Min datter er 7 år og går på karate. Det er litt disiplin, trening og masse lek. Jeg syns det er en fin idrett men sikkert mange som mener noe annet.
Men hva syns du er en fin form for trening til barn?
Og hvilken alder syns du en bør begynne å trene?
Jeg tenker ikke på aktiviteter for sjuåringer som "trening", heller som en form for organisert lek. Det er positivt at man rører på seg i alle aldre, og det er varierende hvor mye man gjør det på skolen. Med uteskole en dag i uka pluss gym pluss skogturer i helgene synes jeg ikke at min sjuårige datter trenger noe spesiell trening, så da velger hun aktivitet kun ut fra lyst og interesser. Akkurat nå har hun begynt på fotball, i vinter var det skitrening, i høst var det leikaring. :)
Det at det er lystbetont synest eg er avgjerande for kor bra trening er for eitt barn. Det å ha eit godt forhold til å bruke eigen kropp og slite seg litt ut er viktig investering i ein kropp som skal halde heile livet.
Vi har hatt de to eldste på allidrett fra de var 3-4 år gamle. Det er allsidig aktivitet i gymsal/ute. Nå har storebror begynt på hockey og trives med det. Lillemann gikk på hockeyskole i vinter og det gikk veldig fint. Jeg sier som de over her at det spiller ingen rolle hvilken aktivitet barna er med på bare de trives med det de gjør.
Min 8 åring har fått gå på det han selv har ønsket siden han var 3 år gammel. Ikke ubegrenset selvsagt. De siste 3 årene har han gått på fotball, gått langrenn og stått slalom. Til høsten begynner han også på skiskyting. Han er med meg på treningsrommet på jobben når han selv ønsker det. da trener han litt vekter, løper på mølla osv. Fordi han synes det er morsomt.
Jeg mener det viktigste er at barna har det gøy. Skal de satse innen idrett, kommer presset tidsnok.
Guttene skal selvfølgelig presses inn i fotball så fort de er store nok til at jeg kan juge på alderen deres så jeg får dem inn på et lag. Talentspeidere er kontaktet og jeg satser på å ha kontrakter på begge i 16-årsalderen.
Ellers skal de få holde på med det de har lyst til. :glis:
Lystbetont og allsidig aktivitet er det beste for barn. Dermed kommer det helt an på hva slags interesser de har. Guttungen har fått prøve ut alt han har hatt lyst til. Det viktigste er at han finner ut hva han synes er morsomt og hva han trives med å holde på med.
Så bra! Det kan det ikke være mange kommuner som tilbyr, og det er heller ikke mange barn som vet hva det er, selv om jeg har sett at noen barnehager har det. Yoga er jo en kjempefin treningsform for alle.
Går du på yoga, siden hun ville det?
Vi har selvfølgelig trykket eldstemann inn i fotballen og med pappaen som trener så blir det bra. :stolt:
Minstemann ser ut til å gå i storebrors fotspor. :stolt:
Eldstemann skal forøvrig begynne på gitarkurs nå. Burde jeg bli bekymret for fotballkarrieren da? :skeptisk:
Eller, vi satser på en musiker som er god i fotball tenker jeg. To fluer i en smekk. :stolt:
Prøver litt. Men jeg skulle ønske jeg hadde begynt for lenge siden, derfor dyttet jeg henne den veien. Er det ikke sånn man gjør med barna lissom? Får dem til å oppfylle sine egne drømmer? :knegg:
Hun hadde litt problemer med "maur i rompa" i skoletimene, og på yoga lærer de seg å slappe av og konsentrere seg, istedet for andre idretter der det er enda mer energi og kav og mas. Som hun IKKE trengte. Hun er blitt mye bedre nå!
Det beste tror jeg er at ungene selv får velge hva de vil holde på med, hvis ikke blir de fort lei. ( Noe de selvsagt kan bli uansett. )
Jeg tror det er viktig at foreldre av i dag har et bevisst forhold til deres barns fysiske aktivitet, og hvis man merker en tendens til at barnet ofte velger passive aktiviteter, så bør man oppmuntre til mer bevegelse gjennom lek, aktiviteter eller turer i skog og mark.
Man gjør ikke barna noen tjeneste ved å late som ingenting, hvis man egentlig ser at barnet kunne trengt å røre mere på seg.
( Da tenker jeg ikke kun på vekt, men like mye det å være sunn og i form til å gjøre det man har lyst til. )
Jeg synes trening generelt skal være lek. I tillegg synes jeg det er viktig at leken/treningen er lystbetont så her ville våre gutter fått velge selv hva de ville gått på.
Jeg synes den beste treningen er å komme seg ut daglig og leke aktivt, frilek, klatring, sykling, hoppestrikk, kappløp etc. Siden ikke alle har muligheten til dette hver dag synes jeg det meste som er tilgjengelig og gir barna glede og stimuli er bra. Ekstra flott er det hvis det kan gi noe som har større effekt, som yoga'en hos Miss-familien.
Treåringen går på barnetur, og elsker det. Så fort han blir gammel nok skal han på fotball, siden hans mor er rått lei av å mas om å bli med og drive "fotballtening" hver eneste dag.
Våre skal begynne med tennis og golf, siden det er de eneste kvinneidrettene der det er store penger å hente.
Eller kanskje de skal finne ut av det selv etter hvert, men vi håper det blir uteidrett. Tanken på å stå inne i haller å heie i årevis, gjør meg svett og klaustrofobisk.
Vi kommer definitivt til å oppmuntre at de driver med organisert idrett av ett eller annet slag. Både jeg og mannen har alltid drevet med lagidrett og synes det har vært en stor berikelse.
Nå er de jo helt små, men vi går på baby-/småbarnssvømming.
Snuppa har lyst til å begynne på ballett. Jeg har også lyst til at hun skal det, men vi er enige om at en organisert trening i uka er nok nå så holder vi oss til svømminga.
Eldstemann gikk på allidrett fra han var 4 til 6 år. Da fikk han prøvd mange ulike idrettgrener og bestemte selv at han ville begynne med aktiv svømming da han var 7 år. Han er svært lykkelig med valget sitt og jeg synes det er kjempeflott at han har valgt noe annet enn det alle andre driver med i klassen dvs. fotball (som han hater)
Jeg er også glad han har valgt svømming fordi det er lite belastninger på ledd og få skader. At det er et godt miljø i svømmeklubben er et stort bonus !
Min yngste sønn har ikke lyst til å begynne med idrett ennå, og jeg ser heller ingen grunn til å presse han på det. Begge de yngste er i barnehage som har fokus på friluftsliv.
Vi kommer til å oppmuntre begge til å begynne med idrett når de er klare for det.
Jeg synes at såpass små barn har godt av et allsidig idrettstilbud der de kan prøve ut mange ulike aktiviteter og kjenne litt på både hva de liker og ikke liker. Allidrett/idrettsskole/idrettslek er et fint prinsipp, synes jeg. Så kan de heller spesialisere seg litt etter hvert.
Mine gutter har gått på foreldre-barn-turning. HE har prøvd fotball på et lag der de nok var for konkurranserettet for han del. Han har prøvd nan budo, som han sluttet på etter et år. Svømming har han gått på i et par 6 ukers intensivbolker. Nå går han på idrettsskole og fotball (annet og mindre ambisiøst lag enn det forrige). Føler han får oppleve allsidighet, fellesskap og mestring.:)
Jeg vil gjerne få Poden over på balett, men når han gjør snåle saker på stuegulvet og sier "Mamma, æ danse bjejk dæns", så tror jeg kanskje ikke han er den balettdansende typen likevel. :skuffet:
Jeg er ikke helt sikker på når jeg kommer til å melde Poden på forskjellige aktiviteter, men jeg hadde sett for meg at jeg melder han på noe dans eller turn fra høsten av, også får han velge selv ette vhert som han blir eldre.
Være jenter (7 og 9 år) driver med svømming, og de trives veldig med det. Ingen flere i klassene deres, men de synes det er kjempegøy. Mye positivt med svømming som Susse sier, og jeg er veldig enig med henne. Håper de fortsetter en god stund. Vi er ikke noe fotball eller handballfamilie, så det er helt i orden for oss:)
Fotball er jeg veldig glad for at 2 av 3 barn har begynt med (den 3. er for liten ennå). Det er mye god trim, lagidrett (sosialisering), sosialt for de voksne, frisk luft, og veldig engasjerende.
Alder? fra 6-7 år syns jeg er passe.
De får selvfølgelig velge det de har lyst til, innenfor rimelighetens grenser.
Det vi til nå har valgt på deres vegne er svømming. Det er fordi jeg vil at de skal kunne det, og kunne det ganske godt. Pga. sikkerhet, rett og slett.
Mine gikk også på allidrett når de var små. Jenta elsket det, mens gutten kjedet seg etter noen få ganger.
Han hater turn og fjas. Ville bare spille fotball han, så da ble det fotball så fort han var gammel nok.
De gikk også på danseskole fra de var 2-3 år, bare lek og moro.
Mine går ikke på organisert svømming, men vi tar de med en gang i uka.
Pluss at de store har svømming 1-2 ganger i uka på skolen også.
Her er det nok av trim! :)
Jeg stritter imot fotballen så lenge jeg kan. :knegg:
MK har gått på babysvømming, danselek og turn tidligere, og nå går han på hip-hop og på et tverrfaglig tilbud på kulturskolen, hvor det bl.a. er dans. Han elsker å svømme og drive med ballspill utenom de organiserte aktivitetene - også EyeToy, da, selvfølgelig. :D
Jeg syns det er viktig at det han gjør av fysisk aktivitet er lystbetont, og at det er allsidig og bra for den motoriske utviklingen. Trening hvor man bruker "hele" kroppen og gjerne trener opp koordinasjon og balanse, synes jeg er flott.
Jeg synes uansett gren at idrett er viktig, og håper de finner noe de vil trives med i mange år framover. Nå går gutten min som akkurat fylte 6 år på allidrett, og det virker som det er gøy. Han har alltid vært veldig fysisk fra veldig tidlig og har en utrolig bra motorikk og kroppsbeherskelse. Derfor hadde nok turn vært veldig gøy (jeg er tidligere konkurranseturner. :blunk:), og det er noe man alltid har glede og nytte av senere i andre idretter. Men jeg har en del belastningskader, så… Lagidretter som fotball, håndball virker greit, men eldste har har egentlig ikke vist noen stor interesse for ballspill, men pappaen regner nok med at han skal begynne med fotball. Yngste som er jente og akkurat fylt 3 år har ikke begynt på noe, hun har nok med å være sliten etter barnehagen.
Storemor går på kampsport(og det er ikke lenger lek, men beinhard trening), Lillemor på dans(til de grader lek). Begge deler er pefekt for dem, fordi det er det de liker å holde på med.
:nemlig:
Lørdag fikk jeg denne beskjeden av Storemor:
"Du ville begynne med karate, og så gjorde jeg det i steden for. Og så ønsket du deg sånne joggesko, og så fikk jeg dem, og ikke du! Jeg får alt det du ikke fikk jeg.:hyper: "
Som alltid når det gjelder slikt er jeg enig med Alfa.
Lille svømmer og klatrer, og en sjelden gang kræsjer hun en venninnes turntrening. Svømming var jeg god i selv, klatring holdt jeg på med en kort periode, dette er selvsagt videreføring av mine egne drømmer. :knegg: Pga skadefrekvensen, særlig når det gjelder ulike -bånd i håndball, får hun ikke begynne med det,s elv om vi regner med at hun har farens vanvittige håndballtalent. (Toppscorer på Åsane fra 1987-1994). Hun skal snarere gå i mine fotspor og bli korpsmusiker.
Her i huset er det selvsagt Hockey for alle penga!
Maisi begynner på hockeyskolen nå til høsten. Da blir vi aktive hele gjengen. hihi
Bra med hockey er at det er mer lagspill enn f.eks fotball. De bytter ut rekkene hele tiden på kamp og alle får bli med. Nå spiller eldstemann på 12 årslaget og da krever de mer samarbeid mellom spillerene, noe de er kjempeflinke til! Har sett alt for mange ego-spillere i fotball.
Storebror gikk på klatring fra han var 4 til han var 5. Litt for langt å dra til en skikkelig klatrevegg. Så begynte han på Tae kwon do, på www.mudo.no. Har et veldig bra opplegg for barn. Så går han på ridning.
Først gikk mellomste 1 år på balett. Så gikk hun 2 år på tae kwon do. Så ble hun lei. Prøvde seg litt på fotball. Nå gå hun kun på ridning.
Minstemor går på ridning og tae kwon do.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.