Må jeg kaste den? Det er godt mulig jeg er helt merkelig, men jeg har ingen spesielle følelser for den lenger, men jeg synes fremdeles det er en fin ring. Enkel og fin i hvitt gull med en diamant på. Selv jeg forstår at det sender feil signaler å gå med den når forholdet er over. Men finnes det noen alternativer? Kan jeg feks legge inn noen flere gamle kulltabletter i den og late som om det er en helt vanlig ring? Andre måter å lure den frem fra glemselen? :grubler:
Ja takk. :tilber:
Hadde vært fint å huske feil i dette tilfellet.
Jeg legger ikke merke til sånn selv, men synes andre folk er vanvittig observante og nysgjerrige. Nå har jeg en ordinær liten gullring på høyre hånd som jeg fikk av søsteren min, og jeg fikk kommentar på det nylig om "hvorfor jeg fremdeles hadde giftering på?" En del er til og med så observante at de vet nøyaktig hvilken ring det er uansett...
Det føles definitivt feil. :latter: Tror ikke akkurat den bringer med seg masse positive vibber til ev fremtidig svigerdatter, jeg ville ihvertfall vegret meg for å ha på min fraskilte , mannehatende svigermors giftering :knegg:
Jeg har tatt vare på begge gifteringene (min og hans), for jeg tenkte at sønnen vår kan få dem en gang. Hva han skal med dem? Ingenting, han kan vel bare ha dem.... :sparke:
Jeg synes ringen var fin, og den er ikke spesielt "gifteringete". Jeg hadde vært troende til å sette ringen på motsatt hånd og bedt folk passe sine egne saker. (Gitt at det føles OK å gå med ringen for deg, selvsagt.)
Greit nok at fyren kanskje er en dust, men da kan man i det minste glede seg over at han etterlot seg en fin ring.
:knegg:
Jeg hadde brukt ringen.
-ea- synes det er en fin tanke om å gi ringene til sønnen din. Jeg har farmoren min sin giftering, og jeg setter stor pris på det - selv om hun var et hespetre. :humre:
Jeg synes ikke det. Den er ikke den "typiske" gifteringen i mine øyne, og ved å feks ha den på den andre handa, så ville ikke jeg tenkt tanken på at det var en giftering heller.
Jeg tok ikke vare på gifteringen fra første ekteskap. Brukte avbiter, kuttet den i småbiter og kastet den i søpla. Ville syns det ble feil uansett hva ellers jeg kunne gjort med den.
Det høres ut som om du gjorde det rette for din situasjon!
Vi hadde en forsåvidt vennskapelig og langsom avslutning, og jeg er glad i ham og ikke bitter. Dermed er ringen uten vonde minner :blunk:
Jeg har gitt min ring til jentungen. X'n har smeltet om sin ring til et kjede. Vi giftet oss ene og alene pga henne, og de er et bevis på vår kjærlighet til henne, ikke hverandre, så da ble det bare riktig at hun har de. Min Hubbie ville blitt ganske lei seg hvis jeg ville brukt ringen til x'n, selvom jeg hadde smeltet den om. :jupp:
Den minner litt om vår giftering, bare jeg har diamanten i spenn - Den er det ingen som tror er giftering, omtrent. Forøvrig så er den smeltet om av forlovelsesringene våre, så det er fullt mulig.
Jeg gav nettopp bort en eks-ring (dog ikke giftering) til en veninne.
Min kjære ville at jeg skulle kvitte meg med den, og jeg følte det ikke naturlig å bruke den - så da fikk hun den. HUn pusset den opp og den fikk en ny betydning - en vennskapsring.
Det syns jeg var ganske fint da :)
Ellers kan du jo sette inn diamanter som antall barn du har :snill:
Synes det er stoooor forskjell på å bruke gifteringen etter noen som var gift da de døde (ref. besteforeldre) og bruke giftering når noen er skilt. :jupp:
.jpg)
