Rrrrring
Mim: Øh...Hallo?
Blodbanken: Hei, det er Blodbanken. Kan du komme med en gang?
Mim: Hæ? Ja?
Blodbanken: Du skjønner, vi skal levere blod til en hjertetransplantasjon. Kan du komme, altså?
Mim: Jada
Blodbanken: Vi sender en taxi. Vær klar om ti minutter.
(Og så ble jeg drosjet til Blodbanken, hvor det var mørkt og stille. Jeg var så trøtt og kald, at legen nesten ikke fikk blod ut av fingeren min. Hun var så grei, hentet kakao til meg og allting. Det var bare noen få givere der, og vi var ferdig litt før to. Det var visst ganske passe, ettersom de har tre timer på seg fra oppdraget kommer til det skal være levert. Legen fôr avgårde med blodet og sykepleieren låste oss ut.
Jeg sto midt i mørke natten med et krystallglass under armen og ventet på taxien hjem. Sjelden har jeg følt mer på at det å gi blod virkelig betyr noe. Nå ligger det noen på Rikshospitalet og har fått nytt hjerte og jeg har fått hjelpe til. :rørt: )
Oi! Det blodet man gir sånn en vanlig hverdag er selvsagt like mye verdt, men det må unektelig føles langt mer heltemodig på denne måten!
Kan alle blodgivere kalles inn på denne måten? Jeg er ikke blodgiver selv. Før jeg fikk barn var jeg altfor karriereopptatt, og etter det har jeg vært non-stop gravid og/eller ammende. Bortsett fra en liten pause i vår, da jeg meldte meg, men var uaktuell siden jeg akkurat hadde tatt nye hull i ørene. :dåne:
Wow, så spesiellt det må føles. :rørt:
Så flott av deg å stille opp på den måten midt på natten, og så utrolig spennende det må føles å kunne hjelpe til sånn helt på direkten og få vite hva blodet skal gå til, og vite at det er det at akkurat du stiller opp som gjør dette mulig for dette mennesket å få hjelp.
Å guri, så flott! Deilig å kunne vite der og da at du virkelig har gjort noe godt for et annet menneske... Bra Mim!
Har akkurat meldt meg som blodgiver - har vært på første møte, men skal ikke levere blod før i januar... mannen har vært det lenge, og jeg har vurdert det en stund og kommet frem til at det er noe jeg virkelig vil gjøre.
Så flott! :) Spennende å bli hentet på den måten da, midt på natten med privatsjåfør og greier! Har du en spesiell blodtype, eller noe slikt, siden det hastet sånn?
Wow, gjør de sånt, altså! Det er da man føler at man virkelig bidrar med noe. (Kanskje jeg skulle ta meg sammen og glemme nåleskrekken og se til å bli blodgiver jeg også. :flau: )
Jeg har den vanligste typen, etter hva jeg vet. Type 0. Men den det er flest av, trengs det mest av. De har en ringeliste, og jeg skulle egentlig gitt i dag, og derfor sto jeg øverst på ringelista sammen med de andre som skulle gitt i dag. Så ikke noe spesielt ved meg, altså. Beside the obvious.
Jeg har gitt blod i ganske nøyaktig to år, dette var min 8' givning. Kjære gir også. Jeg er i tillegg benmargsdonor og organdonor, men ikke aktivt :knegg:.
Jeg vet de sliter med å ha nok blod, så jeg håper alle som kan melder seg. Det er en hyggelig ting å gjøre. Jeg vet jo, som Polyanna, at blodet i natt ikke var viktigere enn annet blod, men det var utrolig å være så nær det som skjedde. Å vite at nå har noen fått en fantastisk beskjed om at de skal få nytt hjerte, og så kan jeg bidra med en liten halvliter for å gjøre det mulig.
Du har gjort noe virkelig meningsfullt for et annet menneske og familien. Det er stort, Mim! Gratulerer og :klapp på skulderen:
Svigermor er en ihuga blodgiver og er den i Oslo som har gitt mest blod :stolt: Jeg har dessverre for lavt jernlager og har blitt abefalt å ikke melde meg :sukk: Hurra for alle blodgivere!!!!
Så flott å kunne være til nytte på den måten, og litt ekstra spennende å gi blod på den litt mer direkte måten der. :)
Jeg kan dessverre ikke være blodgiver, siden jeg stadig har litt problemer med lav blodprosent og lite jern. Fikk hardt tiltrengt blodoverføring selv etter at Even ble født, så jeg er veldig glad for at noen gjør det.
Så bra, Mim! Det må ha føltes veldig spesielt.
Jeg ble i løpet av min karriere innkalt spesielt én gang, men det var på dagtid, og ikke noe som virket akutt. Det var allikevel spesielt.
Nå gir jeg ikke lengre, for jeg sliter med lave jernlagre.
Kvinner som prøver å bli gravide kan godt beholde det blodet de har ...
Så fantastisk det må føles å ha vært så nær! En viktig handling!
Flotte du! :blomster:
Jeg har ønsket å være blodgiver lenge, men har gått på medisin som stoppet for det. Men så lempet de på kravene, og dosen min er under grensen. Så jeg meldte meg, fikk beskjed om at jeg var topp blodgiver, så ble jeg forkjølet og så gravid og nå er ammende. Jeg stiller med en gang snuppa ikke vil ha puppen mer!
Så flott, og for en god følelse å være så nært det som skjer!
Jeg har ventet lenge på å bli blodgiver, skal inn til første sjekk om noen uker.
Gubben har delt ut en haug med blod han og, og har fått både verktøysett og krystallvase! ;)
Er det den vanligste? Jeg trodde den var ganske spesiell, men at den kan gies til alle, uansett blodtype? Farfar hadde denne typen og ga litervis med blod under krigen.
Type 0 er "universalgiverblod", som i utgangspunktet kan gis til alle, så det er veldig fint å ha mye av det i banken. Blodtype A har antistoffer mot B, og omvendt, så her kan man ikke mikse og matche. 0-blod har hverken A- eller B-stoffer, så derfor er det ingen antistoffer mot 0-blod, og det kan gis til alle.
Men ved transplantasjoner tror jeg kanskje det er viktigere å ha helt "riktig" blod, også på andre måter enn blodtype, så kanskje det var derfor de absolutt ville ha ditt blod?
Jeg har A+, med andre ord det absolutt vanligste. På Blodbanken var de veldig opptatt av at de som har denne blodtypen ikke skal tro at det ikke er viktig at de er blodgivere. Det er tross alt dette blodet de trenger mest av.
Lærdommen er, selvfølgelig, det er viktig med blodgivere og alle som kan, bør gi blod.
I Bergen skal de gjøre det mye lettere fra nyttår av ved at de etablerer en "blodbuss", som skal gjøre det mulig å gi blod på ulike steder i byen og området rundt.
Hmm ... nå skal vi se om jeg faktisk har lært noe av de anatomi/fysiologi-oppgavene jeg har bannet over i høst: Altså, så vidt jeg har forstått det, så kalles 0 også "kriseblod" fordi man i nødsfall ikke har tid til å sjekke blodtypen osv. Det betyr ikke at blodet nødvendigvis er optimalt, slik at man bør gå over til å gi riktig type blod så fort dette er mulig. Stemmer ikke det, da?
Så fantastisk! Mulig jeg er litt hormonell, men jeg måtte felle en tåre igjen. :flau: Det må føles fantastisk! Jeg får dessverre ikke gi blod av flere årsaker, men nå skal jeg jammen minne mannen min på å få en ny time.
Jeg synes dette var en rørende historie, forresten. :rørt:
Jeg er blodgiver selv, men er i karantene nå fordi jeg går på Reductil (det sier litt om hvor "sterkt" dette medikamentet er, så jeg blir stadig forbanna på alle som så absolutt vil prøve den derre slankepilla, uten å sette seg inn i hva det innebærer, men det er en annen sak. :gaah:).
Jeg ser fram til den dagen jeg kan begynne å gi blod igjen. Jeg har en helt vanlig blodtype, A+, så det er ikke noe "spennende" med meg, men likevel føler jeg meg så verdsatt hver gang jeg kommer på Blodbanken, og det gjør godt. Også får jeg Asina! :hjerter:. Og da blir jeg mimrende sentimental.
Riktig Divine 0- kan gis til alle som kriseblod. 0+ dermit kan gis til alle som er rehsus positive. Men ved en hjertetransplantasjon vil jeg tro de også vurderer endel andre faktorer enn blodtype og rehsus positiv/negativ. A+, som er den vanligste typen, kan bare gis til A+ eller AB+.
Så bra.
Selv har jeg ikke gitt på et par år pga lavt jernlager.
Har blitt oppringt på jobb engang og spurt om jeg kunne komme, men da var jeg desverre ikke helt frisk så måtte si nei.
Dette ble jo en kjempefin blodgiververvetråd. Jeg har gitt blod bare en gang - også flyttet jeg og har ikke somlet meg til å registrere meg på nytt. Men slike fortellinger minner meg om hvor viktig det er. Også mindre steder må vel ha en blodbank. Det er jo tross alt et lite sykehus her. :gruble:
Skjønner godt at du føler deg viktig/spesiell når du blir utkalt midt på natta.
Det der var jo ganske dramatisk! Håper de fikk nok blod. Ante ikke de var så tomme i bankene sine!
Jeg har vært blodgiver i mange år, men har hatt pause de siste 5 åra. Men nå er jeg jo nesten ferdig med å amme lillebror, så da er det bare å melde seg igjen!
Mannen min sier for øvrig alltid at Blodbanken må jo være det perfekte sjekkested. Friske, sunne OG samfunnsbevisste mennesker uten et broket sexliv. :riktig:
Jeg har også A+, og har dessverre tenkt slik du beskriver! Skal ringe ned til sykehuset i morgen.. Nå skal Nabojenta også gi blod! (og jeg synes det er kjempegøy med sprøyter!!:digger: )
Jeg ga blod selv da jeg bodde i Oslo, men måtte gi opp etter en lang periode, hvor jeg aldri klarte å oppfylle kravet om å ha vært frisk i 14 dager før man kunne gi.
Jeg har gitt blod, men måtte slutte. Blodårene var vanskelig å finne, dessuten kom ikke blodet med egnet fart. Det gikk for sakte slik at kvaliteten ble for dårlig så da er det jo ingen vits. Jeg prøvde mange ganger før de sa at det egentlig er nok nå.
Kjempeflott Mim, at man er blodgiver er ikke ensbetydende med at ma stille ropp midt på natta.
Jeg var blodgiver i mange år, men sluttet nrå jeg innså at det var blodtappinga som gav meg kjempemigrene dagen etter.
Var veldig spent på om jeg fortsatt stod i Benmargdonor registret, men i sommer fikk jeg bekreftet at jeg gjorde det.
Fikk brev fra Riksohospitalet om at de ville sjekke meg litt til for en pasient som skulle ha benmargstransplantasjon.
Var på legesentret her, tok blodprøe som ble sendt inn.
Men jeg var ikke brukanes alikevel etter en nøyere sjekk. Men de skrev også i brevet at sjangsene var små, men de sjekket alle muligheter.
Jeg er O+, men de må tydligvis ha litt emre opplysninger en det om blodet mitt, for det er første gangen de har kontaktet meg om det. Og jeg regner med at mange av de som får ny benmarg er O+.
