Idag var jeg og storesøster (3 år) på Ultra og handlet middag og noe annet småtteri. Hun bar på en pose polarbrød og jeg la varer oppå kalesjen til vognen. Etterhvert ville hun bære to yoghurter som vi skulle ha, og det fikk hun. Da vi hadde alt vi trengte, gikk vi til kassen og betalte. Jeg puttet varene i en pose og la den under vognen.
Vi var ca 30 minutter inne på senteret før vi gikk. Da jeg skulle hente luen til storesøster under vognen, fikk jeg øye på posen med polarbrød. Hun hadde lagt den under vognen for å få hendene fri til å bære yoghurten, uten at jeg hadde sett det.
Så kommer spørsmålet:
Ville du gått tilbake og betalt for polarbrødet, eller ruslet videre?
Hvis jeg fortsatt var på senteret, ville jeg helt sikkert gått tilbake og betalt. Det har skjedd, og det er alltid det jeg gjør.
Jeg hadde ikke dratt tilbake til butikken for å betale, hvis jeg ikke oppdaget det før vi kom hjem, men det er ikke utenkelig at jeg hadde sagt fra neste gang jeg var i butikken og bedt om å få betale da. Det har jeg gjort flere ganger. (Det har også skjedd at intensjonen har vært der, men at det har blitt avglemt når det er snakk om så små beløp. Større beløp tror jeg at jeg alltid har gjort opp for meg med.)
Det har hendt meg noen ganger. Vanligvis har jeg oppdaget det etter såpass kort tid at jeg har gått tilbake, én gang betalte jeg neste gang jeg var i butikken og én gang var det på en butikk jeg ikke var i på lenge og ehem ... jeg har aldri gjort opp for meg. :flau:
Jeg ville i utgangspunktet gjort det. Men hvis jeg hadde kommet hjem før jeg oppdaget det, eller hadde rukket å sette to hylende unger i bilen eller noe lignende, hadde jeg ikke satt himmel og jord i bevegelse for å rette opp i det.
Jeg ville betalt, men kanskje neste gang jeg var i butikken. Mest av alt så jeg skulle slippe å tenke mer på det, fordi jeg ville følt at alle ansatte så på meg hver gang jeg var der i ettertid.
Hvis det var rimelig enkelt å betale, så ville jeg gjort det. Jeg kunne også funnet på å betale en annen dag dersom dette var et senter hvor jeg frekventerte.
For å komme med en hypotetisk sammeligning: Hvis jeg for eksempel hadde gått 7km på ski til en fjellstue med et gnagsår fra helvete, kjøpt gnagsårplaster og brus og vafler for 205kr, betalt 200kr og sagt jeg skulle betale de siste 5 når min mann kom eller hvis vi skulle ha noe mer slik at de (og jeg) skulle slippe så mye styr med vekslepenger, og så gått hjem igjen de 7km med gnagsåret uten å huske på å gjøre opp de 5 kr, så hadde jeg ikke gått tilbake for å betale. Sånn helt hypotetisk ... :flau:
Ja, dersom jeg fremdeles befant meg i senteret ville jeg ha betalt for varen. Kan tro jeg fikk noen rare blikk fra kassadama da jeg kom tuslende tilbake med en hvitløk jeg hadde oppdaget i vogna til Lillemann, i det jeg putta vogna i bilen for et par år siden. :knegg:
Nei, tror ikke det faktisk. Jeg synes det ville vært mer pinlig å rette oppi det.
Faktisk har jeg vært i noe lignende situasjon, og da jeg gikk tilbake ble jeg møtt med himlende blikk og frustrerte kunder fordi jeg forstyrret. :himle:
Så ikke engang til nei..
:engel_ikke: Selvfølgelig ville jeg ha betalt.
Om det hadde vært vanskelig å få gjort det med en gang ville jeg eller mannen ha ordnet det så snart vi fikk muligheten. Om folk synes det er dumt at man vil være ærlig er ikke det min sak.
Hvis jeg fortsatt hadde vært i nærheten av butikken og det var praktisk for meg ville jeg gått tilbake å betalt. Hvis ikke så hadde jeg ikke gjort det.
Jeg har faktisk gått tilbake og betalt, en gang jeg oppdaget en leverposteiboks i neven til Pip da jeg satte henne inn i bilen. Ideelt sett hadde jeg tatt med meg barnet tilbake, for å vise at man må betale for seg, men i praksis gjorde jeg ikke det :sparke:....
(og nei, hun satt ikke aleine i bilen mens jeg var inne i butikken igjen og betalte) (stopper evt. ny diskusjon) :knegg:
Jeg ville ha gått tilbake. Jeg kan være svimete selv og så seint som på lørdag var jeg langt nedi gaten med noen votter i handa som jeg hadde gått ut av butikken med uten å betale. Da løp jeg tilbake og betalte dem selvfølgelig. Det kunne ikke falle meg inn å ikke gjøre det.
Om jeg oppdaget det like utenfor butikken så hadde jeg gått tilbake og betalt. Jeg tviler på at jeg hadde husket det neste gang jeg var innom.
Om det hadde vært en dyr vare hadde jeg nok kanskje tatt meg bryet med å dra tilbake og betale dersom jeg var kommet et stykke bort (som Nennes votter), men med en pose Polarbrød hadde jeg ikke sett på det som et must.
Jeg gjør opp for meg, og anser noe annet som tyveri. Med dagens nettløsninger osv er det INGEN vanskelig oppgave å betale summen produktene koster inn på forretningens konto . I 99% av tilfellene er jeg sikker på at en slik løsning vil bli godt mottatt.
Jobber selv i varehandel, og har ikke noe problem med å forstå at saker og ting kan havne hist og her, for så å glemmes i kassa. Det jeg derimot ikke har forståelse for er en tilsynelatende holdning om at bare man er langt nok unna butikken, så er det legitimt å ikke gjøre opp for seg?
Helt enig! Man gjør da opp for seg. Det er vårt ansvar at barna ikke rasker med seg i butikken, selv om det er helt uforskyldt, fordi de er så små. Jeg drar enten tilbake, eller ringer butikken for å si ifra, og gjør opp etter meg hver gang det skjer. (For det skjer med min lille, som er en kløpper til å gjemme unna ting.) Tenk på det enorme tapet for butikkene, hvis "alle" driter i å betale fordi de er for langt unna til å gjøre opp for seg og sine. Et ganske dårlig argument, synes jeg.
Jeg opplevde at storesøster "handlet til lillebror da han var baby. Hun la et par plagg til han godt nedi vogna hans i hånden hans......
Jeg oppdaget ikke dette før vi var langt avgårde. Jeg ringte butikken og sjefen sa faktisk at jeg kunne få det siden jeg var så ærlig! Hun husket oss godt fordi vi hadde jo også kjøpt endel klær.
I ettertid er jeg veldig nøye på å sjekke vogna og små hender! Jeg vet ikke om jeg ville blitt trodd om det hadde pepet da vi gikk ut og jeg hadde sagt at jeg ikke visste noe om plaggene!
Hvis jeg var inne på senteret ville jeg betalt, hadde jeg allerede kommet hjem hadde jeg nok ikke tatt meg bryet for så lite som en pose polarbrød.
Men hadde det vært en større sum hadde jeg nok gjort det uansett. Kjenner noen som oppdaget at de hadde betalt 450 kr i stedet for 4500 kr for noen varer (de oppdaget det mens de var i butikken). De var bare såååå fornøyd med at det ikke var blitt oppdaget. Sånn synes jeg er forkastelig og lite hensynsfullt overfor den stakkarsen som gjorde feilen :mad:.
Er det liksom en ny trend her inne og skrive "Det **** sa." Hvis man absolutt føler seg nødt til å skrive den frasen der, så kan man jo godt legge ved en quote da, så slipper man å leite etter hva **** sa.
Jeg leste først "og vi går aldri tilbake", og skulle til å quote deg og spørre om du synes det var greit å stjele støtt og stadig og ikke bry seg :knegg:
Jeg har vært borti dette noen ganger. Jeg har alltid sagt i fra. 2 ganger har likevel betjeningen ikke rettet det opp. Den ene gangen kjøpte vi en kasse øl. La opp en øl og sa at vi har en kasse med sånne og pekte oppi kundevognen. Likevel slo hun bare inn 1 øl. Vi sa i fra flere ganger og hun svarte flere ganger. Likevel slo hun bare inn 1 øl. Andre gangen så kjøpte vi noen tallerkener. Kjøpte 4 av hver av 3 forskjellige størrelser. Det ble slått inn 1 av hver. Sa ifra flere ganger men det ble likevel ikke rettet opp.
Greit for oss men jeg lurer litt på de som jobbet der.
Jeg ser det er noen som sier de ikke engang smaker på druer i butikken, men det er faktisk lov å smake på frukten i de aller fleste butikker nå til dags.
Ikke med mindre det ligger frem oppskårede smaksprøver vel...
I Isbjørnen sitt tilfelle, så hadde jeg nok gått og betalt brødet. Hadde jeg derimot oppdaget det når jeg kom hjem, så hadde jeg neppe dratt tilbake. Hadde notert meg bak øret at neste gang må jeg huske å sjekke vogna.
Det trenger ikke det, det er ikke lenge siden det ble oppfordret til at man gjerne kunne smake på frukten, i de fleste butikker finner man gjerne en kniv og et skjærebrett og da er det bare å smake i vei...Men
Jeg ville gått tilbake og betalt, men om jeg hadde kommet hjem før jeg oppdaget det, så hadde jeg betalt neste gang jeg var der.
Dere som ville ringt og sagt ifra: Gjør dere det for deres egen eller for butikkens skyld?
Ser liksom for meg at de ansatte ikke ser helt hva de skal bruke den opplysningen til, og at det kun krever tid av dem for noe som kanskje egentlig er kundens trang til å forsvare det som har skjedd.
Sier ikke at jeg ikke kunne gjort det selv, men tenker at det mest hadde blitt for å lette min egen samvittighet,og ikke for butikkens skyld og da synes jeg egentlig man like gjerne bør la være.
Jeg ville gått tilbake å betalt, enten med en gang eller ved en senere anledning hvis det viser seg å blir helt umulig samme dag.
Apropos å betale for lite; jeg jobbet i lampebutikk, og da kunden spurte meg om pris klatret jeg opp og kikket på den ekstremt falmede prislappen og sa 1998,- men det er 30 % avslag så da blir det ca 1400 kroner. Kunden sa; da tar jeg den. Jeg monterer ned den digre krystallampa og pakker inn og selger. Strekkoden var uleselig, så jeg måtte slå den inn manuelt, til 1998 minus 30% = 1400,-
Kunde sa takk og farvel, og hadde jaggu kjøpt en 19 998-kroners lampe til 1400!!!! Herlighet, jeg hadde lest feil på lappen. Tabbe. Men flaks for kunden da :rolleyes:
Tja. Ikke i noen av de dagligvarebutikkene jeg handler i. Det er noe helt annet hvis det ligger smaksprøver fremme. Det er jo en oppfordring til at kunden skal smake på produktet og har til hensikt å virke salgsfremmende. Da smaker jeg gjerne.
Her mangler jeg egentlig et poeng? Hvorfor skal man la være å si fra? Krever tid? Med lageroversikt på data bruker i mange tilfeller ansatte betydlig MER tid på å lete etter varer som ikke er der...
Og, HVORFOR skal en ikke kunne lette egen samvittighet og si fra at man enten gjør opp neste gang, eller gjerne sette pengene inn på forrentningens konto? Alle bør ha mulighet til å rette opp en tabbe.
Nå snakket vi om en pakke polarbrød, så jeg vet ikke om de flyr og leter etter den, eller om det er like praktisk at man stikker innom selv dagen etter og forklarer og betaler.:vetikke:
Klart man skal få gjøre opp for seg, men det var jo nettopp det som var spørsmålet mitt?
Ringer man og sier ifra fordi man selv vil føle seg bedre av det, eller tenker man at butikken får et problem hvis det mangler en pakke polarbrød fra den ene dagen til den andre?
Og bare så det er sagt så har jeg ikke videre peiling på hva som er den beste beste løsningen sett fra butikkens ståsted, men så for meg at det var minst like enkelt at jeg stakk innom igjen dagen etter.
Det er mulig jeg tar helt feil.:nemlig:
Det er klart at en dagligvareforretning ikke leter rundt etter en pk Polarbrød fra den ene dagen til den andre. Og mitt svar var basert på det mer generelle inntrykket av at folk ikke gikk tilbake/ringte og tilbød seg å betale hvis man bare var langt nok unna diverse forretninger.
Jeg forutsetter at man har en misjon med å ringe, og det er å finne en måte å gjøre opp for seg på (be om en faktura eller kontonr f.eks.) Hvis du har anledning til å gjøre opp for deg på stedet dagen etterpå er det kanskje bortkastet å ringe om polarbrødet, du har rett :)
Jeg hadde gått tilbake så snart jeg oppdaget det.
Hadde jeg hvert hjemme hadde jeg sikkert betalt dem neste gang jeg var der.
Jeg sliter med vond samvittighet om slike ting skjer. Lille tok en gang med seg en liten bok fra en butikk, jeg oppdaget det ikke før vi var hjemme, men da drog vi ned igjen og betalte for den.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
