Jeg legger alltid igjen beskjed, jeg legger igjen navn, og hvorfor jeg ringte.
Det er en som har ringt meg i flere dager, og ingen beskjed. Først i dag rakk jeg telefonen, og det var en beskjed om at et par sko som jeg har bestilt hadde kommet. Det kunne vært fint om det hadde vært lagt igjen beskjed første gangen hun ringte, for da hadde jeg kunne hentet de for lengst.
Lurer på hvorfor hun ikke la igjen beskjed?
Noen av dere som skjønner dere på det?
Hva pleier dere å gjøre når dere kommer på svarer?
Kommer ann på, skulle jeg bare skravle så legger jeg gjerne på før svareren er ferdig, ellers legger jeg igjen en beskjed. Men akkurat der synes jeg det er rart at de ikke la igjen beskjed.
Jeg er akkurat omvendt. Skal jeg bare skravle legger jeg ikke igjen beskjed, da regner jeg egentlig med at de ser hvem som har ringt. Er det noe bestemt legger jeg igjen beskjed med navn og telefonnummer. Dvs. at i skosaken ville jeg lagt igjen beskjed.
Jeg legger aldri igjen beskjed, med mindre jeg har fått forberedt en beskjed i hodet mitt på forhånd. Ellers fryser jeg helt. Det er så vidt jeg klarer å legge igjen en beskjed på telefonsvareren til mannen min, og de blir ofte av typen "hei, hallo, eh... ja. hadet."
Er det en viktig årsak til at jeg ringer noen, legger jeg igjen navn og telefonnummer på svarer. Ringer jeg av en grunn som kan utsettes, så legger jeg bare på og forsøker igjen ved en senere anledning.
Skal jeg gi en beskjed, så legger jeg igjen en beskjed.
Skal jeg koseprate legger jeg på, og ringer igjen senere.
Så enkelt er det. Alle jeg kjenner vet at et tapt anrop uten beskjed fra meg kan ignoreres.
Kommer helt an på hvem jeg ringer til. Er det familie eller venner legger jeg ikke igjen beskjed, er det Tupperware-sammenheng gjør jeg alltid det. Samme da jeg ringte i forb. med jobben, da la jeg alltid igjen beskjed.
Så som helt privat MorStine gjør jeg ikke det, men i jobbsammenheng gjør jeg det.
Det kommer helt an på formålet for telefonsamtalen. I jobbsammenheng legger jeg stort sett alltid igjen beskjed på svarer. Privat gjør jeg det sjeldent.
Når jeg ringer for meg selv på privaten legger jeg aldri igjen beskjed.
Ringer jeg i anledning jobb så legger jeg alltid igjen beskjed, noe annet ville ikke tatt seg ut mener jeg :nikker:
Hvis det ikke er noe viktig legger jeg ikke igjen beskjed. Er det viktig har jeg en tendens til å legge på engang for å tenke meg litt om og så ringe på nytt for å legge igjen beskjed. Blir så overrasket av svarere jeg.
Kjenner ingen som har svarer.
Svigermor,jeg og mann har sånn at det kommer fra netcom om noen har ringt når vi eks ikke har dekning\slått av.
man kan da og tatste inn nr,men ikke noe tale inn beskjed.
som de fleste andre her...
Legger igjen beskjed hvis det er "viktig" eller en en beskjed. Hvis ikke legger jeg på FØR svareren er ferdig.
Er to ting jeg irriterer meg over beskjeder lagt igjen på min mobilsvar. Det første er de som VENTER til svareren er ferdig før de legger på, for da har jeg en beskjed, som egentlig er tom. Det andre er min mor som legger igjen beskjed ala: dere er visst ute, jeg prøver igjen senere. Jeg "må" sjekke disse, for det KAN jo være viktig... (og ja jeg har fortalt min mor at hvis vi hun kommer til svareren trenger hun ikke legge igjen beskjed, men jeg tror hun synes det er uhøflig..)
Privat legger jeg ytterst sjeldent igjen beskjed - jeg kjenner forøvrig få som har svarer på privattelefonen sin, så det er ikke ofte det er aktuelt. Siden de fleste har mobil hender det jeg sender en melding dersom det er noe som haster.
I jobbsammenheng legger jeg igjen beskjed dersom det er noe jeg mener denne personen bør få vite snarest.
"Hvis det er noe viktig så ringer de sikkert igjen," er mitt mantra. :) (Men det hender at jeg ringer tilbake hvis det er noen jeg har lyst til å snakke med og har tid akkurat da, altså.)
Legger igjen beskjed om det er en konkret grunn til at jeg ringer og vil gi en melding om dette. Men sender helst sms om mulig (har bare mobil).
Blir selv ganske irritert om det ligger igjen meld på mobilsvar som jeg bruker tid på å sjekke opp, og det er av arten "hei, det er xxxx. Var egentlig ingenting.. Ikke bry deg om at jeg har ringt... "
Skobutikken burde lagt igjen beskjed.
Foretrekker sms jeg. Da ser jeg umiddelbart (og når jeg også egentlig er opptatt) hva det gjelder og kan vurdere viktigheten av å ringe / tekste tilbake.
Jeg legger så og si alltid igjen beskjd. Hvis jeg ringer bare for å prate, sier jeg det da. Da skjønner jo den i andre enden at jeg har tenkt på vedkommende og at det ikke haster å ringe tilbake.
Nei, de ringer ikke på mobilen min.Dersom barna skal snakke med meg, jentene som har flyttet, sender de sms.
Årsaken er at jeg har ufattelig mange tapte anrop på mobilen min hver dag,det vet familien min.Derfor er det slik hos meg.
Alle har forskjellig mobilbruk.
Der jeg jobber er mobilen arbeidstelefonen.Vi har ikke interntelefoner.Ser overhodet ingen grunn til å ha en mobiltelefon ekstra for å motta samtaler fra familien da vi har fasttelefon hjemme.
Er det viktig sender de i familien også sms, slik jentene mine gjør.
Nei det er sjeldent at jeg legger igjen beskjed på svareren, da må det være noe helt spesielt. Til venner sender jeg en sms i stedet, og i jobbsammenheng sender jeg en mail.
Nei, jeg legger aldri igjen beskjed på svareren.
Og jeg har heller ikke svarer på min, vil ikke ha det. Om det er noe viktig, får de ringe om igjen. Og ellers kan de sende sms, mail el.
Hvis jeg ringer i forbindelse med jobben så legger jeg igjen en beskjed på svareren.
Ringer jeg privat legger jeg ikke igjen beskjed. Er det viktig at jeg får tak på vedkommende sender jeg en sms også i tilegg til det tapte anropet. Jeg har telefonskrekk i utagangspunktet og hater telefonsvarere enda mer.
Nå har de fleste mobil, så hvis det er viktig ringer jeg på den eller sender en SMS. Legger sjelden/aldri igjen beskjed lenger. Det er ikke så ofte jeg kommer på telefonsvarer heller, er det helt ute? Vi har droppet vår for en stund siden.
Jeg har en venninne som pleide å legge igjen beskjed " ... kan du ringe meg...". Og når jeg ringte tilbake, så hadde hun kun ringt for å skravle. Jeg ringte tilbake så fort jeg kunne fordi jeg trodde det var viktig. Hadde jeg visst at det var skravling, hadde jeg ventet til et tidspunkt jeg hadde lyst og tid til å skravle. Veldig irriterende! (jada, jeg lærte - hun fikk etterhvert ikke raske tilbakeringinger)
Da jeg svarte at jeg aldri legger igjen beskjed på svarer, så gjaldt det fasttelefon. Det samme gjelder forsåvidt på mobil, men om jeg ikke får svar der og det er noe jeg lurer på så sender jeg en sms.
Jeg ringer heller ikke opp igjen når noen har ringt meg, med noen få unntak. Har nummerviser på fasttelefonen for å se hvem som ringer, men regner med at om noen ikke får tak i oss så ringer de senere.
Det kommer ann på. Er det bare noen jeg skal skravle med, så sier jeg ingenting på svareren, men sender melding til personen at "det var bare litt skravlings, send melding når du kan snakke". Er det f.eks i jobb,og jeg ringer foreldre, så legger jeg igjen beskjed, noen foreldre går rett i panikk-modus, når de ser at barnehagen har ringt og de ikke vet hva som skjer. Har også sendt meldinger, for å berolige.
I jobbsammenheng legger jeg omtrent alltid igjen beskjed, privat legger jeg igjen beskjed dersom jeg vil at vedkommende skal ringe tilbake e.l. Hvis det var bare for å prate skjiiit, legger jeg ikke igjen beskjed, men sender kanskje en melding om budskapet mitt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.