Jessica sa for 16år siden:

....... dobbelt opp..

Karamell sa for 16år siden:

Dette vel.

Jessica sa for 16år siden:

Jeg skriver ikke helt det samme som AC skriver. En annen ting er at jeg tok ikke tak i spørsmålet han nevnte i forhold til informasjonssamfunnet. Der kan jeg svare at noen skoler er flinke til å bruke informasjonsteknologien, men der det er mange eldre lærere så er det dessverre dårlig med bruke av IT i undervisningen.

Jeg står ved at mange barn idag har lite initivativ selv. De venter at andre skal aktivisere dem. De har store forventninger til at alt skal være morsomt og mister raskt motivasjonen dersom de må jobbe for noe. Der har vi foreldre et stort ansvar.

ming sa for 16år siden:

Jeg tror at det største problemet ift bruk av informasjonsteknologi i skolen er ikke eldre lærere, men mangel på teknologi... På skolen vår har vi 1-3 pc'er i hvert klasserom. Ikke alle klasserom har tilgang til nett. Vi har et såkalt datarom der vi har svimlende 5 PC'er. Vi har en prosjektor på skolen som vi deler på, men siden ikke alle klasserom har nett-tilgang, blir den ikke så flittig brukt. Vi lager riktignok Power Point-presentasjoner i ny og ne, tar med oss vår private lap-top, komler oss til med skjøteledninger og diverse, men det er fryktelig tungvindt.

Jeg drømmer om prosjektor fastmontert i taket på alle rom, tråløstnett og et par klassesett med bærbare PC'er. Jeg drømmer om SmartBoard og en PC-krok med 4-5 PC'er (som virker) på hvert klasserom. Da begynner vi å snakke...

Pebbles sa for 16år siden:

"I have a dream..." :D

Jepp, helt enig.
Det er viktig å ha i bakhodet når man tenker "skolen burde ditt og skolen burde datt" at det ofte handler om ressurser. Jo større lærertetthet, jo bedre individuell oppfølging, jo mer utstyr, jo bedre bruk av pc i undervisningen.

Vi har nå heldigvis fått et klassesett av laptop'er og internetttilgang i alle klasserom. Det øker vår bruk av pc i undervisningen betraktelig. :jupp:

Jessica sa for 16år siden:

Det er nok ulike årsaker bak dette. Jeg jobber nå på en ny skole, og der har vi bra med pcer. Problemet er at de eldre lærerne kan lite IT og dermed blir ikke dette brukt slik det burde, pedagogisk. Ungene rår. Elevene skulle skrive fortellinger nå. Jeg ga noen kriterier når de skulle føre inn på data. Det var skrifttype, linjeavstand og skriftstørrelse. Jeg oppdaget da at de fleste 5. og 6. klassingene ikke kunne sette linjeavstand f.eks. De var veldig dårlig på å bruke tekstbehandling. De andre lærerne (også de yngre) måtte spørre meg når ungene ikke klarte å sette linjeavstand. Så kommunene burde få opp kompetansen til lærerne også. Det er ikke bare å sette inn en datamaskin i et klasserom heller.

ming sa for 16år siden:

Nei, det er klart at ikt-kompetansen bør være god for at det skal være noen vits med godt og nok utstyr, men det blir litt meningsløst når lærere hos oss stadig blir sendt på kurs relatert til bruk av IKT i skolen, når vi ikke har utstyr til å gjennomførde det de lærer på kursene. Når vi engang i uoverskuelig framtid får teknologien opp på beina er vel det meste i glemmeboka. Men klart, kombinasjonen kompetente lærere og godt utstyr er uslåelig!

Maverick sa for 16år siden:

Jeg tror du tar feil. At du ikke vil diskutere med meg er en annen sak. At barn av i dag har en annen type fantasi enn da alt var så mye bedre før er vel ikke nødvendigvis en gal ting? Nei, de klarer kanskje ikke se for seg at en kongle er en ku, men guttungen min på fem har ingen problemer med å holde en brosjyre til et PS-spill foran seg og "lese" i et kvarter sammenhengende fra den.

No shit. Forklar meg gjerne hva du mente med den uthevede setningen. Er det noen som har sagt at vi skriver det samme? Næsj. Har jeg skrevet at du har skrevet noe du ikke har skrevet? (dæven, for en krøkkete setning.) Næsj.

Jeg føler meg mobbet. :dramaqueen:

Jessica sa for 16år siden:

Hvis du ser på innlegg nr.93 så skjønner du hva jeg svarte på der.

B@mbi sa for 16år siden:

Jeg svarer med utgangspunkt i det tråden startet med ;)

Og ja, jeg har tenkt en del på dette med skolestart i det siste .Leste derfor artikkelen i Amagasinet med interesse.
Eldstemann begynner på skolen til høsten. Han gleder seg. Jeg håper han fortsetter med det i lang tid. Men jeg ble litt skeptisk etter et foreldremøte for kommende førsteklasseforeldre. Det ble lagt stor vekt på at undervisningen skulle tilpasses alle, men med vekten på å "få med alle". Jeg savnet litt det at de og kunne gi litt utfordringer til de som kunne mer/ lærer lett.

Eldstemann her er en svamp etter alt. Han spør og spør. Husker veldig godt og er interessert. Han leser ikke ennå, ikke alt iallefall. Bare enkle ord.Men skriver, regner pluss og minus med tosifrede tall i hodet. Har forstått prinsippet med gangetabellen. Forstår og kan klokken, både digital og vanlig. Han elsker sport og lærte seg alt ang ski i vinter :eek: (navn, land, flagg). Planetene kunne han jammen og.
Og alt dette har han kun plukket opp helt av seg selv. Ved å spørre og grave. Jeg håper han kan få beholde nysgjerrigheten sin og gleden ved å lære. Og jeg har vært redd for at skolen kanskje kan bli en nedtur i så måte.

Rart å lese her at så mange har hatt samme opplevelse av skolen. Jeg skjønner at det kan være en stor utfordring for en enkelt lærer å tilpasse for alle.

Karamell sa for 16år siden:

Jeg nevnte da aldri aC. Jeg både skrev og siterte Observatøren.

gajamor sa for 16år siden:

Er det i det hele tatt mulig å sette sammen en gruppe med elever som alle har nøyaktig de samme grensene og ikke kan lære av hverandre? Et av hovedpoengene med den proksimale utviklingssonen er nettopp det at den er proksimal. Du kan ikke sette sammen en doktorgradsstudent i literaturvitenskap og en sjetteklassing som skriver stil om Olav H. Hauge, og forvente at sjetteklassingen klarer å suge til seg informasjon fra doktorgradsstudenten. Ved å sette sammen jevne grupper klarer elevene å ta hverandre de små stegene videre. Er det for store forskjeller snakker de bare over hodene på hverandre.

Og hvordan kartlegger du hvor grensen til det en elev mestrer ligger? Grensene vil variere alt etter hvilken teknikk du bruker for å teste og hva slags spørsmål du stiller, siden en elev f.eks. godt kan mestre noe praktisk, men ikke teoretisk.

:ikke vygotskyist:

Maverick sa for 16år siden:

Jeg tar det som et kompliment å bli forveksla med Observatøren. :stolt:

Karamell sa for 16år siden:

Absolutt! Jeg er litt (ikke så hemmelig) forelsket i henne!
Tror jeg har litt varme følelser for aC også. :gruble:

Kaija sa for 16år siden:

Dette blir langt!!! Ikke siter, for jeg har sikkert slettetrang senere.
Norsk skole er et problem for smarte barn, ja. -Kan være, i hvert fall. Som noen vet har vi en gutt som har fått føle dette på kroppen. Han har slitt seg gjennom skolen de første to skoleårene. I fjor ble han mobbet, i år har læreren forsøkt å stemple ham med så mye negativ omtale at jeg blir matt. Hun skjønte ikke adferden hans og ville ha ham testet av PPT. PPT testet ham, og endte opp med en høy score på evnetestene og konklusjonen om at problemene ikke ligger i noen diagnose (som læreren sannsynligvis mente) men at de kommer av manglende utfordringer og forståelse for hvordan han er og hva han trenger, og mangel på elever som han kan speile seg i. -Noen som forstår hans tenkesett. -Slik vi har sagt det henger sammen hele tiden. (Ikke ordrett fra PPTs konklusjon, men omtrent.)

Etter dette har ikke skolen ønsket å gjøre noe som helst for å hjelpe og tilrettelegge. PPTs anbefalinger ble lagt til side, og den eneste kontakten som har vært er et møte som vi har tatt initiativ til. Der var læreren rett og slett aldeles grusom. Uhøflig, uforberedt, negativ, sur og sint, omtalte guttungen kun negativt, løy for oss, bestred PPTs konklusjoner og var så pyton at mannen og jeg (som begge selv er lærere) var helt sjokkerte over at noen som liksom skulle være profesjonelle kunne opptre så hinsides all folkeskikk og profesjonalitet. Det er nå fem måneder siden PPT kom med sine anbefalinger og to måneder siden vi hadde det forskrekkelige møtet med skolen, men ennå har ingen ting skjedd. Selv ikke de få tingene som skolen forpliktet seg til å gjennomføre er blitt gjort. -Dermed har vi en gutt som har all verdens evner og muligheter, men som er skolelei, frustrert og som ikke forstår hvorfor han skal gå på skolen når han like vel ikke lærer noe der. -Men han har fått seg venner da. Og det er vi veldig glade for tross alt.

Samtidig er jeg på lærersiden, og ser hvor vanvittig vanskelig det er å nå over alle. I klasseromsundervisningen er vi absolutt ikke gode nok på tilretteleggingen. Det er stadig en eller to som spiser opp veldig mye av oppmerksomheten. Så strever man med å få gjort det man skal, og de dryppene, utfordringene og dybdedykkene en virkelig burde ha gitt de veldig sterke elevene blir det ofte ikke tid, overskudd, oversikt og ressurser ellers til. Siden HE har det som han har det på skolen har jeg følt meg ekstra forpliktet til å tale de sterke elevenes sak etter at jeg begynte å jobbe igjen. Vi har noen delingstimer på teamet som skal gå til TPO, en av disse har vi nå etter vinterferien klart å sette av til å gi sterke elever noe ekstra, men vi er litt i stuss på hva denne ukestimen skal brukes til. -Uvant problemstilling, nesten. Skal de belønnes med litt pusterom, spill, samtale og kos, eller skal vi klekke ut noen skikkelige nøtter, gå i dybden i ulike fagområder, eksperimentere litt mm. Jeg vil ha inn mer og mer av det siste, tror jeg, men denne timen er faktisk noe helt nytt for oss, siden alt av tpo-tid til nå har gått til å backe opp de svakere elevene. Det er press på timebruken på skolen vår som ellers, og vi får gjerne høre at vi må omdisponere timene på trinnet for å møte den eller den elevens behov. Vi skjermer akkurat denne ene timen ekstra godt, for den er liksom halmstrået vårt - der vi kjenner at vi gjør noe. Nå vil jeg i gang med arbeidsplaner på trinnet, med mulighet for oppgaver i ulik vanskegrad for litt mer tilpasning. -Museskritt, kanskje, men det er enda noe. Ønsker meg et redskap for tilpasning tredd ned over ørene på meg. :rolleyes:

elg sa for 16år siden:

Hvordan har det seg da at det er en del skoler som har faste, nivådelte grupper? Jeg har hørt fra foreldre med skoleflinke barn at de er superfornøyd med dette. Dette i motsetning til andre skoler hvor barna er skolelei etter første klasse fordi de ikke har lært noe...

Fikk selv forresten en selv en ekstrabok i matte som vi regnet ut på én dag, og dermed forbud om å få flere ekstrabøker. Hvorfor er det ikke lov å være flink i dette landet?

Karamell sa for 16år siden:

Enten bryter de en eller annen forskrift eller så stemmer det ikke helt det du har hørt...

Kaija sa for 16år siden:

Opplæringslova
§ 8-2. Organisering av elevane i grupper
Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.
Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen.
Endra med lov 27 juni 2003 nr. 69 (i kraft 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774).
[size=2][/size]
På den ukentlige "flinke elever" timen vår har vi derfor måttet variere på hvem som får et tilbud.

Polyanna sa for 16år siden:

Kaija! Er det SANT? :dåne:

(Ja, den var egentlig til begge de to siste innleggene dine)

Angående sønnen din: Så desperat! Kan dere bytte skole? Klasse? Lærer?

allium sa for 16år siden:

Men jeg tolker dette som at det gjelder de faste gruppene. Altså det som før het klasser.

På min mellomste sønns trinn har de ihvertfall hatt "flinke elever" timer i matematikk, og han har hatt fast plass.

Kaija sa for 16år siden:

Nå kjøper vi hus i annen skolekrets. Håper det hjelper.

Nenne sa for 16år siden:

Pamina sa for 16år siden:

Her er en interessant link til en rumensk forsker som har forsket på norsk skole. Kort oppsummert viser forskningen hennes at norsk skole ikke tar vare på begavete barn. Linken er gammel, fra 2004, så det er jo ikke akkurat nyheter for politikerne dette.

Ellers må jeg si jeg er dypt sjokkert over læreren til sønnen din Kaija. Det har jeg vært tidligere også, hva sier skoleledelsen? De burde jo inn på banen nå.

Kaija sa for 16år siden:

Takk, Nenne. Sitatet kan gjerne stå som det står, men jeg må justere litt og si at den funderingen over tidsbruken som jeg nevner er det jeg som står for. Har ikke fått drøftet det så veldig med de andre lærerne. Vi må evaluere litt etter å ha holdt på en liten stund til.

Pamina: Vi er sjokkerte vi også, og sinte og oppgitte. Nå flytter vi, og det var en glede å få sagt fra til den nye skolen at vi kommer. :) Læreren til guttungen vår er sikkert flink på mange måter hun, men hun er ikke flink med vår gutt. Hun er autoritær, og føler seg kanskje litt truet av oss? Hun var forståelsesfull og medfølende nok når hun ville ha igjennom WISC111-testing av guttungen fordi "hun følte på seg at noe ikke stemte". Men når det som "var galt" var at han var utilpass på skolen fordi han var for smart for undervisningen hennes ble det taust fra den kanten. Nå skal vi ta kontakt med psykologen igjen, tenker jeg, og få hjelp av ham til å formidle litt av det vi tydeligvis ikke har nådd fram med. Må uansett snakke med ham for litt råd rundt mellombror, som nok også blir en skrue å få plassert inn i skolesystemet.

Ellers synes jeg forresten ikke det er bare sorgen i skolen når det gjelder tilpasning. Vi får jo egentlig gjort en god del i det daglige. Mange fag er det helt naturlig å legge inn rom for funderingsspørsmål, tankevandringer, eksperimentering, dybdedykk og smått og stort av oppgaver og aktiviteter der elevene får brukt det de kan og det de evner på en god måte.
NMS og Norsk er i hvert fall fine fag slik. Prøver å sørge for å ha godt med temarettede bøker, nettsider og ting å studere og gruble over. Da skal det ikke være en straff å være flink, men heller en utfordring og mulighet.

Noen av problemene for en del sterke elever er noen ganger at de ikke vil, gidder eller klarer å hente fram det læringsapparatet de faktisk sitter på. De er så vant til at ting glir lett, og til at det som er halvveis innsats belønnes med ros og klapp på skuldra, så når de får en utfordring eller litt motgang stopper det seg helt for dem. Det er lett å bli litt lat, og mange er i tillegg veldig selvkritiske og følsomme, og de er redd for ikke å lykkes. De vet ikke hvordan man skal takle å ikke få til ting med en gang, og det å ikke sitte med løsningen på problemet fra starten av blir veldig skummelt. -Å finne det rette nivået å jobbe på for slike elver er vanskelig og viktig.

Eks. For HEs del syntes jeg i hvert fall det var veldig kjekt at han møtte følelsen av å ikke forstå alt nå, heller enn at det skulle komme om 5-6-7 år, når arbeidsvanene ville vært enda mer sløvet av mangel på utfordringer. I høst fikk vi mast oss til en mattebok for årstrinnet over. Han gledet seg stort, men mente selv at han var så flink at han egentlig kunne ha hoppet rett på 5. trinns bøker. Når han satte seg ned med oppgavene, og først ikke skjønte et plukk av møtet med romertall og mayatall, ble han kjempefortvila, og han kjente seg skikkelig dum. Han trodde jo han skulle suse seg gjennom hele matteboka så lett som bare det. Men så fikk vi snakka om hvor viktig det var å oppleve å ikke forstå, for så å bruke hodet og jobbe seg fram til en løsning på problemene. -Det tok ikke lange tida før han knakk kodene for alle de tallsystemene han skulle gjennom, og mestringsopplevelsen hans var det en fryd å få med seg. Nå synes han matte er et av de morsomste fagene, så lenge han får jobbe med sitt, og slipper rutineregningen i klassens bøker.:)

Pamina sa for 16år siden:

Ja, opplevelsen av å streve seg fram til forståelse er grundig underkjent i skolen. Alle elever bør møte den mestringsfølelsen det er å få til noe etter god jobbing så tidlig som mulig.

Håper HE møter en skole som tar vare på ham når han begynner neste år.