Diskusjonen om vinservering i dåp og/eller konfirmasjon ble riktig så fornøyelig, men får meg til å tenke på en ting.
Enkelte steder er årgangsvin en ikke så uvanlig dåpsgave. Vin som blir på sitt beste etter at barnet forlengst er voksent. Jeg har sansen for dette, då jeg synes det er langt mere interessant enn sparebøsser i sølvplett, tinnfat og holdere til dåpsattest. Fullstendig unyttige gjennstander i mine øyne.
En gave en kan nyte som voksen derimot synes jeg er flott. En venn av meg i Englnd fikk en kasse portvin "lagt ned" av sin fadder når han ble døpt. Var alltid litt missunnelig på den.
Er det totalt horribelt med alkohol (som ikke skal nytes før barnet er voksent i dåps og konfirmasjonsgaver?
Fra en vindrikkers perspektiv så er det horribelt å gi vin i gave hvis foreldrene ikke har kurante oppbevaringsmuligheter. Når det er sagt så måtte foreldrene vært oppriktig interessert i fiin vin for at jeg i det hele tatt skulle vurdert å gi det bort, men jeg tror at jeg hadde valgt ikke å gi en slik gave til andre enn egne barn. (Mannen og jeg kjøpte barselpresang til hverandre som skal drikkes når barnet er 18 år og som barnet skal få lov til å smake hvis han på det tidspunktet oppfyller akseptanskriteriene.)
Det første som slår meg, er at jeg synes det er mer greit med alkohol i dåpsgave enn konfirmasjonsgave. For meg blir det å "lure" den nysgjerrige konfirmanten litt. Du skal få en kasse vin i gave, men du har ikke lov til å nye alkohol før du er 18. En dåpsgave trenger ikke å bli gjort kjent før dåpsbarnet er voksen.
Jeg hadde sperra opp øynene om noen hadde gitt mine barn vin i dåpsgave ja. Det hadde nok ikke vært den gaven som ble mest verdsatt nei. Syns vin er godt jeg, men passer ikke som gave til dåpsbarn (heller ikke til konfirmanter).
Man kjenner vel familien til dåpsbarnet eller konfirmanten godt nok til å vite om det passer. Jeg synes ikke det er dumt å gi årgangsvin til en konfirmant heller, det er jo en passende tid for dem å lære at man noen ganger må vente på deilige ting.
Jeg ville ha synes det var en kongegave. Og så ville jeg ha brukt 18 år på å fortelle småen at vin, det er ikke noe særlig, i håp om å få en trivelig 50-årsgave.
Vi fikk årgangsvin til vår yngstes dåp, og det synes jeg var en kjempefin gave, litt utenom det vanlige sølvgaffelen og smykkene. Den ble avlevert i en flott fløyelspose så vinen står mørkt. Det er værre med oppbevaringen, burde nok stå i kjelleren, men har til nå stått på rommet hennes. Der er det ganske jevn temperatur, men blir veldig varmt om sommeren. Håper vi ikke har ødelagt den. En annen sak er om hun kommer til å være vinkjenner nok til å nyte en fiiin vin på 18-årsdagen…kanskje vi burde holde den tilbake til 30-årsdagen hennes. :humre:
Jeg ville syns det var en flott gave (her: ville blitt til navnefesten, men ingen tenkte så smart). Selv med risiko for at den ville blitt lagret noe feil, så er hele tanken bak - langsom modning til en fullgod vin med alle dess nyanser i parallell til barnets vekst - hyggelig tanke. Jeg tenker at det er en gave det ligger en mening bak. Og da å kunne åpne og smake (kanskje smaker det py) på 18 års dagen - suverent.
Jeg kan si for min del, at jeg ikke ville satt særlig pris på en årgangsvin. Jeg drikker vin ja, men er ingen vinkjenner. Og derfor ville det føltes rart at noen hadde styra med å oppbevare en vin som i tillegg antagelig var ganske dyr... bare for at jeg skulle drikke den og ikke kjenne store forskjellen på denne og den til 250kr fra polet. :himle:
Jeg bare mener at vin er en såpass sær greie iom at det er mange som verken liker vin, drikker vin, eller gidder bruke masse penger på vin.
Blir nesten som å kjøpe klær i voksenstørrelse til et lite barn. Den dagen det faktisk passer så vet man jo ikke om ungen liker genseren, dermed så kan det være rimelig bortkastet, selv om man syntes genseren er innmari fin selv.
Jeg hadde mer enn gjerne tatt imot vin, både som dåpsbarn og hvis jeg skulle døpt mine barn. Jeg gjetter på at det er flere 18-åringer der ute som setter pris på vin enn på sølvplettallerkener. :knegg:
Ville heller hatt en sølvkoppen min som minne, enn en flaske jeg gulpet i meg uten andakt og følelse. :lol:
Evt den ultimate kombinasjon. Vin i sølvkoppen. En litt billig vin som jeg kunne drukket meg full på med god samvittighet.:digger:
Som fadder til ei nydelig prinsesse valgte jeg å gi bort en vin som kunne lagres i minst 18 år. Jeg kjenner foreldrene (og resten av familien) godt nok til å vite at vin, og ikke minst god vin, er noe de vet å sette pris på, og visste også at vinen ville få ligge i ro i jevn temperatur i besteforeldrenes kjeller.
Dette var for meg en fin og symbolsk gave (barn og vin modnes og vokser til ettersom årene går). Jeg er dessuten ikke så veldig fan av sparebøsser og dåpsattestholdere.
Jeg drikker så godt som aldri alkohol, og liker ikke vin i det hele tatt.
En vet jo ikke om dåpsbarnet/konfirmanten liker vin som voksen heller.
Jeg setter stor pris på sølja jeg fikk til dåpen av tanta mi og som jenta vår bruker i dag.
Det tror jo jeg også. Jeg er stadif forundret over disse dåpsgavedingsene.
Skikkelig sølvvarer er jo noe annet.
Både jeg og mannen min har sølvkopper og grøtfat i sølv fra vi var små, og Mazungen har brukt disse. Hun digget min sølvrangle som liten også, men vi trenger jo ikke flere da.
Vi har ikke fått vin til henne, og har ikke gitt bort vin, men jeg må si jeg liker tanken om en da har mulighet til å oppbevare.
Jeg synes også vin i dåpsgave er helt ypperlig. Nå har det seg imidlertid slik at de tre barna jeg kjenner som har blitt døpt har foreldre som ikke har vist særlig interesse for at barna deres skal motta vin, så derfor har jeg latt det være. Når jeg ser på en del av de greiene folk faktisk gir i dåpsgave så skjønner jeg ikke helt argumentet om at barnet kanskje ikke vil like vin som voksen. Hvilken voksen mann vil vel begeistret henge opp sin dåpsattestholder i sølv på veggen?
Nei, det synes jeg ikke noe om. Ville heller satt mer pris på om noen ga barna penger på bok/aksjer/fond.
Vi alle har sølvkoppene våre stående ved siden av hverandre i glasskapet. Synes det er fin gave. Jeg fikk også et sett sølvbestikk til voksen inngravert med navnet mitt og dåpsdagen og det ligger på min plass i alle selskap vi har. :)
Om ikke annet så har vin i dåpsgave et snev at kreativitet over seg. Hvor mange dåpsgavebord har ikke blitt dynget ned av opphøyde roser og sølvplett? Hvis det er meningen at dåpsgaven skal være et minne, er det få ting som slår en flaske vin. Liker man vin, glemmer man sjelden en flaske av moden vare. Liker man ikke vin, kommer man i alle fall ikke til å glemme gaven. :D
Du kan vel ikke alvorlig talt mene at vin er en sær greie?
Det er vel ikke sånn at folk stort sett ikke liker vin? Jeg opplever at de fleste jeg kjenner liker vin, men at noen helt klart er mer begeistret enn andre.
Jeg synes vin i dåpsgave var en morsom idè, men jeg hadde nok kombinert den med feks et lite smykke, slipsnål eller lignende, så hadde det hatt en gave som det kunne ha glede av nå, og en til senere. :nikker:
Jeg ville vært litt bekymret for denne flasken. For det første burde den ligge (for korkens del), og hvis den har ligget veldig varmt om sommeren er jeg redd for at dere lager syltetøy. (Jeg hadde nok prøvesmakt den. :glis:)
Jepp. Det som jeg synes er enda mer merkelig er den skikken med å gi tinnesker som skal inneholde forskjellig avfall og slo fra barnet: en tann, en hårlokk etc.
Jeg ville nok tenkt at det var en litt spesiell gave, ja.
Synes slikt passer best å gi til voksne som man vet liker vin.
Og årgangsvin er jo kanskje litt spesiell smaksmessig også. Ikke alltid den smaken man lker best, med mindre man er blitt "garvet" kjenner, da.
Nei, jeg liker bedre gaver som varer livet ut.
Minner varer også livet ut. Min største vinopplevelse ligger noen år tilbake i tid, men jeg husker det som det var i går. Jeg husker også veldig godt de største skuffelsene, og uavhengig om man liker vinen eller ikke er det en spesiell historie knyttet til den som man bringer med seg. En tinntallerken varer livet ut, men i hvilken form? Nedstøvet innerst i et skap og ser dagens lys når det er på tide å flytte?
Jeg tenker som så at de færreste 18-åringer har vett eller trente smaksløker nok til å nyte en skikkelig årgangsvin, så hvis man skal gi vin til dåpsbarnet, bør man velge en som står seg i minst 30 år.
Liebfraumilch, anyone? :knegg:
Å gi vin til en konfirmant, virker som en ganske absurd idé, synes jeg.
Snakker ikke om vin generelt, men årgangsvin.
Å bruke masse penger på vin er ikke noe alle gjør. Rett og slett fordi det er bortkastet om man ikke er "vinkjenner".
Så ja, det er sært syntes jeg.
Enig! :knegg: Rare greier... Heldigvis har våre sluppet unna disse eskene. Kanskje markedet kan utvides litt forresten? Eske for første buse, første negl, første navlelo osv.
Jeg ville nok ikke gitt bort vin i dåps- eller konfirmasjonsgave, av litt forskjellige grunner.
Jeg synes det er litt rart å gi bort alkohol til de under 18, selv om det er meningen at de skal vente til de er over 18 med å drikke den. Man vet dessuten ikke hva slags liv de har når de er 18. Nå er det ikke så mange unge som får rusproblemer eller psykiske problemer kanskje, men det ville være litt kjipt å ha gitt flere flasker vin til en eller ei som ruser seg litt i meste laget fra før eller som av andre grunner ikke bør ha i seg for mye alkohol. (Hadde jeg fått råderett over disse vinflaskene som 18-åring, hadde de blitt drukket på toppen av altfor mye annet. Jeg hadde nok ikke nytt de sammen med en bedre middag for å si det sånn. Og det kunne like godt vært hjemmelaget vin som årgangsvin... : perlerforsvin: )
Nei, jeg ville nok heller drukket flaskene selv... :D
Ellers kan vin være ok gave synes jeg, men da må man se an mottakeren. I min familie er det noen som har et litt for avslappet forhold til alkohol, og en slektning av meg som har alkoholproblemer (kjent for de fleste) fikk likevel flaskefor av ymse slag da h*n feiret rundt tall for en stund siden. :snill:
Jeg ville aldri gitt vin i dåpsgave og heller ikke likt at mine fikk det. Ikke pga alkoholen i seg selv, men for et styr å skulle lagre dette fordi en umoden 18 åring skulle helle innpå vinen i russetiden.
Hvor har dere det fra at man enten må gi vin eller sølvplett? Jeg gir gjerne litt dyrere bøker til dåpsbarna og det er en gave som kan brukes masse mens barna er små. Må en dåpsgave være noe som kan brukes av en voksen?
Som konfirmasjonsgave kan det kanskje passe med en litt større tinneske til «Min første tomme Liebfraumilch»? Og en liten til «Min første (smugrøykte) sigarettstump».
Haha! Det hadde garantert solgt! Etter at jeg så at folk kjøpte det utstyret til å lage en ekte fakebronseavstøpning av magen sin så er det ingenting som sjokkerer meg.
Og om noen har laget seg en sånn: Sorry, altså, men smak er personlig og jeg synes de er stygge på en ekkel måte. Litt som å stoppe ut et dødt kjæledyr. Og om noen har et utstoppet kjæledyr: Sorry, altså, men smak er personlig og jeg synes de er stygge på en ekkel måte. Litt som å lage en fakebronseavstøpning av en gravid mage.
Sånn tenker jeg også, men nå er ikke jeg glad i vin heller da. Tror jeg skulle kjent foreldrene til dåpsbarnet ganske inngående hvis jeg skulle tatt sjansen på en slik gave.
Jeg kan kan ikke fri meg fra at jeg synes vin i dåpsgave er en pussig idé, og det til tross for at jeg normalt er passe liberal i gavevalg. Men så er jeg ikke inne i dåpskotymer heller.
Sant nok, men hvis ungen vokser opp og utvikler god smak, vet jeg om ganske mange dåpspresanger i tinn og nysølv som vil være ganske bortkastet også. Jeg kan tenke meg veldig få dåpspresanger som er tenkt å vare i mange år, som ikke står i fare for å være temmelig bortkastet avhengig av hvilke preferanser dåpsbarnet utvikler.
:snurt: Det ble jeg da aldri spurt om. (Men det skal sies at det han fikk av dere var veldig flott og brukes daglig.)
Snupps vinelskende far har vel også for så vidt et par lekkerbiskener i skapet som vurderes overlevert i bursdagsgave når Snupp er gammel nok til å sette pris på det (og ikke drikke den fiine vinen på nachspiel.)
Johooo! Men det er lenge siden, så det er godt mulig at du hadde endret synspunkt innen du fikk barn. Vi drøftet det da jeg skulle i min første dåp i 2004.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
