Tråden som heter "Eksisterer Teri Hatcher" eller noe i den duren får meg nemlig til å lure.
Følgende innlegg er utgangspunkt for diskusjonen:
Og flere kaster seg på med spøkefulle kommentarer om nevnte skuespillers vekt og utseende. Hyggelig :snill:
Og veldig få som har reagert negativt. Noe som jeg egentlig synes er rart. For jeg ser jo for meg lengden på tråden og mengden av røde prikker om man i stedet hadde skrevet noe sånn som:
Og så kunne man fylt på med bilder av denne runde kjendisen, sammen med syrlige kommentarer om vekten hennes.
Jeg kan levende se for meg rekasjonene her inne :rolleyes:.
Men det forbigås altså rimelig i stillhet at man harselerer med vekten til en som er tynn :snill:. Selv etter at jeg i tråden påpekte at det ikke burde være særlig akseptabelt, er det noen som slenger dritt.
Synes virkelig folk på FP at dette er ok? Skal vi gå på tå mht å si noe er vagt negativt om det å være overvektig, mens det er helt ok å harselere med det å være tynn.
Og i såtilfelle, hvorfor er det sånn? Jeg har mange gode forslag til hvorfor jeg tror det er sånn, men tenkte jeg ville høre hva andre sier først.
Som en tidligere sylslank/mager/ekstremtynn fra jeg var bitteliten må jeg si at folk ikke tenker seg om eller har like høy terskel på å kommentere det kontra folk med overvekt. Sistnevnte kategori blir nok mer baktalt, mens veldig tynne folk får slengt kommentarer og morsomheter rett i trynet. Jeg synes ikke det er ok, jeg slet med komplekser, og nå som jeg hele tiden sliter med noen få ekstra kilo så ser jeg hvor flott jeg egentlig var i tenårene, selv om jeg var tynn. En tidligere skolevenninne klarte å lire av seg etter at vi hadde pyntet oss til fest; Ææææsj, lårene dine er sååå ekle og tynne, du MÅ legge på deg!
Åh. Jeg trodde idealet var å ha frodige former og å se kvinnelig ut. Vill idé. Kanskje man oppfatter feedback og hva som er "idealet" litt forskjellig etter hvordan man selv ser ut? Kanskje det er like drittalt for undervektige mennesker å få slengt ting etter seg som for overvektige?
Ja, for man utvikler et veldig bra selvbilde av å gå rundt og få kommentarer om utseendet sitt hele tiden, som enten er bekymring: Åh, du er så tynn, nå MÅ du spise mer. Eller, Nå MÅ du spise mer, det er stygt å være så tynn som du er. Og så få kommentarer i neste nu som sier: Du skal nå ikke klage du som er så tynn og fin. :snill:
Eh, var jeg fin, eller var jeg stygg? :confused: Hvordan var dette igjen? Og hvorfor er folk sure på meg for hvordan jeg ser ut, og hvorfor er de så opptatt av det? Og hvorfor ser de ikke at det er et reelt problem at jeg ikke finner klær? Hvorfor avblåser de problemene mine som om de ikke hadde noen betydning? :confused:
Du skal ikke klage du, for alt sitter jo fint på deg, du mangler jo former totalt. :snill:
Javisst, det er så kjempekjekt å være idealet. Særlig siden mange overvektige synes det er en fin ting å rakke ned på de som er slanke og undervektige fordi det får dem til å føle seg bedre.
Slik er det. Jeg har inntrykk av at folk er veldig opphengt i vekt. Nest etter hudfarge er det vel det som brukes for å kommentere / beskrive et menneske.
Vel. Jeg har en stk bror som alltid har vært rett og slett mager, og en stk tante som alltid har vært tykk. Hvem får flest kommentarer og morsomheter slengt til seg da vi er samlet - spesielt da vi spiser noe?
I noen tilfeller tror jeg nesten det er verre å være undervektig.
Jeg vet at det er idiotisk å skulle sammenligne hvem det er "verst" for, for det er kjipt for alle å få kommentert vekta si. Selv om det kanskje er kjipt på forskjellige måter.
Å, så tynne håndledd, jeg kan jo holde rundt dem, det er jo skummelt! Hvordan går det egentlig med spisingen. Uff, mine håndledd er ikke så tynne ... :måler:
Jeg synes ikke det er ok å kritisere uansett jeg. Eneste gangen jeg kritiserte ei tynn jente var da hun sto ved siden av en annen veninne med 40 kg overvekt, og bedyret... ææææsj jeg er så tjukk asså....
Da sa jeg vitterlig: Jeg synes du er altfor tynn og du hadde vært kjempefin om du hadde lagt på deg 5 kg.
Jeg syns ikke det er det aller minste mer ok å kommentere andres undervekt enn overvekt. Og jeg syns det virker som mange har veldig mye mindre hemninger når det gjelder kommentarer til undervektige.
Ja, det tror du vel. For vi tynne er jo så stolte av å være tynne.
Og vi slanker oss sikkert også, for vi tror det er så lekkert.
Tynne har ikke problemer med vekta de. Det er jo bare å spise mer ...
:skuffet:
Milfrid: Godt du tok det opp. Jeg reagerte på den samme tråden!
Ok, jeg kan gå med på at noen overvektige kan finne på dette, på samme måte som noen tynne syns det er passende å kommentere potetgullet i handlevogna mi. Fra der til at "(...) siden overvektige synes det er (...)", er det langt. Jeg sier aldri at tynne damer pleier å kommentere hva jeg handler, selv om jeg har hørt det i køen på Obs! noen ganger.
Det er jeg enig i, jeg ville ikke sagt generelt at alle overvektige gjør dette.
Må bare kommentere det Skremmern sa om at idealet er å være slank, det er det jo gjerne, men med kurver og former ikke akkurat passe mengde på de helt riktige stedene. Men i mitt og mange andres hode er ikke slank=veldig tynn/mager. Slank blir brukt positivt, det blir ikke alltid de andre betegnelsene.
Men sånn som samfunnet er i dag da. Er man overvektig da er man karaktersvak. Man spiser for mye, man er lat osv. Er man slank er man selvdisiplinert, man er sunn og man er flink osv.
Tror nok noen overvektige kan slenge med leppa i ren misunnelse, samtidig så skjønner jeg at å være veldig tynn kan være et like stort problem for den det gjelder som det er å være overvektig er. Sånn sett så syntes jeg ikke det er akseptabelt å "slenge med leppa" til tynne folk. MEN samfunnet ser ikke på deg som en annenrangs person om du er slank/tynn (lat, lite selvdisplinert osv). Det er forskjellen sånn jeg ser det. :o
En tynn/slank person som ser bra ut er det mer akseptert å kommentere enn en tynn/slank person som ikke ser bra ut. Ser man sykelig ut blir kommentarene færre og mer alvorlige.
Det samme med en tjukk person.
Det er generelt mer akseptert å kommentere slanke mennesker fordi det er et ideal i samfunnet å være slank og noe de fleste ønsker å være, altså noe beundringsverdig. Å kommentere hvor slank noen er (som fremdeles ser friske ut) blir "tillatt". Å klage over at man er for tynn blir som å klage over at man har for mange penger, altså et luksusproblem som man ikke møter særlig forståelse for, særlig ikke blant dem som sliter med vekten. Så å kommentere vekt blir på en måte som å gi en kompliment.
Å kommentere vekten til et stort menneske blir som å påpeke feilene. Det gjør man ikke, vil jo ikke være uhøflig.
Jeg synes ikke det er OK å kritisere verken tynne eller tjukke, det er en uting å kommentere andres kropp.
Det som forøvrig irriterer meg aller mest er tynne mennesker, som tidligere har vært tjukk og som har gått ned i vekt, og som kritiserer sine overvektige medsøstre som ikke "har klart" det samme. Tynne, tidligere tjukke, som i alle anledninger må fortelle hvor mye de har gått ned og hvilken klestørrelse de bruker.
Like ille er de som tidligere var tynn, men som har lagt på seg, og som kritiserer alle tynne og kaller den sykelig og andre slike artige utsagn.
Jeg sier ikke at tynne aldri får høre sitt, eller at det ikke opplevs sårende og fælt, altså. Som jeg skrev i begynnelsen av tråden er det ikke greit å snakke nedlatende om noens vekt, tykk eller tynn.
Jammen det var ikke slankehysteriet som ble kommentert, det var TH. Og mitt poeng er at hvis man hadde dratt fram en litt rund Hollywood-kjendis og kommentert utseende, så tror jeg at folk hadde stått i kø for å si at a) sånn sier man ikke og b) det er folk her på FP som blir støtt av det du skriver. Jeg tror ikke at det hadde hjulpet om man hadde sagt at man gjorde det for å sette fokus på overvekt-problematikken :rolleyes:.
Mens i tråden om TH så var det ingen som reagerte, de bare laste på med harselas over TH. Jeg er veldig sikker på at om jeg startet en tråd om en tykk kjendis er det ikke en eneste sjel som hadde våget å kaste seg på den, om de var aldri så enige i at kjendisen var tykk. Og jeg er sikker på at jeg hadde blitt teppebanket med røde prikker.
Og nå som jeg har lest det som står her, så kan jeg bare komme med min observasjon:
Da jeg var overvektig selv syntes jeg at TH var sykelig tynn. Nå som jeg er slankere selv så synes jeg at fremdeles at hun er tynn, men jeg synes ikke lengre hun er stygg-tynn. Kroppen, altså, ansiktet skal jeg ikke uttale meg om. Min genrelle holdning til hva som er tynt har endret seg med at kroppen min forandret seg. Jeg synes rett og slett at folk var tynnere før.
Jeg tror at mange er inne på noe når de sier hvorfor det er mer stuerent å harselere med tynne mennesker. Men jeg synes det er fordømt feil og trist at det er slik!
Jeg ble rett og slett overrasket og provosert av tråden.
Selv har jeg erfaring fra begge sider. Fram til jeg var 20 var jeg streken uten fasong som alltid fikk beskjed om å slanke meg. Så ble jeg tykk. GG-pupper og BMI på 28 på mitt største. Ok, jeg var ikke sykelig overvektig, men jeg var god og rund :rolleyes:. Jeg fikk ikke en eneste kommentar som overvektig. Ikke EN. Kommentarene kommer derimot nå som jeg er blitt slank igjen. DET kommenteres. Rart det der....
Jeg ville i grunnen bare sette litt ting i perspektiv. Jeg er jo selv blitt sablet ned her da jeg kom i skade for å tråkke noen på tærene i en overvekt-diskusjon. Jeg lurer på hvor mange røde prikker de som har deltatt TH-tråden har mottatt :rolleyes:.
Og mht hva man kan og ikke kan, så er det snodig at man kan snakke om hvor usunt det er å slanke seg og leve på sultegrensen og at folk bør spise mer. Å mer enn antyde at folk er tynne av selvpåførte årsaker. Mens det er fullstendig uakseptabelt å antyde at noen kan være overvektige fordi de spiser usunt og at de kanskje burde spise mindre. Noen som ser hva jeg mener? Man må gjerne mene noe i vildensky om hvorfor folk er tynne og hvor ille "slankehysteriet" er. Mens man får pryl om man våger å antyde at for noen kan overvekt være annet enn et psykisk problem.
Jeg tror ikke det er greit å være hverken for tynn eller for tykk. Syns ikke det er nødvendig å kommentere folks vekt, uansett om den er sånn eller slik. Det samme syns jeg om noen har kviser, pistrete hår, antydning til bart e.l heller... Alle har vi vårt å stri med...
Det syns jeg var skremmende å lese. Det høres skummelt ut at du på en måte forskyver grensen for hva som er fint/sykt, for da kan det kanskje være fare for at du havner uti "sykelig tynn" selv også?
Jeg tror det var meningen at det var jeg, ikke du som skulle føle seg truffet ;).
Jeg for min del synes faktisk at det må være lov til å være stolt at man har klart å gå ned eller opp i vekt, og at man skal kunne snakke om det, uten at andre skal føle det som en anklage om egen udugelighet.
Jeg er vanvittig stolt over at jeg har gått ned i vekt. Og klart å holde den nye vekten. Jeg gidder ikke å skjule det fordi noen overvektige ikke har klart eller ikke ønsker det.
Men selvfølgelig, det finnes jo måter å si ting på da. Men så lenge man bare snakker om egen lykke, uten å forsøke å antyde direkte eller indirekte at andre burde gjøre/klare det samme, ja da ser jeg ikke problemet.
Jeg for min del synes at det er mange såkalt overvektige som kler vekten sin veldig godt. Som sikkert målt i BMI og/eller fettprosent er overvektige, men som likevel ikke er det. Noen kler å være frodige. Jeg gjør ikke det. At jeg har gått ned i vekt er ikke det samme som om jeg synes at alle burde gjøre det samme, og at jeg dømmer de som ikke gjør det. Det burde være unødvendig å si.
synes ikke det går an å diskutere hvem det er verst for det har jo ikke noe med det¨å gjøre!
det finnes mennesker som veier gode hundre kg å er fornøyde, friske og sunne og mennesker som veier 40 kg å er det samme og det er DERES IDEAL, det er det som har noe å si.
når det er sagt er mitt ideal å være slank, men jeg har vært på begge sider å fått komentarer ang begge deler å for meg vil jeg jo si at komentaren: jøss så godt du ser ut, har du tatt av deg, gav meg motet jeg trengte til å fortsette, men da jeg var meget ung å ikkke fant klær å hele tiden fikk høre, herrgud å tynn du er kan du ikke spise noe da, ble jeg ganske lei meg, tok med meg en venninne hjem så hun kunne se hva jeg spiste
Ingen fare, jeg synes fremdeles at det finnes folk som er sykelig tynne ;) Og har sluttet å slanke meg for lenge siden. Jeg veier faktisk to kg mer nå enn da jeg sluttet å slanke meg, men jeg har gått ned i cm fordi jeg trener, så jeg bryr meg ikke om tallet på vekta lengre.
Jeg har meldt meg ut av slanketråden på FP og inn i treningstråden, for å si det sånn ;)
Mitt poeng er bare at jeg tror at jeg som tykk laget et bilde i hodet mitt av at slanke mennesker var "for slanke", for å forsvare mitt tykke jeg. Kanskje litt vanskelig å forstå? Det var mer i retning av "hun er alt for tynn, sant?" til min kjære, for at han skulle gi meg en bekreftelse på at han likte bedre runde jenter, slik som meg. Noe han selvfølgelig ga meg, selv om det nå i ettertid har kommet fram at han egentlig ikke mente det, men hva sier man ikke for å glede den man elsker? :rolleyes:
Jeg hadde rett og slett et feil bilde inni meg av hvordan andre så ut, og hvordan jeg selv så ut. Jeg var feks mye slankere enn mange andre. I alle fall i mitt eget hode. Sånn i ettertid kan jeg jo se at det var helt feil at jeg var den slanke av oss tre søstre :knegg:.
Snakker jeg meg helt bort eller forstår du hva jeg mener?
TH er fremdels ei tynn dame, men hun er ikke nødvendigvis stygg-tynn. Jeg synes ikke hun ser anorektisk ut lengre. Det betyr ikke at jeg ønsker å se slik ut. Bare at forskjellen mellom oss ikke er så stor lengre :)
Ja, jeg ser hva du mener, og jeg er til dels enig med deg.
Det var min personlige mening om folk som til enhver tid må fortelle hva de veier nå (kontra før) og hvilken klestørrelse de bruker. Er du en av dem må du gjerne føle deg truffet, da var den i så fall myntet på deg.
Jeg har alltid vært normalvektig (bortsett fra etter fødslene, da tok det litt tid før jeg var nede i matchvekt), men jeg har ingen behov for å fortelle det til enhver tid. I alle fall ikke til de som er undervektig eller overvektig, hvorfor skulle jeg vel det? :vetikke:
Jeg kjenner at jeg ikke har satt meg helt inn i tynn/overvektig-problematikken, jeg har en BMI på 24, og har aldri vært overvektig. (Aldri undervektig heller, men jeg var en gang uten former og pupper. Det var ikke særlig kult. )
Tror du er inne på noe med det at mange overvektige fornekter det .
Eller "jeg trives som jeg er jeg". Tror nok de aller fleste overvektige egentlig har et ønske om å gå ned til normalvekt, rett og slett fordi det meste er tyngre som overvektig. Det er tyngre mentalt, fysisk og det er upraktisk mtp klær ol. Men det er så mye fokus på å "være fornøyd og akseptere" at det kanskje kan føles kjipt å måtte "stå frem" med å si at man ikke er det?
Jeg er ikke kjempeovervektig og føler mange stiller spørsmålstegn til at jeg ønsker bli SLANK når jeg er bare litt "gladtjukk". Fakta er at det å gå ned bare 15 kg kan gjøre ganske mye med både det psykiske og det fysiske. Så lenge det ikke er til det verre, så syntes jeg det blir dumt at man skal "tvinges" til å akseptere overvekt fordi det er mange som er mer overvektige. :rolleyes: Jeg føler i allefall at jeg får den holdningen av mange. De skjønner rett og slett ikke mitt ønske om å være SLANK...
det er det jo du som må se, hvis du blir lei deg av komentarer om du er tykk eller tynn med mindre du veier 35 kg så er det jo ingen som kan gjøre noe med det, det er jo det det er snakk om! sa ikke at folk kunne reagere da det var snakk om hvem det var verst for, og ei dame på 70 kg som er kraftig men er fornøyd med seg selv og funnet ideal vekten sin gir vel blanke f i om andre mener hun er feit, så skjønner ikke helt hva du bjeffer etter
Uansett: Legen ville lagt meg inn til tvangsmating om jeg veide 35 kg, så jeg håper virkelig noen hadde reagert og kontaktet legen min om jeg skulle bli så tynn. Selv om jeg sa at det var idealet mitt. Man vet ikke alltid sitt eget beste, og da er det vel en bra ting at noen reagerer?
men herregud er du ikke med eller, det er snakk om hvem det er verst å høre kommentarer for de som er tykke eller de som er tynne og som sagt tror ikke det kan diskuteres for det er ikke det som teller, en person som noen synes er feit trenger ikke ta seg ned av en kommentar fordi hun har funnet SIN ideal vekt og er fornøyd med seg selv eller hvis en veier 35 kg å får en komentar om at hun er for tynn er det ingen som kan TVINGE henne til å ta seg ned av det, det er ikke dermed sagt at hun er fin eller ikke lider av spise forstyrrelser men kanskje hun er fornøyd med seg selv og da blir hun ikke lei seg
skjønner du nå eller
Nei.
Jeg sliter faktisk veldig med å skjønne hva du mener, og nå har jeg lest dette innlegget mange ganger uten å bli klokere, så da er jeg vel ikke helt med da.
dame med masse fett å veier 110kg får en kommentar: gud så feit du er at ikke du slanker deg. men hun bryr seg ikke for hun er glad i kroppen sin å fornøyd med seg selv.
ei lita flis av en dame på 40 kg får en kommentar:herregud å tynn du er kan du ikke få i deg noe mat, men hun bryr seg ikke for hun synes selv hun er fin, å liker seg selv og glad i kroppen sin.
altså de er på sin egen ideal vekt og er fornøyde , de ble altså ikke lei seg
men hadde de vært misfornøyde med kroppene sine hadde det nok vært like sårende for begge to uavhengig om hun er feit eller tynn
ja da er det litt vanskelig å diskutere om det er verst for en med for mye en en med for lite, hvem som tar det verst å få kommentarer om vekta si, for det kommer an på om de har funnet den vekten de trives med.
Det er vel ikke bedre å være for tynn, enn for tykk.
"Guri, er du syk"?
"Jeg hører det rasler i en beinhaug" (når man går forbi - skikkelig fint)
Det sårer vel like mye som om man får kommentarer om overvekt.
Ufine kommentarer om utseende uansett hvordan det er, er en uting.
(Jeg forkortet quoten.)
:dulter:
Jeg kunne ikke vært mer enig.
Og jeg er helt enig med Maximillia også.
Samtidig så har jeg en mistanke om at dette ikke er noe man ser, så lenge man ikke har blitt utsatt for det?
Det er ganske sårende når man har gått ned mer enn godt er pga. sykdom eller hva har du, og føler seg skikkelig skrapet og tynn og svak, og så få høre at man ikke burde klage, og bladibladibla.
Ok. Jeg skjønner hva du mener og ser at vi diskuterer forskjellige ting. Selv om tråden opprinnelig handlet om å kritisere tynne/tykke snakket jeg nå om at andre skal bry seg om noen blir for tynne. Så selv om jeg sier til deg at 35 kg er min idealvekt, så bør du (om du er vennen min) kontakte noen som har mulighet til å gi meg hjelp.
Jeg har hatt spiseforstyrrede venninner som har likt at andre har kommentert hvor tynne de er, så jeg ser klart poenget ditt, men jeg mener altså at den tynne/tykke ikke nødvendigvis vet hva som er best for seg selv.
Hvordan skinn og bein ser ut skal en stort sett holde seg fra å kritisere, om man ikke har en j.. lig god grunn (de finnes som når helsa er i fare, men er få, og ingen som utelukker takt og empati...).
Når det er sagt kan man godt kritisere det skjønnhetsidealet noen film/mote- personligheter velger å fronte. Vektkurven for kvinnlige modeller og skuespillere har stupt over de siste tiårene, med dertil hørende ekstremt slankepress både for utøverene selv og for jenter/kvinner generellt, som igjen henger sammen med økende forekomst av spisefortyrrelser. Så om man harselerer litt med at noen rike kjendisdamer skrur kroppsidealet enda strammere til, og slik kan ufarliggjøre idealiseringen av dem, er ikke det i sum nødvendigvis av det onde...
(Og i den grad det betyr noe hva vi menn mener tilsier mine opplysninger fra venner og kjente over de siste 15 årene at det ikke finnes ett ideal as long as we are concerned: Noen av mine venner foretrekker syltynne, vevre figurer, andre mer muskuløse og veltrente, mens atter andre synes frodige, generøse former er perfekt.)
Sjelden jeg hører det gitt. Mer "Nå ser du syk ut". Og jeg er faktisk ikke SÅ tynn. For tynn, ja, men ikke sykelig.
:eek: Ja, jeg er overrasket. Jeg var virkelig så naiv at jeg trodde ikke det fantes mennesker som gadd å være så uhøflig mot vilt fremmede mennesker.
Jeg har mang en gang vært dødelig misunnelig på venninner eller andre jeg treffer som har store, flotte pupper, brede, runde hofter og runde kinn. Ganske sårende når disse klager over vekta si og i neste øyeblikk forteller meg at jeg ser syk ut. Hvordan er det egentlig meningen at man skal se ut?
Vet ikke helt om jeg skjønte hva du mente her, men mener du at folk rundt en ikke bør reagere hvis man veier 35-40 kg. og virker fornøyd med det? Det finnes kanskje noen etter eller annet sted som er 1,50 høye og ikke trenger å veie mer, men de aller fleste ville vært syke hvis de veide så lite. Som en god venn bør man absolutt blande seg inn hvis noen man bryr seg om blir så tynn med vilje.
Jeg er enig med HI at vitser om undervekt nok blir lettere akseptert enn vitser om overvekt. Når det er sagt - veldig mange vitser er kvinnefiendtlige, rasistiske, homofobe, gjør narr av nordlenninger (
majsa. det var et svar, men det jeg mente er at, det er en selv som må føle om man har den vekten man er komfortabel med.
det er jo både tykke å tynne mennesker som ikke blir lei seg over frekke kommentarer, fordi at de er fornøyd med sin egen vekt. så derfor kan man ikke finne noe fasit svar på om det er kommentarer til tykke eller tynne mennesker som er mest sårende!
men selv om man er komfortabel med en vekt så behøver den ikke være den rette, helsemessig.
Det er jeg helt enig i. Frekke kommentarer som kan såre bør man spare seg for uansett hva det gjelder. Jeg snakket om vennlige råd til noen man bryr seg om som ikke tar vare på seg selv.
Jeg er takknemlig til Milfrid, som tok tak i TH-trakasseringen i den andre tråden og gjorde den til en generell diskusjon om det er greit å kritisere tynne folk.
Jeg er enig med de av dere som sier at man ikke skal kritisere hvordan folk ser ut, om de er tynne, overvektige, kvisete, utrente, overtrente eller hva det nå skal være av kroppslige lyter eller perfeksjoner. Kropp er sårt for veldig mange -- spesielt i tenårene, men også i voksen alder. Kritikk av kropp kan såre hvem som helst, og gjøre stor skade hos noen. Vi kan godt kritisere kroppsidealer, men ikke den enkeltes kropp.
At du syntes det er sårende at dine overvektige venninner klager om vekta si.. mens de faktisk er overveltige. Det syntes jeg er veldig rart. Det er som jeg føler jeg har det. Iom at jeg ikke er FEIT liksom (jeg er vel som hun på bildet ditt ca), så har jeg ikke "lov" til å si at jeg ikke er fornøyd. :rolleyes: Skal jeg slanke meg så får jeg lite forståelse av mange. "Du er jo fin som du er", "at du gidder" osv. Fint at de syntes det, men det er vel strengt tatt ikke deres sak når det er JEG som bor i denne kroppen. Jeg vet at folk ikke oppfatter meg som stygg, men jeg liker ikke ha masse fett. :niks:
Men det er veldig rart at de må kommentere at du er tynn også da. :o
Kan ikke si noe på den...
Så du mener vi skal være støttende og hjelpe f.eks anorektikere til å fortsette å slanke seg? Det er de som bor i deres kropp også, og de som hater hvert gram av fett.
Det er en ting å komentere på hva og hvordan noen ER. Men jeg synes faktisk det bør ikke bør være tabu å komentere når noen går løs på en farlig vei.
Dette med at man aldri kan være for tynn er noe som i enkelte kretser er gjengs oppfatning. Jeg synes det er fint at noen påpeker de var finere før de ble undervektige.
En sunn kropp har jo faktisk en god del fett på seg, den skal ha det.
Det er helseskadelig å være for overvektig også. Synes du det er fint å påpeke at noen var finere før de ble overvektige?
Jeg forstår poenget ditt. Men er det rett at det er så mye mer sturerent å være direkte og ærlige mot tynne mennesker, enn mot tykke mennesker? Hvis vi av helsemessige grunner bør kunne si noe til dem som er for tynne, så bør vi vel strengt tatt kunne si det samme til de som er for tykke? Men hva er for tykk og for tynn?
Jeg har ei venninne som var overvektig, ikke tykk. Hun har nå slanket seg så mye at hun i mine øyne er blitt "for tynn". Hun burde ha stoppet for noen kilo siden. Og vet du hva? Som gode venninner(?) så har vi sagt det til henne. At vi er litt bekymret. Men det var ikke en av oss som sa et pip da hun gikk opp i vekt og ble overvektig :rolleyes:. Og jeg tror heller ikke vi kommer til å si noe om hun legger på seg igjen (som det nok er en fare for, da hun er jo-jo-slanker).
Det sier litt om holdningene i samfunnet. Tror vi at slanke mennesker tåler mer? Det henger kanskje sammen med det noen har påpekt - at det å være tynn er et ideal og sånn sett ikke noe negativt. Føler vi kanskje at vi delvis gir et kompliment når vi påpeker at noen er for tynne?
Ikke vet jeg. Jeg bare reagerer på at det genrelt sett er veldig lav terskel for hva man kan si om overvekt, mens tråden om TH så tydelig viser at man kan si ganske mye ufint om det å være tynn.
Jeg har ikke sagt med et eneste ord at man skal støtte anorektikere. :niks:
Har heller ikke snakket om undervektige, men folk som er LITT overvektige og ønsker å gjøre noe med det.
Lurer på hva du legger i en god del fett jeg? Jeg mener ikke at en sunn kropp skal ha en god del fett. Den skal ha noe ja, men ikke en god del.
Majsa la et bilde av en dame hun mente så bra ut. Tipper jeg er i samme vektklasse som den dama.. og da if. mange er teit som ønsker være normalvektig.
Tror du ikke vi feite får høre at vi er feite. Ikke alltid like direkte kanskje, men for oss som svinger i vekt er det veldig merkbart hvordan folk behandler en forskjellig. Da mener jeg samme menneskene ikke folk generellt.
Når en går opp i vekt er det ingen bevisst handling, det er ikke noe en søker mot, slik det er å gå ned i vekt iallefall når det ikke er sykdom osv med i bildet.
Nå viser det seg at for oss jojo slankere så er det faktisk snakk om hormonelle årsaker til at vi går opp i vekt, og da hjelper det veldig lite å få det påpekt.
Nja... det trenger jo ikke være hormonelt? Selv er jeg jojo med +- 5 kg. 5 kg+ når jeg gir beng i trening, spiser snop, digg, junkfood og drikker vin og cider. 5 kg - når jeg trener gjevnlig, er mer nøye med maten og reduserer sukker, fett, vin og andre usunne greier. De fleste jojoer jeg kjenner (og jeg kjenner en del som går opp/ned 5-10 kg) er som meg, de legger på seg når kostholdet blir usunt og aktivitetsnivået går ned, og tar av i det de legger om kosten og trener mer.
At det er hormonelt betyr ikke at det ikke henger sammen med kosthold. Men at det er et hormondrevet sug etter usunn mat.
Jeg er ikke lege, og selv for leger så er dette ganske nytt i og med at disse hormonene og deres virkning er ganske ny kunnskap slik jeg forstår.
5 kilo er hva jeg kaller små justeringer i vekt.
Det jeg snakker om er nok litt større variasjoner og da gjerne 5 kilo ned, 7 opp, 7 kilo ned, 10 opp 10 kilo ned 15 opp osv. Kroppen sikrer seg nemlig og legger gjerne på seg et par kilo mer i sin driv etter å komme tilbake til sin ønskevekt (den høyeste vekten du har hatt i mer enn et år eller så).
Disser hormonene Ghrelin og Gip (litt usikker på skrivemåte) produseres i tarmen og finnes i blodet på mennesker som har gått ned i vekt.
Men hva vil du fram til, Maz? At det er så mye vanskeligere og tøffere for en overvektig og jo-jo-slanker enn en ufrivillig mager person som like mye som slankekurer kan gå på hauger av fetekurer uten å legge på seg et gram? Trodde vi diskuterte om det var ok å kritisere tynne folk, og da snakker vi vel ikke om vanlig slanke folk eller anorektikere, men ufrivillig undervektige som hele tiden blir kommentert ufint direkte i fjeset.
...men tror du hormoner og andre ting i kroppen kun påvirker om man blir overvektig eller ei. Jeg kjenner en som har så sinnsyk forbrenning at han ikke blir tykk uansett han trykker i trynet. Han er og forblir mager. Og sliter med det. Ikke selvvalgt en plass! En annen kompis fant omsider kuren for å være en skikkelig pingle - trening. Han har trent seg diger (ikke tykk) og er LIVREDD for å gå ned i vekt. I motsetning til mange andre ;).
Jeg har selv en jente som er ekstremt lang og tynn. Det er ingen barn som har kommentert dette, men det er det jammen mange voksne som har! Stadig vekk, og gjerne i hennes påhør. :mad: Noen av de mest umodne voksne lirer til og med av seg kommentarer om "stankelbein" og "ispinne".
Den som sier det, har aldri følt håpløsheten av 50 kilo for mye på kroppen.
De første kiloene en går ned er de letteste da dette er en del vann bundet i kroppens glukogenlagere. Men er dette vekt kroppen virkelig trenger fordi en er tynn vil de nok sitte ganske hardt.
Å gå ned 50 kilo er et prosjekt som normalt bør ta MINST et år, med slanking vil det si ett år uten utskeielser. Et år med megafokus. Med en moderat diett vil de fleste greie 5 kilo på en måneds tid.
Når de når målet vil kroppen søke å legge på seg igjenn og å holde vekten er en megaoppgave. DET var det jeg ville frem til. Det er vel ca 3 % som klarer å holde vekten når de har vært VESENTLIG OVERVEKTIG:
Jeg synes det er en forskjell på å ufrivillig være noe som helst og å velge det selv. Det er de færreste som velger å være veldig overvektig. Noen velger kanskje å IKKE SLANKE seg, men de ville nok heller valgt en lavere vekt om de kunne.
Man kan fint legge på seg 5 kg etter slankekur der man tok av 5 kg også. :rødme: uten moderat diett gjennom hele livet vil også jeg med mine 5 (10) kg for mye gå opp igjen.
Jeg syns uansett ikke at det er ok. Uansett om man er for tynn eller for tykk. Jeg har vært begge deler fra å være 170 høy med en vekt på 39 (har vært enda tynnere) til nå 168 høy og 77 kg. Jeg har virkelig følt det på kroppen. Så svaret mitt er at ingen har noe med vekta til folk om den er + eller – noen kg.
Jepp! det gjør vi alle med årene. Men jeg har da nakkeskade og slitasjer i knær som har tatt noen cm. Men du vil også med årene bli mindre som alle andre he he
Det går gradvis dette cm. Det er ikke sånn at når man tipper 60-70 så vips så krymper man. En graviditet er faktisk nok til at man begynner å krympe. Men denne tråden dreide seg vist om vekt og går man for mye opp i vekt så påvirker også høyden din. Men sånn er det bare tyngdekraften er rar den. Når man står opp om morgenen er man lengre en hva men er før man legger seg.
Men dette er da totalt avsporing med interessant nok.
Det er ikke OK å kritisere tynne folk. :svarer på HI:
Selv har jeg vært overvektig hele livet, og kommer nok alltid til å være det. Jeg jobber konstant med å gå ned i vekt, men tynn blir jeg aldri. Det har jeg ikke selvdisiplin til.
Derfor har jeg alltid misunt tynne. Det har faktisk ikke slått meg at de ikke var lykkelige som tynne. De har jo vært det jeg har ønsket å bli.
At det også kan være plagsomt å være tynn har jeg faktisk skjønt først etter å ha hengt på FP en stund. Det har lært meg å sette pris på noen av formene mine (men magen hater jeg fremdeles like mye).
Jeg må innrømme at jeg kan tenke "det der kan umulig være sunt" når jeg ser ekstremt tynne mennesker, men det tenker jeg om ekstremt overvektige også.
Det kan også undervektige ha, det kan jeg love deg. Det kan skyldes hormoner der også, og nettopp hormoner gjør at jo mer usunt man spiser, jo tynnere blir man.
Høres ut som barndommen min.
Kommenterer mer i morgen når jeg er våken.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
