Jeg har inntrykk av at de fleste misliker denne dagen og helst skulle ønske den forsvant, at alt er stress osv. Jeg, derimot, har alltid elsket denne dagen av en eller annen grunn, faktisk helt siden jeg var liten. Husker alle klassekameratene mine forsov seg og syntes dagen var kjedelig, mens jeg var oppe i grålysningen og ventet på at korpset skulle begynne å spille kl. 8 (de spilte rett der vi bodde), for det var så koselig. Vet ikke hvorfor, men jeg elsker bare denne dagen og gleder meg til den hvert år. Synes det er så spesielt når gatene er tomme for biler og alle går festkledde rundt, det er så flott.
Etter at vi begynte å feire dagen i egen hage/terasse har vi begynt å glede oss til dagen også (d.v.s etter at barnetoget er unnagjort). Det er så mye man MÅ på 17.mai og det skaper stress. Etter et par enkle grep KOSER vi oss nå på 17. mai :flagg:
Jeg liker 17. mai. :)
Det er litt stress etter hvert som jeg har fått flere jenter, men det går bedre jo eldre de blir. Tog i bunad, med nyutsprungen bjørk, hvitveis, sol, flagg og Ja vi elsker, en liten hånd i min som sitrer av forventning - jo, jeg liker 17. mai. Ikke like stas i regn, men dog.
:rekker opp hånden: Jeg elsker 17. mai. Jeg våkner bestandig mye tidligere enn vanlig den dagen. Det sitrer i kroppen, og jeg kjenner all den spenning og glede jeg husker fra da jeg var liten. Dette er familiedagen med stor F. Vi koser oss glugg i hjel med slekt og venner.
Jeg har ikke noe i mot 17. mai, men jeg elsker den ikke. Jeg liker den nok best når jeg er hjemme hos foreldrene mine, da er det mer de tradisjonene jeg er vant til. Her syns jeg det er så mye folk og styr.
Det er mulig jeg endrer mening når ungen(e) er blitt større.
Eg og er veldig glad i 17. mai, gledar meg veldig. :D
I år skal me på storebror si skole å eta mat, leike o.l etter toget. Det blir stas. Det var og mi barneskole så det er akkurat det same me gjorde da eg var lita.
Jeg er ikke noe særlig glad i den dagen. Ikke etter at jeg fikk barn. I alle fall ikke etter at jeg fikk barn i korpset. Utrolig mye stress og kjøring og følging! :mumle:
Jeg elskte 17 mai da vi bodde hjemme i stavanger. Nå har jeg ikke lenger noe forhold til 17 mai. Mulig pga vi ikke kjenner så mange her og da er det ikke så morsomt lengere.
Jeg elsker 17. mai. :) Det er en ekstra fridag sammen med familien, jeg treffer mange kjente i byen ("alle" er jo ute) og får se mine stolte barn og tantebarn gå i tog. Jeg kan styre meg for kleshysteriet som følger med, men det kan jeg jo velge å overse. (altså, ignorere svigermor som begynner å mase om påkledningen til ungene i januar)
Jeg liker 17.mai godt. Og selv om jeg har korpsmusikant, så er det bare én marsj for ham den dagen, så det er ikke noe stress. Jeg liker de forventningsfulle ungene, og å tusle ned på skolen om ettermiddagen, og treffe alle de vi bare treffer 17.mai.:glis: :flagg:
Jeg liker i utgangspunktet 17. mai veldig godt, men syns den er som juleferien - vi må gjøre en masse plikt-ting vi ikke har lyst til. Bløtekake her og lapskaus der sånn at ingen føler seg forbigått eller blir lei seg, og så må hele familien få et glimt av Vesla i finstasen. Det er litt styrete syns jeg. Men jeg liker barnetog, bunaden min, feststemte barn, russebiler med hangoverruss, tivoli, pølse, is og grilling hos venner på kvelden. Alt i alt så gleder jeg meg.
Etter vi flyttet for snart 5 år siden har vi fått en ny tradisjon jeg ikke setter NOE pris på, og det er korpsspilling før halv 6 om morgenen. En av lederne i musikkorpset bor 50 meter nedenfor oss og der er det frokost og spilling før fuglene fiser. Det er ikke særlig sjarmerende syns jeg, selv ikke på 17. mai.
17.mai er i utgongspunktet ein koseleg dag, tykkjer eg. Litt stress kan det bli, men her får ein berre prioritere med hard hand. Vi ynskjer å kose oss mest mogeleg.
Det "verste" er eigentleg at eg er blitt så lettrørt etter som åra går, så eg går i barnetog med klump i halsen kvart år, og strevar for ikkje å stortute. :flau:
Jeg elsker ikke 17. mai. Den kan være bra, men er stort sett bare stress og mas. I år er jeg gravid og alene med ungene og hele styret 17.maihelga. I år har jeg i tillegg en gutt som skal være med i korpset for første gang og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å administere alt alene i og med at de møter opp til forskjellige tidspunkt og steder og jeg ikke klarer å gå for langt pga vondt i bekkenet. Jeg håper dagen blir bedre enn fryktet....
Mye stress etc etter vi fikk barn og verre blir det jo eldre de blir da vi må være med på arrangemanget som skolen har og ikke kan styre dagen våres selv. DET er kjipt.
Mamma og pappa sa også at 17 mai ble veldig amputert de årene de hadde oss i småskolen pga skolearrangemanget.
Siste året i år hvor vi kan gjøre hva vil vil.
Jeg ligger i sofaen nyoperert og synes synd i meg selv og gubben tar med seg ungene og bikkje og drar vestover for å feire med sin familie der.
Men vi har tradisjoner før og etter parklekene og den holder vi på hele familien, store og små.
Jeg digger 17.mai og må selsagt til byen og se barnetoget.
Etterpå er det obligatorisk tur på skolen ungen går på og svir av noen kroner på pilkast +++ Deretter middag hos oss.
Jeg elsker 17. mai. Har alltid gjort det. Gleder meg hvert år. Det er ikke sikkert det blir tog med klassen min, men hvis det blir drar vi kanskje til byen for å se på dem. Jeg elsker alle grunner til å feire i hverdagen. Nå har jeg ikke så store barn at det blir mas enda, så kanskje jeg endrer mening. Men foreløpig elsker jeg fortsatt 17. mai.
Jeg elsker den dagen. Barnetog, is, pølser... Så en tur nedpå skolen for, får å spille spill og kjøpe lodd. Denne dagen er like fantastisk hvert år, uansett hvor "gammel" man blir. Jeg føler meg som en 8-åring igjen hver 17. mai.
Jeg liker 17.mai! Vi har ingen forpliktelser den dagen, siden ingen andre i familien er spesielt 17.mai-glade. Dessuten tar vi det litt med ro, siden det er Kaninungens bursdag dagen etter. Det gjør også at jeg blir litt sippete og nostalgisk når jeg husker 3 år tilbake, da jeg satt i kafèen på Sykehushotellet på Ullevål og spiste is og så på barnetoget på TV, mens jeg hadde rier :knegg:
Vi kommer nok til å dra til byen, gå i "lokaltoget" på ettermiddagen og spise noe enkelt og festlig noe hjemme. En koselig dag, altså!
Usj, nei. Det var greit nok da jeg spilte i korpset. Men før jeg begynte der gikk jeg i tog med skolen. Jeg var vel den eneste som ikke ropte "Hurraaaaa" og veivet masse med flagget.
Synes 17. mai er en super dag. Jeg synes det da jeg var barn, og jeg synes det nå som jeg har barn. Men alle de årene jeg var ufrivillig barnløs, så synes jeg dagen var drit.
Jeg liker også 17 mai. Eneste som er styrete og et pes er å unngå enkelte ubehagelige elementer, og at disse nekter å forholde seg til noen avtaler.
Heldigvis så er det ikke umulig å fortelle andre at vi pga disse ikke kan ha helt faste avtaler som inkluderer min mor.
I år dropper vi borgertoget og da rekker vi innom det vi skal av arrangement. Det har vært litt vanskelig å rekke innom Mazungens fremtidige skole, men for henne er dette viktig så nå går det i orden.
Jeg er veldig glad i 17. mai og syns det er moro å treffe mange venner, spise god frokost og deretter dra for å se på toget, evt bare sitte i en park eller på en cafe og se på folket. Tidligere brukte vi å grille på kvelden og feste hele natten, men nå som flere har små barn så har denne tradisjonen avtatt naturlig nok. :knegg:
Jeg liker ikke 17 mai, har i grunn aldri gjort det heller. Ikke engang da jeg var barn. :o
Men altså, selv om jeg ikke liker den dagen, så ønsker jeg da ikke at den skal forsvinne. Jeg ser jo at stort sett alle barn bare elsker denne dagen, inkludert mine egne. Eller han eldste på 15 år bryr seg ikke noe om 17 mai lenger, men han elsket den dagen da han var mindre. Og 8-åringen gleder seg vilt til 17. mai.
Ganske ofte passer jeg på at jeg jobber den dagen (så får heller mannen min "gleden av" å gå ut sammen med hun minste), men siden jeg har jobbet to 17. mai på rad nå, fant jeg ut at det var best å ikke jobbe 17 mai i år da. 8-åringen vil gjerne at jeg skal være med henne ut, så da blir det sånn.
Foran ungene later jeg selvsagt som om jeg bare eeeelsker denne dagen. :knegg:
Jeg elsker 17. mai, men har ikke lyst til å inkludere flere timer på Storesøsters skole i planverket. Vi har så mange andre ting vi heller gjør, som felles frokost og brunch/lunch/middag med venner og familie.
jeg er en skikkelig 17mai elsker!!!!! blir alltid, alltid rørt av å se toget og se alle de glade barna osv.. jeg må alltid ha kleenex i vesken min på 17 mai. :knegg:
Jeg er ikke vilt begeistret for 17.mai, kommer litt i samme kategorien som nyttårsaften. Da vil jeg helst bare ha en rolig kveld hjemme, men det blir det aldri. :utakknemlig og sliten idag, så alt blir ett ork:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
