Vi har nettopp fått en stor sekk med arvaklær fra en kollega. Har sortert ut endel, men sitter igjen med masse bra og brukandes. Nå er jeg litt usikker på hva jeg kan gi i gjengjeld og trenger noen tips... Hva bruker dere andre eventuelt å gi/gjøre i gjengjeld for klesarv? Skjønner jo at det kanskje ikke er forventet å få noe tilbake, men i dette tilfelle kunne jeg godt tenkt meg å gjøre det allikevel...
Jeg har tenkt det samme, for et vennepar av oss med to sønner som er noen år eldre enn vår har forsynt oss med vanvittige mengder utrolig flotte barneklær i tre år nå.
Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye penger vi har spart på deres gavmildhet, så jeg ville gjerne gitt dem en takk...
Jeg har en kollega jeg også har arvet en del flott fra - og har følt det samme.
Så: jeg har ved et par anledninger gitt datteren hennes en liten bursdagspresang som takk for klær jeg har fått over tid.
Jeg har gitt bort lassevis med klær til venner og familie. Jeg håper ingen av dem tenker på at de må gjøre gjengjeld. Det er avlagte klær (og utstyr) som ellers ville blitt kastet og det syns jeg er synd når det er fullt brukbart tøy og utstyr.
Sånn tenker jeg også, det er mer enn god nok takk når jeg ser naboens 2,5 åring i guttas pentøy, eller lillesøstern hans på 1 år med veslas fine genser :D
Jeg har aldri hatt behov for å gi noe takkegave og har heller aldri fått. Jeg gir fra meg alt av klær til ei venninne og til min fetter, får klær til ungene av ei annen venninne og min svigerinne.
En flaske vin eller en liten blomst er jo noe de aller fleste setter stor pris på om en skal gi noe.
:nikker: Jeg gir også gir bort masse klær til venner med barn og jeg tenker ikke på at jeg skal ha noe for det. Alternativet er at det blir gitt til innsamlingen av bruktklær eller evt kastet.
Vi har arvet masse nydelig tøy fra ei venninne og er utrolig glad for det, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt på en fysisk takk.. :o Har ikke noen ideer på stående fot, merker jeg.
Vi arvet noe klær da jeg gikk gravid første gang. Husker jeg kjøpte gaver, vin etc og stresset egentlig litt vel mye med det der. Nå i etterkant er det jeg selv som har gitt bort mye klær og da med den holdningen at jeg ikke ønsker noe tilbake. Jeg ser heller litt på det som en arvering, man arver litt og man gir brukanes ting videre. Har du først arvet litt så er du "forpliktet" til å gjøre det samme videre.
Jeg syntes iallefall selv at det er kjempe synd at vi ikke har noen å arve fra. Derfor er jeg veldig påpasselig å gi videre til andre (for jeg vet at det er veldig greit å kunne arve litt selvom man kjøper mye nytt selv.)
Dagens oppfordring må derfor være at man skal være flink til å tilby andre arveklær og selv motta arveklær med et smil uten å måtte føle at man skal gi noe tilbake.
Jeg fikk en fin juleoppsats av naboen til jul. De hadde arvet en god del etter frøkna. Det var hyggelig det, men jeg liker egentlig ikke å få noe for det. Jeg gir det til dem istedenfor å kaste det og vil ikke ha noe i gjengjeld. Det er meg da.
Når vi arver(noe som er sjeldent) så takker jeg pent for det og sier oppriktig hvor glad jeg blir for det. :)
Jeg har gitt bort masse tøy til fjern og nær, og aldri tenkt over at jeg skulle få noe annet enn takk, og gleden av å se tøyet i bruk.
Litt sånn "pay it forward" for meg det der...
Jeg ble nemlig minst like takknemlig når min kollega, og mottaker av masse barnetøy, troppet uanmeldt opp på døra mi med julekaker og julekonfekt til jul (jeg hadde vært litt deppa fordi jeg ikke følte jeg fikk tid til å bake i førjulstiden)...eller da hun hang hjemmebakt brød og rundstykker på ytterdøra den kvelden svigerfar døde. Sånt er så koselig og snart er det sikkert min tur til å gjøre noe hyggelig for noen igjen.
Jeg tror neppe hun forventer noe, men jeg synes det er kjekt å gi en flaske vin, sjokolade eller blomster om jeg har fått noe som gleder meg, eller noen har gjort meg en tjeneste som jeg ble glad for.
Jeg har arvet klær, det har aldri falt meg inn å gi noe tilbake. Videre har jeg også gitt bort masse, og har aldri tenkt at jeg skulle få noe igjen. Alt i alt har jeg bare vært glad for å kunne gi det videre. Jeg synes altså det er unødvendig å gjøre gjengjeld, men om du mot formodning absolutt vil, ville jeg begrenset det til noe ytterst enkelt.
Jeg har både fått og gitt bort masse. Det som gjør meg glad når jeg får noe er å se at det blir brukt. Jeg vil ihvertfall ikke at mottaker skal føle noen takknemlighetsgjeld. Et bilde eller to med barna som bruker arvegodset hadde imidlertid vært veldig hyggelig.
Jeg har gitt bort en god del arveklær og utstyr. Masse gode merkeklær og utstyr. Har aldri fått noe tilbake. Aldri forventet det heller. Dog sender vi det til Romania eller gir det bort til folk som virkelig trenger det.
Jeg har fått veldig mye av to forskjellige. Til hun ene har jeg gitt et par sett klær, og sagt "hehe, jeg får det vel tilbake om et år eller to" eller noe. :knegg: Har gjort det til hun andre og, men en gang etter jeg hadde fått noe veldig flott (husker ikke hva det var) ga jeg henne faktisk gavekort på barneutstyrsbutikken på en relativt stor sum. Hun var student-alenemor, jeg var "2 arbeidende foreldre", og sånn sett hadde jeg aldri hatt noe problemer med å kjøpe klærne selv, men lar selvsagt være siden jeg får. ;) Så da kunne hun shoppe litt uhemmet uten å tenke på skolebøker, mat frem til studielånet kommer, osv, og jeg får det sannsynligvis tilbake om en stund uansett. ;)
Signerer de som sier at det ikke er nødvendig å gi noe tilbake her. Vi har også vært så heldige og arvet masse tøy. Har etterhvert fått gitt noe videre også. Synes det er skikkelig deilig å kunne gi bort tøy, jeg. Det gir meg god samvittighet med tanke på gjenbruk, pluss at vi dermed slipper å ha boden full av barneklær til en eventuell nestemann (som hadde blitt alternativet her i gården).
Likevel synes jeg Elise hadde et godt forslag; kjøpe et litt pent antrekk til den/de barna dere arver av. :jupp:
Menatte hvis man likevel må bruke en masse penger som takk for klærne, kunne man kanskje brukt de pengene på nytt tøy istedet? Jeg tar ikke imot noe som takk for arveklær. Et tusen takk holder i massevis.
Jeg har både fått og gitt bort tøy, og ikke tenkt at jeg skulle gi eller få noe.
Men når jeg gransker mitt indre, så hadde det vært veldig hyggelig å få en oppmerksomhet (det er det jo alltid). Kaker til jul er jo genialt. Kaker generelt er fint. Blomster, vin, en middag.
Hvis det er sånn at du får mye fint, og synes det er for galt å ikke gi noe tilbake, ville jeg heller forelsått å kjøpe billig for kassepris/posepris.
Jeg gir aldri noenting til de jeg får av, men har kjøpt både klær og ting brukt av kollegaer. Jeg har gitt bort masse også, og er bare utrolig glad for å slippe å kaste klærne!
Det er ikke som en "betaling", men som en takk. Jeg synes det blir noe annet. For meg føles det godt å få vist at jeg setter pris på alle de klærne vi har fått. En middag (på en restaurant som ikke er dyr) og en halv flaske vin er ikke all verden sammenlignet med det jeg har fått. Dessuten fikk jeg et hyggelig måltid sammen med venninna mi som bonus. :)
Jeg gir bort det meste av brukbare klær etter mine to jenter, og mottakers takknemlighet og oppriktig glede er mer enn nok takk for meg. Jeg vet at klærne er ønsket og blir brukt.
Om du absolutt vil gi noe, og det var vel det du egentlig spurte om, er jo en blomsterbukett alltid hyggelig å få. Eller hva med en liten oppmerksomhet til barna som har brukt klærne?
Enig med Skremmern. Jeg synes et takk er fullgodt. Jeg er utrolig takknemlig for klærne vi har arvet (har nesten ikke kjøpt et eneste plagg til LilleSola selv) og tenker vel at det at jeg bruker dem og så gir dem videre er bevis nok for at jeg er takknemlig. :)
Vi har arvet masse klær til både eldste og minste, og gir litt forskjelligt. F.eks en film til barna, flaske vin til den voksne, leker som vi vet er populære hos barn-giveren, litt forskjelligt. Til venninnent til eldste ga vi en veldig pen topp, som hun ble veldig glad for å få. Vi arver klær videre, men forventer ikke å få noe igjen for det, det er vel kanskje at jeg liker å gi bort ting.
Jeg har gitt bort mengder av klær til venninner og slektningers barn og forventer ikke noe tilbake.
Har arvet endel fine klær av min venninnes sønn og har to ganger kjøpt bukse og genser til han for å vise at jeg setter stor pris på alt vi har arvet.Dette hadde jeg selvfølgelig ikke trengt å gjøre, men for meg har det føltes fint å kunne gi dem noe også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.