Jepp, det mener jeg. Denne artikkelen fikk meg til nok en gang å ergre meg over hvor urettferdig systemet med å tegne forsikring er og hvor mye av vårt privatliv vi må utlevere for å søke om uføre- og livsforsikring (eller hva det nå heter) hos forsikringsselskapene. Da jeg skulle få meg forsikring og måtte fylle ut det detaljerte skjemaet jeg fikk fra Gjensidige, satt jeg med en skikkelig dårlig følelse. Her måtte jeg krysse av og fortelle detaljer om egen fysiske og psykiske helse og gi forsikringsselskapet tilgang til mine legejournaler. Hvis jeg hadde vært så uheldig at jeg hadde en eller annen diagnose som står på forsikringsselskapenes ”svarteliste”, kunne jeg bare drømme om å bli forsikret.
Jeg synes dette systemet er så utrolig urettferdig og invaderende! Ja, selvfølgelig skal disse selskapene tjene penger, men jeg ville vært mer komfortabel med å betale en høyere premie mot at alle kan få forsikring. Eller egentlig vil jeg at dette skal ligge innenfor Statens ansvar og hadde gjerne betalt mer i skatt hvis det hadde gjort at uføretrygden hadde blitt en bedre ordning. Stakkars den som blir ufør i ung alder i dag, tenker jeg.
Vi har forsikret barna våre for å få de inn i systemet før det evt. blir oppdaget sykdommer som gjør at de blir utestengt. Så vi er altså med å finansiere det systemet vi synes er så urettferdig. Grunnen er at vi føler at vi ikke har noe valg.
I artikkelen jeg har lenket til over er det en forsker som mener at det må åpnes for at forsikringsselskapene også får tilgang til genetisk helseinformasjon. Altså enda mer ”overvåkning” og siling etter min mening.
Er det andre som har tanker rundt dette? Er det noen som er rivende uenig med meg?
Er ikke dette en risikoanalyse for forsikringsselskapet, snarere enn overvåkning? Kunde x med diagnose y har z% sjanse for at noe skal inntreffe, derfor sier risikoanalysen at dennes premie boer være hoyere.
Det er ikke bare det at det gir høyere forsikringspreimie. Det er forståelig. Derimot blir man nektet forsikring. Jeg ble nektet uføreforsikring pga vekten. Heldigvis har vi forsikret ungene med en gang de ble født. Ellers ville ikke sønnen min fått noen som helst uføreforsikring. Vi kan heler ikke skifte forsikringsselskap. Han vil aldri kunne få noen forsikring som dekker noe med lungene pga astma osv.
Det var jeg ikke klar over, at man blir nektet forsikring selv med hoyere forsikringspremier. Da kan jeg forstå hvorfor en del setter seg i mot slike forslag, helt klart. Rart at ingen ser en forretningside i dette, å ha "vanskelige saker" som fokus.
Men det er veldig ofte at kunde x ikke kan noe for at hn har diagnose y, og det synes jeg det blir helt feil at hn skal betale for dette. Jeg ønsker et solidarisk forsikringssystem.
Og jeg føler det som overvåkning, selv om det er en risikoanalyse de gjør. Jeg liker dessuten ikke at andre skal sitte med personlige opplysninger om meg, for jeg har ingen kontroll på hvor sikre systemer de har for å ta vare på dem.
Jeg synes Propellas eksempler også viser at systemet er urettferdig. Overvekt kan ha mange årsaker, men her blir man altså straffet for den ved ikke å få uføreforsikring.
Ja, det er urettferdig så lenge det må beregnes risiko, det er jo det forsikring går ut på.
Når det gjelder overvåkning blir det for søkt for meg, selskapene har gode rutiner for systemer og oppbevaring av sensitive opplysninger, men man kan selvfølgelig diskutere hvor mye opplysninger de skal behove for å beregne en riktig risiko.
Skal man gjøre noe med dette så må det reguleres i lov. Man kan absolutt ikke forvente at selskapene selv skal velge å være "solidariske", ganske enkelt fordi det vil drive dem ut i konkurs fortere enn du kan si "Kon". Hva tror du skjer med det selskapet som sier "Du kan få forsikring her selv om du har astma". Det vil selvsagt få utrolig mye høyere utbetalinger enn andre, såpass høye at de må ta en veldig høy premie av kundene. Slik at de BARE får kunder med astma. DYRE kunder.
Det er heller ikke realistisk med en "astmatikerpremie" som er høyere enn andres. Det blir så dyrt at det i praksis vil være umulig å betale det for en vanlig familie.
Blir det lovregulert at man ikke kan spørre spesifikke spørsmål om helse, så sprer det risikoen ved disse "dårlige kundene" likt utover alle selskapene, og alle får høyere premie.
Jeg er "stuck" med en heller dårlig personforsikring som jeg tegnet for 12 år siden. Den gang var jeg student og hadde dårlig råd, men måtte ha det som da het "kontoforsikring" for å få lån til en ettromsleilighet.
Når jeg 6 år senere skulle øke forsikringssummen fikk jeg avslag fordi et svangerskap hadde gitt meg diagnosen bekkenløsning med gangvansker og betydelig overvekt. jeg fikk heldigvis beholde den dårlige summen jeg allerede hadde forsikring på da, tenk om jeg ikke hadde hatt noe i det hele tatt. Mannen fikk også avslag på sin pga en yrkesskade som ikke var avklart medisinsk invaliditetsgrad på enda. Han kan søke på nytt nå som det har gått over 5 år, men uklart om han får. Bytte forsikringsselskap kan vi derfor aldri gjøre. Og ja, det føles uretttferdig.
Det beste man kan gjøre for sine barn er å tegne forsikring så tidlig som mulig, før noe rekker å skje med dem så de ikke kan få forsikring i det hele tatt. Og kanskje også tegne "voksen" forsikring for dem så fort det er mulig selv om de er studenter og ikke har råd til å betale det selv. Hmm, konfirmantgave kanskje?
Det solidariske forsikringssystemet skal vel være helsevesenet i Norge.
Jeg forstår frustrasjonen rundt dette, men man må nesten se litt positivt på det også. Vi fikk ikke forsikret eldstedatteren vår, hun hadde komplikasjoner med lungene alt fra fødselen. Men jeg må likevel si vi har fått super oppfølging hele veien, fra det offentlige.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
