Hvor lenge varer lykkefølelsen når du oppnår nye materielle goder, som hus, lønnsøkning, bil, ferie osv. Altså ting som er litt dyrere enn at det bare er å kjøpe det når man ønsker. Skriv gjerne i tråden om det oppleves ulikt mellom ting som du er vant til at kommer og ting som du sjelden opplever.
Det kommer vel litt an på. Huset kjøpte vi for snart åtte år siden og selv om det skal bygges litt på og om nå for å bli mer praktisk fryder jeg meg egentlig hver dag over at vi bor her. Jeg trives så godt i nabolaget, med utsikten, nærheten til fjorden og alt med seg. Så lenge jeg trives så godt føler jeg at lykkefølelsen over huset sitter i. :)
Andre ting gir vel ikke akkurat lykke, men det gir en tilfredshet å kunne bestille en ferie, slik vi gjorde i mars, som vi skal ta i oktober og som alle går og gleder seg til. Vi får ganske mye ut av en sånn tur når vi gleder oss så lenge på forhånd og snakker om det og planlegger.
Jeg tror egentlig at jeg er ganske lett å glede. :)
Tror ikke jeg får en lykkefølelse av nye materielle goder i det hele tatt. Enten det, eller så mangler jeg totalt selvinnsikt. Jeg skal kjenne etter neste gang jeg får noe dyrt nytt.
Lykkefølelsen over det fantastiske fotoapparatet jeg kjøpte i mars i fjor er fortsatt tilstede, men det er vel nesten det eneste. Har aldri tenkt tanken igrunn.
Nja, da vi fikk vite at vi fikk tilslaget var vi jo hoppende glade og lettet og fornøyde og alt med seg. Sånn har jeg det naturlig nok ikke ennå, men jeg gleder meg over å bo her og blir glad for å se huset mitt hver dag når jeg kommer hjem.
Hmmm, den var ikke lett å svare på, gitt! Jeg tror jeg må være ekstremt bortskjemt, for jeg kjenner ikke noen særlig lykkefølelse av å få nye ting.
Men jeg kjenner jo at det å ha god økonomi og anledning til å kjøpe det jeg ønsker meg/det jeg trenger er en del av det som gjør at jeg totalt sett er lykkelig. Men det er liksom ikke sånn at jeg går rundt og er lykkelig fordi jeg har kjøpt ny mobil, selv om jeg er veldig fornøyd med den. Det å kjøpe meg et nytt klesplagg gir meg ingen lykkefølelse i seg selv, men det at jeg har klær jeg føler meg vel i bidrar jo til lykkefølelsen.
Hytta vår gir oss mange lykkelige øyeblikk, men selve hytta i seg selv gjør meg jo ikke lykkelig.
Jeg synes det er vanskelig å tidfeste, men generelt sett går det vel ganske fort over.
Et lønnstillegg (hvis det er større enn forventet) gir meg lykkeføelelse akkurat når jeg åpner brevet, og en liten stund etter. Gleden over høyere lønn kan jeg ha lenger, men da vil jeg ikke kalle det en lykkefølelse.
Ny bil og nytt hus gav en lenger lykkefølelse, men det tror jeg henger mer sammen med at vi måtte vente en stund på det før vi fikk det. Bestiller man ny bil, så er den jo sjeldent levert på dagen, så da kjenner man kanskje på den deilige følelesen mange ganger frem til man får bilen. Lykkefølelsen forsvinner gjerne når første ripen kommer, og bilen plutselig er blitt "gammel og brukt".
I ledelsesteori er det jo også et velkjent fenomen at bonus f.eks som oftest gir en kortvarig motivasjon.
Huset, eller rettere sagt eiendommen, gir meg fortsatt en intens lykkefølelse nå 12 år etter at vi kjøpte. Det var drømmestedet da og er drømmestedet nå. En bil er en bil. En ferie derimot gir lykkefølelse som kan vare lenge. Det trenger ikke koste så mye for å gi lykkefølelse heller.
Jeg får ikke akkurat lykkefølese over matrielle goder, men en ferie kan jeg ha lykkefølese over ganske så lenge.
Av matrielle ting så er det vel kun huset vi bygde for 9 år siden som jeg fortsatt har en lykkefølese for.
Jeg svarte lengre enn ett år, og da gjelder det både huset vårt og noen av sydenturene vi har vært på. Jeg får faktisk en lykkefølese enda da jeg tenker på de 4 sydenturene vi har vært på.
Vi flyttet inn i ny leilighet i februar. Foreløpig har det knapt gått opp for meg at denne fine leiligheten er vår.
Bilen vår kjøpte vi for snart 2 år siden, og jeg blir fremdeles glad når jeg ser den. "Fine bilen vår" tenker jeg. Og dette fullstendig uavhengig av hvordan den faktisk ser ut. Det er en høyst ordinær bil.
Ferier har jeg ikke det forholdet til. Vi reiser så ofte på ferie at jeg er blitt litt blasert på det området. Jeg tenker nok på ferie som et forbruksgode.
Jeg kan bli barnslig lykkelig over små ting (som å kunne kjøpe meg en ny bukse, få en overraskelse og slikt), men den følelsen sitter ikke i lenge. Kanskje en dag?
Skjenken/kommoden jeg har i gangen ble kjøpt i januar/februar, og er så nydelig at jeg blir litt lykkelig hver dag når jeg låser meg inn i den nye leiligheten min og ser på vidunderet. Leiligheten i seg selv gir meg på en måte lykkefølelse ennå også, men jeg tror det er mer situasjonen enn den faktiske leiligheten.
Så interessant å tenke over slike ting. Det tror jeg aldri jeg har tenkt over før.
Lykkefølelsen i forhold til goder (ting, ferie, penger) er gjerne størst på forhånd tror jeg.
Når jeg gleder meg skikkelig til noe er jeg ganske lykkelig tror jeg.
Hjelp, dette var et vanskelig spørsmål...
Slikt som huset og bilen gir meg glede i mange år og jeg er fremdeles utrolig fornøyd med begge deler. Huset er gammelt, lite og trenger betydelig oppussing - men det er vårt og vi stortrives. Nabolaget er trygt og godt og naboene kjempehyggelige. Derfor gir det meg forsåvidt lykkefølelse så lenge jeg bor her, men det er liksom ikke sånn at jeg våkner hver morgen og jubler av glede fordi vi har vårt eget hus. :knegg:
Hva angår ferie så gir det mye. En lykkerus ved planlegging og bestilling, en fantastisk følelse når man reiser og morsomme minner i ettertid.
Sånn i det store og hele er jeg likevel mer opptatt av å skape lykke på andre arenaer i livet, ved å jobbe med forholdet til mannen og det å være den moren jeg har lyst til å være. Jeg vet jo godt at det spiller liten rolle å ha flott hus, fancy bil og 17 utenlandsturer i året, hvis man ikke har det bra sammen med sine aller nærmeste.
Større ting vi har foretatt oss i huset som oppussing o.l. har vel gitt en lykkefølelse som har vart i 2-4 måneder. Men fortsatt kan jeg kjenne blaff av det, når det relativt nyoppusede kjøkkenet er rent og ryddig og lyser av lettstelthet, eller når våren kommer og vi kan nyte terassen vi har bygd... Ellers gir vel ikke nytt stash meg direkte lykkefølelse, dessverre eller heldigvis kanskje...
Senest i går kjente jeg på lykkefølelsen da jeg så film på vår "nye" flat screen-tv. Vi kjøpte den i høst en gang, så den lykkefølelsen har vart lenge. :humre:
Jeg liker vakre ting, de gjør meg glad, og det trenger ikke være dyre ting. To eføyer som jeg kjøpte forrige uke for eksempel, jeg blir litt lykkelig når jeg ser hvor bra de tar seg ut i vinduskarmen. (Nå tviler jeg på at den lykkefølelsen varer så lenge, jeg har en egen evne til å ta livet av sånne, ganske kjapt).
Bilen vår som vi kjøpte splitter ny for fem år siden får jeg ennå lykkefølelse over, særlig på sommeren når det er varmt ute og jeg kan sette på deilig kjølig luft.
Andre ting som gir meg lykkefølelse er lørdags- og søndagsfrokostene, men det er vel mere vanen og stemningen som gir den følelsen, og ikke noe materielt. Jeg elsker lange, deilige, sløve helgefrokoster!
Klær gir kortvarig lykkefølelse, samme med lønnsøkning.
Jeg fikk mitt første lerret med malesaker i bursdagsgave av mannen da jeg ble 25. Selv om tingene er oppbrukt for lenge siden, tenker jeg ofte på det når jeg maler.. Beste gaven jeg kunne fått!
Jeg gleder meg veldig over materielle ting, men hvor lenge denne gleden varer, varierer jo med hva slags ting det er. Man venner seg jo til dem etter hvert, på en måte. Men et nytt hus eller en ny leilighet som jeg virkelig var fornøyd med ville jeg sikkert glede meg over i årevis. Laptopen min og fotoapparatet mitt gledet jeg meg over i over et år. iPhonen tror jeg jeg kommer til å glede meg over lenge. En ferie blir for meg noe litt annet; en virkelig fin ferie kan jeg glede meg over i mange år, men det synes jeg ikke er en "materiell" glede. En kraftig lønnsøkning ville jeg sikkert glede meg over en god stund, men man venner seg til å ha mer penger mellom hendene. En gjenstand som jeg synes er veldig pen - et fint bilde, eller et fint møbel, eller annet - kan jeg naturligvis glede meg over i mange år, fordi det er fint å se på, men det blir for meg også noe annet enn den rent materielle gleden over å eie noe.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.