Ga en fyr nummeret mitt på byen her forleden. Angret litt etterpå, men tenkte jeg kunne sikkert ta en kaffe med han en dag fordet.
Men fyren ringer og ringer.. jeg kan virkelig ikke fordra det. Skravle med en ganske ukjent person.. hvorfor skal jeg det????
Er jeg helt rar som syntes det er unaturlig å ringe noen du knapt har snakket med før.. for å skravle? Er det ikke mer naturlig å treffes?
Uff - har du ikke hvem ringer? Jeg har ikke telefonskrekk, men jeg kan virkelig ikke fordra å skravle i telefonen. Vedkommende hadde ganske raskt blitt filtrert bort hos meg. :nemlig:
Jeg kan heller ikke fordra det. Greit nok med venninner og folk jeg kjenner godt, men en person som jeg bare har møtt en gang..
Jeg fikk en sms som har spurte om det var ok at han ringte først da.. jeg rakk ikke svare før han ringte. Syntes det er litt spes og jeg.. masete liksom..
Vi snakket om å "ta en kaffe en dag".. så ja. Jeg forventet en sms med spørsmål om når og hvor egentlig. Ikke anrop på rekke og rad og smser i fleng med bla bla bla. :rolleyes:
Ja.. jeg får i allefall litt noia når alt jeg har gjort er å svare med to sms hvorav jeg skrev i den ene at jeg ikke er så glad i å snakke i telefonen min. (HINT HINT). Har sikkert fem anrop og 6-7 sms.
Hva skjedde med å la folk få litt tid til å svare.. har skjedd to ganger at jeg har skullet skrevet svar, men har blitt avbrutt av innkommende anrop osv. :rolleyes:
Jeg liker ikke snakke med fremmede menn i telefonen! Basta!!!!
Kan GODT treffe da.. men det går jo ikke nå så teit som dette ble.
Puh.. lettet over at dere er enig med meg her.... føler meg som en halvnevrotisk mannehater som bare sitter og ser skeptisk på at telefonen ligger der og ringer... :skeptisk:
Jeg hadde også helt klart fått litt noia ja...for hva skal man skravle om i timesvis med en ukjent person?
Også er det jo litt med det at all spenning blir borte når han er så pågående. Nei, jeg hadde nok også mista litt interessen for og møte han...
Men du må gi deg selv litt skryt for å ha gjort så godt inntrykk da! :humre:
:nikker:
Jeg liker heller ikke å skravle med fremmende i telefonen. Bare for å skravle. Mye hyggeligere å treffes over en kopp kaffe eller treffes for å gå en tur.
Og slik han opptrer virker han veldig desperat. Etter en slik oppførsel hadde ikke jeg giddet å treffe fyren engang.
Hvem sier at dere må skravle i timesvis da? :knegg:
Kan jo bare bestemme deg på forhånd hvor lang denne samtalen skal være, ta telefonen når han ringer og så evt avtale kaffe om du vil det.
Jeg syns faktisk du er heller uhøflig som ikke svarer.
Om du ikke vil ha kontakt i det hele tatt og ikke tør si det på telefonen, så vær skvær og send en hyggelig sms der du sier det.
Det ironiske var at vi snakket om hvor "komplisert" mange var, som skulle sitte på msn i ukesvis, smse hele tiden og alt sånt. At det enkleste egentlig var det beste. Avtal en dag, og møt opp liksom... :humre:
Så visste det seg at det ikke var så lett å gjøre det så enkelt likevel..
Svarte i den siste smsen at jeg trodde vi bare skulle gjøre det "enkelt" og avtale en dag på sparket og treffes... Da sendte han to sms på blunket (hvorav han skrev i den ene at han følte seg masete :highfive: ), og han ringte en gang.. jeg rakk ikke svare fort nok for å si det sånn...
Må le litt da.
Nei tydeligvis så var vi ikke så enig likevel.. :lol:
Har ikke lidd noen nød av dette altså, men syntes det er merkelig at noen spør om det er ok at de ringer, så ringer de før man rekker og svare, sender masse sms uten å gi den andre tid til å svare osv. En SMULE intenst bare.
Jeg trodde det var litt vanlig å utvise litt høflighet og forsiktighet når det kom til å ringe opp fremmede jenter jeg... jeg er jo tydeligvis ikke den eneste som finner dette ubehagelig. :vetikke:
Du tror ikke du kan ha sendt ut noen signaler på at du ønsker han skal kontakte deg da? Jeg mener, du gir han telefonnummeret ditt, da er det kanskje ikke så rart om han tror det er greit å bruke det? :humre:
Det er vel ikke direkte uvanlig, Joika. Et måte å bli kjent på er ved å skravle, og hvorfor ikke i telefonen. Den er jo oppfunnet og funksjonell og sånn ... Bare pass på at dere har noe igjen å skravle om når (hvis) dere møtes face to face.
Jo jeg sa det var ok. Men presiserte at jeg ikke gadd sms'e 24/7 (syntes det er kjedelig å skrive sms.. går så sakte). Og jeg sa også at vi bare skulle ta det på sparket en dag. Dvs jeg oppmuntret ikke til noe mer.
Sa dette i den første smsen jeg svarte med og... så han skjønte det ikke da heller. :rolleyes: Jeg er bare ikke interessert i noen "sms/telefon-romanse" med noen jeg ikke vet om jeg liker. Er ikke motivert!
Har jo det... eller. Jeg har ikke sagt det SÅ i klarttekst. Men han burde skjønne det når jeg ikke svarer pronto og sier jeg ikke er sånn som skriver på telefonen hele tiden og at jeg trodde vi ble enig om å BARE SENDE EEEEEEEEEEEEEENN SMS.... :humre:
Tror ikke jeg vil date en som er så tjukk i huet.
Hvis jeg ikke skal gi telefonnummeret mitt til noen jeg møter så kommer jeg heller aldri til å bli kjent med noen da. :rolleyes: Man snubler ikke over samme person gang på gang her i byen.
Jeg er ikke skremt av dette jeg.. bare skjønner ikke helt at folk ikke kan oppføre seg litt mindre intenst. Er det så vanskelig å la andre få tid til å svare og LITT pusterom. :lol: Som de andre sier her.. alarmen går da.
Han høres for ivrig ut og ser ut som han tror mer om dette enn det du gjør. Kanskje han har aldri fått telefonnr til noen så han vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg?
Men det er nå ikke din jobb å lære han det. Og hint burde han da tatt når noen er kald mot han.
Skjønner jo det er ikke så lett å si rett ut at man ikke vil. Alle har vel problemer med slikt. Du får bare slutte å svare han helt hvis du ikke vil ha noe med han å gjøre. Så tar han nok hinte om en dag eller to. Lykke til, Joika. ;D
Hallo! Han er en mann. Du må stave det til han. Det er ytterst få men som tar hint og "bare skjønner" av seg selv. Hvis du leter etter et slikt intuitivt vesen,- bli lesbisk.
Grunnen til at han fikk nummeret mitt var jo at vi var enig om at masing og masse telefon og msn-styr ikke var noe for oss. :lol: Hvor mye mer ærlig kan man bli??
Ok, der synes jeg faktisk at du var litt urettferdig. Folk er ulike og når du ikke har sagt fra hvordan du vil ha det, synes jeg faktisk det ikke er så rart at han tror at du vil høre fra ham. Du ga ham jo nr ditt frivillig, yes?
Herregud, sånne damer som forventer at alle rundt (i.e. menn) skal skjønne hint og halve sannheter fordi de ikke tør være ærlige, se DET er vel så irriterende. Tjukk i huet...tja...
Utfra kvinnlige venner i dårlige forhold, og kjennskap til mine med-menn må jeg si at han utløser et par alarmer her. Sjansen for at hans sosiale antenner og empati er bedre i utviklet andre sammenhenger er ikke overveldene. Om du likevel bestemmer deg for å møte fyren, ikke slipp ham inn i livet ditt selv om han kan utvise sjarm og/eller store trengende bambiøyne.
Jeg sier jo det samme. Men ser ingen vits i å presisere mer. Han skjønner tydeligvis ting ikke så lett, dermed så er han ikke så veldig interessant som beiler heller. :rolleyes:
Nei tror det går bra. Han sa sist han følte seg masete.. jeg skulle til å svare "ja det er du :knegg:", men så ringte han mens jeg skrev.. så da gadd jeg ikke. Ikke hørt mer etter det.
Tror ikke han er "farlig" bare at han ikke har helt gode sosialeevner.
Jeg er fullstendig enig med de som sier at alarmklokken bør gå.
Men du tror da ikke for ramme alvor at det eneste stedet å finne den rette på er ute på byen, eller ved å gi bort telefonnummeret ditt til menn du møter tilfeldig ute på byen? Vet ikke hvor gammel du er, men det virker utrolig naivt og utrygt.
Ofte er den rette å finne i vennekretsen (venners venner), på arbeidsplassen, steder du er for å drive med hobbyen din etc etc. Sier det fordi det høres ut som du ikke vet om andre måter å møte gutter på. :rolleyes:
Kanskje noen burde lage en poll over hvor vi møtte ektefellen/samboeren.
Jeg syntes du er VELDIG mistenkelig nå da. Sier du det fordi jeg ikke høres ut som om jeg vet om andre måter å treffe folk på? :lol:
Hvorfor tror du det??
Jeg er ikke en som faller for en som er slem mot meg osv. Jeg har bein i nesa til tusen og jeg har ikke noe problem med å sile ut de jeg tror ikke er bra for meg. Å ta en kaffe med en fra byen, fra nett, kompis av en venn, eller noe annet sted er jeg faktisk ikke redd for så lenge det er på en offentlig plass. Det er ofte de verste "psykoene" som kamuflerer det best også, så jeg tror faktisk ikke det å treffe noen feks på arbeidsplassen nødvendigvis trenger bety at det er sikkert. Det er det aldri.
Jeg har ikke for vane å dele ut nummeret mitt på byen så det er sagt, men fyren var hyggelig, kjekk og morsom. Tror faktisk de fleste syntes dette er en veldig veldig liten "sjangse" å ta.
Jeg ser ikke helt det store problemet og har heller ikke fått noen traumer av at noen maser på meg pr telefon. Kall meg gjerne naiv. :rolleyes:
Sitat:
"Hvis jeg ikke skal gi telefonnummeret mitt til noen jeg møter så kommer jeg heller aldri til å bli kjent med noen da. :rolleyes: Man snubler ikke over samme person gang på gang her i byen."
Det er ingen grunn til å ta det jeg sier ille opp, det er ikke vondt ment. Jeg vet at det ikke er noen garanti uansett hvordan man møter en potensiell kjæreste.
Jeg sa vel ikke akkurat at jeg ikke visste om andre steder å treffe folk på. :himle: Sa heller ikke noe om dette var noe jeg hadde for vane å gjøre eller ikke.
Men om du traff noen du likte på byen da.. hva hadde du gjort?
"Nei dette er feil setting, han kan være en psykogærning så jeg lar han gå" ??
Jeg syntes det er helt ok å gi folk en sjangse jeg da. Til det motsatte er bevisst. Håper folk er sånn mot meg og.
Grunnen til at han fikk det var fordi vi snakket OM hva man brukte andres telefonnummer til FØR han fikk det. Og han var enig i at det var lite interessant å "pleie kontakt via telefon og internett", dvs at en skulle tro at å bombandere folk i sms og ringe nonstop gikk inn under det. Mulig jeg misforstod HELT da.
Jeg syntes ikke jeg har vært verken uklar eller tvetydig. Dvs jeg var kanskje det i ettertid, men det var mest i forfjamselse over at han gjør stikk motsatt av hva han sa selv. (De fleste begrenser seg også litt når responsen uteblir). Jeg var HELT klar på at dette ikke var en relasjon jeg gadd bruke mye tid på å første omgang. Det er vel det dette bunner i.. en liten interesse konflinkt. Jeg var ikke like interessert bare (dvs det gikk litt over når jeg så han hadde lagt igjen et ukjent antall sms og anrop første dagen mens jeg hadde tlf på lydløs), og er jeg det så pleier jeg se ann responsen litt. Passe på at det går litt begge veier. Er ikke det normalt?
Syntes også det kan tyde på mangel på antenner når man ikke lar folk få tid til å svare engang før de kjører på med anrop osv. Jeg fikk ikke ti minutter engang liksom. :lol: Kall meg gjern tjukk i hue, men tvetydig var jeg garantert ikke!
Hehe, jeg ble ringt opp på jobben for en stund siden av en fyr jeg hadde en liten one night stand med, på ferie i Tyskland for 15 (!!) år siden. Han er gift, har barn, og ville bare "høre hvordan det sto til".
Ikke merkelig i det hele tatt det, nei...
Jaja. Pollen min viser i allefall at det uvanlig å treffe folk på byen, eller nett (eller jobben hvor jeg traff eksen). Og at de fleste heller ikke syntes det er kjempenaivt å gi en fremmed telefonnummeret sitt. :) Da sitter jeg med normal oppfatning av ting og tang sånn jeg forstår det i allefall....
Han ga opp etter klar tale da. Dvs jeg skrev at jeg ikke var interessert likevel, og da fikk jeg bare to sms etterpå. Den ene var med en gang "ååå så synd".. den andre kom etter noen dager.. " men du.. skulle vi ikke bare ta en kaffe en dag ,osv". Den siste var vel ca sånn som vi hadde avtalt mer. Og det var tydelig at han nå først hadde kommet på det.
Men lot den fuglen fly gitt...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.