kisha sa for siden:
www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=514323
Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg liker det ikke.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
kisha sa for siden:
www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=514323
Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg liker det ikke.
Garbella sa for siden:
Hvorfor skal dette bare gjelde den som har hovedomsorgen? Det blir jo like galt om samværsforelderen flytter langt unna, da er jo situasjonen akkurat den samme...
allium sa for siden:
Jeg vet ikke om jeg orker å bli sint før lovforslaget faktisk foreligger.
Som Dagsavisen skriver, hvis dette blir vedtatt må man ha samtykke fra eksen for å flytte selv om det er innen kommunen. Festlig for oss som har ekser som benytter enhver anledning til å hevne seg for bruddet.
Ariel sa for siden:
:nemlig: Føler dette blir litt som bidragsendringene som kom for noen år siden. Alt for pappa'n, drit i mamma'n.Garbella sa for siden:
Og ja, jeg synes det går for langt når myndighetene skal nedlegge flytteforbud for tusenvis av mennesker for det er det som blir realiteten for mange.
gullet sa for siden:
Jeg skjønner ikke at det kan praktiseres på noen måte.
Hvem skal vurdere om det er til barnets beste når du kommer til mekling?
allium sa for siden:
Det må retten gjøre.
Som om ikke retten har nok å gjøre allerede. Som om ikke jeg har annet å slåss for allerede.
Esme sa for siden:
:nemlig:
Synes det er et virkelighetsfjernt forslag, at den som ikke har hovedomsorgen kan nekte den som har hovedomsorgen å flytte pr. def.
Det vil f.eks si at dersom en kvinne har barn i tidligere forhold, kan hun ikke fytte sammen med en ny mann dersom eksen ikke godtar det.
Det vil si at dersom en hjemmeværende kvinne som bor på et lite sted hvor hun ikke får jobb ikke kan reise noe annet sted for å få jobb dersom eksen ikke godtar det.
Jeg synes dette gir alt for stor makt til eksen rett og slett, og har null tro på at dette lovforslaget kommer til å gjøre noe for å bedre barns situasjon.
Alfa sa for siden:
Sidan det berre er mødre som har hovudomsorg, liksom? :humre:
Elles synest eg Esme skriv mykje klokt.
Stompa sa for siden:
Helt enig. Det med å flytte sammen med en ny hadde jeg ikke tenkt på.
Ariel sa for siden:
:knegg:
Ok. Litt teit formulert ja, men siden jeg selv er mamma, og fikk de nye bidragsreglene litt for nært innpå kroppen, så ble det mamma vs.pappa.
Omskriving: Mer til samværsforelder, drit i hovedomsorgsforelder.
Avatar sa for siden:
Dette burde da gjelde samværsforeldren også? Ellers blir det jo helt fjernt.
Alfa sa for siden:
Eg forstod i grunnen det.
Men eg synest det er fint at det vert sett litt fokus på kva som "tvingar " foreldre til å samarbeide meir om borna sine. Eg synest dett er skummelt at vi i dag lever i ein kultur der det tydelegvis er mykje meir skummelt å gifte seg med nokon enn å få barn med dei. Det handlar ikkje først og fremst om kor vidt det er den som har hovudomsorg eller den som har samvær som "får meir makt", men om borna og deira oppvekstvilkår.
Eg er heilt samd i mange av dei argumenta Esme kjem med, men eg trur likevel at biletet er litt meir komplisert enn at teite eksar vil stikke kjeppar i hjula for eit nytt liv.
allium sa for siden:
Selvfølgelig er det mer komplisert.
Problemet er hvordan man takler kompliserte bilder gjennom enkel lovgivning.
Denne loven her vil ikke gjøre det enklere for særlig mange. Den vil gjøre det vanskeligere for flere.
Jeg har allerede vært gjennom noen nettdebatter om dette, og til dels blitt hånet som "usaklig" fordi jeg påpekte at slik lovgivning vil kunne hindre all flytting, ikke bare flytting langt vekk. Men selv om intensjonen er å hindre at barn mister en av foreldrene, kan man vanskelig formulere en lov som kun fører til dette.
Misteri sa for siden:
Det lovforslaget blir å gi for mye makt til eksen som ikke har hovedomsorg for barna.
Alfa sa for siden:
Eg er sjølvsagt samd i det du skriv, men synest likevel det er på sin plass å påpeike at mange samværforeldre kjenner seg makteslause med situasjonen slik den er i dag. Det må nok meir kompliserte lovforslag til, men likevel har også dette lovforslaget mekling og domsstol knytt til seg - og på den måten vil ein klare å sile bort ein del av hevngjerrige eksar. Korleis forklare og forsvare at ein nektar eksen å flytte fem hndre meter bort i vegen, liksom.
safran sa for siden:
Jeg syns det er flott at det blir satt fokus på dette problemet, det er nemlig BARNET som lider når en av foreldrene flytter til den andre siden av landet. Jeg vet ikke helt hvordan regelverket skulle utformes, men det er tydelig at mange kunne trenge å sette seg ned og tenke og snakke sammen før man flytter langt fra den andre forelderen.
allium sa for siden:
Men hvorfor må man i retten for det?
Jeg må i retten nå. Advokaten anslår en kostnad på 100 000. Det må jeg altså ut med, fordi eksen min er gal. (Ja, jeg vet det høres ut som en klisjé, men det ligger litt mer bak det utsagnet enn "jeg liker ham ikke, så han er psykopat").
Alfa sa for siden:
Eg veit det, allium, og dette er ikkje meint som kritikk mot deg og ditt. Men eg trur eksen din hadde vore akkurat like psykopat uansett lovgjeving. Det er vel utopisk å tru noko anna? Nokre dustar kan ikkje den generelle lovgjevinga beskytte ein mot, og då må ein desverre i retten.
Men det er langt derifrå til å meine at den generelle lovgjevinga bør legge opp til at samværforelderen er psykopat (for å spissformulere litt).
Sånn apropos: kan ikkje han idømmast saksomkostnadane?
allium sa for siden:
Men nå får han en ting til å kontrollere meg med.
Man får sjelden saksomkostninger i første rettsinstans.
Alfa sa for siden:
Ja, men det er det som er poenget. Det er få eksar som er psykopatar og brukar ting for å kontrollere den som har hovudomsorg. Ein kan ikkje la lovgjevinga gå ut frå det. Men eg forstår at din situasjon er grusomt fortvilande.
allium sa for siden:
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig.
Normale, samarbeidende foreldre klarer å bli enige uten hjelp av lover og rettssystemer. Det er unntakene som trenger hjelp av loven. Jeg tror denne loven vil skade flere enn den hjelper.
Alfa sa for siden:
Eg har heller ikkje sagt at eg er for lova, men eg står heller ikkje fast på at eg er mot den.
Eg synest, som Saffy er inne på, at ein treng lovverk som ivaretek barnet. I dag kan den som har hovudomsorga flytte kvar som helst i landet med barnet utan å avklare noko som helst med samværsforelder. Eg er slett ikkje så sikker på at det bør vere slik.
allium sa for siden:
Det er absolutt et problem. Men slik det fremstilles i nyhetene, er dette også et problem av den typen du mener jeg har. At en hevngjerrig omsorgsforelder tar barna og flytter tvers over landet for å ramme samværsforelder. Et problem som kanskje ikke kan lovreguleres?
Men her har du ett forslag: Obligatorisk megling. Med alle flyttmeldinger for barn av skilte foreldre må det følge meglingsattest. Da får foreldrene anledning til å snakke gjennom konsekvensene av flyttingen, og den som blir fraflyttet får tid til å starte rettssak før flyttingen er et faktum.
Å pålegge folk stavnsbånd hører ikke hjemme i en lov.
Ariel sa for siden:
Veldig enig!!Min ex er av de som vil komme til å bruke denne eventuelle loven for det den er verdt. Uheldigvis.
Alfa sa for siden:
Berre for å ha det heilt på det reine: eg meiner ikkje at du overdriv, og eg kan nesten ikkje tenke meg noko verre enn å måtte kjempe mot ein psykopatisk eks. Verkeleg. Du er ein tøffing.
Sitron sa for siden:
Jeg syns det er helt riktig at hovedomsorgsforelder ikke kan få flytte hundrevis av mil unna med barnet uten videre.
Bobbelur sa for siden:
Jeg regner med at en slik lov vil gjelde begge foreldre. For meg - som er gift med en mann med barn fra før - er det bare å være takknemlig for at en slik lov ikke eksisterte i fjor. Da hadde vi ikke kunnet selge huset og flytte dit vi bor nå - ekskona hans var sterkt i mot at vi flyttet til nabokommunen. Hun var sterkt i mot at vi skulle selge huset de hadde kjøpt - det huset stesønn hadde bodd i inntil i fjor. (De har delt omsorg, stesønn er en uke hos hver.)
I ytterste konsekvens for oss ville det ha endt med skilsmisse. Det var rett og slett helt umulig for meg å bo i det huset uten å bli sjuk av vantrivsel, og hadde ekskona hans skullet bestemme hvor jeg skulle bo eller ikke... :( :mad:
Alfa sa for siden:
Ja, og det er vel strengt tatt det synspunktet eg også landar på, utan at eg heilt klarer å bestemme meg for om dette lovforslaget er betre.
allium sa for siden:
Men da må man formulere en lov som forhindrer dette, uten samtidig å skape masse andre problemer.
Det er en utfordring.
safran sa for siden:
Den er ment å være til hjelp for barna, og jeg tror den vil være til nytte for veldig mange barn.
Ariel sa for siden:
Problemet er, at mange foreldre bruker nettopp barna for å skade den andre forelderen.Sitron sa for siden:
Selvsagt. Man må finne en måte der man unngår hevngjerrige ekser, men at mennesker i vanskelige situasjoner der det er eksene som er en fare, må kunne få unntak, f.eks. ved at det foreligger rettslige vedtak, rapporter fra politi osv.
Alfa sa for siden:
Ja, men hjelpe meg, det gjer jo både dei med hovudomsorga og dei med samvær - så eg forstår ikkje heilt argumentasjonen din.
allium sa for siden:
Hvis det har gått så langt, ja.
Det er dessverre mange som klarer å ta mye hevn uten at det blir politisaker av det. Sånn sett er jeg "heldig", for her mangler det ihvertfall ikke på bevis.
Sitron sa for siden:
Jo, klart, men jeg mener at familievern o.l. må sterkere på banen om en slik lov skal vedtas.
safran sa for siden:
Ja, det vil alltid være noen som gjør det. Argumentet mitt var altså at dette lovforslaget er ment å beskytte barnet. Barnet kan ikke beskytte seg selv eller tale sin egen sak.
Ariel sa for siden:
Eksempel fra min verden: "Loven sier at du ikke får lov til å flytte andre steder i landet uten at jeg sier ja." "Ja, men det er snakk om 20 minutter unna." "Samma det. Jeg har loven på min side, og jeg nekter deg å flytte en cm unna." "Men dette vil faktisk gjøre at det blir lettere for **** å komme seg på skolen." "Samma det!! Hører du ikke!?! Jeg nekter deg å flytte!!"Jeg hører leksa komme...
Ja, dette blir personlig, men jeg vet jeg ikke er den eneste her i landet med en ex som denne. Ergo vil det lage problemer for fryktelig mange hovedomsorgspersoner. Noe som igjen vil lage problemer for barna, som man jo vil skåne med denne loven.
Selvfølgelig kan man ikke forutse alt her i verden, men å ilegge mennesker flytteforbud synes jeg blir altfor på kanten.
Sitron sa for siden:
Men det kan jo ikke være sånn. Det er jo forskjell på å flytte fra nord til sør og til nabokommunen. Det vil jo en evt. lov også garantert ta høyde for.
Alfa sa for siden:
Men på mekling (og i ytterste konsekvens rettsak) vil jo han ha store problem med å forklare seg - og dermed tape.
allium sa for siden:
Enig.
Så sier mange at normale, oppegående samværsforeldre gjør ikke sånt, og at man ikke kan lage loven etter unntakene.
Men normale, oppegående omsorgsforeldre flytter ikke tvers over landet uten god grunn heller. Så hvorfor skal man lage loven etter dem?
safran sa for siden:
Ariel - det du skisserer kan umulig bli en realitet. Det er ikke slik loven er ment å virke.
allium sa for siden:
Nå er du naiv. Den er ikke ment å virke slik, nei. Men den kan komme til å gjøre det for svært mange.
Sitron sa for siden:
Det er dessverre det en del gjør. Spesielt om de har flyttet til samværsforelders bosted. Så "orker" de ikke bo der etter bruddet og flytter hjem, selv om hjem er i Tromsø og de var bosatt i Haugesund.
Alfa sa for siden:
Og Ariel, den kan frykteleg lett snuast om på:
Eksempel fra sånn reglane er i dag:
"Loven sier at jeg kan flytte andre steder i landet om jeg vil."
"Ja, men det er snakk om 100 mil unna."
"Samma det. Jeg har loven på min side, og jeg flytter"
"Men dette vil faktisk gjøre at det blir vanskeligere for **** å finne seg til rette og at jeg får treffe han/henne."
"Samma det!! Hører du ikke!?! Jeg flytter!!"
allium sa for siden:
Men prosessen å flytte, pakke sammen barn, selge hus, få nytt hus, ny jobb og nytt miljø for ungene, den er atskillig tøffere og mer omfattende enn å nekte å sette navnet sitt på samtykke til flytting. Det skal mer til at at man gjør noe sånt for å hevne seg.
Esme sa for siden:
Man kan jo like godt lage en lov som påbyr foreldre å være fornuftige. Den er så skandinavisk denne klokkertroen på at man lovregulere folk til å gjøre det som er riktig.
Og jeg tenker at det er spesielt i de forholdene hvor foreldrene ikke er fornuftige eller samarbeidsvillige at denne loven kommer til å gjelde, det er sannsynligvis også de forholdene hvor det er mest bitterhet. Og så gir man så mye makt til den som ikke har barna og antagelig er den mest bitre? Jeg synes det er hårreisende at man gir så mye makt over en annen person til noen altså.
Det hadde jo vært vel så fornuftig å si at den som ikke har hovedomsorgen må flytte etter den som har hovedomsorgen.
Jo mer jeg tenker på dette jo mer imot er jeg.
Esme sa for siden:
Jepp. Helt klart.
MiaPia sa for siden:
Det ville i praksis si at jeg ikke hadde hatt muligheten til å ta høyere utdanning. Med en eks som ikke ser verdien i å sikre både min og barnets fremtid via en utdanning, og da større muligheter for en fast jobb.
Jeg vet at dette gjelder for både de med hovedomsorg, og samværsforeldre. Men for meg oppleves det slik. Jeg har aldri følt meg så rettsløs som etter at jeg ble enslig mor. Nye bidragsregler, fra null samvær til å ønske seg 40% samvær. Samværsavtaler som blir skrevet og ikke fulgt, men for NAV er dette gyldig i beregning av bidrag, ikke faktisk samvær. Alt som far har krav på blir kastet etter meg, og ikke minst holdt i mot meg.
Esme sa for siden:
Men da kan man jo like godt lage en lov som pålegger den andre forelderen til å flytte etter da.
Man må kunne regne med at den som har hovedomsorgen for barna ikke er den som er minst interessert i barnas ve og vel. Nå blir den som ikke har hovedomsorgen den som bestemmer mest.
Sitron sa for siden:
Nå er jeg ikke helt med, Esme. Minst interessert?
Nooria sa for siden:
Dette er et veldig vanskelig forhold som er helt umulig å lovregulere på en optimal måte, men jeg er helt for at noe gjøres for å ivareta barnas behov for omsorg fra begge foreldre.
På den ene siden blir det veldig vanskelig på generelt grunnlag å si at ingen med hovedomsorg kan flytte uten den andres samtykke. På den andre siden er det helt nødvendig å sikre barn rett til omsorg fra den parten som ikke har hovedomsorg.
Jeg har sett mange grelle/såre eksempler på fedre som har sittet igjen uten noen innflytelse på at barnet flytter langt av gårde. Et eksempel her er feks naboen min hvis eks har flyttet helt til Australia med datteren. Det er jo ekstremt egoistisk av henne synes jeg, og veldig uheldig at han ikke har hatt noen innflytelse på det.
Jeg kan ikke en gang forestille meg den smerten det måtte vært om barna mine skulle flytte langt bort fra meg.
Ayaan Ali Hirsi sier i sin bok at mange muslimske menn ikke har dårlig dårlig samvittighet en gang når de slår kona si fordi koranen tillater det (hennes ord). I vårt samfunn virker det som om mange kvinner ikke har det minste dårlig samvittighet for å påføre barnefaren den smerte det er å være langt unna barna sine, fordi det i vår kultur er "tillatt".
Esme sa for siden:
Ikke er minst interessert, altså man må få lov til å anta at den som har hovedomsorgen sjelden er den av foreldrene som tenker minst på barnas interesse, heller motsatt, og burder derfor ikke være avhengig av den andre parten.
En av foreldrene må bestemme mest, og det er ulogisk at den som ikke har hovedomsorgen skal få gjøre det.
Sitron sa for siden:
Jeg finner ikke det argumentet det minste logisk.
Veronal sa for siden:
Jeg trodde at man pr. i dag ikke hadde adgang til å flytte med barnet ut av landet uten samtykke så lenge man hadde delt foreldreansvar?
Nooria sa for siden:
Det er sant, og der har du et poeng. Denne jenta er ganske stor (altså født på en tid da svært mange ikke kjente til at de måtte avtale delt foreldreansvar) og jeg ser ikke bort fra at de ikke hadde avtalt delt foreldreansvar.
Samtidig er det jo ille langt fra Lindesnes til Honningsvåg også.
Skremmern sa for siden:
Selv om man er misfornøyd med dagens situasjon bør man ikke godta hva som helst annet.
Jeg synes et flytteforbud høres ut som noe politikerne kunne koke sammen over en kopp kaffe i mangel av fornuftige ting å foreta seg. Det er særdeles lite gjennomtenkt og det virker som mange tror at forbud er løsningen på alt.
Jeg er enig med Esme. Vi lever altfor kompliserte liv til at dette skal kunne være gjennomførbart. Hva med de som må flytte, pga voldelig eks eller andre? Hva med de som velger å flytte fordi et eller flere av barna mobbes på skolen? Jeg kan komme på 100000 ting som taler imot.
Ariel sa for siden:
Loven er nok ikke ment å virke sånn, men for mange vil det nok bli en realitet. Dessverre. Det finnes mange samværsforeldre der ute som har satt seg som mål i livet å gjøre tilværelsen for hovedomsorgsforelderen uutholdelig, og bruker det de kan for å beholde makten over denne. Og dette lovforslaget, som jeg har skjønt det, vil kun være med på å kaste bensin på bålet.Esme sa for siden:
Haha, du skjønte det bare ikke. :knegg:
Neida, jeg ser problemet med at den ene forelderen flytter vekk sånn at det vanskeliggjør kontakt med barna. Men jeg tror ikke at man kan lovregulere dette sånn at alle får det bra.
Alfa sa for siden:
Og det er jo akkurat det eg har sagt gjennom heile tråden.
Skremmern sa for siden:
Jeg tok utgangspunkt i
Eg har heller ikkje sagt at eg er for lova, men eg står heller ikkje fast på at eg er mot den..
Alfa sa for siden:
Åja, så då var det smør på flesk å påpeike det kanskje? :sparke:
Skremmern sa for siden:
Jeg skal innrømme at jeg vet lite om trøblete ekser og sånn, men nå er det flere i tråden som har gjennomgått og som nå gjennomgår et lite helvete på privat basis, og jeg synes vi skal høre på dem! Jeg synes Sitron og Safran er i overkant naive som messer videre om "barnas beste". Man kan umulig vite hva som er best for det enkelte barn og en slik lovgivning vil ikke gjøre det bedre for alle barn. Det har vi ingen forutsetninger for å vite. Eller, vi vet hva det vil ha å si for enkelte, jmfr. de som argumenterer imot i denne tråden, de som faktisk har erfaring og "bevis" på at det vil gjøre deres situasjon verre. Det går ikke an å legge ned et generelt forbud og tro at da vil alle få det bra. Det er naivt.
Alfa sa for siden:
Og eg kan fortelle at eg har vore med på den andre sida, og sett kor makteslaus den som tilfeldigvis ikkje får hovudomsorga kan vere i forhold til barna sine. Berre så det er sagt. Det vert ofte fokusert på dei grusome samværsforeldra som berre droppar innom når dei ønskar det, men sjeldan på dei som faktisk har eit genuint ønske om å ha hovudomsorga (og vere så mykje som mogleg saman med borns sine), men ikkje får den. Eg synest verken Sitron eller Safran er naive som meiner at dette handlar om borna sine rettar.
Skremmern sa for siden:
Det synes jeg. Jeg synes det er veldig naivt. Det er ikke naivt å ønske en lovendring som ivaretar barna, og jeg er helt med på det du sier, Alfa. Noe må gjøres, en lovendring er på sin plass. For barna. For den hjelpeløse som sitter tilbake. Men nå snakker vi om et forbud, og ved å gå inn for et forbud og argumentere for barnas beste viser man lite til ingen innsikt i den enkeltes situasjon.
safran sa for siden:
Jeg uttalte meg om eksempelet ditt:
Det er ikke disse tingene loven er ment å regulere, og jeg er såpass naiv at jeg regner med de klarer å legge inn noe som unngår at man ikke kan flytte fra en bydel til en annen.Du glemmer at mødre veldig ofte får omsorgen i egenskap av å være mødre. Det fins forskrekkelig mange fedre som lider under dette.
safran sa for siden:
Og jeg syns du er uoppmerksom som ikke evner å lese det jeg skriver.
Mamma Rosa sa for siden:
Det er jeg helt enig i.
Alfa sa for siden:
Får ikkje prikka deg, Safran, men dette er ein innertiar.
Ariel sa for siden:
Safran: Det var mitt eksempel, ikke allium sitt. :)
Uansett; Jeg er ikke så naiv(lenger) at jeg tror det vil bli tatt høyde for flytting mellom bydeler.
Esme sa for siden:
Det er ikke det i det forslaget som det fremstår nå. Man kan ikke regne med at det blir gjort tillegg og unntak bare fordi man selv synes det hadde vært rimelig
Du glemmer at mødre veldig ofte får omsorgen i egenskap av å være mødre. Det fins forskrekkelig mange fedre som lider under dette.
Det er jeg fullstendig klar over er et problem, at flere fedre burde hatt hovedomsorg.
Men når foreldrene har motstridende meninger, så kan man ikke ha det sånn at den som ikke har hovedomsorgen er den som vet hva som er best for barnet, som det i praksis vil bety med denne loven.
Om man skulle ønske å regulere dette med lov (som jeg er mot) så burde man i det minste nektet begge foreldrene å flytte (i forslaget gjelder dette den med hovedomsorg, ikke den andre) og at den andre forelderen ikke hadde noe de skulle ha sagt.
pippimamma sa for siden:
Hvis en sånn lov blir vedtatt så blir det bare en utvidelse av en lov som allerede eksisterer. Sånn det er idag, så kan ikke den foreldren som har hovedomsorgen flytte med barna ut av Norge uten samtykke fra den andre.
Norge er et langstrakt land og det må da bli hipp som happ om foreldrene bor hver for seg eller i utlandet hvis de bor i hver sin ende av Norge (nord og sør). Det må iallefall føles sånn for barna og for den som ikke bor sammen med barnet til daglig.
Jeg er ikke for flere lover som innskrenker foreldres rett til å bestemme selv etter samlivsbrudd. Men, jeg kan forstå at det trengs lover for de tilfellene der foreldre bruker barna for å hevne seg på den andre parten. Det gjelder både den som har hovedomsorgen og den som har samværsrett.
Alfa sa for siden:
Ikkje sant? Der er strengt tatt lettare (og ikkje minst kostnadsmessig meir realistisk) å pendle Oslo-London enn Rjukan-Bardufoss.
Esme sa for siden:
Jo, men det er jo ikke nødvendigvis et argument for denne loven, det er jo likegodt et argument for å fjerne regelen om at man ikke kan flytte utenlands.
Alfa sa for siden:
Sjølvsagt kan ein bruke dei fleste argument akkurat som ein vil :sparke:, men poenget vert likefullt ståande. Eg synest ikkje det er rett at personen som har hovudomsorga automatisk har rett til å flytte dit han/ho vil utan å måtte ta omsyn til verken barn eller samværsforeldre. Som regel etter eit samlivsbrudd har ein to oppegåande foreldre som begge bør og skal vere ein stor del av borna sitt liv, uavhengig av kven som på papiret har hovudomsorga. Det bør vere regelen heller enn unntaket at foreldre skal samarbeide for å få det til å fungere.
Esme sa for siden:
Nei det er ikke riktig. Det er heller ikke riktig at den ene forelderen kan nekte dem å flytte uten å ta hensyn til hverken barn eller forelder med hovedomsorg heller.
For det er de to rettene som kræsjer. Det er ingen som helst automatikk i at det er best for barna å bo akkurat der de har bodd før.
Det eneste som hjelper, tror jeg, er at foreldre blir flinkere til å ha delt omsorg istedet for at man har en skjevfordeling som det alt for ofte er. Men det er en annen diskusjon.
Det er jeg helt og fullstendig enig i. Det betyr ikke at det er mulig å bestemme at det skal være sånn.
Maverick sa for siden:
Denne var jeg i utgangspunktet rivende uenig i, men når jeg tenker på det er jeg veldig enig med Alfa. Det er barnas hensyn som må veie tyngst, og det er nok også mange hovedsamværsforeldre (litt usikker på begrepene ennå, sorry) som "puller rank" på samværsforelderen.
Alfa sa for siden:
Den er eg heilt einig i. Lettare hjernevridning og tankeverksemd tyder på at det eigentleg er prinsippet om hovudsomsorg slik det praktiserast i dag eg synest er feil. Har du hovudomsorg har du alle dei formelle rettane på di side, uansett kor tilstadeverande samværsforelder er.
him sa for siden:
Jeg er enig med de som er i mot. Dette er etter min mening et typisk eksempel på ting som er nesten umulig å lovregulere. Tvungen mekling i bestemte situasjoner er feks et godt forlag.
Esme sa for siden:
Enig. Jeg synes forsåvidt det er riktig at den som har hovedomsorg skal ha mest å si, for det er den forelderen som kjenner barna best og har mest med dem å gjøre. Selv om det finnes unntak selvfølgelig, men på ellers like vilkår så er det sånn. Det er en av grunnene til at det absolutt ikke bør være automatikk i at mor får det synes jeg.
Jeg synes det er synd at det er så ofte at omsorgen er så skjevfordelt, selv om det er mange ulemper med delt omsorg, sett fra barnas synspunkt, så tror jeg fordelene oppveier det.
safran sa for siden:
Nei, det er kanskje ikke det i det forslaget som ligger fremme nå. Jeg snakket om hensikten med lovforslaget. Ikke hvordan det kanskje er utformet i øyeblikket.
Ja, det er en helt annen diskusjon. Og jeg føler for å påpeke at jeg ikke syns det er et udelt gode at foreldre i økende grad velger delt omsorg. Sikkert kjempefint og flott for foreldrene, men ikke for barna.Nooria sa for siden:
Jeg er særdeles opptatt av viktigheten av at barna får omsorg fra både mamma og pappa, men jeg er ikke sikker på at det er bra for et menneske å ha to hjem :sparke:. Akkurat det synes jeg er et veldig vanskelig paradoks (paradoks er kanskje ikke riktig uttrykk her).
Esme sa for siden:
Det er jeg også enig i, det trenger absolutt ikke være kun bra for barna, dette med å ikke ha et "fast hjem". Og det er avhengig av hvordan foreldrene er. Det er fordeler og ulemper med det også.
Mams sa for siden:
Jeg er delvis enig i en slik lovregulering, og delvis uenig.
Det finnes de med daglig omsorg som flytter langt pokker i vold for å gjøre samvær med den andre foreldrene så vanskelig som mulig.
Samtidig vil det finnes de som lager kvalm bare fordi de har muligheten till å utøve den makten ovenfor den med daglig omsorg.
Å flytte korterer avstander bør ikke være "meldepliktig", men når man skal flytte såpass langt unna at et minimum av samvær ikke er gjennomførbart bør den som har "helgesamvær" få si sitt.
Ulvefar sa for siden:
Jeg er veldig i mot dette forslaget. Det er vel nettopp de tilfellene der den ene parten virkelig trenger å flytte unna den andre at samtykker og rimelige løsninger er vanskelige å få i stand.
En ting er sikkert: Med dette forslaget blir det å bo og få barn med en partner på et sted hvor man ikke selv har nettverk en risikosport av de sjeldne. Når samlivsbruddet er et faktum må man satse på den andres godvilje for å få lov til å flytte fra en ensom aleneforeldertilværelse i Jokkmokk tilbake til familie og venner i Bergen.
Støtter Esmes analyse: Man kan like gjerne lage en lov som påbyr folk å være fornuftige og greie mot hverandre. Den villle i det minste ikke gjøre skade.
Alfa sa for siden:
Eg er glad i bruk av retoriske verkemiddel, men dette var kanskje litt i overkant?? :humre:
Ulvefar sa for siden:
Takk, jeg føler at jeg er på et forum hvor retorikk gjenkjennes og anerkjennes, og setter pris på det :cool:.
På den annen side mener jeg at argumentet har sin plass. Sett inn "lite sted hvor man ikke har noe nettverk" for Jokkmokk, og "sted et stykke unna hvor man har det" for Bergen, og jeg mener det representerer en situasjon som opptrer ofte nok til at man må ta den med i betraktning.
(Selvsagt kan størrelsesforholdene på stedene være motsatt, slik at man vil flytte fra mannen i Oslo tilbake til mor i Honningsvåg... Det var ikke poenget i det hele tatt. Det var bare den omvendte situasjonen som slo meg først og, om man tar mulighetene for jobb, skole, nettverk som ikke inkluderer tidligere ektefelle osv. med i betraktning, som den vanskeligste.)
Esme sa for siden:
:nemlig: Og så går det faktisk an å flytte etter også, om man er den forelderen som ikke har hovedomsorgen. Ingen som nekter dem å gjøre det.
Alfa sa for siden:
Anytime :blafre:
Eg meiner at ein bør tenke på slike ting før ein vel å slå seg ned ein plass ein egentleg ikkje ønskar å bu. Eit barn har rett til å ha både far og mor i nærleiken (meiner eg), og eg synest ein bør sjå føre seg eit ev. skilsmissescenario sjølv om det ikkje alltid er så nærligande i ei etableringsfase.
allium sa for siden:
:nikker:
Jeg har vært i slike diskusjoner en del ganger. Jeg ender gjerne opp med å si at det som foreslås er jevngodt med å lovfeste Kardemommeloven. Da blir jeg beskyldt for å være usaklig, og for ikke å bry meg om barnas beste.
Men det er et stykke fra gode hensikter til en lovtekst som fungerer.
allium sa for siden:
Og så bør man velge far/mor til sitt barn med omhu, og ikke få barn med folk som blir dårlige foreldre. Man bør dessuten skaffe seg en god utdannelse så man kan forsørge seg selv og barna, og man bør ikke få flere barn enn man kan ta vare på. Og så videre og så videre.
Fint og flott det. Men hva gjør man hvis man ikke klarte å være så perfekt, og faktisk står der med et par barn som man prøver å gjøre det beste for? Da er det litt sent å si du skulle ha tenkt på dette før.
Nenne sa for siden:
Jeg er heldigvis ikke selv i en situasjon der dette er en aktuell problemstilling, men jeg kjenner at jeg er veldig i mot dette lovforslaget. him summerte det opp veldig fint synes jeg.
Det slår meg at hovedessensen i denne tråden ender med å bli at man bør jammen være forsiktig med hvem man får barn med.
Ulvefar sa for siden:
Helt klart. Man bør tenke på slikt først. Men det er nå ikke alltid slik at folk er så framsynte og fornuftige av seg at de ser for seg at forutsetningene for at de kunne tenke seg å bo der -forholdet- kan endre seg ved at forholdet ryker. Og det trenger ikke å være feilen til "innflytteren" om den h*n flyttet til viste seg å være/bli en drittsekk. Selvsagt fælt for en som ønsker samvær å bli sittende igjen (om vedkommende ikke flytter etter), men i så fall et tegn på at det var hovedomsorg som var fordelt feil i første omgang, ikke at det vil hjelpe å fange alle i samme lovnett?
Jeg kunne absoultt høre argumentene for en lovendring som ga anledning til å påklage en flytting dersom en forelder med delt omsorg mener det ikke er til det beste for barnet samlet sett. Men det er en forskjell på å gi anledning til å prøve noe for retten, og å måtte søke om unntak fra en generell regel. Både i hvor bevisbyrden ligger og i belastning på rettssystemet.
Ulvefar sa for siden:
Just precis! :nemlig:
Joika sa for siden:
Lovforslaget burde jo egentlig oppmuntre alle til å samarbeide da. Egentlig.
Jeg tenker i allefall nå at jeg ikke vil komme på kant med eksen nettopp fordi jeg ikke orker at han skal steile om jeg gjør noe JEG vil en gang.
Kanskje jeg bare er utrolig kalkulerende og slu som tenker på sikt. :himle:
Joika sa for siden:
Ok, fikk med meg nå at forslaget kun gjelder hovedforsørger.. som i mitt tilfelle er meg som har 60%. :himle:
Stiller seg anderledes da.
Garbella sa for siden:
Man skal velge sin x med omhu...
Jeg opplever faktisk at far flytter lenger vekk og da blir det merkelig om jeg ikke skal kunne flytte fordi far vil bruke en slik lov for det det er verdt. Det er nemlig slik det blir i realiteten for en gruppe foreldre som har en x som ikke evner å sette fokus på barnas vel først.
Jeg har tro på at de aller fleste foreldre er så fornuftige at en slik lov er unødvendig og skal den innføres så må den gjelde både for hovedforelder og for samværsforelder med en nemd eller snarvei i rettssystemet som kan avklare der hvor det er ulike interesser.
Det sies at man ikke kan flytte ungene og at da får den andre forelderen hovedansvaret. Det er ikke slik i mange tilfeller, man kan faktisk ikke overlate ungene til den andre forelderen fordi det ikke er bra for barna.
(Jeg har forøvrig ikke lest alle innleggene i diskusjonen).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.