I går kjørte jeg i god tid for å hente datteren min på skolen. Det var 30 minutter til hun sluttet. Men pytt jeg får lese igjennom dagens avis mens jeg venter. I det jeg skal til å parkere ser jeg læreren til min datter springe i alle retninger. Vel! jeg parkerer og stiger ut av bilen. Tenkte å trekke litt frisk luft før jeg skal lese litt i avisen. Men så igjen ser jeg frøken springe i alle retninger men denne gang var det flere lærere som farer i alle retninger.
Jeg går da bort til læreren og spør, leter dere etter noe?…… Svaret får panikken til å spre seg i hele kroppen. Ja! Vi leter etter din datter…………… Hva er det du sier høre jeg meg selv si. Men men men hun pleier da aldre å stikke av henne sier jeg. Nei! sier læreren. Men hun trodde tydeligvis at dagen var over for hun har tatt med seg alle tingene sine. Ja! men hun pleier da alltid å vente til jeg kommer inn i gangen og henter henne. Jeg kjente bare at panikken sprette seg til vær en celle i kroppen.
Vi ble enig om at jeg måtte kjøre er runde og se om hun var på vei hjem. Har vel aldre kjørt så frekt i mitt liv. Det var vel en smule rally over helt greia. Hun var ikke til å se noen steder. Gråten begynte å presse seg på og etter en vel halvtime ringte mobilen. Dem hadde funnet henne i skogen bak skolen.
Jeg forter meg tilbake. Og får en redd liten pike på 7 år i hendene mine som trodde at mammaen hennes hadde forlatt henne sånn som pappaen hadde gjort. Ja! men mamma jeg ventet og ventet på deg (gråter hun). Men du kom jo aldri, så jeg gikk en tur i skogen for og ikke savne deg så mye (kom det stille).
Hun hadde vært borte i ca 40-45 minutter. De verste minuttene i en foreldres minne og jeg tror det ble en lærepenge for datteren min også. Det skjedde kun for at frøken ikke hadde fått gidd beskjed skikkelig før dem skulle bytte klasserom. Så da dem gikk ut av klasserommet, trodde min datter at dagen var over og nå skulle hun glede mammaen sin med å stå klar til henting på skoleplanen.
Nå puster jeg lettet ut og håper aldri man opplever noe sånt igjen.
Åh herregud, svaret hennes fikk tårene mine til å presse seg frem her. Stakkars liten. :(
Godt hun ble funnet og at alt var bra. Skjønner godt at du ble livredd, jeg ble redd bare av å lese innlegget. Gruer meg til vesla begynner på skolen neste høst. :skremt:
Huff så forferdelig.:nemlig: Ja, det er virkelig en av forelders største mareritt!
Har selv gått ut og lett etter min eldste datter et par ganger hvis hun har brukt svært lang tid hjem fra skolen. Det er ingen god følelse! Nå som hun går i 3.klasse , har hun fått mobiltlf, og det er en lettelse og alltid kunne nå henne på tlf.
Uff ja, kjenner følelsen. Grusomt. Så bra hun dukket opp.
Eldstemann ble låst inn på SFO engang. Han fikk lov å gå hjem hvis jeg ikke var kommet til halv fem, da jeg kom ti på halv var døra låst, så jeg syklet hjemover uten å se han på veien. Han var ikke hjemme så jeg regnet med han hadde gått sammen med nabogutten og kanskje reist inn til han. Men nei.. Etter en time eller så kom han, sint som en tyrker (er det lov å si det? hihi)
Han hadde krabbet ut av et vindu og ned på søppelkassene på utsiden. De hadde visst oversett han der han satt og spilte på gameboyen sin i sofa'n.:mad:
Peronalet (spesielt hun ene der) var temmelig ydmyke resten av hans SFO tid, og enda kikker de hvis jeg møter dem (henter av og til nevøen min der). Var ganske sinna da ja. :nemlig:
Så godt det endte bra. :klemme:
Får helt frysninger når jeg tenker på prinsessa de som sitter i skogen med masse trasige tanker. Og ikke minst på hvordan du hadde det, det er jo alle foreldres største mareritt dette. Tipper skolen også fikk seg en lærepenge av dette.
Det var virkelig godt at det gikk bra. Skal bli spennende å se hvordan det gikk med henne på skolen i dag. Tlf har ikke ringt så jeg håper hun har det bra. I dag skal jeg gå til skolen for å hente henne. Vi trenger litt god kvalitetstid sammen etter dette. Hun hadde mareritt i natt. Ropte og skrek. Det har tydelig gjort inntrykk på henne.
Enda godt at hun ble funnet i god behold. Det er ikke rart hun blir redd etter en sånn episode. Håper at hun slipper flere mareritt. :klemme:
Når mellomste propell gikk i første klasse i fjor var temmelige turbolente forhold i klassen. Jeg fikk nesten magesår av det som skjedde. Ikke bare en gang men mange ganger fikk jeg beskjed om at min datter hadde stukket av fra skolen. Jeg opplevde å få telefon fra læreren når jeg var på jobb hvor han sa: Vi finner ikke datteren din. Hva skal vi gjøre? Jeg var sjokkert.
Føler med deg. Jentungen stakk fra meg på obs sist lørdag. Etter fem minutter begynte panikken å ta meg. Etter ti minutter fant jeg henne igjen i informasjonsskranken.
Om ikke annet holdt hun seg VELDIG i nærheten av vogna resten av handleturen.
:trist: Å kjære vene. Ble helt på gråten jeg nå. Stakkars lille vennen da. :(
Godt at det endte godt, men skjønner at det må ha vært grusomt for dere begge to.
Det var ei frøken som var kjempe glad da mammaen kom og hentet henne på skolen i dag. Enda større var gleden da vi skulle gå i stedet for og kjøre bil. Vi spaserte rolig hjemover og snakket om det som skjedde i går. Hun vil da helst ikke snakke om det. Stakkar jenta mi tror hun hadde gjort noe galt. Men etter en god samtale så skjønte hun heldigvis at mamma ikke var sint. Men at mamma var veldig redd for å miste henne.
Dagen ente heldigvis i et stort smil og herlig barnelatter. :)
Jeg har lest igjennom det dere har skrevet og det er dessverre flere som har opplevd lignende situasjoner. Det er bare helt grusomt å oppleve sånt. Enda bedre var det å lese at det hadde gått bra med barna deres også. Barn er det kjæreste man har og ingen har man å miste.
:( Det gikk helt kaldt gjennom meg når jeg leste dette. Så godt hun ble funnet så fort og at dere har fått snakket ut om det. Det må ha vært en forferdelig opplevelse for både liten og stor. :klemmer: