Jeg er nok av de som griner i overkant mye, men de fleste gangene er det fordi jeg blir rørt.Idag har jeg surva 4 ganger, og dette er en helt vanlig dag for meg:-bunadtråden-Isets fødetråd-Xians tråd om ordforråd-og over 1 episode med Buffy.Flere som surver lett? Er lettrørte? Noen som har tenkt over hva det kommer av?
Tja..? At vi damer er emosjonelt ustabile? ELler stabilt ustabile? At hormonen tar rotta å rasjonaliteten vår?? (og gravid-fødsel-barselperioder, både for de som får barn biologisk og adoptert, gjør vel alt verre tror jeg, mtp de j... hormonene) :knegg: Jeg har lenge sagt at den dagen man kan bli HORMON-giver, DA skal jeg melde meg!! Kan sikkert ha en tappekran i hver arm... Og enda jeg ikke er spesielt grine-dame, kan jeg ta meg i å kjenne klump i halsen og innsnevra stemmebånd i de merkeligste situasjoer..
Jeg trooor du er litt i overkant følsom, men sålenge det er mest glad/rørt-tårer så er det jo greit?
Jeg gråter lett jeg også, men bunadtråden? :undrer:
Skal viseee... et par veldig nyfødte babyer i kuvøse på føden, en artikkel om adopsjon i Henne, at legen var så forståelsesfull, at alt sto så bra til med lillesøster... Jeg tror ikke jeg teller for jeg er så patetisk hormonell for tiden. Blir man mer og mer lettrørt for hvert barn eller stabiliserer dette seg etter fødselen?
Surver? Er det det samme som sipper?
Ikke mye sipping her i alle fall. OK, en liten klump i halsen da jeg leste Truls Dæhlis kommentar om gårsdagens kamp og litt ståpels i barnebunadstråden da jeg beskrev de flotte fotballdraktene til jentene.
Barnebunadstråden. Liverpooldraktene. :hjerter: og :rørt:
Tja og nei. Er nok ikke så sippete. Over bunader? :dåne:
Men gi meg et vakkert gammelt ektepar som skildrer kjærligheten gjennom femti år, der de holder hverandre i hendene og en kan se kjærligheten mellom dem. :hylgrine:og :love:
Man blir mer og mer lettrørt for hvert barn. :nemlig:
Og jeg gråt nesten over en av bunadtrådene, men det var i raseri. :snurt:
Jeg er lettrørt og kan lett ta til tårene over triste ting, derfor er jeg veldig, veldig glad for at vi snart er ferdige med å lese Brødrene Løvehjerte for Storesøster.
Oj, jeg er visst ikke så lettrørt alikevel.
Jeg har sippet litt i Xians tråder, når de fikk tildeling av Ulrikke, og når de hentet henne og vi fikk se de første bildene.
Også har jeg tørket mange tårer av minstemannbloggen og Superiors skriverier.
Ellers er det vel bare sipping hvis det er noen jeg kjenner det gjelder, som da en venninne endelig ble gravid etter flere års prøving, da jeg fikk en veldig fin gave av mannen for litt siden el.
Hvis jeg lever meg veldig inn i bøker eller filmer kan jeg også sippe.
Vel, jeg FIKK faktisk klump i halsen over å være på stadion igjen igår. Etter seriegull ifjor.
Og så fikk jeg klum i halsen over Raymond Kvisviks mottakelse, han fortjener bedre enn det peset journalister gir ham om dagen.:cool:
AC. skal du på Anfield, så må du kjappe deg litt? Mannen og faren til eldste planlegger tur dit, og jeg har skjønt at det må skje før sommeren? Jeg griner ikke av bunader da, men det var noen som hadde arvet den av ste-bestemor(?) og det hørtes så tvers igjennom koseligt ut. :rørt: Buffy, :sparke: han ble jo ond "etterpå".. Altså, jeg kan ha en spesielt emosjonell dag! :my mulig:
Jeg er håpløs.
Bankreklame (Sparebank1, "Allikevel så er det det beste som har hendt deg") og en reklame for Telenor.
Videoen til Chers "The Shoop Shoop Song".
Sangen "Vesleblakken".
Sissel Kyrkjebø synger "Kjærlighet".
Jeg tror jeg stopper nå. :o
Jeg skrur på kranene for alt og ingenting om dagen, etter at jeg fikk lillegutt har det tatt helt av. :knegg:
-Gabriellas sang fra "så som i himmelen"
-Flaxreklame (tror jeg) der kona sier til manne at de ikke gjør noe sammen mer og så kommer mannen med bilen og henter sin kjære på systuen hun jobber på..vet ikke helt hvorfor den rører meg :o.
Jeg er nok ikke like lettrørt, men griner definitivt mer enn før jeg fikk barn!:nikker:
Jeg blir sippete av triste programmer på TV, spesielt de som handler om syke barn eller fødsler..
Når jeg var gravid var det helt ekstremt. Når jeg var gravid med snuppa (men ikke hadde forstått det enda...) tok jeg meg selv i å tute på toalettet på flyet etter å ha sett en film med Jennifer Lopez (den hvor hun banker opp mannen sin...).... Det var en ut-av-deg-sjæl-opplevelse!:rolleyes:
Jeg er håpløst lettrørt...:sukk: Griner ikke så ofte,men kjenner tårene i øynene flere ganger daglig. At det stikker i nesen og er like før liksom. Kan være maaaaange grunner til at jeg får tårer i øyene. Både av glede og mer triste ting. Satt nok gråterekord i sommer da jeg fulgte minstemannbloggen. Men da gråt jeg på orntli'.
Jeg takler ikke å se andre grine. Når den lille jenta i trapes på Norske talenter på fredag gråt, ja da fikk jeg sprengende tårer i øynene:himle:
Jeg er nok ganske lettrørt, men ikke helt bunadstråd-lettrørt... Det er mer som når når godgutten min skal synge en sang for meg, eller når 1.klassen min på skolen står og skal fremføre noe for sine foreldre. Da er jeg helt håpløs...
Her om dagen surfet jeg litt, og satte meg for å se noen episoder av det danske programmet Sporløs. Nesten like patetisk som Tore på Sporet, men tårene rant som bare det når barn finner sine foreldre igjen.