Som gravid er jeg veldig opptatt av dette, ettersom jeg foretreker å sove på magen. Jeg misliker intenst å ligge på siden eller ryggen og bruker mye lenger tid på å sovne. På magen sovner jeg på et blunk og jeg savner det intenst!
Jeg sover på siden med det nederste benet rett ut og det øverste bøyd, og tror sovestillingen min i løpet av natten stort sett varierer fra den ene siden til den andre siden. Jeg har aldri noensinne sovnet på magen.
Stemte annet fordi jeg for tiden stort sett sover med en unge foran puppen og en bak ryggen som helst vil holde i mammas hår. Og da blir jeg liggende i den stillingen jeg kan uten å vekke barna. Siden minstemann er 13 måneder i dag, sier det seg selv at jeg er en smule lei. En gang i tiden likte jeg å ligge på magen, men det husker jeg knapt hvordan var ...
Jeg burde kanskje valgt annet. Men valgte på siden med et ben strakt og et trukket opp. Nesten slik, men om man legger til kun på venstre side eller kun med ryggen mot om det ligger noen i samme seng som meg, så nærmer vi oss.
"Doktor, jeg sover så fryktelig dårlig når jeg ligger på siden!"
"Jaha, kanskje De kunne forsøke å ligge på ryggen, fru Olsen?"
"Nei, det går ikke, da kommer herr Olsen."
"Da får de vel sove på maven da."
"Jeg skjønner at De ikke kjenner herr Olsen, doktor."
For å få sovne er jeg helt avhengig av å ligge på siden, slik at nesen vender ut av senga. Når jeg sover hjemme sover jeg ergo på høyre side. Et bein er rett ut, et bein er trukket opp. :nemlig:
Jeg krysset av på feil. :flau: Krysset av "på magen".
Jeg sovner på siden med ett ben rett og ett bøyd.
Jeg elsker egentlig å sove på magen selv, og savner det veldig.
Har så problemer med ryggen at om jeg tilfeldigvis legger meg på magen i søvne kommer
jeg meg nesten ikke tilbake igjen. Stivner helt fast og får ikke puste.
Skikkelig møkk.
Stort sett på venstre side med det underste benet rett ut og det øverste benet over mannen som sover på magen, også høyre arm over mannen. Det viktigste er dog at jeg har ansiktet inntil han på et eller annet vis. Også må jeg ha dynen vår over øret.
Det hender at jeg leser litt lenger enn han på sengen og sovner mens jeg gjør det, og da ligger jeg på høyre side for å kunne ligge inntil han og fortsatt få lest. Bena er trukket opp uansett.
Jeg klarer ikke sove på verken magen eller ryggen, og krøller meg alltid sammen. (Og det er like greit, ellers hadde det vært mindre plass til unger i sengen.)
Jeg sovner forskjellig fra kveld til kveld, og nå kan jeg ikke huske hvordan det er oftest...
Før jeg ble gravid første gang var det utenkelig å sovne på annen måte enn magen, men etter to svangerskap er jeg "kurert" og kan like gjerne sovne på ryggen eller en av sidene.
Men det er muligens oftest på sida... Hvordan beina er husker jeg ikke.
Jeg sover generelt ikke. Når jeg til slutt svimer av aner jeg ikke hvilken stilling jeg ligger/sitter i, men du kan vedde på at lyset fortsatt står på når jeg våkner igjen. :knegg:
Før jeg ble gravid sist, sovnet jeg alltid på magen og savnet det veldig under graviditeten. Men noe skjedde med korsryggen min etter at jeg gikk gravid, anatomien tillot ikke at jeg sovnet på magen uten å våkne stokk stiv og verkende i ryggen etter en times tid. :( Så de siste seks årene har jeg sovnet på siden. Nå også med pute mellom bena, siden jeg er gravid.
Jeg sovner i litt forskjellige stillinger igrunnen. Som regel er det på siden med ene foten trukket opp, men sovner også i sjøstjernestilling :o. Godt vi har stor seng :humre:.
Tidligere likte jeg best å sovne på magen, men pga Bekhterevs sykdom, så går det ikke lenger.
I fosterstilling. Dette tilsier visstnok at jeg er en veldig usikker person; noe jeg ikke helt kjenner meg igjen i.
Siste graviditet klarte jeg bare å sove på ryggen på grunn av smerter i korsryggen. Dette skulle visstnok ikke være bra for knerten, men det var den eneste måten jeg fikk sove på. Da jeg gikk gravid med snuppa hadde det ikke vært kjangs i havet å få sove på ryggen.
Mim: Jeg skifter mye stilling og ligger en del på magen. I uke 23 ligger jeg fremdeles nesten på magen (litt sidelengs på en måte). Jeg gruer meg til jeg ikke kan det lenger.
En pute under hodet og en til over hodet jada, jeg får puste ;)
Jeg sovner enten på siden med sammenkrøka bein, men jeg må ha dyne mellom beina. Eller så sovner jeg på ryggen med ankelene i kryss og armene henslengt. Egentlig liker jeg best å ha hendene samlet over brystet, men da føler jeg meg som et pent dandert lik, og det er litt i tildligste laget.
Har aldri klart å sove på magen. KLarer heller ikke å sovne på sofaen uansett hvor hardt jeg prøver.
Jeg ligger alltid på siden, med et ben trukket opp og dyna godt over meg.
Strengt tatt ikke. Sovner på ryggen om jeg er veldig trøtt, sovner på siden dersom jeg er middels trøtt og prøver meg vel gjerne på magen dersom jeg ikke sånn umiddelbart tror at jeg sovner.
Jeg er normal. :lykkelig: Sovner nesten alltid i ett av de to alternativene som for øyeblikket har flest stemmer (på siden eller magen med ett ben trukket opp).
:knegg: Jeg får ikke til å se for meg at det å ligge strak på siden, eller på ryggen med samlede ben og hendenme ned langs sden kan være særlig avslappende. Ser for meg en helt stiv person.
Min fysio sa faktisk at den eneste stillingen hvor ryggen ikke fikk belastning - var på ryggen. :overlegen: Tempurmadrass og ryggleie er dermed avslappende.
I ikke-gravid tilstand: På magen.
I gravid tilstand: På siden hvor jeg vrir meg i alle slags ubehagelige stillinger før søvnen overmanner meg. Det er pyton å sove på siden, men på ryggen er det umulig pga. vena-cava og på magen er det umulig.
Som de fleste andre her inne, men jeg har også en egen favoritt side. Høyre side (iallefall når jeg sover i min egne seng, har glemt å teste dette ut andre steder). Om kveldene er det stortsett bare å legge seg på favorittsiden og så er jeg i drømmeland.
Jeg sovner på magen, med ett bein trukket opp. Nå sliter jeg. Ikke plass til magen om jeg prøver å ligge på magen, etter fødsel er det vel puppene som ikke kan ligges på, om jeg minnes rett.
På siden med et ben strakt og et ben trukket opp. Akkurat nå også med en pute mellom beina, og en pute under magen. Og kun på venstresiden. I ikke-gravid tilstand ligger jeg gjerne også på rygg.
Jeg kan godt sovne på ryggen, strak med en hånd på magen og en på hofta. Da våkner jeg ofte i samme stilling om morran også. :knegg: Ellers er det sidesoving som gjelder, forholdsvis utstrakt da også.
Jeg ligger alltid så lang jeg er. Altså, ingen krøllete ben. Stort sett på magen med begge bena rett ut, eventuelt på ryggen. Dette er tydeligvis ikke sovestilling for snille mennesker, jeg lurer på om jeg leste at det kun var dominerende og aggressive mennesker som ligger slik. Eller noe i den duren.
Nå har jeg gjort litt research, dvs gått og lagt meg 2 ganger etter jeg stemte. Så da har jeg oppdaget at jeg tok feil.
Du kan dermed tenke deg en mindre stemme på På siden, strak - og en stemme på sjøstjerne. På ryggen, that is. Ikke helt sjøstjerne heller egentlig, men det passer best. Albuene ut, den ene hånda ved panna, den andre hånda ved midjen, og det ene kneet ut med foten inntil låret på det andre benet som ligger strakt.
På magen med ett ben opp. I løpet av natta karrer jeg meg opp til en side, for jeg våkner alltid på siden. Gjerne med en unge en cm fra øynene når jeg lukker de opp.
Jeg ligger på siden med overkroppen, og på magen med underkroppen og bena, med et ben trukket opp. Det ekleste jeg vet er når huden blir klam inni albueleddet, kneleddet eller langs halsen, så der må jeg alltid ha litt dyne i klem. En fot er alltid utenfor dyna for temperering.
Alternativ 7 og 9 er vel det samme, i alle fall nesten?
Hvis det ene beinet er trukket opp, sier vel det seg selv at det andre ikke er det? :flisespikker:
På magen/ryggen(et sted midt i mellom) med et ben opp. Og jeg må først legge meg med ansiktet inn mot veggen, før jeg snur meg rundt etter 5 minutter. Det er fast rituale. :flau: Og så har jeg en flik av dynen under hodet.