Jeg har så vondt av naboene mine.
De har tre fine barn. Familiene deres bor ganske langt nord, så de sees selvsagt ikke så ofte. Det blir som regel de selv som må betale i dyre dommer for 5 stykker for at ungene skal få se besteforeldre.
Fruen i huset ønsket veldig at faren hennes (moren er død) skulle komme hit til jul. Det lot seg ikke gjøre da ingen av de to andre døtrene (som bor på samme sted som faren) gadd å passe hunden hans.
Så fant de ut at kanskje de skulle dra til mannens foreldre i julen. De regnet på kostnader og fnt ut at de holdt hardt men at de vill gjøre det for barnas skyld. Lykkelige ringte de til disse for å fortelle at de kom til jul. Men akk... der var de nok ikke velkommen for det "var jo så mye styr med ungene".
Tenk det da! En ting er at det kanskje hadde blitt trangt med 5 stykker, men de har trpss alt en hytte like ved som familien kunne ha bodd på.
Så nå blir de her i julen. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor lei meg jeg hadde blitt om vi ikke hadde vært velkommen hjemme hos mamma og pappa.
Jeg har så vondt av dem. Og særlig for barna som ikke får bli kjent med besteforeldrene.
En ting er sikkert... vi skal invitere dem på julelunch og forsøke å hjelpe til med å gjøre julen så hyggelig som mulig for dem.
Stakkars familie. Får håpe de klarer å lage en fin jul hjemme da. Og det er jo kjempesnilt av deg å være med på å gjøre julen deres hyggelig. (en sånn nabo ville jeg også hatt om jeg var i samme situasjon.)
Det skulle da bare mangle! Vi er ganske mye sammen med dem, og ser hvor mye dette sliter på dem.
Jeg kan ikke skjønne at det går an å IKKE ønske familiens nærvær. Ikke om jeg prøver hardt.
Jeg blir så utrolig lei meg når jeg hører sånt. :( Så trist! Det er jammen mange foreldre som ikke er så snille med familien sin alltid, eller så lette å ha med å gjøre, men tenk å si at barn og barnebarn ikke er velkomne på besøk i julen! Nå fikk jeg ordentlig vondt av naboene dine. Håper virkelig de får en koselig jul hos seg selv og sammen med dere.
Jeg tenker på det hele tiden. Og jeg gråter nesten her jeg sitter.
Jeg vet ikke hva godt jeg skal gjøre for dem nå.
En ting er sikkert... det blir noen små gaver til barna fra oss under juletreet. (selv om jeg egentlig har sluttet med å gi gaver i hytt og pine)
Det var veldig leit å høre. Fryktelig fryktelig sårt å ikke være velkommen hos sin egen familie.
Det forbauser meg så, at det er så mange som har familie som sårer hverandre slik. Det å ha familie burde jo være det beste i verden! Det er hos familien sin man alltid skulle kunne føle seg hjemme og velkommen, få støtte og finne ro.
Dette høres nesten helt uvirkelig ut, jeg klarer faktisk ikke å forestille meg at noen klarer å si nei til sånt. :niks:
Det er godt de har naboer som dere, noen som virkelig bryr seg. Og jeg håper de klarer å få en fin julefeiring likevel, med litt hjelp fra dere. Du er go' du, Vimsen. :nikker:
Ufattelig at noen ikke vil ha besøk av barn og barnebarn til jul. Det er så langt fra min verden som det kan få blitt. Håper aldri jeg blir sånn at jeg ikke setter pris på og verdsetter familien min. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor sårt det må være å bli avvist på den måten.
Dette er sjokkerende. Jeg spør meg selv: på hvilket tidspunkt føler disse menneskene at foreldregjerningen er over og man er "ferdig" med familien? Det å avvise mine egne barn og evt deres fremtidige barn er helt og totalt utenkelig!!!!
Fysj og skam for foreldre/besteforeldre og godt at det finnes en Vimsen som kan ordne opp!
:eek:
Er det virkelig mulig ...? Det er så mye styr med ungene? Og det "styret" kunne de ikke overleve for at familien kunne få feire jul sammen?
Utrolig smålig! Noe sånt hadde jeg aldri klart å tilgi...:niks:
Stakkars pappaen hennes da som ikke fikk hundepass!
Håper de likevel får en fin jul, og flott at du prøver å glede dem Vimsen. :klemme:
Det er da besteforeldrene som taper mest på å ikke ville bli kjent med tre flotte unger. Slik som besteforeldrene fremstår så virker de jo ikke så hyggelige å være med.
Mn i slike tilfelelr vet man i allefall hvem man kan kutte ut med god samvittighet, for for barnas skyld er det like greit å droppe slike personer helt.
Mellomste her i huset trodde for noen år siden at farfaren hans var død, men det er han ikke da.
Han blandet nok med at sist han så han var i begravelsen til oldemoren for 5 år siden.
Så forferdelig trist. Hadde noe lignende skjedd i min familie (noe som aldri kommer til å skje ettersom vi er hjertelig velkommen til alle døgnets tider 365 dager i året uansett vind og vær) så hadde jeg brutt med familien.
Stakkars unger. Godt de kan komme til dere i jula da, Vimsen.
Jeg synes litt synd på besteforeldrene også jeg da som går glipp av så mye. Dessuten finnes det kennel der hunder kan bo hvis matmor eller matfar skal på ferie. ;)
Vi SKAL ikke bli sånn! Det er jeg helt sikker på. Blir lei meg jeg og, når jeg tenker over det. Det minte meg plutselig om den gangen jeg hadde en 2 åring og en 3 måneder gammel baby. Ville hjem (50 mil) i romjula, men fikk beskjed om at foreldrene mine skulle ha FEST hjemme på nyttårsaften, så der kunne jeg ikke være. :(
Vimsen: det er ekstra viktig at venner stiller opp når familien er udugelig. Du har et varmt hjerte. :)
Herregud jeg får helt frysninger... Stakkars familie, får helt vondt av dem... Hvordan kan folk være så grusomme, familie og greier...
Syntes det er veldig fin gjort av deg å lage til noe kos for dem, tenker at de setter utrolig stor pris på det:nikker:
Da jeg var barn hadde jeg en ide om at alder medførte større innsikt og modenhet. Jeg er fortsatt lei meg for at det ikke er sant. Jeg blir helt satt ut av at folk kan oppføre seg sånn.
Så nydelig at du har sånn omsorg for naboene dine - og at du bidrar med omtanke!
Jeg blir til stadighet satt ut av dagens besteforeldre. Det virker som om mange er der at de skal endelig leve livet sitt alene, når ungene har flyttet ut. Det er jo fint det, men kan de huske hva deres foreldre var for barna?
Noen skrev det så bra inne på NM, hun skrev noe sånt som "at mamma tar del i mine barns liv, ser jeg på som en bekreftelse (eller var det forlengelse?) på hennes kjærlighet til meg."
Det må være en utrolig sår situasjon....
Er litt med på tanken om disse besteforeldrene som på en måte nå skal realisere sine egne drømmer og ønsker fremfor å nyte den arven barnebarn faktisk er. Det er ko ikke lsik at man som betseforeldre har disse barna rundt seg 24/7, veldig ofte så er det myye sjeldnere. Og da er det vondt å lese om de osm ikke engang kan utstå litt naturlig ungebråk i jula :trist:
Men samtidig så må jo vi i foreldregenerasjonen forstå at besteforeldre må få tid til å nyte at de er ferdig med barnepass, bleieskift osv osv osv slik at de kan dra rundt omkring i verden eller hva de nå enn har lyst til De eksisterer jo ikke bare for vår del. Vi må også kunne unne dem å nyte livet, eller?
Det finnes selvfølgelig enn mellomting. Beklager avsporingen.
I dette tilfellet, hadde vi vært denne familien, hadde jeg avertert etter reservebesteforeldre!
Når det er sagt har mine foreldre, og særlig min mor, vært lite flinke til å vise at de er glade for å være sammen med oss. Vi bor i samme by, og det har vært ganske mange tilfeller hvor vi har følt at det er et "ork" at barna vil komme på besøk en liten tur. En gang ringte jeg og spurte om min mellomste kunne komme på besøk en tur, hun kjedet seg veldig. Min mor lurte fælt på om ikke de var NOEN hun kunne leke med..." Er ikke den hjemme da, og er ikke den hjemme da.. Er det virkelig INGEN hun kan leke med??".
Da sa jeg til henne i klare ordelag at jeg ble veldig skuffet over at de aldri ble glad for at barna ville være sammen med dem, og at jeg syntes dette var veldig leit. Og at de faktisk burde være glad for at de har barnebarn som har lyst til å være sammen med dem. Det kommer tidsnok den tida da de ikke har tid, når de blir større. Da ble hun veldig utafor, hadde tydeligvis ikke tenkt på at vi oppfattet dette slik, og etterpå har hun faktisk skjerpet seg.
Ja. :nemlig:
Så ille som dette eksemplet har jeg heldigvis ikke opplevd, men vi har ikke voldsomt ivrige besteforeldre i vår familie heller. De tar aldri noe initiativ selv, og når vi spør om barnevakt er det alltid *sukk* og *stønn* og "hva er det for noe nå, da?" Så da blir det ikke så ofte vi gidder å spørre. :niks:
Jeg er forresten enig i at en del småbarnsforeldre ikke høres ut til å forstå at besteforeldrene ikke nødvendigvis lever og ånder for dem og barna, og at det er rimelig at mange besteforeldre har egne liv og lyst til å holde på med andre ting også. Men det er mange lange skritt derfra, og til å si at man ikke vil ha besøk av barnebarna til jul fordi det blir så mye styr, eller til å akke og uffe seg hver gang man blir forespeilet besøk.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
