Dixie Diner sa for 16år siden:

www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=501487

Ektepar siktet for kjønnslemlestelse av sine 5 barn.
Dette er jo deres kultur, men det kan uansett aldri forsvares. Håper denne grusomme tradisjonen en dag forsvinner helt.

Azi sa for 16år siden:

Stakkas jentene.

Esme sa for 16år siden:

Jeg synes det er bra, og en naturlig konsekvens av at vi har en lov mot kjønnslemlestelse. Etter å ha sett plagene som disse jentene ofte får som voksne kvinner, i tillegg til selve traumet selvfølgelig, har jeg overhodet ingen forståelse for denne latterlige og grusomme praksisen.

Nenne sa for 16år siden:

Dette er veldig bra. Kjønnslemlestelse er bare trist.

Esme sa for 16år siden:

Mannen har norsk statsborgerskap, noe som er en ganske drastisk ting å søke om. Norske statsborgere kan ikke drive og torturere barna sine og etterpå komme med kulturkortet. Den går ikke altså.

Fibi sa for 16år siden:

Enig med Esme og Nenne. :nemlig:

Kjønnslemlestelse er en forferdelig tradisjon. Stakkars jenter. :(

MokkMokk sa for 16år siden:

Nenne sa det så bra.
Som jordmorstudent i praksis har jeg allerede fått et godt innblikk i de enorme og totalt meningsløse lidelsene denne dritten kan medføre. :nemlig: Håper det faller en real dom i denne saken, slik at vi på sikt forhåpentligvis kan få bukt med dette svineriet en gang for alle.

Lisa sa for 16år siden:

Denne saken har enorm stor symbolverdi da det er første gang noen faktisk blir siktet for dette i Norge. Vi har hatt et forbud lenge men ingen har så langt blitt siktet. Det har blitt gjort mange forsøk på å ta ut siktelse men problemet har alltid vært at det er umulig å bevise når og hvor omskjæringen har funnet sted. Derimot, når det er norske statsborgere og jenter født i Norge så kan foreldre holdes direkte ansvarlige.
Nå får vi bare håpe at det blir en streng dom men det tviler jeg på, hva tror dere? Et land som gir menn som voldtar kvinner noen få mnd eller år i fengsel og menn som bedriver incest på sine barn får jo også helt perverst lave dommer her i ladet ... jeg er veldig redd at omskjæring av egne barn (jenter) heller ikke vil gi noe særlig streng straff DESVERRE.

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg tror, i likhet med Lisa, at den evt. straffen foreldrene får blir kortvarig og neppe noe de lærer av. Har man holdninger som bygger på hat mot Norge, samfunnet og kulturen, vil en straff på et par måneder eller år neppe ha særlig stor innvirkning på disse menneskene.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Kultur my ass. Dette er et ønske om å kjontrollere jenters seksualitet, undertrykke kvinner og hindre deres frihet. I tillegg påfører omskjøringen dem forferdelige traumer, (tenk for et overgrep å bli holdt, og skåret i, kanskje med skjemme, rustne barberblader) smerte og infeksjonsfare i fht vannlating og menstruasjon, enormt smertefulle samleier, risikofylte fødsler osv. Dette er en måte å forringe jenters livskvalitet på som er helt ufattelig. Å ikke ha et normalt seksualliv, ikke kunne tisse uten smerte, ikke ha menstruasjon uten store problemer og smerter, for ikke snakke om hvor fryktelig sex og fødsler må være.

Den som ikke blir feminist av å lese om dette må det være noe alvorlig i veien med. Dette er en enorm urettferdighet og alvorlige overgrep som rammer jenter.

Inagh sa for 16år siden:

Jeg skulle så inderlig ønske foreldrene fikk en straff som gjenspeiler det gruelige i hva de har gjort mot jentene sine. Dette er ikke kultur - dette er ukultur! :nemlig:

Maz sa for 16år siden:

Om straffen disse får blir mild og bare symbolsk tror jeg dette gjør nesten mer skade enn gagn.

Det er noe med den alminnelige rettsoppfattelse her. Om de ønsker Norsk statsborgerskap og å forbli her ja så er det faktisk ikke bare å eksportere og lemleste ungene sine i kulturens navn.

Når du velger en annen nasjonalitet velger du faktisk også den kulturen til en viss grad. Dersom integrasjon er så fryktelig bør en revurder sitt ønske om Norsk nasjonalitet.

Meta sa for 16år siden:

Det er mulig jeg er sneversynt og blåøyd her, men jeg har virkelig vondt for å forstå at de som praktiserer kjønnlemlesting og kvinneundertrykking i det hele tatt kan fortsette med sin grusomme praksis når de har sett hvordan kvinners liv kan være.

Jeg tror det kan ære vanskelig å skille det kulturelle fra det naturlige (som det er naturlig for oss å dele livet med den vi blir forelsket i, mens det i mabge andre kulturer er naturlig å la foreldrene ha en finger med i spillet). Men kvinnene som må lide, og foreldrene som forårsaker lidelsen må da se at det er feil å lemleste ved i dette tilfellet omskjæring når de ser hvilke muligheter som finnes i andre kulturer?

Mulig de ikke vil se hvor godt kvinner (burde) har det her til lands.

nolo sa for 16år siden:

På radioen i dag sa de at avhengig av alvorlighetsgrad var strafferammene 3, 5 eller 8 år. Jeg håper de blir dømt og straffet for å ha ødelagt fem små mennesker.

Nabbe sa for 16år siden:

Mange velger det jo av praktiske årsaker.

Min far har valgt å ikke bytte statsborgerskap feks, mens jeg valgte det, fordi det var lettere for meg, i min situasjon.

Det med en nasjonalitet har jo ikke noe med hverken integrering eller kultur å gjøre, synes jeg.

Esme sa for 16år siden:

Det er jo akkurat det folk reagerer på, at man velger et statsborgerskap fordi det er mest praktisk for den personen, uten at man tar i betraktning av at man blir borger av en nasjon med sine lover, sine kjerneverdier og sin kultur. Jeg synes det er meningsløst å ville være statsborger i en stat som har respekt uavhengig av kjønn som målsetning og så gakker man hen og mutilerer døtrene sine, samt sender dem vekk fordi man ikke vil at de skal innbille seg at de er like mye verdt som menn.

Nabbe sa for 16år siden:

Jeg ble norsk KUN av praktiske årsaker. Jeg trengte pass, og det ville ta for lang tid å få pass fra mitt "opprinnelseslands" ambassade, fordi jeg hadde mistet personnummeret jeg var tildelt i Sverige. Ellers hadde jeg vært svensk den dag i dag, hadde ikke giddet å bytte.

Andre, som min eksmann, velger også det av praktiske årsaker. At han nå er mere fri til å reise, og kan reise som nordmann til feks Tyskland, Spania, Danmark og Frankrike til familien, uten å måtte søke om visum.

Esme sa for 16år siden:

Jojo, men om du og mannen din hadde gjort det dersom dere ikke hadde hatt noe til overs for kulturen i dette landet, og ikke ønsket at barna skulle ha noe med kulturen i dette landet å gjøre, så hadde det vært en feil ting å gjøre, synes jeg.

Nabbe sa for 16år siden:

Han har vel forsåvidt nada til overs for hverken nordmenn, kultur eller landet i det hele tatt, sånn på overflaten, men innerst inne så setter han jo pris på det på mange måter. Jeg vet han savner enkelte ting med Norge når han er i hjemlandet, feks. Spesielt byråkratiet, for det er så mye lettere her. Tre uker i Norge er tre uker, max fire.

Jeg ser ikke på det å bli statsborger som noe mer forpliktende enn det å bo her uansett nasjonalitet.

Esme sa for 16år siden:

Da tar du faktisk rett og slett feil. Du bør sette deg inn i hva som skiller en statsborger fra en som har oppholdstillatelse.

Nabbe sa for 16år siden:

Jeg har jobbet med det i mange år, i kortere eller lengre perioder, på ulike nivåer, så sånn rent lovmessig, vet jeg det man trenger å vite.

Det er egentlig ikke store forskjellen, når alt kommer til alt. Man har litt flere rettigheter som norsk, spesielt utenfor Norges grenser, men samtidig har man de samme pliktene når man har oppholdstillatelse som når man har statsborgerskap. Alle må betale skatt, leve innefor lovens rammer (med mindre man ikke er beskyttet av diplomatisk immunitet) og bidra til fellesskapet.

Min eksmann fikk hverken mer eller mindre av å bli norsk, bortsett fra at han nå kan reise litt friere utenfor Norge, uten å måtte søke visum.

Tallulah sa for 16år siden:

Jeg syns selvsagt dette er noen skikkelig dusteforeldre, både på grunn av omskjæringen, og pga uttalelsene til pappaen i etterkant. Omskjæring er en tradisjon man må få bukt med, og til det trengs informasjon, utdannelse og enda mer informasjon.

Men jeg gidder ikke dra inn en "vår kultur/de andres kultur" i det hele, jeg syns rett og slett det er lavmåls. Jeg er for øvrig veldig enig med den svenske sosialantropologen Sara Johnsdotter og er generelt skeptisk til Human Rights Service.

Esme sa for 16år siden:

Jobbet mange år? Er du jurist?

For det første så har man rett til å stemme i stortingsvalg, og dermed rett til å endre lovverket, det er en viktig ting. Ok, ikke sånn akutt «Hva får jeg ut av det» men det er en viktig ting likevel. For det andre så kan man heller ikke bortvises fra riket. Det er også en viktig ting.

Siden man faktisk blir dekket godt av trygde- og andre rettigheter om man har oppholdstillatelse, så burde det at man søker statsborgerskap bety at man ønsker å ta litt mer del i hvordan nasjonen styres. Og jeg blir direkte sur over at mannen din ikke har noe til overs for landet eller folket her, men samtidig glatt nyter godt av fordelene.

Nabbe sa for 16år siden:

Nei, men jeg har jobbet med innvandringsspørsmål både i arbeid, og gjennom frivillig arbeid. Er det bare jurister som kan ha jobbet med innvandring?

Dessuten har jeg i syv år stått litt oppi det selv, på ulike måter.

Hva min eksmann mener, gir jeg forsåvidt beng i egentlig, jeg bare brukte han som ett eksempel på en som kun velger å bli norsk fordi det har en viss praktisk betydning. Han hadde aldri valgt det, tror jeg, om han måtte oppgi sitt algeriske statsborgerskap. Som ikke har noen praktisk betydning egentlig, annet enn at han slipper søke visum for å reise til hjemlandet sitt. Han har ingen rettigheter der nede egentlig, han kan ikke åpne konto i en bank, engang. Han kunne i alle fall ikke det før, jeg vet ikke nå, vi snakker ikke så veldig ofte sammen lenger. I alle fall ikke om sånne ting. Kan hende han har endret holdning også, for all del. Vi ble skilt ikke så veldig lenge etter at han ble norsk.

Mange som er norske, født eller fått, for å si det slik, velger å ikke stemme, det er jo ikke en plikt.

Er det noen former for trygd som statsborgerskap teller ved da? Det skal vel være likt for alle, uansett opphav, det kommer jo mer ann på botid og hvor lenge man har jobbet i landet. Min far hadde ikke fått ett øre mer om han ble norsk.

Man kan bortvises fra riket i enkelttilfeller selv om man er norsk. Det er faktisk hypotetisk sett, mulig å miste statsborgerskapet dersom man oppholder seg for lenge i utlandet, spesielt i sitt andre hjemland.

Maz sa for 16år siden:

Nettopp på grunn av slike holdninger mener jeg det bør knyttes noe til statsborgerskap. Jeg liker det jeg ser fra USA med å sverge en ed, og å måtte ha en del kunnskap.

Jeg mener stsborgerskap både bør gi rettigheter og plikter. Det praktiske du snakker om, Nabbe er jo selvsagt en grunn, men det bør også forplikte å nyte godt av "praktikalitetene".

Jeg synes ørtendegenerasjons innvandrere som tviholder på lojaliteten til det "hjemmlandet" de har forlatt er idiotisk. Det være seg norskamerikanere eller tyskere i søramerika eller somaliere i Norge.

Eller har Frp rett i at Norge er en melkeku? Nennes argumenter dit får det til å virke slik mener jeg.

Benmurphy sa for 16år siden:

I hvilke tilfeller?

Selv om det formelt sett er riktig, syns jeg det var en misvisende fremstilling i denne sammenhengen. Dette gjelder bare for personer som er født norske statsborgere og som har bodd i utlandet hele livet. Loven sier:

Men personen må i så fall ha et annet statsborgerskap i tillegg til det norske. Man blir ikke gjort statsløs. Så vidt jeg vet kan man ikke miste et norsk statsborgerskap man har fått etter søknad (Det er mulig det kan trekkes tilbake hvis man har løyet i søknaden). Unntatt er dersom man selv søker om, og får, et annet statsborgerskap; men ved å gjøre det frasier man seg jo det norske statsborgerskapet selv.

Ben "state of confusion" Murphy

Marge sa for 16år siden:

Det ville nok ikke skjedd i dag, men en god del norske kvinner mistet statsborgerskapet sitt etter 2. verdenskrig.

Benmurphy sa for 16år siden:

Nå vet jeg ikke hva loven sa om dette i Norge før 1950, men uavhengig av at det norske rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig var svært tvilsomme greier, så var dette, å ta statsborgerskapet fra en kvinne som giftet seg med en utlending, vanlig praksis i Europa på den tiden så vidt jeg har forstått, og det å gifte seg med en utenlandsk mann ble vel generelt oppfattet som å frasi seg sitt statsborgerskap til fordel for et annet. Var det tilfeller av at ugifte kvinner ble fratatt det norske stasborgerskapet i rettsoppgjøret? Dette er uansett ikke veldig relevant til spørsmålet mitt.

Ben "in the present" Murphy

Marge sa for 16år siden:

Jeg vet, det var egentlig bare en liten avsporing. Jeg tror ikke det var vanlig å ta statsborgerskapet fra kvinner som giftet seg med en utlending, jeg vet da om flere kvinner i slekten som gjorde det, men de ble aldri nektet adgang til Norge når de ville på ferie eller flytte tilbake.