Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg fatter ikke at noen kan la barnet sitt dø fordi man heller vil at gud skal helbrede barnet enn å sørge for at det får hensiktsmessig hjelp.
Hvordan kan det å ikke søke medisinsk hjelp til sitt syke barn og heller stole på gud ikke være fanatisk?
Jeg må dessuten innrømme at jeg heller ikke helt forstår Jehovas vitners holdning til blodoverføring. Jeg mener å ha lest at de kan få overført plastma eller noe, men ikke "rent blod", men er ikke sikker. Altså, hva voksne mennesker velger for sin egen del gir jeg blanke i, men hva med mindreårige? Skal et barn nektes en mulig livreddende behandling fordi det strider i mot foreldrenes tro? For meg høres det helt "høl i hue" ut.
Det er en særdeles kreativ tolkning av bibelen å ikke ta ansvar for sin familie og ikke gjøre det som trengs for å redde barn. Ansvarsfraskrivelse og fanatisme.
Forbudet mot blodoverføring kan jeg forstå i et historisk (type moseloven) perspektiv, men ikke i dagens samfunn.
Jammen, herregud da. Det blir jo som historien om han som holdt på å drukne, og så kom den ene etter den andre forbi og skulle hjelpe, men han ville ikke ha hjelp, for Gud skulle komme forbi å hjelpe. :rolleyes: Hvis man først er troende, så får man jammen tro rett også og tenke at "Gud har sendt disse hjelperne min vei".
Tragisk.
Godt mulig de ikke er fanatiske, men da må de være stokk dumme.
Om man tror på Gud eller ikke er opp til hver enkelt, men når de med det setter andres liv i fare pga idioti er det ikke lengre like ok.
Jeg skjønner ikke hvorfor ikke tanten ringte 911 før, siden de hadde prøvd å få foreldrene til å kontakte legen i over en uke. Foreldrene får nok sin straff, både her på jorden og dit de eventuelt kommer etterpå.
Alle her synes jo dette er helt tåpelig av foreldrene. Kan jo nesten ikke kalle det fanatisk kristen for det er jo ikke nødvendigvis en motsetning til sunn fornuft.
Men jeg lurer på hva dere synes om en ting: Hva med foreldre som nekter barna sine legebehandling av da diabetes eller, vanligere, astma fordi de lar barna kun få homeopatisk medisin?
Etter min erfaring er det mye vanskeligere å få overkjørt foreldre i sånne tilfeller.
Jeg ser virkelig ikke forskjellen på disse tilfellene. Etter min mening er alternativ medisin noe som kommer i tillegg til vestlig medisin, som et ekstra gode, kan man si.
Ja, hva tror du jeg mener? :knegg: Jeg var masse hos homeopat som liten, men det var ikke i stedet for skolemedisin, det var i tillegg. Ingen av delene hjalp, men det er så sin sak.
Syns det er merkeligt å ikke gå til lege. Jeg er litt opptatt av det alternative, men hører somregel med lege først. Ingen ting skal være uprøvd, om ikke en ting hjelper, så får en gå til en annen. Det er jo det leger driver med å, om de ikke får det til henviser de deg videre.
Dette er tragisk og et økende problem er det ikke? Har ei veninne med en mor som tror homeopatisk medisin og noen andre "mirakel medisiner" vil kunne helbrede kreften hennes. Hun har sagt nei til både cellegift og strålebehandling. Min veninne er skikkelig fortvilet, det er veldig trist :( Husker også det var et tilfelle i Bærum for ikke så lenge siden om et barn som var sterkt angrepet av leddgikt. Moren nektet den medisinske behandlingen de mente datteren måtte ha, dette ble vel prøvd og moren tapte?? Husker ikke detaljene men moren tok i alle fall og "flyktet" til USA med datteren for å slippe unna behandlingen ...
Ikke lett å bedømme hvor skille skal gå på personlig frihet til å velge egen behandling, selv om det går mot medisinsk ekpertise eller om "ekspertenes" råd skal styre over enkelt individets egne ønsker. Når det gjelder barn så bør det kanskje ligge andre kriterier til grunn mener jeg .....
Helt enig med Sitronen og flere her. Naturmedisin og slikt noe kan gå an som et tillegg og støtte til vanlig skolemedisin i mine øyne. Dette spesielt når det er barn det går ut over. :nemlig:
Historien som DM viser til fant jeg igjen på nettet:
En mann var ute i båten sin og båten kjørte på skjær et stykke fra land. Mannen hadde alltid “trodd på Gud” så da dette skjedde sa han: “Nå Gud, bevis at du finnes. Jeg trenger hjelp fra deg nå.”
Etter et par minutter dukket en redningsskøyte opp for å hjelpe, men mannen svarte: “Nei, jeg trenger ikke hjelp.” (Han ville vente på Gud).
Han lå i vannet, og det begynte å bli kaldt, og han fortsatte å be: “Kjære Gud, hjelp meg!” Noen minutter etterpå dukket det opp et helikopter som ville hjelpe mannen, men han svarte: “Nei, jeg trenger ikke hjelp.” (Han ventet fremdeles på Gud).
Nå var det begynt å bli veldig kaldt og han var veldig sliten, og bad igjen: “Kjære Gud, hjelp meg!” Etter atter noen minutter kom det en delfin opp av vannet, svømte bort til mannen så han kunne få hvilt seg, men mannen ventet fremdeles på Gud og slapp taket i den.
Mannen druknet.
Da han møtte Gud spurte han: “Hvorfor Gud, hvorfor hjalp du meg ikke da jeg holdt på å drukne?” Gud svarte: “Kjære deg. Jeg sendte deg både en redningsbåt, et redningshelikopter og en delfin. Hva mer trenger du?”
Ellers har jeg skrevet litt mer utdypende om dette i dag ( "Om Gud, barnevern, profeter og eiendomsrett") og fikk en tankevekkende innping fra Danielle som skriver om "Hvordan jeg drepte Gud, del 1" og som i en kommentar i bloggen min også forteller at hun på grunn av foreldrenes mistillit til legevitenskapen i dag har permanent nedsatt hørsel.
Min frustrasjon retter seg ikke først og fremst mot foreldrene, men mot alle rundt som visste bedre og allikevel ikke grep inn. Men det handler kanskje også litt om at man i USA etter hva jeg har skjønt i større grad har et syn på barn som foreldrenes eiendel/vedheng og innblanding i foreldrenes valg som krenkelse av privatlivet. Det er i alle fall mitt inntrykk når jeg leser om hvor mye som skal være helt opp til den enkelte og hvordan man mener at ting som fysisk avstraffelse, isolasjon av barnet etc. handler om personlige valg ingen må finne på å bry seg med.
Jeg kan ikke fordra denne holdningen der man ser på barn som foreldrenes eiendeler. Jeg merker at jeg steiler litt når jeg leser historier i media der foreldre står frem mot det slemme barnevernet og hele den holdningen skinner igjennom.
Jeg tror at slike saker som den i nyhetene er et resultat av et samfunn der synet på barn som foreldres personlige eiendom står sterkere enn her i Norge hvor de færreste ville mene at det er naboens rett og privatsak om h*n velger å slå barna sine eller nekte dem legehjelp.
Jeg synes dette er et viktig poeng. Skolemedisinen gir ikke svar på alt, og når den kommer til kort tyr mange ofte til alternative behandlinger uten tanke på at dette ikke har noen beviselig effekt. Dessverre har det sneket seg inn en holdning som omfavner det alternative ukritisk også innenfor det offentlige. Mulig det er et tegn i tiden at man skal være så fordømt inkluderende og akseptere alt som er annerledes - også heksedoktorer som homøopater.
Jeg mener at voksne myndige mennesker må få lov til å ta slike avgjørelser selv. Det kan være veldig vondt for familie og venner, men slik må det jo være.
For barn derimot, har vi et lovverk som skal fungere, men det er klart at det er mulig for foreldre å hale ut og kjempe imot. Jeg vil tro at dette er en utfordring for helsevesenet og at de må jobbe med å utforme retningslinjer som ivaretar de mest ekstreme tilfellene hvor barn MÅ få behandling.
Syke syke mennesker!:realmad:
De sier jo også at de ikke angrer sin handling! De mente de ikke hadde gjort noe galt, for om datteren døde var dette guds handling! Syke jævler:gaah:
All religion skulle vært avskaffet for lengst! Kanskje verden hadde vært et bedre sted å leve..eller..
Ved Diabetes type 1 har bukspyttkjertelen sluttet å produsere insulin. Eneste riktige behandlingsform er å tilføre kroppen insulin, enten via sprøyter, penn eller pumpe. Insulinet er et livsviktig hormon, uten dør man, garantert.
“With or without [religion] you’d have good people doing good things and evil people doing evil things. But for good people to do evil things, it takes religion.”
Ideologier og misforståelser kunne den gode Weinberg også tatt med. Men en forskjell som gjør at jeg synes sitatet kan stå på egne ben er at ideologier kan diskuteres og misforståelser oppklares. Selv en dogmatisk marxist må i siste instans hente frem argumenter for hvorfor hans økonomiske system gir flere lykkelige mennesker/bedre miljø/etc enn alternativene, og motstanderene kan bruke empiri og egne argumenter for å diskreditere ham.
Er noe hellig derimot, er beviset på at man er et godt menneske ofte at man kan tro i fravær av bevis, og det er et svakhetstegn/irrelevant/umulig å i det hele tatt diskutere om det er objektivt sant eller ikke. For eksempel var 9/11 flykaprerene formodentlig ekstremt gode, moralske mennesker under den forutsetning at Universets Skaper hadde definerte Rett og Galt slik deres tro fortalte dem.
Helt klart. Så som jeg sa kunne ideologier osv også vært med (det hadde bare blitt et mindre snappy sitat). Og jeg er hjertens enig i at når en ideologi ikke lenger forholder seg til empiri og argumenter fungerer den i praksis som en religion, og jeg mistenker at mye av de samme psykologiske mekanismene er involvert. Så i realiteten er vel sjansen for å overbevise en inngrodd dogmatisk marxist/ liberalist i å skifte standpunkt kun marginalt større enn å overbevise en dypt troende i bli ateist. Men det kan skje, noe undertegnedes livssyn er et bevis på.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
