Jeg har fått streng beskjed fra min nevø på 10 år om å skutte å banne.
Jeg må si jeg ble litt satt ut av denne klare tale om min munnbruk, og lurer nå på:
Hvor normalt /unormalt er det å banne i barns umiddelbare nærhet?
Jeg forsøker jo å la være, men jeg synes kanksje banning er en såpass integrert del av meg at jeg tror muligens jeg står i fare for å miste meg selv om jeg lot være.
hm.
Hva med "Søren altså!"
nei... det føles ikke riktig det heller
(og det er vist fortsatt banning, i følge min nevø)
Jeg banner lite og prøver å unngå å banne forran sønnen min. Han er 9 1/2 år. Må også si at han har begynt å banne og da gir jeg klar beskjed om at banning vil jeg ikke ha noe av. :niks:
Jeg prøver å unngå det foran ungene, men så hender det at det glipper, hvis fotballen går til helvete eller noe. :knegg:
"Pokkern", "svarte" og "crap" er forlengst opptatt i min eldstes vokabular, dog har han innsett at det er begrenset tilgang til den arkivskuffen. Han er nesten fem.
Jeg banner stort sett ikke, men sånn generelt er jeg litt bevisst hvilke ord jeg bruker og hva jeg faktisk sier når det er barn rundt meg.
Mitt barn er snart 3 og ExStesnuppa er 10.
Samtale for noen år siden:
Stesnuppa (6) "Æ glæde mæ så jævli te du ska ta ut sykkeln min"
Kirsebær: "Hæ?!"
Stesnuppa: "Eh... Æ glæde mæ så jævli te æ ska ta ut sykkeln min?"
mmm Jeg har jo resgistrert min sønn som med hjelpende stemme kommer papa til unnsetning:
Arrrrgh, roper jeg ut. Stolt over ikke å ha bannet.
"Faen, pappa. Faen å", smiler min sønn.
Forøvrig liker jeg både "crap" og "steike ta" bedre enn f-ordet.
Jeg har lett for å banne. Skylder på at jeg oppvokst i Sverige og det bannes mye mer der enn her. Jeg prøver på skjerpe meg men det hender at det kommer noen mindre pene gloser. :flau:
Bannende finnmarking melder seg og hamrer fast sterotypien. :sparke:
Nå skal det sies, at jeg er flink til ikke å banne foran barnet mitt!
Min mor er kristen, og jeg synes ikke det sømmer seg at gutten kommer til bestemor med språk som en gammel fisker. :flau:
Min venninne innså at hun måtte skjerpe språkbruken sin da hennes to år gamle lyshårede, blåøyde yndige dukke av en datter slo tærne i dørkarmen og utbrøt:
"AU! [stryk]FITTA[/stryk]lite pent ord for kvinnelig kjønnsorgan I ØYET!!!"
:knegg:
Prøver å ikke banne, men det hender jo det glipper ut en gang i blant.
Jeg sier for det meste fanken, synes ikke det er av de verste ordene, men slett ikke fint, spesiellt ikke fra en tre år gammel gutt som ikke fikk festet tilhengeren til lekebilen!
Har byttet det ut meg filler`n, det er vel litt bedre.
Jeg har vokst opp med at banning er fyfy, jeg har visst hørt faren min banne én gang. (Til gjengjeld var det en så morsom situasjon at vi lo av det i mange år etterpå.) Nå har jeg bodd noen år i Trøndelag og blitt en smule herdet, det er mange bannord som inngår naturlig i dialekten her. Men fillern er vel omtrent det sterkeste jeg er komfortabel med å bruke. En annen sak er hvor mye Knotten bør være med pappaen sin og mekke bil ...
Banning er for meg en uting, og jeg prøver å ikke bruke for sterke kraftuttrykk, men for meg er banning å (mis)bruke Guds og Jesus' navn, samt andre kraftuttrykk som har med djevelen og helvete å gjøre. Selvsagt fordi jeg er oppvokst i en kristen setting. Ikke at jeg aldri bruker slike uttrykk. Men jeg begrenser til et minimum og bruker det aldri foran ungene.
"Søren" vil imidlertid ikke være banning i min bok.
"Pokker", er vel det sterkeste uttrykket jeg bruker i næreheten av barn. Men det kan selvsagt glippe, det har det nok gjort ja ... Ellers så banner jeg ikke så mye til vanlig, jeg la av meg det i 16-års alderen da jeg tenkte at jeg hørtes mer intelligent ut dersom jeg fant alternativer for banneordene;)
Jeg prøver å unngå det så langt det lar seg gjøre, men har store problemer med å holde munnen igjen i trafikken fra tid til annen da noen kjører usigelig sakte. :mad:
Min sønn på 3 understrekte dette fint ved å brøle, før jeg hadde startet, "kjør for faen!". Jeg har blitt mye bedre etter den episoden.
Ekte nordlenning melder seg. Jeg banner faktisk ikke ;) Og jeg syns det er en uting å banne når det er barn tilstede.
Det går faktisk an å slutte å banne, jeg bannet masse i min ungdom, men etter en opplevelse der jeg bannet foran en masse folk og alle niglodde på meg så slutta jeg bare;)
Jeg jobbet hardt med å legge av meg banningen når eldstejenta var liten. Det har jeg da også klart, med enkelte glipp. Ungene banner ikke, vi har uskrevne familieregler og null banning er et av punktene. Vi passer på hverandre. :knegg: Jeg blir jo litt stolt når ungene sier til jevnaldrende som banner: "Jeg synes ikke du skal banne jeg. Det høres ikke pent ut, hvertfall vil ikke jeg høre på det". :sparke:
Vi innførte "ti armhevinger per banneord" her hjemme en stund. Det hjalp. Ikke at det var så viktig med armhevingene, men vi ville gjerne bli bevisste vår egen ordbruk. Så jeg prøver så langt det er mulig å la det være. Små barn som banner er noe av det mest usjarmerende jeg vet om.
Jeg banner heller ikke, og synes ikke det er greit med banning med barn til stede. (Egentlig ikke med voksne til stede heller, men...:o) Jeg er jo litt bekymret for hva særlig 4-åringen kan finne på å plukke opp, selv om torsk også vanligvis fører et propert språk. ;)
Storebror her i huset storkoser seg hver gang jeg glipper og banner så han hører det - da ser han på meg og sier med streng stemme: "Mamma, det er ikke lov å si F(piiip)!"
Så får han irettesatt mamma og sagt et herlig spennende ord i samme slengen. :knegg:
Jeg prøver veldig hardt å ikke banne så barna hører det, men jeg tror nok at ordet "bugger" snart blir et fast inventar i Storebror sitt vokabular.
Pappa var nok litt raus med enkelte ord.
Vi var og så på en kjempestor heisekran da jeg var 1,5 år og stabbet rundt med lyse krøller og lubben neve rundt pappas finger og utbrøt: "Å dæven!"
Pappa har ledd mye av denne episoden. Han var trønder, og trøndere har vel lov å si litt dæven?
Selv banner jeg sjelden, bare når katta har dratt inn mus i stua.
Og det er helt uakseptabelt å banne foran barna.
Flere norske skoler slår heldigvis ned på banninga. Her kan man også lese hva 12-13 åringene synes om at voksne skal hindre dem i å banne. :rolleyes:
Jeg liker å tro at jeg ikke banner så veldig mye, men det har en lei tendens til å glippe i handyman-situasjoner (og det går mest i HELVETE! og FAEN OG!, det er omtrent det jeg kan av sånn oppussingsterminologi). Eller andre stressede situasjoner. Og kanskje spesielt når jeg har en dårlig fotball-dag, med presisjon som en sjøku.
Er ARRRRRRRRRRRG! lov? Selv om det er sagt med samme hatet som resten av bannordene?
Jeg har ikke noe problem med banning, utover at jeg synes enkelte høres ut som bryggesjauere om det blir mye av det. Jeg bruker ikke kjønnsorgantypeord, men crap, jævlig og føkk kan jeg glatt si. Helvete også, forsåvidt. Bannefilteret mitt fanger heller ikke opp søren, det synes jeg mer er hjemmehørende i dæggern døtte-kategorien, sammen med steike og fytti grisen.
Jeg husker jeg greide å si skitt i tegnetimen når jeg bodde i USA. Shit på amerikansk er virkelig stygt, men skitt på norsk er jo ikke akkurat det jeg betegner som banning. Jeg måtte forklare dette for min veldig strenge tegnelærer som tvilte veldig, men lot det passere.
...og virker sterkt modererende på alle i din nærhet også. Flinke Dragen!
"Forbanna forpulte møkkadrit[sett inn passende objekt]!!! Helvettes... aaaaah!!" kan være herlig forløsende. Særlig når dårlig verktøy glipper eller ting som skulle passe sammen ikke passer likevel. Eller døra detter ned fordi det øverste hengslet ikke var i lås når man plages med det nederste. Etc ad nauseam.
Med barn i nærheten blir det oftest avansert hvisling: "FFFFFFFFFFFFF.....!!!!!!!!!!!!" Mumlemumlemumlemumle K!"
Og jo, man kan hvisle på F når ting blir som de blir.
Jeg bantes tidligere i lange remser ala: "Å, måtte faen komme å hente deg din jævla skruekuk. Og måtte han ta med seg den helvetes skrutrekkeren i samme slengen og hive dere i skjærsilden eller overlevere dere til Bush og co slik at rakettene ramler sammen!"
Men jeg sluttet. Og så fikk vi bil, og nå bannes jeg litt når jeg kjører ala: "Hva er det den helvetes idioten gjør!" "Det er vikeplikt fra høyre, mann!" (
Ja, det er sikkert det jævlene tenker! :knegg: Neida, her hvor jeg bor er det umulig enkelte plasser å se hva som er vei og hva som er innkjørsler. Du må være kjent for å vite det, så det blir noe pussige situasjoner ut av det.
Jeg har også prøvd å skjerpe meg med banningen etter at jeg fikk barn. Det har jeg nok bare lykkes sånn halvveis med. LilleVenn var ikke stort mer enn 2, da hun i frustrasjon over ikke å få til noe, utbrøt 'Faen!!!'. Ikke så lett å unngå å le da ;)
Banner ikke mye tror jeg, men bak rattet har ordlyden en tendens til å bli svært annerledes enn ellers... Da sitter "hælvetes ... " litt for løst.
Også banner jeg når jeg er alene og dritforbannet på :mann: - da mumler jeg maaaange styggord for meg selv.
Barna banner ikke, men vesla prøvde seg i går på "hellelelvelete". Ble et par "hæ'er" fra meg før jeg skjønte hva det var hun sa.. Påpekte at det var ikke noe pent å si, og at hun ikke trengte si det mer. Stille ble det. hehe.
Må nok skjærpe meg jeg også, etterhvert.. Må gjennom en periode nå, hvor jeg ikke orker bry meg om banning akkurat. ;)
Hadde en diskusjon med mine svigerforledre og mann i går. Storesøster har plutselig tatt opp fy faen i vokabularet og sa det veldig mange ganger i setninger her en dag. Jeg sa til henne hver gang. Ikke kjeft men gjorde henne oppmerksom på at det ordet vil jeg ikke høre. Dette nevnte jeg under søndagsmiddagen i går. Det er vel bedre å la det passere uten å si noe sier min svigermor, så er det ikke spennende lenger. Skjønner godt hva hun mener om barna prøver å provosere deg ved å si det, men når det plutselig er en del av språket vil jeg si noe.
Ble en diskusjon ut av det da. Men det irriterer mest er jo i sedvanlig stil at gubben er jo enig med sin Mamma :mad: og muligens Pappa (i dette tilfellet var det han også for en gangs skyld). Alle de banner hva jeg vil si mye. Jeg bannet nok en del før, men etter jeg fikk barn prøver jeg å skjerpe meg. Hender nok det kommer en kraftsalve eller to om noe går galt, men prøver...
:flau:
Jeg har også forsøkt å skjerpe ordbruken min veldig, for det var ikke så søtt da min lille, søte lysluggede sønn med sine englekrøller bråsnur seg og sier høøyyyyt "Men gi nå F_piiip da mamma"!! Da var han vel 3,5 år eller noe. :eek:
Da må jeg innrømme at jeg skammet meg dypt og inderlig et lite øyeblikk.
Det tror jeg aldri jeg har sagt så han har hørt det, men faren kan komme med de saftigste gloser når han skal "fikse" ting. Verktøy + sambo = kraftuttrykk som ikke egner seg for barn (eller noen andre for den del)
Jeg affektbanner, men prøver å nøye meg med SVARTE!!!!! i ungenes påhør. Og i går lærte jeg (litt utilsiktet) storesøster å si «Takk skal du faen meg ha». Jeg ble så opptatt av å forklare henne ironigehalten i dette uttrykket og relatere det til «Ja, særlig!» som vi hadde tatt tidligere på dagen, at jeg helt glemte å hekte på en moralpreken. :sparke:
«ARRRRRGGGGHHH!!!!» er selvsagt helt greit. Det har begge ungene vært racere på i flere år.
Jeg banner ikke, men har laget meg diverse andre sinnaord uten personnavn. "Svarte indre Hæjleroa" duger fint som bare det.
Herremin sier jeg ganske ofte, ikke helt pent, men bedre enn herregud, synes nå jeg.
Nåde min kjære om han skulle komme med en glose, da får han så hatten passer av sin eldste sønn (moralens vokter i heimen)
Mamman min banner mye, det irriterer meg veldig og jeg har bedt henne prøve å ta seg sammen. Det hjalp fint lite.
:lol:
Nei, det var vel ikke helt sånn jeg mente den historien om datteren til venninna mi, det var bare en beskrivelse av henne for å illustrere hvor ufattelig malplassert de ordene virket fra munnen til den yndige lille frøkna. :knegg:
Jeg banner ikke, og har en lei tendens til å rette på alle rundt meg hvis de gjør det etter å ha bodd sammen med brødre som trengte korrigering i mange år. Og det er ren beinmargsrefleks, ofte ubevisst.
Typ; Person: "Den var jævlig fin!" Jeg: "Den var veldig fin ja." med tilhørende blikk. Hvilket resulterer i at venner og slikt ikke banner i nærheten av meg heller, ikke engang om det er fredagspils og barnefri.
Jeg synes ikke banning er pent.
Mannen banner ikke i nærheten av barn.
Eg seie ikkje dei typiske banneorda foran ungane mine. Men herregud, søren, helsike, fy flate og slikt høyre dei nok daglig. Einaste dei har tatt etter er herregud.
Har lært meg en god del gloser fra Sortir Bokjir i sin tid og må jo desverre si at noe av det er blitt overført til gutta.
Prøver å skjerpe meg på det området, men av og til er det faen meg helt umulig....
Jeg syns ikke det er så farlig om folk banner litt, og kan nok banne litt selv i blant også. Jeg har forklart Vesla at det er mange som ikke liker banning og at mange syns det er ekstra stygt å høre at barn banner.
Neida, sammen med meg. :dulte: Ja, jeg banner. Mulig jeg kommer sikkert til å moderere meg litt når Poden begynner å herme. Foreløpig har han ikke gjort det.
Jeg prøver hardt å ikke banne foran ungene, men det hender det glipper og det er ikke helt heldig. Blant annet har min nydelige, uskyldige 3-åring fått for vane å gjenta alle styggord jeg sier i det uendelige.
Jeg banner veldig sjelden, enda jeg er nordlending. Og jeg banner aldri sammen med f.eks. pene gamle damer eller småbarn. Banning hos andre plager meg ikke (og kan være riktig underholdende), men jeg skvetter litt innvendig når folk banner i nærheten av barn, fordi det er uvant for meg å ikke filtrere på det. (Jeg tror faren min har omtrent det samme forholdet til banning som jeg har; han banner litt i passende situasjoner, helt sikkert mer enn jeg gjør, men jeg tror faktisk den første gangen han har bannet i mitt nærvær var nå sist jul (da han sølte smeltet sukker på fingeren sin). :humre: )
Det er en absolutt nødvendighet å banne når man søler smeltet sukker på fingrene. :nemlig:
Jeg skvetter litt når jeg hører mannen min banne, han gjorde det ikke de første årene jeg kjente ham, så jeg er redd det er min påvirkning som gjør at han har begynt med det nå. Svigerfamilien har et helt annet syn på hva som er banning enn jeg er vant med, så der tråkker jeg ofte i salaten.
Jeg synes "Den var jævlig fin" (f.eks. om en genser) høres helt fjernt ut. "Den var jævlig" passer liksom bedre. Vel å merke dersom man vil formidle at den var helt jævlig, og ikke fin.
Jeg fører et meget propert språk nå - i forhold til før jeg fikk barn. Jeg har jobbet hardt for å filtrere meg selv, og innimellom hender det at jeg glipper ut med starten på noen ord som ikke egner seg foran en liten gutt med store ører. Det har blitt en del sånne laaaaange hvislelyder ("SHHhhhhhh....." og "FFFFffff.....") og en del mer eller mindre kreative omskrivinger ("HERRrrrlighet" og "HERRRrrrremann", for eksempel). En av favorittene mine (og MKs) for tiden er "SVARTEeeee.... bananer og grønne appelsiner!" :fnis:
Jentungen på fire har forøvrig aldri kommet med et bannord i hele sitt liv, selv om hun sikkert har hørt sin del. Guttungen hørte et enkelt "FAEN!", og skjønte poenget umiddelbart. Hver gang noen så mye som hevet stemmen, så hjalp han til med noen reale "Faen, faen, faen". Jeg tror han har glemt det nå.
Jeg banner ikke mye, er vel kanskje fordi at det var veldig fy nar jeg vokste opp og ble kalt sape ord. :) MEN, siden sambo er engelsk og vi snakker engelsk hjemme (han sparer ikke pa de "stygge" ordene for aa si det slik) har jeg blitt litt pavirket der. Foles ikke like ille aa si det pa et annet sprak kanskje. Noe som har medfort at nar jeg og snuppa kjorer bil broler mor ut pa engelsk !!
Vel, var ikke like goy nar svigermor var med og lillemor pa 2 1/2 skriker ut "you fuckin asshole"...:eek::eek:
Etter det har jeg begynt aa bite tennene sammen veldig mye:o
Merker at en del her reagerer på det, ja. Vet ikke helt hva jeg mener selv, men må si jeg reagerte en gang jeg var med en venninne på bedehuset og personen som holdt andakt sa det flere ganger i løpet av talen han holdt. :Prippen:
Nei vettuhva! Det er det da ikke! :confused: Eller? Hva er egentlig banning? Er det å banne å si "det der var dødskult"? Det er jo et kraftuttrykk? Hva med dritstilig? Jeg synes ikke dette er banning. Selv om "hekkan" sikkert er en omskrivning av ett eller annet ("helvete"?)!
Men slike omskrivninger er jo interessante, og selv om det er litt mer stuerene versjoner av kjente banneord blir det jo på ingen måte penere å høre på! Rundt Stavanger er det f eks vanlig (også blant personlig kristne) å si "salan" - som for meg er en omskrivning med l i stedet for t.
Jeg har også en kollega som i arge stunder kan utbryte: Fy fasen, så jæsla dårlig gjort! Og da kan man vel like godt bruke originalversjonen.
Så må jeg bare fortelle at da mannen min gikk på barneskolen, fikk de heller ikke lov til å si dærduen. Jeg har aldri hørt ordet før, men det er visstnok bannskap. :nemlig:
