For vi fant et stk dødt marsvin i buret når vi stod opp. Det var storesøster sitt marsvin, og hun var følgelig helt oppløst i tårer. Hun pleier å sitte med det i fanget og kose foran barne-tv hver kveld. Eller sitte inne i innhegningen vi har laget så marsvinene får løpe omkring. Jeg synes så synd på henne, og forstår nå hvorfor folk løper avgårde og bruker masse penger på dyrlege selv til slike smådyr. Det ville nok vi også gjort, hvis vi hadde visst hun var syk. Jeg har liksom ikke vært så veldig begeistret når vi fikk de i hus, men merket i dag at jeg hadde blitt glad i dem likevel. Små dyr med masse personlighet.
Det var rart å se det andre marsvinet, for hun bare satt helt stille ved siden av sin døde venninne og passet på. Så nå må vi ut å skaffe en ny samboer så hun ikke blir ensom i buret sitt.
Noen som vet om det går greit? En ny hunne inn til et eldre damemarsvin?
Det var trist lesing. Jeg har selv hatt marsvin, det er utrolig hvor glad man blir i dem. Marsvin er flokkdyr, så jeg ville skaffet en til. Hvordan 2 hunmer går sammen vet jeg ikke, men 2 hanner går ikke sammen.
Nei, det er jo så utgjort. Vi skulle ha to hanner på prøve fra omplassering for å forsøke å sette de sammen, men det gikk bare IKKE. Så de måtte omplasseringen få i retur. Det var jo også litt trist, men ikke så trist som dette, for vi fikk aldri blitt skikkelig kjent med de.
Men bare noen dager etter det så dør den ene jentemarsvinet vårt. De begynner å bli godt voksne nå, så det er jo ikke så rart. Men det er likevel stor sorg å miste et så tamt og kosete dyr for en 6-åring.
De er vare for trekk. Jeg mistet selv et etter at vinduet hadde vært åpent på vinteren og det ble forkjølet. Etter det har jeg vært forsiktig med lufting. De er jo tropedyr.
Vi hadde en gang 6 unger, 3 var hanner i hvert sitt bur. Min mor skulle passe dem mens vi var på ferie, siden de var for unge til å bli solgt. Hun syntes synd på dem og slapp alle sammen løs på gulvet. Det ble full krig. Vi kom hjem til en del blodige snuter, så vi måtte utsette salget til sårene var grodd.
Så trist. :( Rart hvordan sånne små dyr greier å snike seg til en plass i hjertet vårt. Jenta mi har en dverghamster som har greid å sjarmere meg og det hadde hverken jeg eller hun trodd kom til å skje :)
Jeg forbreder meg på et liv som reservemor til både det ene og andre dyret. Jeg har to jenter som drar alt de finner i hus for at vi skal redde det fra den sikre død: fuglunger, rumpetroll, halvdøde mus, frosk , mark, osv. Har hatt et par dyrebegravelser før. Men dette blir det første ordentlige kjæledyret som må begraves.
En ung frøken, og det å møtes på et nøytralt sted skal omtrent gi garantert gode venner. Selvfølgelig vil det ta litt tid, men det bruker ikke ta mange timene.
Har vært eier av maaange marsvin. Så det går så fint så.
Jeg har derimot hatt to hanner sammen også, og det går fint bare de ikke kjenner lukta av noen hunner. Bare litt info sånn litt på siden..
Hei! uff det var trist.
Ikke lenge siden vi også mistet et marsvin. Det går an å spørre på Zoo foretningen om å få ta dyret med hjem på prøve. Går som regel bra vist man setter fram rikelig med salat og annet godt. Men la dem da ikke hilse på hverandre i buret, la dem heller få løpe litt rundt. Har alltid gått bra hjemme til oss når dem har fått hilst på denne måten.
Vi har nå kun tre marsvin igjen. Sosiale dyr marsvin og er dem vant til selskap kan dem dessverre fort begynne å sture.
Jeg gikk til sorg terapeut med min datter da hennes mormor gikk bort i kreft. Der lærte vi et kjempe bra knep som fungere utrolig godt hos min datter. Man tegner noen skyer på et ark og der tegner man inn ”marsvinet” også spør man barnet hva trenger Marsvinet med seg til himmelen. Da tar barnet og tegner inn hva det trenger også blir det fort litt mindre trist når en vet at marsvinet får det bra der.
Høres sikkert banalt ut med det fungerte.:nikker:
Vi var å kjøpte et lite jentemarsvin igår. De gikk sammen i en ganske stor innhegning på gulvet et par timer før vi satte de sammen i et buret (som vi vasket skikkelig). Slik fikk de møtes på nøytral grunn og de koser seg skikkelig sammen allerede. Har så koselige klukkelyder der de løper rundt:)
Storesøster ble så glad at hun gråt når hun kom hjem og så vi hadde kjøpt et nytt marsvin til henne. Det er jo ikke så tamt som gamlemor var, men det kommer etterhvert tenker jeg.
Takk for omtanken jenter, vi hadde marsvinbegravelse igår og alt går greier alt i dag. :)
Uff, jeg vet hvordan det er når barna mister kjæledyra sine. Eldsten sin kanin døde på denne tiden i fjor, fant han bare død i buret. Tom jeg gråt og sørget, men ikke så mye pga kaninen, men jeg så hvordan han led.
Godt å høre at datteren din fikk nytt marsvin så raskt:) Og at hun er litt gladere igjen!
En ting er å finne de døde i buret.
Noe annet er å selv ta de med til dyrlegen for at de skal få den siste sprøyte.
En særdeles god grunn til ikke å skaffe seg kjæledyr. Når siste kråka parkerer tøflene så skal det ikke flere dyr inn i mitt (vårt) hus.
Håper jeg
Huff så trist da, forstår godt at datteren din er lei seg :(
Jeg fikk telefon fra eldstemann her forledern - hun kom hjem fra skolen og fant den ene gullfisken flytende. Hun gråt sine modige tårer mens hun fortalte at hun hadde forsøkt å få liv i den igjen (jeg spurte ikke hvordan :knegg:), men at det ikke hadde gått og at hun hadde måttet spyle den ned i do :(. Jeg klarte heldigvis å overbevise henne om at den sikkert var gammel da vi kjøpte den (for en mnds tid siden), og at den nok døde av alderdom :nemlig:.
Marsvinjenta vokser og har det veldig bra:) Nå har vi et gammelt og litt lubbent et og ei liten og spretten, men de ser ut til å trives veldig bra sammen. Står og hviner i buret begge to når de hører vi åpner kjøleskapdøren:knegg: Til sommeren skal vi kjøpe et slikt kaninbur som kan stå rett på gresset, så får de vært litt ute også på de varmeste sommerdagene (og de skal vi selvsagt ha mange av her:jupp: ).
Så flott å høre at det går så bra. Tenkte sånn på dere at jeg måtte bare spørre. Kan tenke meg at marsvina kommer til og stor kose seg i det kaninburet. Lurer også på å kjøpe et sånt bur. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
