Jeg har forsøkt å ringe nummeret fra forskjellige telefoner, men kommer alltid rett på svarer. Selvsagt automatisk svarer.
Jeg blir så utrolig nysgjerrig av slikt. :gaah:
Jeg har sagt at jeg ikke vil svare på flere meldinger før jeg vet hvem jeg snakker med, men det hjelper liksom ikke. Da skriver han meldinger likevel, men bare slike jeg ikke behøver å svare på.
Jeg var nesten helt sikker på at det var en på jobb, så jeg ringte ham opp og lurte på om han hadde blitt helt gal.
Stakkars mannen skjønte ingenting. :flau:
Hvis han er kjip går det an å nevne det til onkel politi. Jeg har gjort det. Ikke det at de kan gjøre noe særlig, men det stoppet i hvertfall dusten da jeg sa at politiet var varsla. :knegg:
Jeg vet jo ikke hvor om av det han sier som stemmer, men det virker ikke som om han kjenner meg godt.
Han visste ikke hvor gammel jeg var, og da jeg lurte på om vi jobbet sammen spurte han hvor jeg jobbet.
(Og her skurrer det for meg. Jeg har ingen i nær eller fjern krets som verken vet alder eller arbeidssted på meg. )
Han bruker ord som alle som kjenner meg ville visst at får meg til å grøsse, og han skriver blanding av dialekt og bokmål på meldinger. :grøss:
Innledninga hans, altså den aller første meldinga han sendte (for noen dager siden) var litt kjip, men etterpå er det bare helt vanlige, hyggelige meldinger.
Åh! :hjerter: Men da er det ikke noe problem, Hønni. Da kan vi gå tilbake til det første spørsmålet du stilte meg og revurdere svaret. :nikker:
Jeg blir så nysgjerrig, og syns slikt er spennende. (så lenge det ikke føles utrygt eller slikt) Så jeg svarer gjerne jeg. :sparke:
Men det har jeg ikke noe problem med. Alle i verden må gjerne skrive ned telefonnr mitt og bruke det, men jeg vil jo gjerne vite hvem jeg snakker med da.
Jeg syns du skal være litt forsiktig jeg, Kirsebær. :engstelig: Jeg får dårlige vibber av slik luring og syns det er mye mer skummelt enn morsomt og spennende.
Jeg fikk også en sms fra ukjent nr en gang, à la takk for sist og diverse seksuelle hentydninger. Jeg svarte aldri, og nå husker jeg ikke om han brukte navnet mitt eller ikke, men jeg tror det er enkelte som sender ut en masse sms til diverse nummer som er registrert på kvinnenavn, og så venter de på "napp". Kanskje det er en slik du har kommet ut for?
Jeg hadde selvsagt ringt fra et skjult/annet nummer og hørt på stemmen.
Den der funker ikke på meg.
Jeg spør bare hvem du som ringer er ute etter og forteller deg at du har kommet feil.
Uten noen flere opplysninger. :stolt:
Hjelpes...hørte forresten på radio i dag om at menn var tilbøyelig til å ta større økonomisk risk, hvis de ble utsatt for seksuell påvirkning mens de satt og skulle ta avgjørelser. F.eks at det kom inn ei naken dame mens de fylte ut papirer etc. Snakker vi enkel kobling eller? :eek: Hjerneceller/pikk/hjerneceller. :riktig:
Jeg tror ikke alle er like enkle, får legge til det.
Hm... Jeg klarer ikke for alt i verden å synes dette er skummelt, eller ekkelt eller noe iden løypa.
Jeg er ganske sikker på at det er noen jeg kjenner. Og jeg syns kanskje ikke det er så vledig spennende heller. Mer interessant. Morsomt. og litt snålt.
(Og om jeg skal gå litt i meg selv, og det skal man jo, så har jeg flørtet med hele verden den siste måned, ( :nysingel-så-det-holder: ) så om noen tror at jeg er 'ut der' igjen, så er det ikke så rart.)
Hadde kvinner virkelig forstått hvor enkle vi er, hadde de styrt verden (offisielt, og ikke bare i det skjulte). Et blikk ned i en trivelig utringning, så kan vi overtales til hva som helst.
Men dessverre for dere (som art) er det jo slik at kvinner som har knekt koden og benytter seg av innsikten blir en smule uglesett og beæret med ymse kallenavn. Kvinne er absolutt kvinne verst. :knegg:
Altså, alle nr må være registrerte, selv om de ikke er registrerte på GuleSider, f eks. Ringer du til leverandøren av abbonnementet ditt kan det hende at de kan sjekke hvem det er for deg, hvis du sier at det er en som plager deg. De har som regel tilgang til sånt, i følge en kamerat..
I allefall er det sånn at dersom noen ringer deg med skjult nr blir ikke nr skjult før samtalen går ut fra sentralen hos leverandøren din, så de har alltid oversikt over hvem som ringer deg. Ville tro de har en sånn ordning med sms og registrerte brukere på nr også..
Åh! :hjerter: Men da er det ikke noe problem, Hønni. Da kan vi gå tilbake til det første spørsmålet du stilte meg og revurdere svaret. :nikker:
[/quote]
Hva var det jeg spurte om igjen? :gruble:
Vis meg et artsbegrep som fungerer, og jeg skal tro på kreasjonisme. Det biologiske artsbegrepet (fra wikipedia) fungerer ikke på f.eks. løvetann, som kloner seg selv. Hvis man bruker det morfologiske artsbegrepet (som heller ikke funker i praksis) kan man lett forsvare at kvinner er en egen art. De ser jo forskjellige ut fra menn.
Ok, hemmelig beundrer er avslørt, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.
Det hadde vært bedre om han bare hadde latt vær å si det.
Jeg kjenner ham ikke veldig godt, men jobber sammen med ham, og treffer ham altså hver dag. (så og si).
Han unnskyldte seg for den noe ufine innledningen han hadde til disse tekstmeldingene, og det er jo flott...
Det var han jeg trodde det var. Men jeg trodde det liksom ikke likevel.
Han på jobb er en av de "snille gutta". Han fremstår som rolig, voksen, litt sjenert og forsiktig. Så på det grunnlaget kunne jeg ikke tro det var han.
Grunnen til at jeg trodde det var ham var fordi jeg har fått melding fra ham før der han brukte et ordtak, som da igjen denne "hemmelige" brukte i en av meldingene.
Men det var altså han.
Jeg kjenner at jeg er litt i tvil om jeg skal spøke det hele bort, eller om jeg må ta en seriøs prat om det hele.
Om han ikke gir seg får du fortelle ham hvor David kjøpte ølet - på en pen måte. Jeg forstår det slik at du ikke er videre interessert, så da er det like greit å ta det før han driter seg mer ut.
Om han sender meg meldinger videre framover så kommer de nok til å være av een helt annen karakter enn de han har sendt til nå. Jeg tror han skapte seg en liten rolle som var grei å spille så lenge jeg ikke visste hvem han var. Nå er han plutselig veldig spak og sjenert igjen. På en måte.
Men jeg skal spørre ham om det er slik han pleier å gå fram når han tar kontakt med en dame. For det er egentlig ikke å anbefale.
Jeg vet av mange som ville blitt litt redde.
Tja... Jeg vet ikke helt. Det hadde nesten vært greiere å ikke vite det.
Da hadde jeg fortsatt kunne sett på ahn på jobb som en av de greie gutta, og fortsatt følt meg litt beæret over å ha en hemmelig beundrer.
Nå føler jeg en blanding av dette:
:confused: :sjokk: :haha: :stuart: :gruble: :skeptisk: :skremt: :rødme: