kie sa for 16år siden:

Jeg er en lærerdatter som hadde Idol-Kurt som favoritt da han var med i Idol. Jeg er mor til noen astma-unger også. Det vil si, nå er det vel lite igjen av symptomene på astmaen, da. Jeg har et ADHD-barn. Jeg er polakk-barnebarn. Krigsfange-barnebarn, kanskje? Kanskje er jeg også Blodveien-barnebarn, siden det var der bestefaren min utrolig nok overlevde før krigen tok slutt.

Da jeg var liten hadde jeg tendenser til psoriasis i hodebunnen, så jeg var kanskje en psoriasis-unge også.

Ingen av disse begrepene funker særlig for meg, selv om jeg må innrømme at jeg bruker “lærerunge” noen ganger selv. Og jeg hiver meg ikke over bordet for å ta kvelertak på noen som i vanvare kommer til å kalle sønnen min for “ADHD-unge” heller. Jeg skjønner jo at det sjelden er vondt ment.

Til barnet mitt sier jeg at ADHD er noe han har. Ikke noe han er. Akkurat som jeg sa det da noen av barna var plaget med astma da de var mindre.

Et begrep som mange mennesker her i landet har mange vonde minner knyttet til, er begrepet “tyskerunge”. Kanskje fordi merkelappen ble spyttet ut mot dem i forakt av naboer og andre på gaten. Andre har kanskje fått høre noe om hudfarge og nasjonalitet. Noen barn her i landet vårt går ikke trygt på skoleveien. Ikke bare fordi medelever erter. Det finnes barn her i landet vårt som har blitt angrepet av voksne mennesker på skoleveien fordi de er en eller annen slags “-unge”. “Innvandrerunge”, “muslimunge”…

Disse merkelappene…

Ofte er de som nevnt slett ikke sagt i vond hensikt. Mange ganger kommer de også snikende inn i vokabularet vårt når vi leser det og hører det.

Da kan det være på tide at vi stopper opp og revurderer akkurat dette ordet.

I dag vil jeg be akkurat deg om å stoppe opp i forhold til ordet “incestbarn”. Et ord som brukes i media om dagen og som jeg hører og ser er i ferd med å snike seg inn i språket vi omtaler Elisabeth Fritzls barn med.

De færreste mener som sagt noe vondt med det. Men språk er makt. Og merkelapper knyttet til identitet kan gjøre noe med en.

Jeg ønsker at Elisabeth Fritzls barn klarer å se på seg selv uten merkelapper. At de ikke ser seg i speilet og tror det er DE som vekker avsky. At de ikke tror det er DE som gir folk kvalmefornemmelser.

De er ikke sin fars handlinger.

De er ikke omstendighetene de ble unnfanget under.

De er verdifulle, velkomne til vår verden og unike mennesker som mange ønsker alt godt. De er mennesker som på menneskers vis har et potensiale i seg. De er grunnen til at Elisabeth ikke begikk selvmord nede i kjelleren. De er barnet som storøyd kikker opp og ser månen for første gang. De er fødselshjelperne som tok vare på sin mor da hun fødte.

Om noen skulle klistre en merkelapp på disse barna så er “incestbarn” helt feil.

De er uerstattelige, velkomne, unike og elsk-verdige.

Incest er en handling. Ikke et barn.

Kaktus sa for 16år siden:

:applaus:

Det er et viktig tema du setter ord på her. Tror den familien har det vanskelig nok uten å måtte forholde seg til sånne merkelapper, noe de helt sikkert må igjennom. Dessverre.

Tertit sa for 16år siden:

Du er inne på noe veldig viktig her. En tankevekker for oss alle. Vi setter vel ofte merkelapper på folk, både bevisst og ubevisst. Håper innlegget ditt får i hvert fall en del av oss til å tenke oss om før vi deler ut merkelapper... For det er nok mange som må si seg skyldig der...

Maiken38 sa for 16år siden:

Du fikk sagt det så fint. Ja! Dette er virkelig en tankevekker.
Det er fint at du setter fokus på det. Og ja språk er makt.
Jeg føyer meg inn og signerer med glede på ditt innlegg.

amo sa for 16år siden:

Utrolig flott innlegg,kie.
En ordsammensetning som jeg ikke har tenkt over før,men desto viktigere å sette lys på.
Kan bare si meg helt enig med deg, i desse tankevekkende ordene.

Nenne sa for 16år siden:

Du har helt rett, kie. :nemlig:

Manga sa for 16år siden:

Dette var et flott innlegg. Virkelig en tankevekker.

pippimamma sa for 16år siden:

Et flott innlegg. Det er altfor lett, ubevisst eller bevisst, å sette folk i bås etter en spesiell ting ved livet deres. Det være seg at de har en spesiell far (som "tyskerbarna"), en spesiell diagnose (som adhd) eller tilfeldigvis har skilte foreldre. "Incestbarn" er et ord som gir meg brekningsfornemmelser og ingen barn skal behøve å få en sånn merkelapp hengende ved seg, om de er unnfanget ved incest aldri så mye.

Det er lurt å tenke at andre, i likhet med en selv, er så mye mer enn en diagnose, en omstendigheteller i livet, eller et reultat av sine foreldres handlinger.

Hulemannen sa for 16år siden:

Godt observert og sagt, Kie. Slike merkelapper fører fort til stimatiseringer det er vanskelig å bli kvitt, og som både kan påvirke ens eget selvbilde og gi fordommer hos andre.

kie sa for 16år siden:

Ja, jeg synes det er en forferdelig dårlig velkomst til resten av verden å gi disse barna merkelappen "incestbarn". Men det er noe med at når media bruker et ord så lett, så glir det umerkelig inn i språket til mange også. Og da følte jeg trang til å si noe.

Jessica sa for 16år siden:

Godt innlegg Kie. En debatt som er svært viktig å ta. Mye i samfunnet vårt svelger vi som det naturligste, fordi jo flere som sier det jo sannere blir det. Da er det viktig å våkne opp og tenke over hva vi gjør.