Regjeringen vil utjevne sosiale forskjeller
Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil starte forsøk med leksehjelp og foreldreskoler for å utjevne sosiale forskjeller. -Forskning viser at mange foreldre er svært usikre på hvordan de skal hjelpe egne barn med skolearbeid, og de opplever at egen kompetanse ikke strekker til. En del av disse foreldrene utrykker at de velger ikke å hjelpe egne barn av frykt for å gjøre feil. Her ligger det i skole-hjemsamarbeidet et betydelig potensiale til forbedring, sa Statsråd Øystein Djupedals i en tale i Røde Kors Humanitært Forum i Oslo onsdag 8. mars. Til høsten legger også Djupedal frem en stortingsmelding om «utdanning som verktøy for sosial utjevning».
Videre trakk Djupedal frem at det eksisterer i dag kunnskap som viser at foreldrene betyr mye for barn og unges prestasjoner i skolen. Spørsmålet vil være om ulike modeller for leksehjelp vil kunne forsterke eller vil redusere foreldrenes engasjement i barns skolegang. Statsråden viste i talen til FUGs engasjement for foreldres medvirkning i barns læring:
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har i flere sammenhenger understreket at skolen er en viktig aktør i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller. Mye av det som trekkes fram, kan knyttes til behov for holdningsendringer, både i lærerutdanningen, i skolen og i hjemmet:
[img]http://www.fug.no/cgi-bin/fug/PicExportError[/img] Ofte plasseres foreldre i båser som ressurssterke – ressurssvake, akademiske – eller ikke-akademiske hjem, hjem med eller uten kulturell kapital, innvandrerforeldre eller norske foreldre. Denne båstenkningen har vist seg ikke bare å styre lærernes holdninger og forventninger til foreldregruppen, men har også hatt en smitteeffekt på hvordan de igjen har forholdt seg barna i klasserommet.
[img]http://www.fug.no/cgi-bin/fug/PicExportError[/img] Det er potensielt en stor gevinst i å stille like krav og forventninger til alle foreldre, uansett bakgrunn. En god lærer vet at alle foreldrene er viktige for barnas totale læringsmiljø, og at samtlige har noe å bidra med, om enn på ulike områder. Opplever foreldrene at lærerne ser på dem som ressurspersoner, så legger det grunnlaget for gode og tillitsfulle relasjoner mellom skole og hjem.
[img]http://www.fug.no/cgi-bin/fug/PicExportError[/img] FUG trekker også frem foreldrenes holdninger til skolen. Hvis foreldrene selv bærer på negative erfaringer fra egen skolegang, påvirker dette ofte hvordan deres barn igjen opplever enkeltfag eller i verste fall skolen som helhet. På dette området er det fremdeles mye ugjort i skole-hjem samarbeidet.
Å bryte onde sirkler er ofte vanskelig. Særlig elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever, står i større fare for å ikke få en utdanning som kvalifiserer for jobb eller videre utdanning, enn elever fra andre sosiale grupper. De som ikke fullfører utdanningen taper på mange områder i livet. For fullført utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og ikke minst lavere kriminalitet.
Med et stadig mer kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv, vil det bli enda vanskeligere for nye generasjoner å ha lav eller manglende utdanning. Her må det iverksettes både kortsiktige og langsiktige tiltak for å skape endring!
Les hele talen til statsråden:
En inkluderende og mangfoldig fellesskole – leksehjelp et virkemiddel for sosial utjevning