Sitron sa for siden:
Interessant tema.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Film, tv-serier og musikk
Sitron sa for siden:
Interessant tema.
Éowyn sa for siden:
Jeg fikk så vondt av det danske paret. :(
Men hva var den saken med trillingene? Jeg fikk ikke med meg hvorfor surrogatmoren tok de med seg hjem.
Sitron sa for siden:
Fordi hun fant ut at de biologiske foreldrene ikke var skikket siden de ikke tilbrakte tid med de nyfødte på sykehuset.
Martis sa for siden:
De var vel ikke de biologiske foreldrene? Det var i hvertfall donoregg, da "moren" var ca 60 år.
Sitron sa for siden:
Jada, men faren var vel biologisk far. Surrogatmoren var det nå ikke.
cilen sa for siden:
Helt enig at de bør åpne for dette i Norge å..
Og all ære til de fantastiske menneskene som er villige til å være surrogatmødre!
Bluen sa for siden:
Det var et interessant program! Vi fikk dessverre ikke med oss begynnelsen. Jeg må si jeg synes det er hårreisende at stavangerparet ikke har rettighetene til sine egne befruktede egg. For en situasjon å havne i!
Inagh sa for siden:
Det er igrunn bare hårreisende at det ikke er lov med surrogatsvangerskap i Norge. Tenk hvor en kynisk industri man kunne bli spart for da - slik som det danske paret ble utsatt for. Hvorfor i all verden skal det ikke være lov at en annen kvinne bærer fram barnet ditt, dersom du selv ikke kan gjøre det?
Nabbe sa for siden:
Det finnes vel teknisk sett muligheter for det, men det er vel pr definisjon, ikke lov... Man ser vel på det som å "selge sitt barn", men det er vel i realiteten, særlig når det ikke er ens eget biologiske barn, egentlig bare ett "leieforhold" og man får betalt for "en jobb"...
Jeg kunne ikke gjort det, pga min tro, men jeg synes det er flott at noen klarer det. Dersom det foregår i ærlige former, mener jeg. Jeg tror ikke jeg hadde klart det heller, muslim eller ikke, liksom... Det er ikke SÅ gøy å være gravid og føde, at jeg hadde gjort det for noen andre...
Éowyn sa for siden:
Men noe av dette kan kanskje løses ved at det ikke er lov til å ta betalt for det? At surragotmor kun får dekket utgifter til hormoner etc? (Eller er det slik det fungerer i USA i dag? Jeg har ingen kunnskaper om surrogatmødre i USA.)
Inagh sa for siden:
Nei, rent egoistisk sett hadde jeg aldri kunnet ruge for en annen kvinne. Jeg var rett og slett for lite glad i å gå gravid, og ikke noe i verden skulle få meg til å føde igjen.
Men fy søren - jeg beundrer de jentene som bærer fram andre, ut fra et oppriktig ønske om å hjepe barnløse par. Det burde være lovlig slik at både jentene, og parene, hadde et skikkelig rettsvern.
Sitron sa for siden:
Betalingen er jo ikke for barnet, men for tiden man bruker (noe som kan være åresvis) for fysiske plager, for tapt arbeid osv. I England har de et tak på £10 000, mulig det er økt til £ 15 000.
Éowyn sa for siden:
Ok. Jeg levde i troen om at man tjente penger i samme slengen. Godt det ikke er slik! I hvert fall ikke med ærlige folk. Var noe annet med damen fra Peru.
Irma sa for siden:
Jeg så programmet, og sitter igjen med en følelse av at historiene som kom fram i dokumentaren ikke representerer den virkelige verden helt. Litt snodig at de ikke har klart å spa fram en eneste lykkelig historie, men det var kanskje ikke formålet? Det som kom fram var vel iallefall at illegalt surrogatopplegg ikke er noe å trakte etter, og at folk ikke har bestemmelsesrett over egne egg. Jeg føler meg ganske uinformert når det gjelder dette med surrogatmødre, og har egentlig ikke tatt noe klart standpunkt om hvordan jeg synes regelverket bør være.
Señora sa for siden:
Du sier mye jeg ville sagt og savner en lykkelig historie. Det er jo ikke hemmelig at Arve Juritzen har brukt surrogatmor og som hadde lykkelig utfall.
Sitron sa for siden:
Det spørs hva du mener med tjener penger. Noen har jo godt med penger allerede og kan legge vekk disse pengene til barnas college fund o.l. Mens andre har det greit nok og disse pengene er en kjærkommen ekstra inntekt, samtidig som man gjør noe man ønsker for andre. Etter USA begynte å sende tropper til Irak o.l. er det ganske mange navy/army wifes som gjør dette; det blir som to fluer i ett smekk, både en bedre hverdag for seg selv og en soleklar bedre hverdag for dem man hjelper.
Inagh sa for siden:
Men hvordan er det med lovligheten her i landet ved f.eks. homofile. Vil de på lovlig vis kunne reise utenlands og få hjelp av en surrogatmor, eller har Arve Juritzen og fler med ham brutt loven idiotisk nok?
Sitron sa for siden:
Så lenge man forholder seg til loven i det landet man er i, så gjør man heller ikke noe ulovlig her i Norge.
Señora sa for siden:
Det er vel ikke mer lovlig for homofile enn andre? Forskjellen er vel at barnet er hans biologiske, født av en mor i sitt hjemland. Så lenge Arve Juritzen får lov av "moren" til å ta med barnet ut av landet, så har han vel lov til det?
Inagh sa for siden:
Ah - så de som f.eks. reiser til en stat i USA hvor dette er lovlig, vil ikke få noe problem med legaliteten. Så hvorfor i all verden velger da noen å bruke surrogatmødre fra land hvor dette er ulovlig? Eh... kanskje det er billigere. :tenk, tenk, tenk:
Señora sa for siden:
Ja, det var mellom 500.000 og 1.000.000 kroner for surrogatmor i USA, mens det var halve prisen i Ukraina (mener jeg å huske)
Sitron sa for siden:
Langt, langt billigere.
Høyt&Lavt sa for siden:
Æsj, rakk ikke se programmet. Dette temaet synes jeg definitivt er interesant, og vanskelig! Jeg føler meg minst firedelt i synet på hva jeg synes er greit og hva som burde være lov eller ikke lov.. Tror nok ikke jeghadde klart det selv, å bære frem et barn, føde det, for så å gi det bort?? Nope. Premien vil jeg ha selv, selvom det ikke hadde vært mitt biologiske barn. Og utfra at man ikke råder juridisk over egne befruktede eg,, og kan risikere at suroogatmor velger å ikke gi barnet fra seg likevel, gjør at jeg synes det blir mange vanskelige sider ved å tillate det. (Uten at jeg klarer å bli enig om at å forby det er det eneste riktige.)
Kjenner jeg er litt letta over at problemstillingen ikke er aktuell for meg :feig: :sparke:
Sitron sa for siden:
Dette skjer så fantastisk sjelden at det egentlig ikke er en reell problemstilling om man ser på helheten. Du har sikkert større risiko for å bli påkjørt i morgen når du går ut døren. Dessuten er et godt lovverk noe som vil forhindre dette.
Bluen sa for siden:
Akkurat det samme gjelder jo mange heterofile par. Årsaken til at man bruker surrogatmor, er gjerne at kvinnen ikke kan få barn, vil jeg tro - at hun mangler livmor og/eller (gode nok) egg. Jeg har inntrykk av at det er vanlig å bruke mannens sæd i slike tilfeller, enten for å befrukte surrogatmoren direkte eller for å befrukte en helt annen kvinnes egg, som så settes inn i surrogatmorens livmor. Det var vel dette som var tilfelle bl.a. hos den østeuropeiske damen som fødte på Sørlandet. Så lenge den norske mannen var oppført som far, har det vel egentlig ikke skjedd noe brudd med norsk lov i det tilfellet - faren kan jo få foreldreretten? Jeg stusset litt over at hun hadde fortalt på sykehuset at hun skulle selge barnet til et norsk par. Som Sitron skriver over her, er jo ikke betalingen egentlig for barnet, men for tiden man bruker.
bina sa for siden:
Jeg glemte selvsagt programmet. Men jeg er litt overrasket over innleggene i denne tråden. Mener dere virkelig at surrogatmor og salg av barn er helt OK? Det syns ikke jeg. Absolutt ikke.
Esme sa for siden:
Det er vel ingen som synes "salg av barn" er ok liksom. Det er vel tilfeller at alle hadde syntes man ikke skulle gjort det og ser farene dersom f.eks alt for unge kvinner gjør det fordi de er desperat fattige.
Men om en kvinne som er velinformert og som vet at hun tåler svangerskap og har et greit forhold til dette, og får økonomisk kompensasjon for tid og arbeid så ser ikke jeg i utgangspunktet at det er noe feil på det.
Hva for argumenter har du i mot da?
MegaMie sa for siden:
Tenker som deg, programmet hadde en veldig kritisk vinkling på temaet. Det er ikke lenge siden dokumentaren om den norske mannen som brukte surrogatmor i USA. Der gikk alt fint, det var ordnede forhold og han har fortsatt kontakt med kvinnen som bar frem barnet. Så det er jo positive historier også!
bina sa for siden:
Det jeg ser i tråden her er bortforklaringer. Neida, men selger liksom ikke barn, man selger sin tid. Det er jo som å hevde at på Rema selger de ikke varer, de selger av tiden de har brukt på varene. Tullprat.
Selvsagt vil det være hovedsaklig fattige kvinner som vil bli surrogatmødre, og selvsagt vil det være hovedsaklig velstående mennesker som har råd til å betale dem for å bære fram barn. De fattige kvinnenes hovedmotivasjon vil være å tjene penger. Dette i motsetning til enkelt-tilfeller hvor en kvinne vil bære fram et barn for sin søster - hvor det ligger personlige relasjoner til grunn.
Ergo mener jeg at det enten man liker det eller ikke koker ned til at noen føder barn for andre for å tjene penger - og det syns jeg er prinsippielt galt. Barn - eller mennesker i det store og hele - er ikke salgsvare.
Harriet Vane sa for siden:
Men helt sånn praktisk: La oss si at jeg fikk en surrogatmor til å bære frem et barn for meg, enten med mitt eller hennes egg og med min manns sæd eller en annen manns. Whatever. Og så får jeg barnet. Hva skjer da? Kommer jeg på helsestasjonen og sier "se hva jeg fant!"? Eller? Hvordan løser man det praktisk, med å skaffe barnet papirer, fødselsnummer og sånn?
Esme sa for siden:
Synes du det er greit om en kvinne gjør det av ideelle årsaker da?
Hva med adopsjon? Man betaler gebyrer til adopsjonsforeningene, hva synes du om det?
tiril sa for siden:
Har ikkje sett programmet.
Tenker på den fattige ukainske kvinna.
Eg synes berre det er trist at folk er så fattige at dei ser seg nøgde til ¨å selge kroppen sin på den måten. Kan aldri tenke meg at den Ukrainske kvinna hadde gjort dette om ho ikkje var i pengenød.?(Har som sagt ikkje sett programmet,så mulig eg tar feil??)
Det er vel ofte penge mangel som får folk til å vurdere dette valget å bære fram andres barn.? Om man tar for seg feks eit land som Ukraina. Eg trur eg hadde følt meg som om at eg utnytta andre kvinners nød, og det hadde eg ikkje likt..
Selfølgelig synes eg det er trist for dei som måtte vere/er barnlause å ikkje bli gravide på eiga hånd, og eg kan forsåvidt forstå at dei tar steget ut og benytter seg av muligheten,ulovlig eller ikkje.
Når det er sagt er det selfølgelig verre å trekke på gata ol fordi man trenger penger,enn å bære fram andres barn.
Vansklig tema i hvertfall.
Harriet Vane sa for siden:
Det finnes vel dem som gjør dette av ideelle årsaker? Det må da være helt greit?
tiril sa for siden:
For meg blir det en helt anna diskusjon i hvertfall.
[color=#ff0000][/color]
Sorry, veit den ikkje var til meg, men svarer likevel....
[color=#000000][/color]
Sånn, lister meg ut herifra..
Lisa sa for siden:
Jeg tror og håper jeg ville ha kunnet passet inn i denne kategorien. Det fordi jeg har følt på egen kropp og sinn hvordan det er å være barnløs, tror de som ikke har noen erfaring med dette ikke helt kan sette seg inn i hvordan dette påvirker oss mennesker i negativ forstand ....
Så absolutt, hvis andre jeg kanskje kjente var i denne desperate situasjonen håper jeg inderlig jeg ville stille kroppen min til disposisjon i 9 mnd for å bære frem et barn (dog ikke med mine egg må sies). Betaling hadde ikke vært en issue på noen som helst måte ...
bina sa for siden:
Hvis en kvinne virkelig gjør det av ideelle årsaker så syns jeg på en måte man kan gjøre unntak fra regelen. Dvs at jeg syns ikke generelt det skal være tillatt uansett motivasjon, men i enkelte tilfeller kan det gjøres unntak.
Adopsjon er selvsagt et vanskelig spørsmål, som ikke helt kan sidestilles med surrogatmødre. Det er stor forskjell på å betale direkte til en kvinne som har valgt å bli gravid og planlagt å gi bort barnet, og det å betale en organisasjon som formidler adopsjon hvor barnet allerede er frigitt til adopsjon. Når en kvinne blir gravid og velger å gi fra seg barnet da kan (og bør) barnet adopteres bort for barnets del. Mens surrogatforeldre ikke har barnets beste som rettesnor over hodet, men derimot "foreldrenes" rett til å få barn.
Nå er det selvsagt vanskelig å vite også om adopsjon alltid og nødvendigvis er riktig. Det er forsåvidt et tankekors at mange av de som gir fra seg barn til adopsjon må gjøre dette fordi det ikke finnes økonomiske ordninger som gjør at de kan ta vare på barna sine selv. Det har jo også vært saker oppe hvor også adopsjon trekkes inn i menneskehandel, og hvor det hevdes at folk blir presset til å gi fra seg barna sine - og i slike tilfeller er det åpenbart at adopsjon er uetisk. Man kan også si at i teorien burde de enkelte landene legge til rette innenfor egne grenser for at folk skal kunne ta vare på sine egne barn. Men likevel mener jeg at adopsjon i det store og hele er til barnets beste, og det er kun i de færreste tilfeller at man kan snakke om salg av barn.
Derfor er det etter mitt skjønn stor forskjell på surrogatmødre og adopsjon.
Koma sa for siden:
Jeg synes programmet var svært ensidig med triste og negative historier. Kunne ønske de hadde vist en "suksesshistorie", med ett norsk hetero/homofilt par som har en vellykket surrogatopplevelse med en amerikansk/engelsk jente som gjør det mer eller mindre av idealistiske grunner.
Jeg begynte å kikke litt rundt muligheten for surrogatmor i 2004, da jeg trodde jeg skulle forbli barnløs etter flere mislykkede IVF og lang prøverkarriere. (Nå blir jeg jo trebarnsmor om en måned, så det holdt jo ikke stikk)
Jeg meldte meg inn i flere amerikanske surrogatforum, og der var det mange flotte jenter som elsket jobben de gjorde. Mitt inntrykk var at gjennomsnittssurrogatmoren på disse forumene var jenter fra middelklasse i stabile ekteskap, hvor de var hjemmegående med egne barn og syntes det var toppen av lykke å gå gravid (hadde en historie emd lette svangerskap og fødsler) og det var nærmest bare bonus å få litt betalt for det. De fleste ville bare få befruktede egg innsatt, slik at det ikke var noen biologisk tilknytning til barnet.
Sitron sa for siden:
Dette er en av grunnene til at veldig mange europeere som velger surrogat som en ordning for å få barn, velger å bruke USA fremfor mer østlige land. Fordi det er utrolig strengt i USA med hensyn til hvem som får lov til å være surrogatmor. GG/FF som er et av de store byråene som er mye brukt av europeere tillater ikke engang at kvinner blir surrogater om de ikke har nok inntekt til å forsørge familien sin på en annen måte.
Mams sa for siden:
Jeg så ikke programmet, får nesten ta med det.
Men det må jo være bedre at man åpner for bruk av surrugatmor i Norge en at det blir utnyttet fattige mennesker fra andre land.
Jeg synes det er flott at noen vil være surugatmor, tenk å klare å gi andre mennesker en slik gave. Jeg er imponert over de jeg i allefall.
Jeg vil ikke si at jeg ser på det å selge et barn, da selger man mere sin egen livmor for en periode. For i de fleste tilfellene er jo ikke surugatmoren annet en en rugemaskin.
Harriet Vane sa for siden:
Ingen som vil svare meg på hvordan man normaliserer og får et surrogatbarn inn i systemet?
Esme sa for siden:
Ville tippe at fastlegen kan melde til folkeregisteret, og henvise til helsesøster og slikt? Blir vel i praksis samme arbeidet som de som føder hjemme uten hjelp av helsepersonell? Kanskje?
Harriet Vane sa for siden:
Men det er eh...rart, ikke sant? Hadde ikke du stusset om noen kom dinglende med et barn uten å ha en gravid-historie, uten adopsjonspapirer, uten noe? Bare en unge fra løse luften, liksom?
Esme sa for siden:
Stusset! :rørt: Det er et av mine yndlingsord*.
De har vel fødselsattest, de som har brukt surrogatmor?
Om det var meg som var legen og som hadde fått problemstillingen plump i fanget så hadde jeg nok tatt en telefon til folkeregisteret og en til politiet for å forhøre meg om reglene.
*Sånn i bruk: "Jeg stusser over min kollegas vurdering for ditten-datten" :knegg:
Sitron sa for siden:
Hva lurer du på, Mim? Barn som fødes i utlandet, eller her i Norge? Med biologiske foreldre eller med donoregg/sæd?
Agent Scully sa for siden:
Det eneste som funker i Norge er vel om en mann og en kvinne får barn, og at kvinnen deretter overlater foreldreretten til mannen. Partneren til mannen kan vel da få rett til å adoptere mannens barn så fremt ikke den biologiske moren motsetter seg dette. (Er det ikke det Anne Holt og de gjorde, og som tok så lang tid? Adopsjon av partners barn, that is) Det kreves et godt samarbeid med den biologiske moren, som jo har alle rettigheter på sin side.
Motsatt er litt enklere, en mann som er gift med en kvinne blir automatisk far til barna, selv om kona har hatt seg med en annen eller det er brukt donor-sæd.
Ellers må man dra til et land der det finnes et lovverk som åpner for donoregg og surrogatmødre, slik at man kan ta med seg babyen hjem MED papirer som forteller at man er de juridiske foreldrene. Da blir det vel som en hvilken som helst utenlandsfødsel (eller adopsjon) med norske foreldre. Man kan flytte til f.eks. Singapore, adoptere et barn der (ventetiden er vistnok et par måneder - men det har jeg fra løse kilder) og dra tilbake til Norge med et barn som er juridisk ditt eget. Norske myndigheter liker det ikke, men kan ikke gjøre noe med det.
Polyanna sa for siden:
Jeg syns det er problematisk å selge bruk av kropp på den måten, rent medisinsk. På samme måte som salg av organer eller blod er det. Det bil alltid sette fattige mennesker i en situasjon der de kan bli medisinsk utnyttet.
Sitron sa for siden:
Så lenge det ikke er lovlig i vestlige land, ja. Uten lovlighet med et godt rammeverk, vil det alltid foregå i det skjulte og det er da det er størst risiko for at ting ikke går skikkelig for seg. For alle parter.
Polyanna sa for siden:
Jeg er ikke så sikker på om man kan regulere bort hele den riskoen uansett. Og jeg er slett ikke sikker på om "la oss få det inn i lovlige former, for det er enda verre når det foregår under jorden" er helt vanntett, ref. diskusjoner om narkotika og prostitusjon.
Inagh sa for siden:
Og derfor mener jeg bestemt at det beste for alle parter ville bli å åpne for at bruk av surrogatmødre og donoregg blir lovlig, slik at man får (forhåpentligvis) trygge og gode rammer rundt dette.
Så lenge det finnes et behov, vil det alltid være et marked. Så lenge folk har penger nok, vil de alltid klare å skaffe seg hva de ønsker, om det så er ved å utnytte fattige kvinner som surrogatmødre.
Polyanna sa for siden:
Det syns jeg ikke holder som argument, Inagh. Det vil alltid være behov for en masse ting som vi ikke ønsker. Dersom vi ikke ønsker at dette skal foregå, så kan vi ikke tillate det bare fordi "det ellers vil skje illegalt".
Dersom man syns det er etisk ok er det selvsagt en annen sak. Men er det ikke ok, så er det ikke ok. Og jeg tror ikke all verdens regulering tar bort en del av de prinsipielt vanskelige problemene her.
Sitron sa for siden:
Jeg tviler på at narkomane og prostituerte må fremvise helseattester for seg og mannen, psykologiske tester, inntekt, skrive kontrakter og i det hele tatt.
Polyanna sa for siden:
Det er vel det man har prøvd seg på med for eksempel medisinsk bruk av hasj og med offentlig kontrollerte bordeller. Men problemet mitt med å legalisere det man ikke liker, fordi det likevel skjer illegalt kommer ikke av at det er mulig eller ikke å regulere det (det er et annet poeng). Det går på at er det galt, så er det galt.
Utfordringen rundt regulering: Fungerer det virkelig greit i alle tilfeller i USA? Hvordan vet man at folk ikke har pådratt seg gjeld et eller annet sted der det ikke kan spores? At samboer har gjeld som han vil at dama skal betale? Jeg syns det er vanskelig.
Og det vil uansett være et marked for å gjøre det billig og illegalt foran å gjøre det dyrt og legalt.
Sitron sa for siden:
I USA må man nå vise frem politiattester, samt at de kjører kredittsjekk på deg og de som bor i husholdningen din.
Det er altså nå et marked som er dyrt og legalt, samt et marked som er billig og legalt, f.eks. USA vs India. Likevel ser man at stadig flere velger bort de billige markedene for tryggheten på de dyrere markedene. Dette dreier seg om det mest dyrbare folk har i livet sitt, eller ønsker i livet sitt. De fleste ser ut til å ta det langt mer seriøst enn jeg tror en hore på et bordell tar sin horekunde.
Polyanna sa for siden:
Gjentar: Argumentet om at det er vanskelig å regulere fullt ut har ingen sammenheng med argumentet om at det er problematisk å legalisere ting man ikke liker, fordi det uansett vil skje illegalt. :teskje:
Sitron sa for siden:
Hva snakker du om?
Polyanna sa for siden:
:sukk:
Dette ble kronglete, og jeg har ikke tid til å utdype nå.
Det får bli etter helgen, om diskusjonen fortsatt lever. :)
Inagh sa for siden:
Jeg klarer ikke helt se sammenlikningen mellom lovlige surrogatmødre og legalisering av narkotika og prostitusjon, jeg. Men det kan være fordi jeg ikke klarer å se surrogatmødre som et onde, men snarere som noe som kan være en hjelp for å berike livet til mennesker som så inderlig ønsker seg barn, men som ikke helt får det til uten hjelp. Narkotika og prostitusjon klarer jeg ikke se på noe annet enn noe som er med å ødelegge livene til mange, mange mennesker.
Men, jeg er muligens blånnere her enn hva hårfargen min forsøker å antyde.
Maki sa for siden:
Da er jeg minst like blond, for jeg er helt enig med deg :blånn:
Polyanna sa for siden:
Poenget mitt er: Dersom man mener at NOE er etisk galt eller betenkelig (samme hva), så syns jeg ikke argumentet "det er bedre å få det over i lovlige former, så slipper man at det gjøres illegalt" er holdbart.
Mener man at det bør være lovlig fordi det ikke er noe etisk betenkelig ved det så er det noe annet.
Maki sa for siden:
Jeg synes ikke det er etisk betenkelig at noen vil bære frem et barn for noen som ikke kan bære det frem selv. Jeg synes derimot at det må være noe av det edleste man kan gjøre for et annet menneske. Synd at de som vil, og de som trenger det, ikke får lov.
Sitron sa for siden:
At det finnes sider som man kan stille spørsmål ved den etiske riktigheten ved, betyr ikke at man nødvendigvis ser på helheten som etisk galt. Noe jeg selvsagt ikke gjør.
bina sa for siden:
Nettopp. Og jeg har et kron-argument: Det er ikke forbudt å snekre. Likevel foregår snekring også som svart arbeid. Hvorfor - når det kan foregå i lovlige, ryddige former med tariffavataler og sånn?
Sitron sa for siden:
Men har JEG lyst å snekre på fritiden, kan JEG gå i butikken, handle hammer, spiker, sag og planker, fordi JEG bestemmer hva JEG har lyst til å bruke fritiden min på. Men å bestemme over MIN kropp, nei, se det må andre gjøre for meg. :snill:
Ibidelma sa for siden:
Formålet var nok å få denne saken opp til debatt.
Hadde det vært lovlig med surrugatmor i Norge, kunne barnløse par sluppet å gjøre noe ulovlig, de kunne gjort ting i lovlige rammer, og vært sikre på at de fikk barnet sitt, og ikke minst, spare seg for tid, krefter og penger!
Glad-historiene hører liksom ikke hjemme i denne debatten. Poenget er at man vil gjøre det lovlig i Norge!
Det som er kjempetrist er at Stavangerparet hadde først fått tillatelse til å ta med eggene ut av landet, så fikk de ikke lov likevel. Det er som å gi barn is og ta den ifra dem igjen....Veldig slemt gjort :nemlig:
Stavangerkvinnen kan ikke lenger produsere mer egg, og dette er hennes ENESTE sjanse til å få biologiske barn. Helt horribelt fra norske myndigheters side! Eggene hennes er på et norsk sykehus, og dermed får hun ikke bruke dem. Hadde hun utført operasjonen i et annet land der hun fikk bruke eggene etterpå, så hadde hun muligens vært mamma den dag idag....
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.