

Barnet er viktigst når det kommer til fancye klær, biler, vogner, ferieturer, eget soverom til alle, doktorgraden og slike ting. Hadde det derimot stått på helsemessige forhold, så hadde jeg ikke ødelagt helsa for å få de barna jeg ønsker meg. Trang økonomi og trangboddhet går fint, men dersom jeg hadde visst at et barn til ville ødelagt helsa mi, så hadde jeg slått meg til ro med det barnet jeg har.

Sitron sa for 16år siden:

Det er ikke relevant.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Men det betyr jo at man bare tilsynelatende ikke lar seg styre av ytre faktorer, mens man i realiteten kanskje likevel gjør det.

Doxa sa for 16år siden:

Det som veier tyngst er det å ta vare på de to vi allerede har.
Jeg synes hverken de eller jeg fortjener en klut av en mor som ikke har ork til å se dem eller følge dem opp. Overskudd er nok et stikkord her.
Vi har begge høyere utdanning, stor nok plass, greie jobber og grei økonomi.

Sitron sa for 16år siden:

Men tror du ikke de fleste vet om barnet kommer før materiell velstand eller ikke, selv om de har greit med penger på bok?

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jo, det kan være, samtidig kommer det litt an på hva innfallsvinkelen er. Tenker man at man skal ha grei nok økonomi til å ta vare på et barn til uten at det skal serveres havresuppe hver dag, eller tenker man at et barn til er et regelrett hinder for økonomisk vekst i familien? Er målet at man skal ha så man klarer seg greit, eller er målet at man skal ha så man klarer seg meget bra? Det jeg tenkte i forrige innlegg var at definisjonen og opplevelsen av materiell velstand i denne sammenhengen kan være relativt individuell og subjektiv.

Sitron sa for 16år siden:

Joda, men uansett om den opplevelsen er subjektiv, så vil jo man velge et til barn eller ikke basert på den subjektive opplevelsen og resultatet vil da bli likt.

Pepper Lemon sa for 16år siden:

For min del avhenger det av hvilket barn i rekken det gjelder. For å få nr 1 ville jeg gitt blanke i materiell velstand. For å få barn nr 2 eller 3 så ville jeg nok valgt å ikke få det dersom det betydde svært stram økonomi.

emm sa for 16år siden:

Jeg synes mitt og mannens overskudd har mye å si. Vi har aldri vært vant med barn før vi fikk barn selv, og det er mulig det er derfor vi finner det litt vel intenst og krevende til tider:knegg: Men så husker jeg vi tenkte slik når vi kun hadde et barn også, men lysten på et barn til var større, og da kom på mange måter overskuddet til det også.

Økonomisk tror jeg vi kunne klart både tre og fire, med noen justeringer og andre prioriteringer.

Oppsummert blir det nesten umulig å svare på spørsmålet ditt uten å la dagens situasjon prege svaret. Slik ting er nå veier overskudd og tid til et barn til mest hvis vi skulle velge.

Pepper Lemon sa for 16år siden:

Nei, det er bare løgn. Når jeg tenker etter så tror jeg nok jeg ville gitt blanke i det meste dersom jeg virkelig ønsket flere barn. Det jeg imidlertid ser for meg er at jeg kanskje ikke ville hatt så stort ønske om barn nr 2 eller 3 dersom det betydde stramme tider, fordi jeg ville opplevd det som slitsomt. Men dersom jeg virkelig ønsket flere barn så ville jeg nok fått de uansett ja.

Olympia sa for 16år siden:

Det som stiller allersterkest for meg (oss) er å kunne følge opp de barna vi allerede har. Vi føler ikke at vi kunne gjort det på en måte vi synes er riktig om vi hadde hatt flere.

Det er ikke det at vi ikke hadde hatt råd til flere barn, men pengene hadde blitt knapt om vi ville fortsatt den livsstilen vi ønsker å ha. Hadde vi fått flere barn hadde det ikke blitt så mye reising, for eksempel. Jeg har heller ikke lyst å måtte si nei til diverse fritidsaktiviteter ungene måtte ønske seg fordi hobbyene blir for dyre.

Men selv om det er mest praktiske grunner her, så er det vel så enkelt som at jeg ikke føler vi mangler noen. Tvert imot, når jeg ser på barna så tenker jeg at jeg er fryktelig heldig som har så flotte, friske og fine barn og at det ikke finnes plass i vår familie overhodet til flere. Det er nesten slik at jeg kjenner litt motvilje med å dele familien med "flere". Veldig grei følelse, å være så sikker på hva man ønsker, når det gjelder noe så stort og viktig som om man vil ha flere barn eller ikke.

Sitron sa for 16år siden:

Men nå tenker du jo utover de du allerede har. Hva med før sistemann? Hva talte da for å få flere?

Spørsmålet gjelder jo når man ønsker seg flere barn, ikke når man er ferdig.

Olympia sa for 16år siden:

Det var vel mest det at jeg hadde lyst på å få søsken til storesøster, i tillegg til at jeg selv bare har en bror, og har alltid syntes at å ha en liten, tett knyttet familie er noe flott.

Jeg tror det hele (både for meg og de fleste andre) koker ned til det om man føler at man har plass i hjertet til flere. Om denne mangelfølelsen mange skriver om. Og hos meg er det det omvendte, her mangler ingenting, her er det fullt! Vi er komplette! :knegg: Og denne følelsen hadde jeg ikke etter barn nr. 1, den kom som kastet på meg etter barn nr. 2.

cora sa for 16år siden:

Det er lyst og overskudd som ev. ville vært avgjørende om vi skulle få flere barn, men da måtte vi ha adoptert. Slik det er nå er jeg ikke i stand til å gjennomføre flere svangerskap og keisersnitt. Hvis jeg hadde kunnet velge å få flere barn på naturlig måte, ville vi helt klart valgt å få barn nummmer fire selv om det ville bety ny bil og trangere økonomi. Vi har begge høyere utdannelse.

Sitron sa for 16år siden:

Så ville du fått nummer to på bekostning av hva du nevner i første innlegget ditt?

Olympia sa for 16år siden:

Ja. Vi er to voksne og har to barn, og når vi tenkte på helheten fant vi ut at vi kan ha det livet vi ønsker å ha med to barn også, ikke bare med ett. Vi gikk gjennom massevis av praktiske spørsmål, økonomiske osv, og fant ut at det det gikk bra å få barn nr. 2. Nå er det imidlertid sånn at vi ser at det måtte drastiske endringer til om jeg tilfeldigvis ble gravid nå med barn nr. 3. Og de endringene er vi ikke villige til å ta.

Che sa for 16år siden:

Vi har plass og økonomi så det som stiller sterkest for meg er lysten. Jeg er ikke så veldig typisk småbarnsmor, så jeg må virkelig ha et ønske om enda et barn - slik at jeg orker en ny periode med bleier, nattevåk etc...

007 sa for 16år siden:

Harriet Vane sa for 16år siden:

Jeg tror egne erfaringer også spiller inn. Jeg er fra en stor familie med mange godt oppfulgte og prioriterte barn. Jeg ser derfor ikke antall som en hindring og har vel fått med meg noen tricks i fht stordrift. Kjære er fra en liten familie, han har en bror, og de er ikke særlig close, det er såvidt de ringes et par ganger i året. Vi søsken er veldig close. Så mange eller få er ikke noen garanti for nærhet., tror jeg, mer kjemi mellom søsken og hva foreldrene legger opp til. Svigers forskjellbehandler enormt, så jeg kan ikke se at det kunne blitt annerledes. Gruer meg til arveoppgjøret allerede. :sukk:

Lykken sa for 16år siden:

Pføy, arveoppgjør er noe dritt, mim! Får håpe mannen din og broren kan gjøre opp i fordraglighet og alene uten innblanding. Svigers kan jo da ikke blande seg ihvertfall…

Vi vurderer nr 3 og mannen her helt klar, han vil ha flere og helst snarest mulig, han tenker på alderen.
Jeg er praktisk og tenker på om jeg orker graviditet, nytt ks, spebarnsperiode, permisjon og jeg tenker på at vi burde ordne nytt hus først, ha økonomi til at jeg kan jobbe redusert og om vi faktisk har energi og ork til et barn til. Hm.

rajraj sa for 16år siden:

Overskudd og økonomi. Sistnevnte fordi vi ønsker oss større plass før vi får en til, og da må jeg bli ferdig med studier og begynne i heltidsjobb, så vi kan betjene et større boliglån.

kie sa for 16år siden:

Jeg vil nok si barnet selv. Jeg synes barn bør komme som resultat av mer enn at det først og fremst "passet seg sånn".

Jeg hadde derfor vært villig til å fire litt på de andre, mer praktiske kravene. Det er jo mange mellomting mellom herskapelig livsstil og hjemløshet. Men det bør være forsvarlig. Jeg ser bare ikke helt hva som er så galt med å godta å ha det litt trangt i en periode for å få barnet man ønsker seg. Jeg skjønner ikke helt den innstillingen om at man helst skal være i 20-årene og ha økonomi og hjem som tidligere generasjoner først hadde da de var i 50-årene for å kunne få barn.

Jeg er muligens påvirket av å komme fra en barnerik familie der man ikke overproblematiserte eventuelle utfordringer en barnefødsel førte med seg, men heller så på barnets ankomst som en fantastisk begivenhet og en gave. Og de praktiske utfordringene hjalp man jo hverandre med uansett. Jeg er jo også vant til å se at f.eks. folk som har fått barn selv under slitsomme forhold nå sitter der som like rike både materielt og erfaringsmessig som andre, men de har i tillegg en stor familie rundt seg som de fortsatt er en del av. Der mange andre er veldig ensomme.

En annen ting jeg ikke helt forstår er hvordan mange ser ut til å tenke som om livet er statisk. De gangene jeg har funnet det nødvendig å ignorere barneønsket, så har liksom grunnene for det automatisk blitt mer som en "to do"-liste jeg går løs på i håp om å skape en situasjon der det er forsvarlig å bli gravid.

Sitron sa for 16år siden:

Ja, nettopp. Ergo tar man ikke dagens situasjon i betraktning, men hvordan man ville tenkt. Det kan være fremtid for noen og fortid for andre.

Alfa sa for 16år siden:

Men det er jo ikkje noko gale i det, dersom det er det ein ønsker for seg og sin familie. Kor mange barn ein ønsker seg er jo stort sett eit livsstilsval, og det å ha god økonomi og plass er vel berre ein av årsakene til å ønske seg få born.

Sitron sa for 16år siden:

Dette med økonomi ser jeg spiller en stor rolle hos en del i USA. Hos mennesker som jeg oppfatter som ny i middelklassen, som kanskje er den første generasjonen som har høyere utdannelse og greie jobber, der er det ofte at det stopper på ett barn. Fordi de tenker økonomi fremfor noe. Nå kan vi jo ikke sammenligne systemene der og her, siden det er lettere her med flere barn og trang økonomi, men det viser likevel en situasjon der man bør tenke økonomi fremfor barnet i seg selv, som Kie nevner over her.

Alfa sa for 16år siden:

Ja, eg er veldig glad for velferdssystemet her i Noreg. I USA er det ikkje sikkert eg hadde turt å få barn ein gong. Både på grunn av at eg har høgrisikosvangerskap, men også med tanke på kor ein står på bar bakke ved uforutsette skader og sjukdom.

Men den naive Alfaen trur at i Noreg har dei aller fleste råd/plass til å få dei borna dei ønsker seg, om ein er villige til å flytte litt vekk frå dei store byane. Eg har ikkje brukt dei heilt store summane på å få barn, så dette er absolutt eit val småbarnsforeldre gjer. Eg har ikkje brukt verken stelleveske (sjølv om eg var ute av huset 6-7 timar kvar dag under permisjonen) eller stellebord. Når eg tenker meg om så trur eg knapt eg hadde 50 % av det som står på standardlista over ting ein "treng" til eit nyfødt barn. Spedbarn søv like godt i strømpebukser og body som i pysj, lizzom. For meg er altså økonomi ikkje noko argument for ikkje å få fleire enn to born, men eg synest det er heilt ok å ha god plass og betre økonomi når eg først har tatt avgjersla om ikkje å få fleire enn to. (Dersom du ser skilnaden).

kie sa for 16år siden:

Det å ha det trangt en periode kan jo like gjerne være i forbindelse med det første eller andre barnet. Jeg bare synes det er litt rart at det skal være hinderet dersom barneønsket er så sterkt. Ikke rart på en negativ måte, altså. Men litt som at det er veldig annerledes enn i min verden.

Det jeg stusser over er at noen trange år i en etableringsfase ikke lenger er en naturlig del av livet i manges øyne, men istedet har blitt en uting som må unngås og som man absolutt ikke må utsette et barn for. Jeg synes det er litt rart når 20-åringer nærmest går ut i verden med en forventning om at de skal ha samme standard som deres foreldre. Med en gang.

Men de generasjonene man sammenligner seg med begynte jo som regel ikke i den villaen de sitter i i dag.

kie sa for 16år siden:

Åja. Jeg glemte det med utdanning.

Jeg har høyere utdanning. Den begynte jeg på da femtebarnet var 1 år gammel.

Alfa sa for 16år siden:

Men for meg hadde det ikkje vore noko problem å leve sparsommeleg i ei periode dersom eg hadde eit sterkt ønske om mange barn. Ikkje i det heile tatt. Men når andre livsstils-årsaker gjer at eg ikkje vil/skal ha fleire enn to born (dersom eg er så heldig å få eitt til), så synest eg det er eit pluss å ha god plass og god økonomi. Kvifor ofre den luksusen for noko ein ikkje ønsker, liksom?

Maverick sa for 16år siden:

Alt det Alfa sa. :meelopers:

...bortsett fra at jeg ikke skal ha flere.

Luftslottet sa for 16år siden:

Måtte spørre mannen selv om jeg visste hva han ville svare. Her kommer selvsagt barneønsket først. Om ønsket er sterkt handler resten om prioriteringer, etter min mening. Vi er begge villige til å flytte, bytte jobber, bo trangt, ha dårlig råd osv. dersom det skulle være nødvendig. Innenfor rimelighetens grenser, selvsagt.

Ellers signerer jeg mye av det Kie sa. Fra vi møttes og bestemte oss for at vi ønsket oss barn, har vi krysset av på "to do"-lista, for å gjøre drømmen mulig. Vi kommer begge fra barnerike familier, der man ikke ser på barn som en luksusvare man skal ha råd og overskudd til, men som en del av livet. Det er alltid rom for de barna man ønsker seg eller som melder sin ankomst. Samtidig tror jeg faktisk ikke ønsket om flere barn ville melde seg for alvor dersom man overhodet ikke hadde overskudd til å ta seg av det.

Vi har begge høyere utdannelse, og statistisk sett burde jeg ikke få mitt første barn før om 10 år. Kollegene mine er sjokkerte. :fnis:

Jessica sa for 16år siden:

Nå er det helt uaktuelt for oss å få flere barn, men når vi bestemte oss for å få barn så var økonomi noe vi tenkte på. Særlig når vi skulle bestemme oss for å prøve å få tredje barnet. Vi bor trangt og det var noe vi måtte vurdere. Nå har vi utnyttet plassen vi har til fulle så det har gått greit. Godt vi ikke visste hvilke tøffe år vi skulle få fra minste var 3 år, men godt at vi fikk solstråla vår....

Dali sa for 16år siden:

For meg teller det at vi klarer å ta oss av alle sammen, det vil si både ha økonomi til det og tid og overskudd til å oppdra alle sammen så riktig som mulig. Økonomien tilpasser man jo uansett, så det blir vel det med tid og overskudd som vil telle mest. Vi ønsker oss minst to barn, kanskje tre, etter det så må vi i så fall bygge om huset og gjøre noe med jobbsituasjonene våre. (Jeg har høyere utdannelse, og vi har begge full jobb.