Har i alle år vært mest fan av alpint.
Henger sikkert igjen fra alle langrennsturene jeg ble dratt på i oppveksten, så da jeg ble "voksen" nok til bestemme selv ble det nesten bare alpint.
Så var det mann, barn og familie da var det tilbake til langrenn en stund mens barna var i "pulk modus".
Da barna ble store nok til alpint har vi brukt mye tid der, er med aktivt.
Men nå skjønner jeg at jeg begynner å dra på årene:o , plutselig er langrenn myyye gøyere enn alpint, blitt helt hekta på bortover ski, så i fjor fikk jeg ganske mange mil på baken.
Gikk til og med et par renn:jupp: .
Det fine er jo at våre to største (9 og 10) kan klare seg i bakken selv, så da kan mor og far gå seg en langrenns tur så lenge!
Ja takk begge deler.
Men står ikke slalom da,
det har jeg ikke gjort siden ungdomsskolen (muligens litt på gymnas også )
Holder meg til telemark, selv om jeg ikke er noe god :fnise:
Litt knall og fall må man regne med...
Telemark offpist. Og litt tryning på brett. Dessverre blir kiropraktor og lege smått frustrert hvis jeg nærmer meg løssnøen igjen, så det må jeg nok holde meg unna, til min store fortvilelse! :sukk:
Her har det stort sett gått på bortoverski etter at vi fikk ungene ja. Mannen renner dessverre heller ikke slalom. Jeg er ganske elendig på bortover ski. Det går greitt så lenge det er flatt eller oppoverbakke, men nedover er jeg en pyse. Nei, gi meg heller et par slalomski og et flott alpinanlegg.
Håper jo selvsagt at jeg en gang iallefall skal få med meg ungene i alpinbakken, men det blir dessverre ikke så mange turene vi har i løpet av et år.
Er i grunn ikke så glad i noen av delene, men hvis jeg må velge så blir det nedover. Eventuelt bortover hvis vi ikke går så innmari langt før vi setter oss og griller pølser og drikker kakao. :flau: Sjansen for at det blir mange sånne turer etterhvert øker jo nå som vi har fått småttis. :nikker:
Hadde jeg fått på meg slalomstøvler hadde jeg uten tvil sagt nedover. Men de sjeldne gangene jeg har på meg ski, blir det desverre bortover. Er koselig det altså. :nikker:
Men jeg vil prøve slalom! Snowboard har jeg ikke balanse til. Kommer meg ikke opp t-heisene :o ...
Helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg foretrekker enda. Vi kjøpte hytte på fjellet i fjor vinter, og da hadde jeg verken stått eller gått på ski siden jeg var tenåring.
Foreløpig så har jeg bare carvingski, men meningen er at jeg og mannen skal kjøpe oss langrennski denne vinteren, og jeg drømmer om lange skiturer bortover vidden i nydelig solskinn, hele familien med appelsiner og kvikk-lunsj i sekken.
Carving er kjempegøy, og når jeg har fått levd ut langrennsdrømmen min i vinter så får vi se hva jeg foretrekker. :)
Jeg har kapitulert og gått med på å skaffe langrennsutstyr og pulk til familien i år. Er man fra fjellheimen, så er man fra fjellheimen! :nemlig:
Ellers satte jeg pjokken som toåring på slalomski, satte sele på ham og løp etter nedover bakken. Moro! Jeg har tilbrakt mye, veldig mye av min ungdom i heisanlegg, skiutleier og bakker. Kommer nok til å tryne meg nedover barneheisen på brett med størstegutten denne vinteren! :glis:
Jeg trives best med skøyter på beina, egentlig. Men jeg har planlagt å kjøpe meg bortoverski hvert år de siste fem årene, men det har alltid blitt nedprioritert. Men etter at eldste gutten fikk ski i fjor, får jeg vel krype til korset, jeg også. Nedoverski har jeg ikke prøvd på minst 10 år, men jeg har veldig lyst til å prøve brett en gang. :gammelskater:
Jeg har lært meg å stå på nedoverski i voksen alder faktisk, og det er kjempemoro. Fikk meg nye carvingski for et par år siden. :cool:
Mannen carver eller står på brett.
Men vi har planer om å få oss bortoverski nå som vi har små unger da. Vil at de skal lære seg litt bortoverski før de skal begynne å renne nedover.
Samt at jeg ser for meg skituridyllen med rasting og kvikk lunsj og ja, dere vet...full pakke liksom. ;)
Jeg bodde i slalombakken som liten, selv om søndagene alltid var familiens bortoverskiturdag. Påskeferier måtte deles mellom slalom og langrenn.
Etter at jeg kunne bortvelge langrenn har det blitt mest nedoverski i form av telemark og de siste 4-5 årene da også på snowboard. Men hver gang jeg er på langrennstur i fint og varmt påskevær med sjokolade, kaffe og appelsin, så får jeg litt sånn "hvorfor gjør jeg ikke dette oftere"
Min ambisjon for Snuppa er at hun skal få starte med langrenn i flere år for å lære og gå på ski ordentlig før det blir noe slalom på henne. Jeg tror litt på at det er greit å beherske bortoverski for å få balanse og elementær teknikk før man begynner i bakken. :jupp: Men det kan hende jeg må sloss litt der, for mannen er en racer i slalombakken og ville sikkert tatt henne med på nedoverski i år allerede hvis han fikk lov.
Jeg er vel ikke særlig glad i hverken bortover eller nedoverski, jeg syns derimot sparken er et undervurdert fremkomstmiddel.
Jeg skulle kysset den svensken som fant opp sparken.
Som jeg skulle sagt det selv. Men så gikk kneet i et fall i bakken, og siden har jeg ikke kunnet stå på ski. Derfor forsøker jeg nå å bli mer entusiastisk, og få familien min entusiastisk (værre) for langrenn.
Ingenting er som lysløype når skiene er riktig smurt!
Hvis jeg blir nødt å velge mellom dem så velger jeg bortoverski. Helst ønsker jeg å slippe. Vannski går greit. Jeg har hatt ski på beina 4 ganger i løpet av de siste 15 årene. 2 av de gangene var i februar i år. Vi bor like ved kilometervis med lysløyper. Det er slalombakker 15 min kjøring herfra. Jeg har virkelig prøvd å innstille meg på å like ski, men så langt har jeg ikke lykkes.
Jeg hadde helt sperre av langrennski fra jeg var ca 15 til jeg var ca noenogtjue…mine foreldre var "fanatiske" langrennsmennesker og det var aldri en unnskyldning som holdt for å slippe lange bortoverturer på vidda. Når vi var på hytta ville jeg helst lese bok inne eller hoppe i snøen fra taket. I tillegg holdt jeg på å dø av snørr og tårer etter klubbmesterskap i veldig tidlige år.
Men lysten kom sakte, men sikkert tilbake, og nå foretrekker jeg nok langrennskiene. Jeg begynte på slalom sent i tenårene og har stått så sporadisk etterpå at jeg føler meg veldig nybegynner hver gang jeg kommer i bakken. Det er veldig gøy, men det blir litt nervøst. Hadde jeg fått litt flere turer hvert eneste år, så tror jeg det hadde blitt litt mer likt.
De siste årene har vi hatt små barn, så det har ikke blitt veldig lange turer, men er litt stolt av en lengre tur opp og ned lange bakker på Beitostølen ifjor 7 mnd gravid med minstemann.
Elsker å boltre meg i bakken på telemark eller alpinski, elsker å slite meg opp på en topp for å få sinnsyk utsikt og rå utforkjøring, elsker å gå lange turer med tung sekk sammen med gode venner, for på kvelden å komme fram til ei koie eller hytte, fyre i ovnen, ta meg ei kald øl og spise god mat. Elsker å ta en treningstur i bymarka med badstu og kveldsmat på studenterhytta etterpå, elsker påsketurene med svigerfamilien med barn i alle aldre: gå et par kilometer, lage bål, drikke kakao, bygge hoppbakke, ake på søppelsekker, ha snøballkrig ...
Kan vel oppsummere kort med at jeg gleder meg alvorlig til vinteren! :hyper:
Her kommer vintern, her kommer den kalde fine tida! :Synger:
Tror kanskje det er en myte, går vel heller litt på motivasjonen til det enkelte barnet. Jeg trodde også at det var lurt å vente med slalom.
Vi startet med langrenn for barna før vi begynte med slalom, men opplevde at de ble bedre i langrenn etter de begynte med slalom.
De to største begynte med slalom da de var 6 og 4.5 år gamle.
Minstemann begynte med slalom i fjor, han var da 3.5 år.(Ingen av oss orket å vente lenger, kjedelig å gå rundt med akebrett mens de andre kjørte).
Vi går en travel, men også veldig koselig tid i møte, mye utsyr som skal på plass puh...:o
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
