Vært ute på litt hurtigshopping. Skulle egentlig kjøpe sko, men det er jeg ikke så flink til å kjøpe. Klær derimot :o.
Uansett. Gikk forbi Vero Moda. Dvs, jeg gikk jo ikke forbi da, for i vinduet så jeg en sånn dongerytights uten lommer som jeg har lett etter i evigheter. Skle rett inn i str 27 og var veldig fornøyd med det :D.
Så fant jeg ut at jeg måtte ha noe til den. Var på Mexx og prøve en nydelig bluse i str 36. Passet kjempefint, om noe var den litt stor. Men så har jeg liksom shoppet så mye i det siste, og fikk meg ikke til å kjøpe en bluse til 600 penger når det er sko jeg trenger....
Så fant jeg ut at jeg jo kunne gå tilbake til Vero Moda og se om de hadde noe liknende der til en billigere penge. Type hvit sommerlig bluse. Og joda, de hadde flust. Så jeg rasket med meg en 5-6 stk. Noen i str S som jeg vanligvis bruker, og de de ikke hadde i S tok jeg i M. De skulle jo være litt løse....
Sa jeg løse? :rolleyes: De i S kunne jeg bare drømme om å få på meg. De var ikke bare litt for små for å si det sånn. De i str M derimot, de var litt for små :eek:. Dvs at jeg måtte ha prøvd large om jeg skulle ha fått dem på meg :mad:. Sorry, jeg vet det bare er et tall på en lapp, men det er alt for nedtur å kjøpe noe i large. Kommer ikke på tale når jeg har trent & slanket meg ned i en smekker S :p.
Men seriøst, hvorfor i alle dager kan ikke de som produserer klær være noenlunde enige om hva som tilsvarer de ulike størrelsene, slik at vi stakkars shoppere vet hva vi skal ta med oss inn i prøverommet.
....og i morgen tror jeg jammen jeg skal tilbake og kjøpe den fiiiiine blusen som passet perfekt i str 36 :nemlig:.
Kanskje det er fordi Vero Moda i hovedsak retter seg inn mot ungdom? At størrelsene er litt snaue for å si det mildt.
Og for all del - jeg insinuerer på ingen måte at du er gammel:blunke:
Da kan du tenke deg hvordan det er å ligge i øvre sjiktet av størrelser, men når de blir SÅÅÅ små, så kan man ikke lenger handle i vanlige butikker. :(
Signerer den! Det er skikkelig dritt å finne seg klær. Det går heldigvis MYE bedre nå når jeg har gått ned 18 kg, men jeg må sikkert ned minst 15 kg til for å i det hele tatt kunne tenke på å gå inn i hvilken som helst butikk og finne noe som passer...... Jeg overdriver kanskje litt nå, men det er utrolig vanskelig å finne noe ok når man er litt større enn L....
Jeg? Gammel?!? :catfight: Jeg er tyvefemten, og det er ingen alder for en kvinne i sin beste alder, og alder er forøvrig bare et tall :nemlig:.
:knegg:
Men det er kanskje et poeng det du sier, selv om jeg ikke forstår logikken. De som er unge liker vel like dårlig som meg å kjøpe klær i store størrelser :confused:. Og vel er jeg kanskje aldersmessig utenfor målgruppen, men det betyr jo ikke at jeg er så mye fysisk større enn målgruppen de sikter mot? :rolleyes:
Skulle jeg selge mer så ville jeg gjort stikk motsatt - satset på at flere skle inn i S og M og heller hatt xxxs for de aller tynneste tenåringene ;)
Nøyaktig mitt poeng: Hvorfor i alle dager er klærene så små og utgir seg for å være store, når a) slanke mennesker blir fornærma av det og b) mennesker med litt mer former ikke kan handle i butikkene? Man ender jo opp med å miste kunder av det hvis de eneste som gidder shoppe der er de som er syltynne :mad:.
Jeg er relativt gjennomsnittlig og må ofte ha XL i klær. Syntes det er rimelig sært..
Er 172 cm og har en fettprosent på 29. Dvs jeg er litt "rund" men ikke stor liksom.
Tenker også at jeg ikke kan bli noe større fordi klesshoppingen vil begrenses ENDA mer...
Der har du meg også.
Når jeg ser på meg selv tenker eg at jeg er rund, men ikke stor.
Og jeg trives egentlig godt med meg.
Bortsett fra når jeg skal handle klær.
Vero Moda blir jeg så deprimert av å prøve å handle i, at det har jeg konsekvent kuttet ut.
De har rett og slett ikke klær som er store nok til meg. :sur:
Jeg har hatt samme opplevelser i dag. Etter en tur på shopping endte jeg opp med en topp i str. 36 (og jeg er ingen 36 til vanlig), samt en cardigan i XL. Buksene jeg har prøvd har variert fra str. 36 - 44 (alle passet :rolleyes:), mens jeg i en typisk ungdomsbutikk ikke kom i størrelse 33.
Enig, det er helt håpløst!
Vær glad for at du finner klær som passer! Mange er ikke veldig overvektige og er henvist til BIB og lignende eller spesialbutikker med tanteklær.
Jeg er en 38/40/42/44/46/M/L/XL. Enkelt! :rolleyes:
Og hva er det med det dårlig utvalget hos kjedene for oss litt større? Er det liksom sånn at bare fordi man er større enn XL så skal man se ut som en kjerring?
Så egentlig skal vi ikke klage da, siden alt passer alle :rolleyes:.
Nytter jo ikke med boikott heller da, naken kan man jo ikke gå :knegg:. Dvs Vero Moda kan glatt boikottes. Liker bedre å skli inn i 36 på Mexx. Fant til og med et skjørt som passet i str 34 der en gang :D.
At butikkene ikke forstår at vi er dumme nok til å like klær ekstra godt når vi passer inn i små størrelser :rolleyes:. Når jeg veier for og mot et plagg jeg virkelig liker så er det to ting som teller - pris og størrelse. Jeg føler meg mer vel i noe i størrelse M enn i L. Så enkel jer jeg :p.
Logikken er at mange unge vil ha ekstremt tettsittende klær. De bryr seg ikke om det tyter litt her og der. Så de kjøper klær som du ville synes er ikke bare litt for små. ;)
Men de kunne jo fremdeles merket dem på en slik måte at disse unge kunne få ekstremt tettsittende klær som tyter både her og der. I ssx. Så kunne vi andre fått kjøpe våre klær som ikke tyter i s og m :nemlig:
Jeg hadde forstått den logikken om voksne kvinner per def var tykke og unge jenter per def slanke, men sånn som folk ser ut nå så skremmer de bort en god del av sitt unge kundegrunnlag også. I tillegg til normalt slanke "damer" :rolleyes:.
Dessuten er jeg ikke voksen dame, føler meg ikke vagt damete en gang. Derfor jeg går i butikker med litt ungdommelige klær :snurt:.
Men det er jo greit, jeg kan ta med meg pengene mine og shoppe ungdommelige klær andre steder jeg :cool:.
Det med størrelser er helt merkelig. Jeg er i utgangspunktet en S/36, men har opplevd i enkelte butikker at det enten er for stort eller for lite. Har en bukse fra HM i XS og samtidig en i 38 som nesten er for trang. Har en topp fra Indiska i XS som jeg svømmer i. Jeg anser meg selv som helt normal..
Vero Moda er blitt helt håpløs i størrelsene :( Det siste jeg kjøpte der var en bluse som såvidt passet i XL. Normalt sett bruker jeg M eller 40 i bluser....
Jeg har sånn Cubus-Lindex-Kappahl-angst etter en heller uheldig episode på vdg der jeg troppet opp i et antrekk fra en av overnevnte. Samme dag som en lærer på sikkert minst 40 hadde samme antrekket :iiik:.
Butikkene tar jo bare inn 1 av hver str i L og XL, og en drøss i de minste str. Dermed er det alltid små str på salg. Skal man ha L og XL må man omtrent være i butikken når de pakker ut varene.
Jeg synes de kan ta hensyn til at ikke alle er over 1,75 og 6 meters lengde på beina. Kan de ikke lage bukser for kortbeinte også! Jeg er lei av å få svigermor til å legge opp buksene før jeg kan bruke dem. :skyutbrudd:
Kjenner frustrasjonen vokser i meg. Jeg bruker store klær og det varierer i 4 størrelser, det kommer ann på butikken. Kapphal er håpløse, der må jeg opp 4 størrelser i klær, mens Zizzi bruker jeg 4 størrelser mindre. Blir sprø!
Om du er veldig kort i bena - som meg - kan du bare kjøpe capribukser.
Det gjør jeg, capribukser beregnet på lange mennesker passer nemlig helt perfekt til meg, uten at jeg trenger å så mye som ta i en symaskin. :knegg:
Jeg har sluttet å bry meg med størrelser og tar det som passer. Her om dagen måtte jeg opp i størrelse 46 i en jakke på H&M og det er 2-3 str. høyere enn jeg pleier. Det finnes tydeligvis ingen logikk.
Vero Moda er da ingen typisk ungdomsbutikk. Get real!
Dersom du går inn i str. 36 på Mexx da er du slank. For jeg synes at Mexx strørrelsene er veldig små jeg.
Lene V/Vero Moda har jo bare klær i XS og S så der kan visst jeg bare glemme å handle mer.
Størrelser har jeg sluttet helt og forstå meg på. Overser dem for det meste og tar med meg flere plagg og prøver. Jeg kjøper aldri et plagg uten å ha prøvd det først.
Ja jeg er slank, men har relativt nylig blitt det, så jeg nyter enda følelsen av å se M og S i klærene :cool:. Forøvrig så er jeg ikke enig i at Mexx-størrelser er små, jeg synes de er ganske romslige jeg. I alle fall sammenliknet med Vero Moda og tilsvarende.
Ellers er det jo godt å se at det ikke bare er meg som er helt størrelseforstyrret. Greit å ha noen å dele frustrasjonene med ;).
Jeg kjenner at jeg har veldig begrenset sympati for problemstillinger som dreier seg om at man må velge klær i andre størrelser enn de man anser seg for å tilhøre.
Jeg bruker str 46 til vanlig, hvilket betyr at det er mange butikker som ikke selger min størrelse overhodet, og at mange butikker har min størrelse som den største størrelsen. Det betyr at dersom 46 skulle vise seg å være for lite, kan jeg vanligvis ikke velge en større størrelse.
Dersom jeg kom inn i en butikk og oppdaget at str. 46 ikke passet, men at butikken førte den samme buksen i str 54 og at den satt som et skudd, ja da ville jeg kjøpt str 54 og vært lykkelig for å ha funnet en kledelig og pen bukse. Størrelsen står da ikke på utsiden, så jeg trenger ikke gå rundt å skjemmes over 54-buksen min, og det er da ikke mitt problem om et klesmerke velger å nummerere klærne sine på ukurant vis. Så lenge buksen er pen og får meg til å se flott ut, kan den være i den størrelsen den vil for meg.
Jeg får ikke lov å prikke Teofelia, men det skulle jeg gjerne gjort.
Hvis en som passer str. 36 i ett merke må ha L i et annet, hva skal da jeg gjøre i den andre butikken, jeg som bruker 44/46 til vanlig?
Forøvrig har jeg BMI på 22,9, så jeg er ikke akkurat overvektig heller. Stormote-klær drukner jeg i. Men jeg finner likevel sjelden noe som passer i vanlige butikker.
Jeg var overlykkelig da jeg sklei elegant inn i flere bukser i str. 46 i en butikk her forleden. Men jeg visste jo at det bare var tull. En rask tur til H&M slo fast det jeg allerede visste, nemlig at selv 50 noen ganger er i snaueste laget. :gaah:
Men dog - i mange år nektet jeg å bruke større størrelser enn et hva jeg hadde satt som maksgrense i hodet mitt. Jeg blånektet å gå opp en str. eller tre, da valgte jeg heller å prøve noe annet i denne str. for å se om det passet. :gal: Men som Teofelia sier, det er jo bare et tall. Så nå gir jeg beng. At jeg må velge en bukse i 52 og ikke i 48, betyr jo ikke at JEG har lagt på meg ti kilo. Det betyr jo ganske enkelt at produsentene har ulike maler. Hadde jeg funnet skjorter som var store nok over puppene samtidig som de var innsvinget i livet, hadde jeg glatt kjøpt dem om det så hadde stått "størrelse elefant" med store bokstaver på den. Men dessverre finner jeg ikke slike skjorter. Så da synes jeg også at det blir litt teit å klage over at man må bruke en str. større enn antatt.
Men at man godt kunne ha standardisert litt, slik at det f. eks. kunne bli enklere å kjøpe over nett, ja, DET er jeg enig i.
Vel, jeg ser deres problemstilling og all min sympati, men nå laget jeg altså denne tråden for å klage over at det er så lite samsvar fra butikk til butikk mht klesstørrelser, og det synes jeg det må være lov til å klage over helt uavhengig av om noen sliter med å finne størrelsen sin overhode.
Eller har man bare lov til å klage om man er overvektig :confused:
Det er helt ok at noen problemer kan virke som bagateller og overhode ikke problemer sett i forhold til hva andre sliter med, men det bør ikke bety at de som har de små irritasjonene ikke kan få lov til å irritere seg.
Dere må nesten bare akseptere at jeg synes det er skikkelig kjiipt at jeg må opp i str L i noen butikker. Jeg har null problemer med å se at det er et større problem å ikke finne fine klær som passer, men jeg kan jo ikke irritere meg over det når det ikke er et problem for meg :rolleyes:.
Det blir rimelig vanskelig å diskutere noe her, om vi hele tiden skal måtte tenke på om det er noen som muligens kan oppleve enda mer irriterende/vonde/triste ting enn det en selv gjør.....
Men det blir jo veldig kjedelige diskusjoner om alle er enige, så jeg synes det er helt ok med synspunktene deres også ;). Og som sagt, jeg ser jo at det jeg klager over kan være vagt provoserende. Men det gjør det ikke mindre irriterende for meg. Jeg har mental sperre mot klær med L i. Fordi jeg etter mye strev ikke er en L lengre. Been there, done that og kasta den t-skjorten!
Og det er jo det jeg egentlig klager over! Det at man må ta med seg hele alfabetet inn i prøverommet fordi man ikke aner hvilken "standard" den butikken man er i bruker. Og jeg hadde aldri våget å kjøpe noe på nett. Det burde da ikke være så vanvittig vanskelig å finne en standard. Sånn som det er nå er jo ikke en tomme en tomme en gang. I noen butikker passer man 28, i en annen må man opp i 31 :gaah:.
Den mentale biten av å måtte opp i størrelser er bare en kjedelig bivirkning, og selvfølgelig ikke like viktig for alle. Men for meg er det altså det.
Det ER en stor tilfredsstillelse i å merke at man kan kjøpe klær i en mindre størrelse enn man har kunnet tidligere. Jeg må innrømme at jeg, etter å ha minsket en størrelse eller to, også har aversjoner mot å kjøpe klær i den størrelsen jeg pleide å ha. Rent praktisk unngår jeg butikker med ministørrelser (som Vero Moda, det er jo ikke plass til en halv pupp i toppene deres).
Inni meg prøver jeg å glede meg over hvor mye lettere det er å finne klær som passer.
Selvsagt har man lov til å klage over en brukket fot selv om naboen har amputert sin, men når jeg er naboen med den amputerte foten, synes jeg det er helt legitimt å dra perspektiver inn i tråden, siden du velger å klage så jeg hører på.
Min egen designer og sydame (eller enda bedre, symann!). Det hadde vært noe det :cool:.
Og det skulle selvfølgelig stått ssx inni alle klærene. Sa jeg inni? Med digre bokstaver utenpå :knegg:.
....eller kanskje jeg bare skal fortsette å irritere meg over at det ikke finnes et standardisert system for klesstørrelser som gjør at en M er en M og en L en L.
I tillegg så kjenner jeg at det irriterer meg at noen butikker har slankespeil også. Det er juks og lite kjekt når man kommer hjem og ser seg i et vanlig speil :sur:.
Jeg er enig at det er veldig irriterende at størrelsene ikke er like, for det er jo nærmest umulig å handle på nett. Ellers er jeg og en M-L-XL/38-40-42-44 i str.:rolleyes: Før brukte jeg kun XL, og i noen butikker passet ikke XL heller. Etter å ha slanket meg (holder på) så nyter jeg å handle i M og L på blant annet Vero Moda. Og ja, det var litt motgang å måtte kjøpe en topp i XL her om dagen, for da føltes det liksom ikke som om jeg hadde fått lønn for strevet. Når en har slanket seg så har en jo lyst til å kjøpe klær i mindre str enn før liksom. :sparke:
Men klart, det var enda irriterende før, når ingenting passet.
Jeg liker forøvrig godt at buksene er lange, for jeg er 180 cm høy, og før var alle bukser for korte. Føler buksene er lengre nå enn for noen år siden?
Vi hadde et kjempestort slankespeil på stua - det var kjekt det :D Det ble satt i gangen da vi pusset opp, men dessverre ble det satt opp feil vei. Så nå har vi et fetende speil i gangen :(
Det er sært, men det går begge veier. Forskjellen er bare at man vanligvis er fornøyd når man kommer inn i en mindre størrelse enn vanlig, og misfornøyd når man må opp en størrelse. (eller flere.) Jeg har klær fra str. 34 til 42 i skapet. Alt passer. It's just a number.
Innlegget mitt var overhode ikke alvorlig ment. Jeg ironiserte over meg selv og mitt behov for at det skal stå s i de klærene jeg kjøper. Selvironi, rett og slett ;).
I dag gikk jeg forbi Vero Moda igjen. Og så at de hadde fått den stilige buksen jeg kjøpte sist i andre farger også, inkludert svart. Så jeg rasket med meg en. De hadde ikke str 27 som jeg kjøpte sist, så jeg tok en i 28. Og tenkte at da var det best at jeg prøvde den først, i tilfelle den var for stor. Jommen sa jeg for stor!
Jeg fikk ikke på meg buska! Dvs, jeg klarte å lirke den på meg, men knappen ville ikke igjen :eek:. Og jeg vet jo at jeg ikke har gått opp over en buksestørrelse, for den andre buksa hadde jeg på meg senest i går.
Så jeg fikk tak i en fra personalet, som sa at hun skulle hente en til i samme størrelse "for det hendte at de varierte" :eek:. Men den andre i str 28 passet like dårlig som den første. Så da fikk jeg en i str 29. Som satt perfekt. Like perfekt som den jeg blå jeg kjøpte i str 27 satt :rolleyes:.
Jeg spurte jenta i kassen om det ikke var litt snodig at to like bukser var så ulik i størrelsen, men fikk beskjed om at det var vanlig, og av og til var to av samme størrelse også ulike i størrelsen.
Ja da er det jamen lett å vite hva man skal ta med seg inn i prøverommet! :eek:
Jeg er glad jeg prøvde buksa før jeg kjøpte den, for å si det sånn.... Og gjentar spørsmålet mitt: Hva i alle dager er det med klesstørrelser??
Alle bærer sine kilo forskjellig, og en klesstørrelse sier egentlig ikke så mye. Poenget mitt var bare at det er irriterende at man aldri vet hva man skal ta med i prøverommet, fordi det ikke er samsvar fra butikk til butikk mht hva en str tilsvarer (eller i samme butikk og samme bukse :mad:).
At jeg er litt paranoid mht å gå opp i klesstørrelser fordi jeg har slanket meg ned betyr ikke at de som bruker større størrelse er digre beist! Det betyr bare at jeg må slappe av en smule :o.
Vel. Det er nok av de som er som deg. Og jeg skjønner deg jo på en måte, men jeg syntes ikke du skal si sånt egentlig. Det er faktisk et ganske sårt tema for mange.
Det er kanskje ikke ment slemt, men jeg forundres over at du som faktisk har vært større og misfornøyd med det ikke ser at det er de som er som deg bla som bidrar til at den allmenne holdningen er "jo mindre, jo bedre", "stor = galt" osv. :rolleyes:
Jeg forstår hva du mener Joika, men jeg forstår ikke hva du mener mht den setningen du uthevet AC.
Jeg ønsker ikke å sende ut dårlige viber verken i den ene eller den andre retningen. Trodde på en måte at jeg hadde gjort meg ferdig med å drite meg ut mht å tråkke folk på tærene når det gjaldt vekt :(.
Bortsett fra det så er jo dette ganske illustrerende mht at man i grunnen kan si hva man vil mht at folk er stygg-tynne, men gud-forby at man sier noe som kan vagt oppfattes som kritikk mot det å bære noen kilo for mye :rolleyes:.
Altså: Jeg beklager om noen føler seg støtt over min irritasjon over klesstørrelser, og jeg begynner jo å få en forståelse for at her på forumet så må man gjerne klage over vekta når man er overvektig, men holde kjeft når man er blitt slank. For hvis man sier noe om det, så støtter man opp om holdninger om at alle burde være slanke :confused:.
Den setningen jeg uthevet var den jeg svarte "ja" til. Du må slappe av litt. :knegg: Poenget ditt i tidligere tråder har jo vært at det er like kjipt å drite ut tynne som tykke, ergo er det fortsatt kjipt å få de med noen ekstra kilo til å føle seg mobba. Du virker i denne tråden veldig opphengt i hvor viktig det er (for deg) at klærne har minst mulig størrelse. Det er ikke gode vibber å sende ut. Spesielt ikke når dine størrelser, som du hyppig refererer til, er i den absolutt lavere delen av skalaen, og når du okker deg over at bukser i 28" må være feilmerket hvis de er for små.
Trakk du den konklusjonen over det jeg skrev? :undrer:
Sånn samlet sett så er det like galt å si at det er stygt å være kjempetynn som det er galt å uttykke at det er feil å være det motsatte... om det skulle være noen tvil. Det er i allefall min mening.
Syntes faktisk alle diskusjonene her inne som har omhandlet dette har kommet ganske tydelig ut med denne "konklusjonen". Vi hadde nylig en tråd om dette hvor latterliggjøring av tynne ikke ble sett på som ok.. av noen, det jeg kan huske.
Uansett hva jeg velger å svare på dette så blir det feil, og noen kommer til å føle seg tråkka på :(. Men du har et poeng med at det er for meg det er viktig. Det betyr ikke at jeg mener det burde være viktig for andre.
Og mht et med feilmerka bukser så var det da altså et forsøk på å være morsom....
Men jeg melder meg ut og innser at det regjerer en snodig holdning om at man gjerne må være overvektig og ønske seg ned i vekt, man sender ikke ut feil signaler da. Da får man forståelse. Men hvis man er i mål, da skal man holde kjeft :rolleyes:.
Sorry, jeg synes det er ekstremt :gaah: at jeg ikke skal få knegge fornøyd med at jeg har nådd målet jeg har slitt med, fordi det skal være et signal til andre om at de ikke er vellykka.
Men jeg tar det til etterretning og vil for framtiden legge alt slikt til bloggen min. Og de som ikke har lyst til å ha tilgang, får heller hyle ut :rolleyes:
:ikke så snurt som det høres ut bare en smule provosert og irritert over at jeg ikke kan lage en skikkelig diskusjon ut av dette fordi da ender det med at jeg sårer mennesker jeg ikke har lyst til å såre, helt uten å mene det:
Og ja, vi hadde en diskusjon om det, som undertegnede startet. Og jeg må si at jeg ikke er imponert over noen av de to trådene. Og ja, det kom vel til en slags konklusjon om at det ikke er ok å hetse tynne mennesker, men den ble provosert fram, for å si det sånn, og det var flere i tråden som mente at det var værre for tykke å bli kommentert, enn for tynne.
Og bare det at man faktisk kunne starte en tråd som den Hønni gjorde (ja, jeg leste hennes svar, og tror henne 100% når hun sier at hun ikke mente noe vondt, men bare startet den på morro). ....men ingen ville startet en tråd om overvektige for å være morsom, ville de :rolleyes:.
Men nå snakker jeg meg langt bort... Poenget mitt er IKKE at man skal kunne hetse eller mobbe overvektige, fordi det er noen som gjør det med tynne, Gud fri og bevare! Poenget mitt er at jeg synes det er trist at det at jeg har nådd mitt mål, og der jeg gir utrykk for mitt absurde (ja, jeg innser det er det!) behov for å ikke kjøpe klær som er merket med de størrelsene jeg brukte før, skal bli oppfattet som mobbing av de som ikke bruker disse størrelsene.
Jeg er bare meg, og for pokker ingen norm for hva andre kler og passer!!
Jeg oppfatter det ikke som mobbing i det hele tatt, Milfrid. Roe seg! :knegg: Det er bare at det muligens ble litt mye på en gang, og jeg forklarte hvorfor jeg reagerte, siden du ikke skjønte det. Din opphenging i hvilken størrelse du bruker ER absurd. Enkelt og greit. Jeg tror ikke du med vilje prøver å få overvektige (eller normalvektige, for den del) til å føle seg kjipe, på samme måte som jeg ikke tror Hønni i den famøse Teri Hatcher-tråden prøvde å få undervektige til å føle seg kjipe. Hun måtte tåle å få respons da, du må tåle å få respons nå. ;)
Men hønni fortjente pes, det gjør ikke jeg :catfight:
:knegg:
Point taken.
Og ja, jeg vet godt at jeg må roe meg ned mht mitt behov for at klærene mine skal ha en s i seg. Litt selvinnsikt har man da :o.
Men jeg mener fremdeles fra mitt hjerte at man bør kunne få skrive innlegg av den typen jeg har skrevet i denne tråden, uten at det skal føre til at mennesker som ikke sklir inn i mindre klesstørrelser skal føle seg mobbet.
Herregud, det er da jeg som har et problem, ikke dem!
:selvinnsikt igjen:
Og egentlig så synes jeg dette hadde vært en kanoninteressant diskusjon selv om jeg innser at den ikke passer seg :sur:
Her har en fjær jammen fått lov til å bli til fem høns. Jeg synes det høres styrete ut at buksene er så ulikt merket at det ikke er mulig å vite om man er den ene eller den andre størrelsen. Om det er str. 27 man vanligvis kjøper eller str. 52, er det like styrete å stå i prøverommet å ikke få på buksen i den størrelsen man vanligvis bruker, er det ikke det da? Da må man kle på seg igjen sine egne klær, gå ut og bytte og så tilbake og skifte igjen, uansett størrelsen på buksa.
Det var ikke irritasjon over feilmerkede bukser som vakte reaksjonene. Men altså, jeg skjønner poenget ditt Milfrid. Og du skjønte mitt. Fryd og gammen. Kumbayah.
Enig at det er styrete. Nå har jeg akkurat sendt tilbake en bukse jeg har bestilt på nett og der målte jeg meg jo etter alle kunstens regler før jeg bestilte. Men ... de prøvde jo med internasjonal merking for et par år siden? Da måtte man kjøpe bukser i størrelse DD78(?).
Og ingen sympati med en overallergisk gressenke (herregud, det er jo ikke rart jeg nyser sånn, jeg er jo allergisk mot gress :eek:) på femte dagen som ikke har noe bedre å ta seg til en å yppe til dunk på FP? :mumle:
Jeg sitter her i spenning og lurer på om noe av det min kjære har kjøpt til meg på Victoria's secrets passer. Har bedt ham kjøpe den størrelsen jeg passer her hjemme, men vi får nå se... Er det market for ubrukte bh'er på FP :knegg:
Ellers er vel FP støtt og stadig full av salgsannonser for folk som har kjøpt noe på nettet som viser seg å være for stort eller for smått. At de ikke har en internasjonal størrelse er greit no (selv om det hadde vært fantastisk om de fikk det til!), det finnes jo oversikter på nettet som regner om fra en standard til en annen. Min irritasjon er når en m ikke er en m eller en 40 en 40. Da blir det jo kul umulig å shoppe klær på nettet, helt uavhengig av om man er opptatt av tallet som står inni eller ei.
Kan da ikke samenligne Zizzi og butikker med vanlige størrelser. En butikk som spesialiserer seg på store damer og selger sine egene merker ville jo være dumme om de ikke sørget for at størrelsene var optimistiske. Det gir medsalg.
Samme hvor mye det bare er et tall så gir det kundene en "feelgood " å gå ned en størrelse.
Jeg er jo akkurat på vei over i vanlige størrelser, men tall bryr jeg meg ikke så mye om.
Nei? Fremdeles ikke lyst på en skikkelig :catfight:?
Vel, da ruseler jeg i seng. I morgen er tilværelsen som gressenke over, og jeg skal ha en velfortjent langhelg et sted hvor det ikke er så mye bjørk at det gjør noe.
Signerer denne jeg. Det synes jeg er styrete. Jeg blir så VARM og STRESSA av å prøve klær i et bittelite prøverom. Når jeg kommer ut ser det ut som jeg "har hatt meg" der inne. På Zara endte jeg opp med å kjøpe to bukser fra TRF avdelingen. Og den ene måtte jeg ha i 40 og den andre i 36. På gina tricot må jeg ha 26.. OG det er faktisk ikke fysisk mulig. 26 tommer er et matematisk mål!!! for innføring av like str. i verden og krig og fred og sånn
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
