Jeg har nettopp vært i en begravelse til et alt for ungt menneske.
Det var en vakker sermoni i kirken, helt i tråd med den personen hun var. Hennes mann kjente henne også veldig godt, så selv om de nok ikke har hatt den samtalen ble det nok som hun hadde ønsket.
At jeg nå har vært i begravelse til et menneske som bare var noen få år eldre enn meg har gjort at jeg vil ta noen av de samtalene, slik at de er tatt. Så får jeg håpe at hverken min mann eller jeg trenger å bruke samtalene på mange, mange år. Et samtaletema er begravelsen.
Jeg ønsker meg en ikke-religiøs begravelse.
Har du vært i en alternativ begravelse, og hva synes du om seremonien?
En kollega av meg tok sitt eget liv for noen år siden. Hun ønsket sterkt en ikke-religiøs begravelse, så det ble en seremoni i regi av Humanetisk Forbund. Det hele foregikk i et nøytralt kapell i Oslo og var veldig vakkert.
Min manns onkel var ikke-religiøs, og døde etter en tids sykeleie og fikk planlagt bisettelsen sin grundig. Han ble bisatt i en ikke-religiøs seremoni, men i sin lokale kirke. Min manns bror, som er religiøs, var den som "forrettet", men han er lege og ikke prest. Det er den mest fantastiske bisettelsen jeg har vært i, og jeg ble så utrolig imponert og stolt over min svoger som var helt utrolig gjennom hele seremonien. Varmt, personlig og veldig veldig klokt. Ingen salmer, bare avdødes/enkens yndlingssanger. Ikke et øye var tørt da det ble holdt en slags "et minutts stillhet" hvor vi ble oppfordret til å lytte til "deres sang" - We'll meet again - som ble spilt HØYT over musikkanlegget.
Ikke qoute, jeg sletter om noen dager i og med at dette kan være nokså "gjenkjennelig" på nettet.
Har opplevd det samme, det var en slektning som døde. Etter den begravelsen meldte jeg meg ut av statskirken og inn i HEF.
Jeg har vært i flust av kirkelige/læstadianske begravelser der hovedfokuset er Gud og ikke den avdøde. Som sønnen min sa en gang: "Mamma, han (presten) snakket jo bare om Gud og ikke noe om oldefar".
Ja, jeg har vært i en begravelse i regi av HEF, og to begravelser som var ikke-religiøse, men i privat regi (ikke HEF).
Alle seremoniene var veldig fine.
Og jeg har sagt til mine nærmeste at jeg ønsker en ikke-religiøs begravelse, helt klart.
Jeg var i en i høst. Den var heller ikke i kirken, men et annet sted. Jeg syntes begravelsen var fin, men likevel så fikk den ikke helt samme "sus" over seg som i kirken.. er noe ærverdig med det.
Hvis man ikke ønsker at asken skal spres, blir urnen/båren satt ned på en kirkegård, uansett hvorvidt man hadde en religiøs eller ikke-religiøs begravelse. Tror ikke det finnes noe alternativ her i landet.
Har man i Norge lov å oppbevare en evt urne hjemme, slik man titt og ofte ser på film fra USA ala "Jeg har min mor på peishylla"?
(Ikke at jeg skjønner hvorfor noen har lyst til det i utgangspunktet.) :knegg:
Jeg har vært i begravelse i regi av HEF og privat arrangert seremoni. Begge var veldig vakre.
Jeg synes på mange måter at disse begravelsene var mer personlige og speilet personen som ble begravet, enn de kristne begravelsene jeg har vært i.
Min Bestemors begravelse var det mest ikke religiøse jeg har vert i. Hun var et menneske opptatt av å lære om alle religioner men ikke en troende. Så på bibelen som en historie bok ikke en sannhet..
Den var i kirken, men i "vår" kirke som bare har 1 religiøs tegn som er korset i altertavlen. Så den er veldig nøytral. Det var heller ingen salmer, bare hennes favorittsanger. En utrolig vakker seremoni som var henne verdig.
Eg har desverre vore i fleire begravelser til venner i 20 åra, og til eldre. Sjølv om det har foregått i kirka, har eg sjelden opplevd Gud som fokus nr 1. Tvert i mot. Presten vi har er helt fantastisk i å høyre på kva dei pårørande vil.og i å etterkomme deira ønsker.
I den eine begravelsen vart det bla masse musikk. Personen hadde spelt inn en cd med favoritt sangane sine(ho var kjempeflink å synge),og den vart spelt. Det vart og mange histoier og taler. Den begravelsen var helt nydelig og en vart virkelig minna om korleis denne personen var som menneske.
Så sjølv om en begraves i kirka så treng så absoullutt ikkje begravelsen handle om Gud og Jesus. Det er i hvertfall min erfaring.
Trur valg av prest har veldig mykje å sei for korleis begravelsen blir, og kva dei pårørande gjere ut av det.
Eg har i hvertfall diskutert med mannen min, om enkelte ting:nikker:
Min mormor, min farmor, min onkel - alle har hatt bisettelser uten prest tilstede. Det har ikke vært noen "utenfra", en fra familien har holdt minnetalen. Begravelsesbyråene ordner alt annet. Men i disse tilfellene ønsket avdøde å bli kremert, jeg vet ikke hvordan det gjøres hvis man ønsker å bli begravet, og de etterlatte ønsker å følge kisten til graven.
Det foregår vel "som vanlig", tenker jeg. Man går ut til graven, noen holder en liten minnetale, og båren senkes.
Den begravelsen som jeg var i, var todelt. Selve gravleggingen skjedde dagen etter på et annet sted enn der seremonien var. Vi møtte på gravlunden, en representant fra HEF var der og holdt en liten tale ved graven.
Noen gravlunder har eget gravkapell som skal være livsynssnøytralt, altså kunne brukes av "alle".
Begravelsesbyrå, de fikser det aller meste.
Har man HEF-regi kommer en person fra HEF og holder tale (minne-tale) og ellers bestemmer man selv med tanke på sanger som skal synges/spilles el.
Privat regi, fortsatt ta kontakt med begravelsesbyrå, så ordner de igjen det meste da, alt etter hva man vil gjøre selv.
Jeg vet ikke ang. det der med statskirken, ingen av de jeg kjenner som har blitt begravet ikke-religiøst har vært medlem.
Vi har hatt flere begravelser uten religiøs seremoni i min familie. Organisert av oss i samarbeid med begravelsesbyrået. Vi har også valgt å være med på å gjøre i stand i kapellet sammen med begravelsesagenten og jeg synes at det er godt. Det føles mer personlig enn å komme til et ferdigpyntet kapell. Vi har ikke hatt tale, men diktlesing og musikk der vi har valgt det ut av ting som avdøde var glad i og som vi forbinder med dem. Jeg synes at dette er godt og vakkert og ønsker meg det samme selv når det en gang blir aktuelt. Eventuelle taler om den avdøde har vi tatt i mindre sammenkomst etterpå.
Begravelsene har foregått i kapellet ved gravlunden og urnen med asken er også satt ned der.
Vi valgte en fra HEF til å lede begravelsen da pappaen min døde. Jeg var utrolig fornøyd, det ble en nydelig seremoni hvor pappa sto i fokus hele veien gjennom alt som skjedde. Har aldri opplevd en så personlig begravelse før, men så har jeg kun vært i begravelser i kirkelig regi tidligere. I etterkant har jeg tenkt en del på dette med folks valg av begravelse for seg selv/sine nærmeste, og undret meg på hvorfor folk som ikke er religiøse ønsker å la en stor del av begravelsen omhandle noe de faktisk ikke har et forhold til.
Hm. Akkurat den samtalen tror jeg ikke jeg kommer til å ta initiativ til. Rett og slett fordi jeg ikke bryr meg om hvordan jeg blir gravlagt. Da er jeg jo død. Og jeg tror ikke på verken et liv etter døden, reinkarnasjon, himmelriket eller noe slikt. Derfor gjør det meg ingenting om jeg blir kremert, brukt til forskning, gravlagt eller hva det nå måtte være av alternativer. Det får bli opp til de etterlatte om de ønsker en religiøs seremoni eller ei.
Da farfar ble begravet for 20 år siden ville ikke han ha noe religiøs begravelse.
Han var en gammel speider i NSF, og vi hadde sanger og muikk fra speidersangboka. Noen syns nok at dette var rart, men det var helt han.
Vi brukte begravelsesbyrået til organisering av begravelsen, HEF sto kun for gjennomføringen av programmet og "hovedtalen". Så anskaffelse av en sanger, musikkutstyr, opptrykking program med sangtekst osv. gikk gjennom begravelsesbyrået. Når det gjelder dette med medlemsskap i statskirka eller ikke så skal ikke det ha noen betydning i forhold til å velge HEF eller ikke-religiøse alternativer. I HEF er det imdlertid en høyere pris hvis man ikke er medlem.
Jeg har vært i flere ikke-religiøse begravelser, og jeg synes de innehar en verdighet religiøse begravelser ikke kan nærme seg. Det utvises mye mer respekt for mennesket som er vekk i slike begravelser.
Det er trist når et ungt menneske går bort. :klemme:
Jeg synes det høres litt merkelig ut jeg da. At det ikke skal være fokus på Gud/Jesus i en kirkelig begravelse, hva er da poenget med en kirkelig begravelse? Mitt poeng er ikke at en kirkelig begravelse har lite fokus på den avdøde, men at jeg etter å ha vært med å arrangere en begravelse uten religiøst innhold ser at det er åpning for mer fokus på den avdøde i en slik setting. At man luker ut noe som ikke passer (dersom den avdøde og de etterlatte ikke er kristne vel og merke).
Om man synger en salme, så er ikke det for meg å ha fokus på Gud.
For meg er å ha fokus på noe når det i hovedsak blir snakket om den døde og hans/hennes liv.
Var i en hinduistisk begravelse og i ettertid ble asken spredd. Dette var noe de etterlatte måtte søke om å få gjøre. Mann kan ikke spre asken hvor som helst (slik som i amerikanske filmer).
Eneste jeg har sagt til mannen min er at jeg vil kremeres. Bare tanken på å ligge der i kisten og råtne sakte men sikkert bort får jeg frysninger av. :grøsser:
Jeg har sagt at jeg gjerne ønsker en ikke-religiøs begravelse, men har og sagt at det til syvende og sist får være opp til mine nærmeste. Dør jeg som 40 åring og mine barn ønsker å ha mammas begravelse i kirken, ja da må de for all del gjøre det. Jeg er uansett borte da.
I forhold til urner, så finnes det felles urnelunder, der man kan velge å sette ned urnen uten gravsten, disse er alltid vakkert pyntet. Det er i alle fall en på vestre gravlund, og jeg regner med at det finnes på de fleste andre gravlunder også. Jeg synes det er et fint alternativ om man ikke ønsker egen gravsten.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
