Før jeg ble gravid lurte jeg seriørst på om jeg skulle ta en brystreduksjon.
Om jeg hadde store pupper før graviditeten var jo disse små i forhold til disse monstrene som nå dukket opp, mindre ble de jo selvsagt ikke når jeg begynte å amme. Har gjennom hele ammeperioden irritert meg over disse monstrene og til tider ser jeg nesten bare pupper! Overkroppen ser jo diger ut,brei og fæl og huff og æsj:(
Siden jeg nå nærmer meg slutten på ammeperioden med Lillemann kjenner jeg at disse tankene igjen dukker opp. Pga ammingen har jeg jo lagt tanken litt på is. Det at en god venninne av meg fjernet nærmere 2kg av sine i forrige uke gjør jo sitt til at jeg igjen seriøst tenker tanken. Hun hadde "små" pupper i forhold, men var mye plaget. Hun er blitt som et nytt menneske, holdningen er totalt forandret.
Jeg lurer jo litt på om dette evt vil påvirke amming om jeg får flere barn f.eks.
Noen med erfaring fra brystreduksjon?
Jeg ble brystredusert allerede i 1987, altså i "steinaldren," som det føles. Den gangen fikk jeg beskjed om at de ikke klarte berge melkekanalene mine, så jeg ville aldri kunne amme. I en alder av 17 år ga jeg javnt beng i amming eller ei - jeg ville bare bli kvitt jurene mine.
Jeg kunne blitt operert ved et offentlig sykehus, med den gang var det opptil et par års ventetid på slikt noe. Foreldrene mine valgte derfor å betale for at det ble gjort privat. Det ble fjernet 1.25 kg fra det ene brystet og 750 gram fra det andre. Ja - det ene brystet mitt var mye større enn det andre - virkelig lekkert. Jeg ble lagt inn på morgenen og skrevet hjem på kvelden.
De første seks ukene etter operasjonen skulle jeg ikke ha gym, og jeg måtte være påpasselig med å bruke en god og støttende bh en stund i etterkant - husker ikke hvor lenge.
Til tross for at jeg aldri har kunnet amme guttene mine, har jeg aldri angret så mye som et sekund på operasjonen. Jeg hadde ikke spesielt vondt i etterkant. (Nå har jeg en temmelig stor smertetolleranse.) Arrene har bleknet med årene og er knapt synlige. Jeg husker hvor deilig det var å kunne gå i hvilken som helst forretning og handle bh. Før kunne jeg ikke bruke bh, da stroppene skar seg ned i skuldrene mine. Pga størrelsesforskjellen i brystene var det ikke et klesplagg som satt pent på meg. Siden brystene var så tunge, hang de, og når jeg ble varm svettet jeg så at jeg ble sår under brystene. Brystene mine var til hinder fysisk så vel som psykisk.
Jeg tror de er blitt flinkere med melkekanaler i ettertid, slik at enkelte kan amme etter en brystreduksjon.
Ja, har erfaring. Fjernet 450 og 500 g. Har ikke kunnet amme, pumpet noen få dråper i 5 uker. Men fødte i tillegg prematurt, så det kan jo også ha hatt noe å si.
Arrene er ikke akkurat usylige, og hadde litt komplikasjoner etterpå (hematom + litt nekrose), men har ikke angret en dag. Superfornøyd!! (Selv om de nå ca 4 år etterpå har vokst litt i størrelsen igjen...)
Har vel gått litt opp i vekt da... Og det legger seg med en gang på et sted, men endrer seg ikke om jeg går ned. Har i tillegg fått et barn i mellomtiden, så det kan jo også ha litt å si.
Men de gamle bh'ene er fr store, jeg har ikke ryggvondt og kan ikke holde badehåndkleet oppe med puppa, så hipp hurra.
Det var ikke vondt ment på noen måte at jeg spurte. Beklager om du oppfattet det sånn. :klemme: Jeg ble bare nysjerrig på hvordan pupper i str F kunne være mindre enn str E. Tenkte kanskje det hadde noe med fasongen å gjøre eller lignende?
Det har sikkert hatt litt å si at du har fått barn ja. Jeg har gått opp fra stor C cup, til G-H cup i løpet av tre svangerskap og ammeperioder.
Takk for svar! :) Er så greit å høre andres erfaringer når man er litt usikker.
Jeg kommer nok til å gjennomføre en brystreduksjon, men vet ikke helt når.
Er veldig i tankeboksen for tiden om jeg skal gjøre det nå snart eller om jeg skal vente:gruble: Jeg får det dekket av det offentlige og jeg slipper også mest sannsynlig lang ventetid. Men det er det å få bestemt seg..
Men så er det dette med ammingen da..Lillemann er nå blitt 2 år og jeg ammer han så smått ennå, og om jeg får flere barn har jeg egentlig lyst til å amme de også- om jeg kan.
Men så er jeg jo så pokkers lei disse fordømte jura som Inagh så godt sier:fnis:
Lei av all letingen og alt peset med å finne en bh som passer, og dyrt er det også! For ikke å snakke om at det er tungt å gå å bære på! Føler også at jeg gjemmer meg litt,holdningen blir litt fremover bøyd og skuldrene krummer seg innover.
Mange som sier at jeg er så heldig som har store pupper osv, men jeg greier ikke helt å ta det til meg som komplement på grunn av at jeg selv ikke er så veldig begeistret for dem. De er rett og slett i veien:nemlig:
En kjip kommentar: Fra tiden på barsel (som personale altså) har jeg opplevd at de fleste i dag blir fortalt at de skal kunne amme etter brystreduksjon, men at de i virkeligheten ikke kan det. Jeg har ikke møtt noen som har klart å fullamme etter reduksjon, mange kan imidlertid koseamme litt, dvs noen få melkeganger er intakte og noe melk kan passere.
Legen jeg snakket med på Volvat sa også at jeg kunne amme som normalt etterpå, men jeg vet ikke helt om jeg greier å tro på han:skeptisk:
Mulig de mener dette i teorien,men har ennå ikke hørt noen som har greid å fullamme ennå:(
Valgets kvaler! Skal jeg tenke egoistisk å kvitte meg med et problem eller skal jeg ta tiden til hjelp, bli ferdig med å amme barn først?!:hmm:
Jeg har tatt brystreduksjon. Hadde melkeproduksjon, men et barn som ikke kunne suge så jeg fullpumpet. Det gikk bra i 3 mnd, men da klarte jeg ikke å holde tritt med behovet lengre, og ga meg. Hos meg var nok de fleste melkegangene ok, men jeg sleit med utdrivningen selv med bruk av nesespray.
Jeg gjorde det også for 4 år siden (og har sett puppene til Pelle! hei Pelle! kjekt å se deg her!) og er kjempefornoyd. Mine har også vokst litt etter at kroppen har forandret seg ved svangerskap, men er fremdeles små og nette og gir meg ingen plager.
Hva jeg ville rådet til? Hm. Om du tenker at du skal ha flere barn hadde jeg ventet. Du blir anbefalt å vente i ett år med (flere) barn etter operasjonen, dvs vente i et år foer du blir gravid på grunn av arrene. Dessuten vil joo også brystene forandre seg når du da evt er gravid igjen. Men det er absolutt verdt det!
Skjønte at det ikke var vondt ment. Tror kanskje de er blitt bredere på et vis? For bh-er som satt trangt før er slaskete nå (og noen er for små). Målte imidlertid fra kraveben til brystvorte, da jeg opererte var det 27 cm. Nå er det 23. Men størrelsen er altså større.
Det sa de ikke til meg (på Volvat). De sa at de gjorde så godt de kunne, særlig på unge som ikke var ferdig med barn. Og så sa de at jeg måtte prøve hardt i 3 uker før jeg kunne si at "det ikke gikk". Tok derfor til meg alle råd jeg fikk på ammesenteret på riksen (siden sønnen vår lå der en god del uker), men det funket ikke på meg. Så etter to uker bestemte sykehuset at vi kunne begynne med flaske (hadde fått sonde til da).
Jeg pumpet totalt i 5 uker, men sluttet da jeg fikk verdens verste brystbetennelse med abcess som måtte tømmes med nål kirurgisk. Da syntes jeg at prisen var for høy for ca 40 ml i døgnet (i tillegg til alle andre psykiske komplikasjoner som følge av for tidlig fødsel og barn som deretter holdt på å dø av infeksjon) og sluttet med velsignelse fra jordmor. Hadde ikke melkespreng eller lekkasjer et sekund etterpå (og ikke før heller).
Jeg tok brystreduksjon for 9 mnd siden, og er overlykkelig og kjempefornøyd med resultatet. Var opprinnelig 70 GG. Slanket meg ned i en 70 E, men hadde da bryster ned til navlen sånn ca :rolleyes:. Fikk (vel, betalte selv, så fikk og fikk...) så brystreduksjon(Nobelklinikken i Oslo) og er nå 75 c. Kjempefornøyd!!
Tok bort 450 g fra det ene og 500 g fra det andre, og løftet dem. Arr? Vel, de rundt brystvorten kan man ikke se, det er noen helt tynne, hvite streker. De ned fra brystvorten er bredere, men de holder på å bleknes fint, og de er ikke tykke. Under brystene er de ikke like fine, og jeg skal inn denne uka for å fikse det ene, fordi arret er litt trukket mitt under brystet.
Jeg har også hatt problemer med at den ene brystvorta ble innsunket, men har nå fått tak i Avent Nipplette, og vips, så var det problemet løst :)
Men alt i alt - jeg er veldig, veldig godt fornøy, arr eller ikke. De er blitt helt utrolig kjempefine, både med og uten klær. Jeg føler mer rett og slett bare rålekker og har fått ti ganger bedre selvtillit. Var ute i helgen, i halterneckkjole og uten bh :D. Jeg består blyanttesten uten problemer :D:D:D.
Og best av alt - smertene jeg hadde i rygg og nakke er borte-vekk :tilber:.
Amming har aldri vært et tema her i huset, så det har jeg ikke synspunkter på.
Må bare legge til at jeg fremdeles er omtrent følelsesløs i brystvorteområdet. Men det gjør meg ingenting. Men verdt å tenke på hvis man synes det er en vikitg sone.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
