Mannen nekter å være med og se på de litt "mykere" filmene som jeg gjerne vil se fra tid til annen. Derfor ender det opp med at vi kun kan se action/thriller/sci-fi/western/komedier sammen. Men altså ikke typiske jentegreier a'la Dirty Dancing og P&P.
Tvinger dere mannen til å se slik på fredagskvelden? Går mannen med på at det settes på eller benytter han seg av vetorett?
Det er noen filmer som er totalt uaktuelle, som Dirty Dancing…;)
Og han vil helst ikke se type romantiske komedier og annet som han regner som jentefilmer. Da går jeg heller sammen svigerinnen min, men det må jo være kvalitet, jeg gidder heller ikke se dårlige tåreperser.
Men jeg tvang ham faktisk til å se Brokeback Montain, han ville ikke, men måtte. :D
Jeg er ikke så vanvittig chick flickete av meg selv, så det er sjelden et tema. Jeg ser ikke Dirty Dancing eller Brokeback Mountain frivillig. Jeg er derimot en sucker for nordiske filmer, italienske, franske, spanske osv. Han er ikke alltid like positiv når jeg kommer hjem med en slik film, men han blir ofte positivt overrasket. Jeg er ganske grei innimellom også altså. I dag kom jeg hjem med Infernal Affairs 3, som er en mafiafilm fra Hong Kong. Helt i hans gate. Jaja, egentlig så er det helt i min gate også. Men Invasion da, som var sist helg. Helt tragisk, og ene og alene for å glede ham. Give some, take some.
Stort sett vil han gjerne se sånne filmer sammen med meg. Han kan til og med finne på å foreslå at vi skal se "jentefilmer" når vi en sjelden gang kommer oss på kino. Dersom det er en film han ikke vil se, så ser jeg den når jeg er alene. Samme med mannen, dersom det er noe han vil se som ikke jeg vil se, ser han det når ikke jeg er der, eller jeg sitter på nett. :o
Slik er det her også.
Jeg har også en forkjærlighet for Iranske filmer. Mannen har ikke forstått hvordan det er mulig tidligere, men nå begynner han å skjønne det.
Jeg ser ikke noe særlig slikt selv, og om det er noe jeg vil se tvinger jeg selvfølgelig ikke han til å se det sammen med meg. Akkurat som han ikke tvinger meg til å se amerikanske sosiorealistiske drama og blacksploitation fra søttitallet som er hans greie.
Mulig ikke pållen var helt ferdig gjennomtenkt da den ble publisert, jeg blir litt stresset av muligheten av "Du får ikke lov til å lage påll for du er så treig"-timeout.
Men så klart, du tvinges, du bare vet det ikke selv .. (flinke sokken)
Denne passer fint på oss.
Vi snakker faktisk om en mann som kjøpte Bryllupssangeren til meg en bursdag og Fire bryllup & en Gravferd en annen, Pretty Woman til jul, og som helt av seg selv satte på Music & Lyrics en fredagskveld vi skulle kose oss sammen.
Jeg elsker ham. :glis:
Dette er vel strengt tatt en undersøkelse som ville passet bedre under "skravle" eller "sex og samliv". Den har iallefall ikke noe på et "film- og musikkforum" å gjøre; hvis en film er god vil jeg naturligivs gjerne se den, og hvis den er dårlig vil jeg naturligivs ikke. For folk som ikke kan eller vet noe om film, og som heller ikke er villige til å lære, er muligens denne typen problemstilling relevant.
Jeg virkelig hater sånne filmer selv:spy:Har ikke greid å lide meg gjennom hele Dirty Dancing, Grease eller Thelma & Louise enda.
Muriel's Wedding har jeg sett, altså, men det var bare fordi jeg satt på et fly. Jeg vurdert på et tidspunkt å hoppe, men det ble med tanken.
Så nei. Mannen her tvinges ikke.
Man kan jo hate gode filmer også, bare fordi de er innenfor en genre som man hater.
For eksempel er Norsk film er en genre, selv om mannen min blir pissesur når jeg sier det høyt.
Min mann har så pusete filmsmak at han med glede ser chick flicks. Og er så blond at han ikke engang skjønner at det er det han ser på. Og no matter hva han ser på pleier han å sovne før slutten uansett. :snurt:
Vi ser oftest det jeg vil, vi.
Mannen liker best når flok er glade og fornøyde, derfor gir han seg fortere enn meg. Andres glede er ikke like viktig for meg :knegg:
Men så er ikke jeg særlig fan av chick flicks heller da, det går mer i action el. Og det liker jo han da, så vi er som oftest enige. Men om vi er uenige får oftest jeg det som jeg vil.
Pollen passer ikke...
Nå ser vi veldig lite på TV egentlig. Jeg tvinger ikke mannen til å se noe som helst. Jeg orker heller ikke å se de ekle actionfilmene han liker med masse blod og gørr.
Vil vi tilfeldigvis se forskjellige ting samtidig har vi heldigvis flere tv. Det kan vel skje omtrent hvert skuddår.
Vi har 98% lik filmsmak, og den inkluderer ikke Dirty Dancing. :stolt:
Like sære, og like allergiske mot Meg Ryan.
Generelt er vi enige om hvilken film som skal ses, tror ikke det har oppstått konflikt der hittil. Om det skulle skjedd hadde sikkert en av oss føyd seg. Det er da bare for et par timer, ingen stor sak. Ser stadig vekk filmer som andre familiemedlemmer vil se uten å klage.
Mannen ser gjerne sånne filmer sammen med meg, når vi en sjelden gang har sånt i hus. Amerikanske komedier og grøssere nekter han å se. Greit nok for meg, for jeg hater amerikanske komedier, men skulle gjerne hatt selskap når jeg fikk lyst til å se en grøsser en gang i blant. pyse
Her i huset er ikke chick flicks problemet. Derimot får jeg ham ikke med på verken Sci Fi eller Fantasy, medmindre det er av veldig høy kvaltitet. Og det frustrerer mer enn hvis jeg ikke hadde fått ham med på en chick flick (for det har man jo venninner til.)
Mannen liker krig, blod og gørr. Jeg er svak for Hugh Grant, sound of music og drama. Jeg lukter lunta om mannen har leid en film som er typisk meg, da er han sliten og har tenkt å sovne under reklamen! Men han ser heller drama enn musicals, han syns f.eks at Vinterkysset var bra, mens jeg derimot ikke så slutten, for da satt jeg og storhulka de siste 20 minuttene på badet.
Nei, han tvinges ikke, men på lik linje med at jeg må se action med vold og blod, så må han tåle å se noen chick-flicks innimellom. Han kan dessuten velge om han vil se CF med meg i senga, eller å se action i stua.
Vi liker stort sett de samme filmene. Har veldig lav terskel for intelligent kvalitetsvold. Når vi føler oss forpliktet til å se sånne artsyfartsygreier fra Island eller små Sovjetstater for å ikke miste ansikt hos cinematekvenner, lider vi oss gjennom det sammen, og oppdager hver bidige gang at vi elsker det... Chick flicks er det ingen som maser om her.
Typiske romantiske komedier ser ingen av oss, men begge ser mer enn gjerne et britisk kostymedrama à la P&P, Jane Eyre, Bleak House etc. Og gjerne noe sært spansk som han kommer trekkende med.
Min kjære er ikke überbegeistret for slike filmer, for å si det pent, så derfor blir det som regel til at vi ser noe vi begge liker når vi en sjelden gang kommer oss på kino. Men han hyler ikke og løper om jeg foreslår en slik film, altså - det kan nok være jeg får ham til å lide seg gjennom en for min skyld. :knegg:
Vi har ganske samme tilnærming til film og har oftest lyst til å se omtrent de samme filmene uten at tvang kommer inn i bildet. Skal vi se en film sammen, blir vi selvsagt enige om noe begge har lyst til å se (det være seg grøsser, scifi, gladvold, romantisk komedie eller noe annet), men om en av oss har lyst til å se noe den andre ikke vil, kan vi jo godt se film hver for oss også. Da blir det mest på kino eller alene hjemme; leiligheten er litt liten til at den ene kan se film mens den andre gjør noe annet, men det går an det også. (Jeg har dessuten ikke lyst til å se film eller teater eller annet sammen med BenMurphy hvis det er noe han ikke har lyst til å se -misnøyevibbene interfererer med konsentrasjonen min - så jeg ville ikke funnet på å tvinge ham.)
Jeg stripser ham fast i stolen, og bestikker med ostepopp og cola, så går det som regel greit. Vi satt begge og lo til tårene trillet av Mean Girls f.eks. :fnis:
Dirty Dancing er fem hakk beyond überabscheulich, og kommer ikke inn i mitt hus, noensinne. Det vil i så fall være skilsmissegrunn.
Mer eller mindre intelligente komedier ser vi sammen, scifi og South Park/våre verste år/tilsvarende må jeg se alene, og realistiske hverdagsdramaer fra virkeligheten som helt sikkert har hendt en eller annen stakkar et sted en gang må hun se alene. Samt Farmen.
Og ellers liker ingen av oss chick flicks spesielt godt, det finnes noen få unntak bare.
Vi ser stort sett andre ting, og har ofte veldig lik smak.
Bortsett fra på et punkt, og det er at han er allergisk mot alt som heter norsk film, så han har faktisk sett et par norske fordi jeg ville det og synes de er bra, men dog også endt opp med å synes de ikke var så ille likevel.
Jeg har også sett et par filmer han synes er veldig bra uten at det er min yndlingskategori.
Mannen har sett P&P, både serien og filmen, og likte den. Og sa at han måtte lese boken. :dåne:
Det er ikke alt han går med på, men med litt fristelser kan han gå med på mye.
Ellers er jeg på linje med Skilpadda; det er ikke noe gøy å se film når den man ser den med, sitter og okker og stønner og :gaah: . :nemlig:
Det kunne ikke falle meg inn å se filmer selv av den ypperste kvalitet innenfor sjangre jeg ikke liker (sci-fi, grøsser mm) da temaet overhodet ikke interesserer.
Akkurat som det ikke kunne falle meg inn å lese en usedvanlig velskrevet bok om fluefiske - av samme grunn. ; )
Altså, jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Vi ser på gode filmer, ikke dårlige. Chick flicks er et temmelig ullent begrep for meg, men hvis det betegner dårlige romantiske komedier finner du ingen av oss der. Det finnes noen filmer jeg vil se og ikke han (f.eks. P&P og Atonement), de ser jeg alene eller med noen som vil være med. Det finnes også noen jeg ikke prioriterer (typisk skrekk eller splatter), som han ser med andre. De aller fleste er vi helt enige om å se eller skygge unna.
Nå er barnevakt den minst tilgjengelige ressursen, så vi har ofte sett filmene alene med få dagers mellomrom, slik at vi kan diskutere dem etterpå. :sukk:
Mannen liker ikke drama så det ser jeg heller alene. Jeg dro ham med på kino på Atonement for en stund siden, den feilen gjør jeg ikke igjen. :rolleyes: Ellers har vi ganske sammenfallende smak når det gjelder film så det er ikke noe problem å finne noe vi begge liker.
Jeg tvinger ham på ingen måte. Klissete amerikansk drama liker jeg uansett ikke, så det er sjelden et tema. Britiske kostymedrama ser han, men det skal sies at han ikke lar seg engasjere i den grad jeg gjør.
NuppNuppmannen er en mannemann som kanskje føler seg litt truet av å se chick flicks... :p Vi ser helst filmer han vil se. Når jeg tenker meg om så lurer jeg faktisk på om han smugchickflick'er.... :filer:
Fag-/faktabøker om temaer jeg ikke er interessert i leser ikke jeg heller, selv om de skulle være velskrevne. Men det spiller ikke så veldig stor rolle for meg akkurat hva temaet er for en roman, da spiller det større rolle hvordan temaet er behandlet. Og det samme gjelder (spille-)film.
Jeg løy forresten i forrige innlegg; jeg ser jo svært gjerne dårlige filmer også, men når det gjelder filmer jeg vet på forhånd at er dårlige er det jo enkelte genre som ikke kommer i betraktning.
Jeg liker en del filmer som jeg ser alene, og han liker en del filmer han ser alene. Vi har også en del filmer vi ser sammen, som begge liker. Jeg vil helst slippe å se ensformige krigsfilmer, og da bør han slippe amerikanske high school filmer. :D