Jessica sa for 16år siden:

En ting jeg har lurt på i mitt lille hode er: Hva er en designsofa og ikke en designsofa? Hva er designklær og ikke designklær?

Design er jo utseendet.

Er det prisen som gjør forskjellen?
:confused::confused::confused::confused:

Teofelia sa for 16år siden:

En designersofa er laget av en navngitt designer, mens en ikke-designersofa er laget av en kjede eller fellesmerkevare, er et mulig utgangspunkt for en definisjon (selv om det neppe vil være en helt dekkende definisjon ut i fra hvordan folk bruker begrepet).

En Arne Jacobsen-stol er for eksempel designet av Arne Jacobsen, mens en IKEA- eller Skeidar-stol kommer fra IKEA eller Skeidar og er designet av hvem vet.

Pris er på ingen måte avgjørende; jeg vil for eksempel ikke omtale en Hødnebø-stol som en "designerstol", selv om den godt kan være dyrere enn Arne Jacobsen-stolen.

Kanina sa for 16år siden:

Alt som formgis er jo designet av noen. Men for å kalle det "design" mener jeg at idèen og uttrykket må være noe originalt, og ikke en etterligning av noe som allerede er laget. Vel, de fleste møbler er jo utformet etter samme grunnleggende mønster, men det bør være et visst element av nyskapning og kreativitet. De som verdsetter slik kreativitet, og som har penger til det, vil da betale mer for dette, på samme måte som om det er kunst, omtrent. Selv har jeg ikke råd til design-møbler, men synes mye er flott, og baner vei for nye trender.

malena sa for 16år siden:

Store kjeder som Ikea og HM bruker ofte designerklær/-møbler som "inspirasjon" for egne modeller. Enkelte ting er direkte kopier. Dette kaller jeg definitivt ikke designerklær eller -møbler.

Jessica sa for 16år siden:

Jeg har en sånn følelse på at det er status å ha designerklær og designermøbler osv.
Er dere enig i det, eller er det jeg som ikke skjønt noe?

Jeg er opptatt av å ha det pent rundt meg, men status og snobberi har jeg lite sans for. Men ingen vil vel si at de er snobber :knegg:

Teofelia sa for 16år siden:

Det følger én type status med det å ha et smakfullt innredet hjem, enten det er innredet med dyre eller billige møbler, og dessuten følger det en annen slags status med det å ha råd til å anskaffe eksklusive klær og møbler.

Det følger veldig lite status med det å fylle huset sitt med smakløst stasj som ikke passer sammen bare fordi man har råd til det eller har skjønt at man "må ha" møbler av en bestemt designer.

Og jeg har ingen problem med å innrømme at jeg er en snobb. Skulle det være galt også nå?

Jessica sa for 16år siden:

He he.... Neida, det er ikke galt. For all del...

Maz sa for 16år siden:

Alt er jo formgitt av noen, og f.eks IKEA har jo mange designere. En del ansatt og sikkert mange innleide. Mye er også orginalt, men det er jo også et fokus på kostnad.

Ordet design (formgiving) er jo som oftest assosiert med eksklusivitet. Som oftest er det snakk om en merverdi pga utformingen, og hvem som har laget det.

De designerene vi alle kjenner navnet på nå f.eks Arne Jacobsen, Phillipe Starck er jo ikke så veldig eksklusive lenger.

Milfrid sa for 16år siden:

Hmmm, er det nødvendigvis slik da? Kjente designere har vel ofte en haug med "lærlinger" som med-designere (sånn som kjente malere har det), mens Ikea jo også har navngitte designere som har designet de enkelte møblene og tingene. Så da må det vel heller gå på hvor kjent designeren er? Når det gjelder møbler i alle fall.

Og når det gjelder klær er det vel heller ikke EN designer som tegner alt, det er vel mer et designhus eller har jeg virkelig misforstått så totalt?

Jessica sa for 16år siden:

Nå blir jeg sikkert "grillet", men jeg har en følelse av at det å kjøpe såkalt designsofa, designklær osv. er noe snobberi. Det er på en måte å gjøre den sofaen enda finere og gi litt ekstra status..... Det er sikkert en markedsføringsgimmick som en eller annen luring har funnet på. Den fungerer jo også så da er den vellykket......

Jeg er anti-snobb.... misunnelig på de som kan være snobber sikkert ;-)

Jeg er opptatt av andre verdier enn min fasade og hva jeg prøver å være overfor andre :selvgod:

Nå kan dere hive dere over meg :cool:

Tertit sa for 16år siden:

Føler ikke behov for å hive meg over deg :D

Vet ikke helt om jeg ser på design her eller der som snobberi...
Men det er ikke helt meg... Prioriterer helt annerledes..

Milfrid sa for 16år siden:

Jeg er i grunnen litt mer opptatt av kvalitet snarere enn design (da tenker jeg på navnet, ikke hvordan det ser ut Jeg er selvfølgelig opptatt av hvordan ting ser ut). Vi var ute og kjøpte solstoler til hagen. De vi valgte var ikke blant de rimeligste (men vi kunne sikkert funnet noen veldig mye dyrere også ;)). Vi så tilsvarende hos Skeidar og Living, men forskjellen var at disse både så og kjentes veldig mye kjiipere ut. Så i noen tilfeller tror jeg at man får det man betaler for.

Nenne sa for 16år siden:

Det finnes sikkert mange som synes spesielle designmøbler, enten de er laget av den ene eller den andre, er kjempeflotte, men at det finnes en god del som kjøper møblene bare på grunn av navnet, det er like sikkert.

Jeg for min del har ikke sett en Arne Jacobsenstol jeg har likt, men så vet jeg ikke om så veldig mange stoler han har laget heller, så det kan jo hende jeg har likt noen uten å vite at han har designet dem. :vetikke:

Alt jeg kjøper og har, kjøper jeg fordi jeg liker det. Hvis noen andre liker det også og komplimenterer meg for det, er det hyggelig. Hvis ingen andre liker det, bekymrer det meg ikke. Jeg har aldri kjøpt noe som helst kun ut fra merke, kanskje med unntak av noen klær som var "må ha" den gangen jeg var ungdomsskoleelev.

Teofelia sa for 16år siden:

Eller: det finnes helt sikkert dem som kjøper en designersofa eller et designerantrekk for å briefe med det, men jeg liker nå å tro at de fleste som har en designersofa eller en designerjakke har valgt sofaen fordi den er pen og se på, komfortabel å sitte i, er tidløs og av god kvalitet, slik at man kan ha den lenge.

På samme vis er det utrolig stor forskjell på snittet i en Armanijakke og en jakke fra Vero moda eller H&M: den sitter bedre, den ser lekker ut, og sjansen for at man kan bruke den i ti år er absolutt til stede.

Bokormen sa for 16år siden:

Du har helt rett. :)

Fadese sa for 16år siden:

Du har nok helt rett i at et anerkjent navn gir sofaen ekstra status, på samme måte som at et bilde av en anerkjent kunstner også gir status. Jeg er ikke så sikker på at sofaen nødvendigvis blir finere (som i penere), men det kan jo hende at man vier en sofa av en respektert designer mer oppmerksomhet og sånn sett lettere "oppdager" den.

Jeg må tilstå at jeg synes det er teit når folk konsekvent går etter dyre klær eller gjenstander med kjent navn på grunn av sjølve navnet. Men jeg tror ærlig talt ikke det gjelder så innmari mange.
Etter mitt skjønn er det soleklart at en såkalt designersofa eller -lampe er langt mer original enn de du finner i de typiske kjedene. Du får noe ikke alle andre har, du finner kanskje noe som er smalt, men som treffer deg "rett i hjertet", slik at du får et mer særegent preg i klesstilen eller hjemme hos deg.
Personlig tillater ikke økonomien vår denslags. 70 % av møblene våre kommer fra IKEA, og vi har ikke så mange fanjsye bruksgjenstander. Men jeg synes det er fryktelig morsomt å gå i butikker som selger design, for det er mye stilig og fiffig. Hadde jeg hatt råd til det, hadde jeg trolig unnet meg en og annen ting. Jeg anser meg som en omsorgsfull og grei person, og jeg tror ikke jeg hadde blitt et mer kynisk menneske om jeg hadde fyllt blokkleiligheten min med designmøbler. Kult interiør ville neppe fortrengt mine verdier og holdninger. Men det er lenge til jeg kan fråtse i denslags, og akk så lenge skal jeg leve lykkelig i kaos og fullstendig stilkræsj. :D

Magica sa for 16år siden:

Noen interesserer seg for kunst, og forstår kunst, andre ser rett og slett ikke poenget. Det er bra vi er forskjellige, uansett har alle hver sin stil.

Milfrid sa for 16år siden:

Så enkelt og greit kan det sies :)

Jeg er elendig med navn og sånn sett ingen designer-freak, men jeg har veldig, veldig lyst på en av de utrolig lekre danske design-lampene. Men jeg er fremdeles ikke der at jeg klarer å bruke 40 000 kr på en lampe, det er veldig mye penger for en lampe, om den er aldri så fin. Men jeg jobber med saken. Kanskje om jeg klarer å overbevise meg om at det er kunst? :D

Ulvefar sa for 16år siden:

Å kjøpe ting som er orginale, gode/stilige, produsert på en god måte og av god kvalitet er selvsagt verdt noe ekstra, og et designernavn kan være en garanti for noen av de tingene man setter pris på av dette.

Men når det sklir ut i det latterlige og tusenlappene blafrer for en lampe, veske, jakke, klokke etc. bare på grunn av formgivingen, eller i verste fall merkenavnet, da kjenner jeg at jeg blir småkvalm. Har man den typer penger til overs har man pokker ta meg et ansvar som menneske til å bruke dem på noe vettig heller enn en titanium-Rolex eller en Svada-veske.

Milfrid sa for 16år siden:

Ikke enig. Dvs, hvis man kjøper noe pga navnet uten å like produktet, da sliter man litt. Men hvis man har penger og kjøper noe man synes er fint, så kan jeg ikke se at det er så galt.

Har man ærlig og rederlig tjent pengene sine, så bør man vel få bruke den akkurat som man vil, uten at noen skal gjøre seg til dommer over fornuften i det man velger å kjøpe?

Å mene at de som kjøper Prada og Rolex er uansvarlige lukter misunnelse lang vei etter min mening :nemlig:.

Fadese sa for 16år siden:

Jeg skal medgi at jeg synes vesker og klokke til mange tusen kroner er fjollete, men det er kanskje fordi jeg overhode ikke har interesse for slike ting.
Jeg er for så vidt enig i at folk som har så mye penger burde bruke pengene til gode formål, men de fleste vil vel heller bruke pengene på noe annet unødvendig (bil, interiør eller hva_har_du), eventuelt la pengene stå på konto.

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg kaller dette enkel tenking. Det eksisterer ingen mellomting. Man kan kjøpe en designersofa av andre årsaker enn snobberi og et intens ønske om å vise seg frem. Det kan tenkes sofaen er fin å se på, god å sitte i, bra på kvalitet og et møbel man ikke finner i de tusen hjem.

Jeg for min del handler kvalitet, og da kvaliteten er veldig varierende blant kjedene, tilbyr dyrere merker noe trygt og kjent, noe man mer eller mindre vet holder stand. Jeg synes det er anti-snobbene som gjør seg mest synlige, det å bevisst holde seg unna noe på bakgrunn av merke er i min bok mer påtatt enn å bevisst handle inn et merke man har kjennskap til.

Nenne sa for 16år siden:

Jeg har hørt misunnelsesargumentet så mange ganger før. Vi har god råd, men det betyr ikke at vi handler hemningsløst av den grunn. Det at jeg stiller spørsmål ved andre folks lettere ustyrlige pengesløseri handler ikke om at jeg i all hemmelighet egentlig selv gjerne skulle ha kjøpt disse tingene og ikke har råd til det. Det handler om at jeg synes det er unødvendig og direkte umoralsk å kjøpe enda flere ting man ikke trenger og særlig for 10, 20 eller 100 ganger mer det det egentlig er verdt.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg syns "design"-begrepet er tøysete. Alle ting er formgitt, av en designer eller flere i et team. Det er meningsløst å bruke til å kategorisere noe som helst

Ordet brukes nå som synonymt med "lekkert" eller "moderne" eller "glass og børstet stål og sånn". Noe av det dummeste jeg ser er uttrykket "designleilighet". :dåne:

Noen designere er mer kjente enn andre, og har laget møbler som er formgitt slik at de er klassikere og blir kjøpt og likt av generasjon etter generasjon. "Klassikere" er et mye mer dekkende begrep enn "designermøbler", syns jeg. Arne Jacobsen er ett eksempel. Han lagde ting som er utrolig vakre i formen - fant helt nye måter å formgi på.

Jeg kan godt forstå at man ønsker å eie ting og møbler som er veldig, veldig vakre. Og som man VET vil overleve i flere generasjoner, både smaksmessig og kvalitetsmessig. Det syns jeg ikke det er noe umoralsk i. Og det er i hvert fall veldig langt unna "bruk og kast"-mentaliteten som IKEA i større grad oppfordrer til.

Milfrid sa for 16år siden:

Ikke skyt meg, jeg har veldig god råd men kjøper verken Prada eller Rolex ;).

Poenget mitt er at man ikke kan måle sosial samvittighet i om noen kjøper Rolex og Prada. For alt det du vet kan de som gjør det gi x antall den summen de bruker på "fjas" til veldedige formål.

Hvor mye skal man gi? Tiende? :rolleyes:

Selvfølgelig bør hver og en tenke over forbruket sitt, men derfra til å stemple dem som kjøper luksusvarer som uten sosial samvittighet blir for meg veldig feil.

Min samvittighet er ren som snø. Vi betaler skatt av det vi tjener, sånn sett jobber vi dugnad for as Norge mer enn halve året. Utenom det så gir vi vår sjerv til et dusin veldedige organisasjoner. Om vi ville brukt penger på en dyr veske i tillegg, så ser jeg ikke problemet.

Nå gjør ikke jeg det da, nettopp fordi jeg har problemer med å bruke mye penger på luksus. Det ligger ikke for meg. Men jeg setter meg heller ikke til dommer over dem som gjør det.

Skremmern sa for 16år siden:

Tja. Denne kan man egentlig formane overfor alle som unner seg mer luksus enn de egentlig trenger. Man trenger strengt tatt ikke én bil pr. voksen. Eller tørketrommel. Eller plasma-TV, eller svære hus, eller sydenferier hver vinter ... Det kan tenkes at de som handler mange vesker føler de trenger alle disse veskene, på samme måte som vi trenger trøketrommel eller mange biler. Det har litt med hva man er vant til.

Når bør vår samvittighet slå inn? Vi som lever tilsynelatende normale liv, men som likevel oppleves som luksus for svært mange.

Bokormen sa for 16år siden:

Vi hadde en gjesteforeleser en gang, han jobbet i et kosmetikkfirma. De produserer bl.a hårprodukter. En av merkene deres selges i dagligvaren, et annet i frisørsalong. Forskjellen på de to var at den dyreste sjampoen var litt tykkere, og hadde en annen duft.

Vi gjorde også et par ekseperimenter med drikke. Vi kjøpte inn to flasker brus. Den ene var et kjent merke, den andre var av typen euroshopper eller noe liknende. Vi byttet så innholdet på de to flaskene, og tilbød intetanende medstudenter å vurdere smaken på de to brustypene. Jeg tror det var enten 8 eller 9 av 10 som mente at brusen fra den kjente flasken smakte absolutt best.

Mange markeder i dag er så mettet at man må bruke nye strategier for å selge. Det finnes mange eksempler på produkter som solgte bedre etter at prisen ble satt opp.

Det er lurt å kjøpe ting av god kvalitet om det medfører mindre bruk-og kast. Men jeg har egentlig ikke inntrykk av at merkebevisste mennesker har lavere forbruk enn andre.

Milfrid sa for 16år siden:

Det finnes jo et egne studieretninger for prising av luksusvarer. Mannen og diskuterte det der litt da vi var i Milano og så jakker til 11 000 euro i utstillingsvinduer. Hvorfor 11 000 euro. Hvorfor ikke like gjerne 15 000 eller 20 000? Når man først har kommet opp i sånne beløp, mener jeg :rolleyes:.

Selv klør jeg sinsykt i hodebunnen av billigshampo, tåler bare frisørshampo (ok, ikke alle av dem heller da). Men det kan jo teoretisk sett være rene placebo-kløen :knegg:.

Ulvefar sa for 16år siden:

Det kan jeg. Se under.

Jo, det er en gradvis overgang fra retten til å nyte gode levekår til der hvor ditt personlige forbruk er en hån mot dine medmennesker i en verden hvor millioner av barn lider av sykdommer som kunne forebygges for en tier. (Nei, jeg overdriver ikke. Google "Neglected Tropical Diseases" og se hva jeg håper å jobbe med som Post.Doc). Du mener jeg ikke har noen rett til å "dømme" folk med mye penger utfra hva de bruker dem til? Vel, jeg kommer tiil å gjøre det uansett. På akkurat samme måte som jeg "dømmer" folk som kjører forbi et skadet barn i veikanten uten å hjelpe eller tømmer septiktanken sin i en drikkevannskilde. Vi deler én verden med ikke ubegrensede ressureser, og det er en fundamental del av min virkelighetsoppfatning at vi har et ansvar for hverandre, slik at makt (inkludert økonomisk makt) forplikter.

At det var? Misunnelse? Nei du verden. Noe så dumt har ingen sagt til meg på flere uker. Jeg trodde det var noe som bare ble sagt i Hollywood-komedier hvor en overklassebærte må gi et overfladisk inntrykk med bare én replikk til rådighet. Kom igjen, du kan bedre enn dette!

PS: Når du først klarer å antyde at det ligger misunnelse bak mitt sinne over enkeltes ansvarsløse luksusforbruk må jeg bare advare: Jeg mener ikke at man alltid skal gå rundt med dårlig samvittighet, aldri ikke unne seg ting man har lyst på osv, så ikke engang prøv å late som du tror det er det jeg mener når du svarer. En bra sjampo som møter dine personlige hodebunnsproblemer er deg derfor vel unt. En jakke til 10 000 euro er ikke det, så det må du bare regne med om du likevel velger å kjøpe en.

Jessica sa for 16år siden:

Du må gjerne mene at jeg tenker enkelt, men tror du virkelig ikke at det finns andre alternativer enn den sofaen for jeg-vet-ikke-hvor-mange-penger et sted. Kvalitet koster såklart, men man kan også få kvalitet for en langt billigere penge, antakelig, enn for noe som kalles designersofa f.eks.

Jeg mener at de som har så stort behov for å kjøpe dyre biler, sofaer osv. har et behov for status. Jeg velger å få status gjennom den jeg er. Klarer meg bra faktisk ;-) Selvom sofaen vår er kjøpt gjennom finn.no, kjøkkenet er fra 1956, bilen er 12 år gammel, gubben er over 50 ;-) Jada, jeg er selvfølgelig misunnelig på snobbene.... men jeg mener....Snobber har mistet noe viktig i livet. Trist! En dag oppdager de at det kanskje ikke var det som betydde noe når de skulle telle over hva som var viktig i deres liv.

Vil bare presisere at jeg generaliserer snobber til de grader nå :knegg:

Forøvrig er jeg veldig enig med Hattifnatten, som vanlig :knegg:

Jessica sa for 16år siden:

Dette er en genistrek www.vosswater.com/ www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/3944811.html

Oppskriften er noe sånt som at man satser på eliten i USA. Selger vannet i en eksklusiv innpakning og vuuupps.... så er det noe ALLE må i visse kretser. Hadde de valgt å selge dette vannet billig så hadde det ikke hatt den slagkraften. Så snobbete kan enkelte miljøer være...... Vi mennesker er rare.

Lurer på hva det neste er som markedsføringsfirmaene finner på .. følg med, følg med....

emm sa for 16år siden:

Design som begrep eller ikke; jeg er levende opptatt av form og utrykk innen interiør. Jeg bor så absolutt ikke i et designhjem, ei heller har jeg råd til å kjøpe meg Egget fra Arne Jacobsen. Men jeg nyter å kunne tråle Illum bolighus i København og se på alt det de forskjellige designerene har laget av nytt og gammelt. Det samme med leilighetene OBOS pusser opp på folkemuseet, der de lager en fra hver tidsalder desinmessig. Det artige er at designikoner i dag kan ha vært rene hatobjekter for dårlig smak i den tiden de ble laget.

Selv om det selvsagt ligger et design bak etthvert produkt er begrepet designmøbler i mitt hodet gjenstander som er noe mer enn bare en god sofa eller en stol. Det er også kunst der bakgrunnen for gjenstanden ikke nødvendigvis har vært å produsere billigst og å selge mest mulig.

Klær derimot har jeg ikke så god greie på;)

Milfrid sa for 16år siden:

Tja... det kan jeg helt sikkert.

Jeg hadde også en drøm om å redde verden en gang.

Jeg orker ikke å gå gjennom livet med dårlig samvittighet fordi jeg ble født i Norge og havnet i en situasjon der penger ikke var et problem.

Hvis du leser innleggene mine i denne tråden så ser du også at det ikke er jeg som kjøper prada og rolex heller. Hadde du kjent meg hadde du også visst hvilke sosiale formål familien støtter, og hvilke beløp det dreier seg om. Men for alt i verden, du må også vel gjerne dømme meg ut fra denne tråden på FP ;).

Ja, vi har alle et sosialt ansvar. Ja, vi bør alle tenke oss om mht hva vi bruker pener på. Selvfølgelig bør vi forurense minst mulig. Selvfølgelig bør vi ikke kjøre forbi skadde mennesker i veikanten....

Vi betaler skatt i Norge. Mye skatt. Rike mennesker (nå snakker jeg ikke om fiffen av fiffen) betaler 50% av det de tjener til velferdssamfunnet før de fyller egen lommebok. Og så går ganske mye av det vi bruker på varer og tjenester tilbake til statskassen og blir omfordelt. Det er i grunnen ingen i Norge som betaler skatt som burde ha veldig dårlig samvittighet, spør du meg.

Selvfølgelig kunne man jo ha gitt mer, skattet mer osv. Men litt av vitsen med å tjene penger forsvinner ofte hvis man ikke får noen glede av å tjene pengene :rolleyes:. Kall det egoistisk, men mennesket er nå en gang det. Hvis ikke hadde vi nok bodd i huler enda....

Noen må faktisk skape de verdiene som du ønsker å fordele. Og folk gidder rett og slett ikke å skape dem, om de ikke får beholde noe av kaka selv. Sånn er det dessverre. Eller kanskje heldigvis?

Ja takk til sosial samvittighet og samfunnsansvar, men jeg synes framdeles at det er lavmål å kritisere folk som kjøper luksusvarer kun ut fra at de kjøper dem. Tar gjerne en debatt om forbruk, men generelle uttalelser om at folk som kjøper Rolex og Prada er uten samfunnsansvar går jeg ikke med på. Og som sagt, jeg snakker ikke for min syke mor i denne saken.

Så får du bestemme om jeg kan bedre eller ei ;)

Milfrid sa for 16år siden:

Jeg kan love deg at om de produktene jeg tåler hadde vært solgt på Nille eller Europris eller hvor som helst til en billig penge, så hadde jeg vært storkunde ;)

Jeg tåler ikke alt av frisørmerker heller, men det jeg tåler har jeg til nå funnet hos frisøren. Men jeg har billigmerke på hytta. Jeg kan bruke dem et par ganger på rad uten å klø hodet av meg ;)

Jessica sa for 16år siden:

Helt enig. Takket være vårt forbruk av blant annet fargede bomullsklær så sliter mange mennesker i andre deler av verden med mangel på rent vann. Deres vann er forgiftet av fargestoffer som brukes til bomullsklær.

Miss Norway sa for 16år siden:

Enkelt. Idag heter ALT et eller annet med "Design..." Design er blitt trendy, og dermed selger det, og dermed setter de dette prefixet foran absolutt alt som er til salgs.

Sånn virker det ihvertfall.

emm sa for 16år siden:

Det er vel et langt større problem på den nordlige halvkule at alle kjøper for mye av alt enn at noen få kjøper alt for dyrt. Det kan kanskje lette på hjertet til noen å tro at millionærene står for overforbruket, men jeg er redd det er noe vi alle bidrar til.
Så en Pradaveske for mye for 100 mennesker i Norge er ille, men 100 000 H&M vesker til den jevne borger er dessverre ikke noe bedre tall. Men da er dette strengt tatt en debatt om forbruk og ikke design i seg selv, som jeg oppfattet HI å ville diskutere?

Milfrid sa for 16år siden:

Vi har bare et liv. Så kan vi forsøke å gjøre det beste ut av det og hjelpe der vi kan hjelpe, under de rammene som er lagt for livet vårt.

Eller så kan vi sitte der med verdens sorteste samvittighet uten at det hjelper bæret :nemlig:.

Jeg har forsøkt å ta verdens elendighet inn over meg en gang, men fant ut at det var best å slutte med det. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Det betyr bare at jeg innser mine egne begrensninger. Og muligheter. Jeg vet hva jeg har lyst til å gjøre når ungene blir store, for å si det sånn :)

Selvfølgelig, man kan jobbe for en bedre verden, det er ikke det jeg mener. Men det hjelper verken deg eller verden at du sitter der med sort samvittighet fordi det var ditt lodd i livet å bli født i rike Norge.

Milfrid sa for 16år siden:

Amen!

Milfrid sa for 16år siden:

Et godt eksempel på at design ikke nødvendigvis er det samme som kvalitet :nemlig:.

Man burde være mer fokusert på kvalitet og mindre på moter. Og på tidløshet. Hvor lenge synes man feks at turkis sofa er stilig :rolleyes:.

Etter å ha gått gjennom klesskapet mitt pga at jeg har krympet tre størrelser fant jeg ut at det faktisk hang ting der fra da jeg var denne sizen sist, som fortsatt kunne brukes. Og det har fått meg til å bli mer bevisst når jeg handler klær. Selv om de klærene Fretex fikk av meg sikkert kommer til nytte, via gjensalg eller nødtepper, så ønsker jeg ikke å gi en tilsvarende mengde klær i året, bare fordi moten har endret seg.

Jeg synes at fokuset bør være vel så mye på forbruk som på pris. Er et verre å bruke mye penger en gang på en Rolex, enn å kjøpe seg billigklokke som det ikke går an å skifte batteri på hvert andre år?

Den bilen vi har nå koster mye, men forurenser mye mindre, og bruker under halvparten så mye bensin som den bilen vi hadde i studietiden. Det er ikke særlig miljøvennlig med en gammel bilpark.

Osv, osv.

Milfrid sa for 16år siden:

Men snakker vi om å enten/eller her? For da er jeg selvfølgelig 100% enig i at man skal kjøpe mat til dem som ikke har det. Alvorlig talt!

Mitt poeng var at det ikke trenger å være enten - eller, men både og. Det finnes mennesker som både kan gjøpe mat til dem som trenger det, OG en ny veske.

Så kan vi selvfølgelig diskutere hvor mange vesker et menneske trenger ;).

Jeg får helt kula av mennesker som bruker alt de tjener og litt til på luksus. Men jeg klarer ikke å bli like hissig over at noen mennsker tjener penger og har råd til luksusvarer.

Overforbruk er forkastelig uansett, men det er en annen diskusjon og sånn sett en annen tråd? Jeg mener bare ikke at overforbruk nødvendigvis er synonymt med å kjøpe dyre ting.

Filifjonka sa for 16år siden:

Polyanna sa det.

Benmurphy sa for 16år siden:

(I dette innlegget ble det visst ikke mye om «design».)

Dette er jo trivielt observert sant, spørsmålet blir jo hvilke privatøkonomiske grep man eventuelt skal føle seg forpliktet til å ta innenfor disse rammene.

Og jeg er jo også enig når det gjelder en jakke eller en klokke, men jeg kunne sikkert brukt 10 000 euro på et bilde om den riktige anledningen bød seg, og jeg skulle gjerne ha brukt 3 000 på et fjernsynsapparat. Ikke ville jeg hatt særlig dårlig samvittighet heller tror jeg. Jeg burde sikkert. Faktum er vel for de aller fleste av oss, vel iallefall for meg – jeg trenger ikke snakke for noen andre, at hvis jeg ikke kjøper en jakke, så kjøper jeg noe annet til meg selv for pengene, de blir ikke brukt til å bekjempe tropesykdommer som dreper og invalidiserer barn. Skatt har blitt nevnt i tråden, og det er naturligvis ikke særlig relevant; det totale skattetrykket for en lønnsmottager er vel rundt 2/3 i Norge som i andre moderne samfunn, men de pengen blir jo også (så godt som) i sin helhet brukt på oss selv. Og om man mener at skjevhetene i verden bør rettes opp, tror jeg det er dette området man på en eller annen måte må få gjort noe, om ikke direkte med skattetrykk eller fordeling av skattepenger, så med hvordan man skrur sammen internasjonale avtaler for handel. Jeg tror ikke appeller til den enkeltes sosiale og økonomiske samvittighet vil hjelpe noe særlig; til det er hedonistisk ansvarsfraskrivlse alt for behagelig, men jeg tror kanskje det f.eks kunne gå an å få aksept for at en jakke fra Kina skal koste litt mer fordi den ikke produseres av slaver, fordi det er noe som ville gjelde «alle», og ikke bare gå ut over min individuelle økonomi.

Gilbert Shelton kommenterte noe av dette godt i den vedlagte stripen fra 1980 syns jeg (gjengitt uten tillatelse).

Ben "You be Phineas, I'll be Fat Freddy" Murphy

Milfrid sa for 16år siden:

[/QUOTE]

Blir brukt på oss selv er jo en sannhet med modifikasjoner da. Ja, pengene blir brukt i Norge, men jeg vil gjerne se regnestykket som viser at de som betaler skatt får igjen det de betaler inn :rolleyes:. Men at hoveddelen blir brukt til intern fordeling i Norge, det skal jeg ikke protestere på. Men det er jo en politisk bestemt fordeling av skattemidler, og ikke noe de som tjener penger og betaler skatt kan klandres for. Jeg for min del hadde ikke blitt lei meg om litt mer av det vi tjente gikk til å å få til en mer rettferdig fordeling av velferd i verden. Og ikke nødvendigvis som ordinær uhjelp.

Og jeg hadde lyst til å avertere svigermor på Finn da hun plutselig begynte å argumentere mot uhjelp "fordi det var så skammelige forhold på norske sykhehus" :mad:.

Ellers ikke særlig uenig i det du skriver.

Maverick sa for 16år siden:

Jeg synes det er litt oppbrukt å si at man snobber hvis man kjøper godt design (merk, GODT design, ikke bare design), og har ingen problemer med å si at jeg drømmer om å ha så god råd at jeg kan kjøpe den type møbler som treffer en nerve hos meg. Snobbete? Til og med wannabesnobbete? Jaja. Det er ihvertfall ikke pisspreik.

Ulvefar sa for 16år siden:

Jeg tar jo naturligvis til etterretning at du (i alle fall etter egen definisjon) ikke har noe stort luksusforbruk, gir penger til (uspesifiserte) gode formål og betaler skatt. Vel, ut fra tidligere tråder har jeg jo også et godt intrykk av deg, og lover å ikke glemme det etterhvert som jeg oppdaterer helhetsinntrykket mitt som følge av denne tråden. For, vel, FP er jo alt jeg har å "dømme" deg etter, ettersom jeg ikke aner hvem du er eller hva du gjør IRL.

Hva skal jeg kritisere for da? At de bruker dem? Det er vel ennå dummere å kjøpe en dyr jakke og så bare la den henge i skapet?

Ikke mye bedre så langt er jeg redd. Siden du er så godt i gang og allerede har tikket inn med slagerene "dere er nok misunnelige", "jeg ville også redde verden engang", "noen må skape verdiene", og -til tross for eksplisitt advarsel i forrige innlegg - "skal jeg alltid ha dårlig samvittighet?", råder jeg deg nå til å si "det nytter ikke likevel", som er den eneste du mangler for å ha bingo i nedlatende klisjeer. Er det et hefte man kan få ved henvendelse på BI?

Ulvefar sa for 16år siden:

Ellers enig med deg og andre i at det i Norge i dag er summen av alle vanlige (etter norsk standard) privatøkonomiers forbruk som gjør det store utslaget. Men det var ikke basisforbruket denne tråden dreide seg om, og mange av disse innkjøpene kan rettferdiggjøres ut fra at man i varierende grad trenger en ny jakke/veske/sofa whatever. Men ingen trenger at veska heter Prada eller en jakke som koster 10 000 euro. Så det er et enklere spørsmål rent etisk, selv om de samfunnsøkonomiske problemstillingene om man vil gjøre noe konkret utover å appellere til folks bedre sider er komplekse som bare rakkeren.

Milfrid sa for 16år siden:

Ulvfar, jeg hadde egentlig tenkt å skrive et langt svar til deg, det har kvernet i bakhodet mitt på jobben i dag, men så kjenner jeg at jeg ikke orker. Vi blir neppe "enige" på et par-tre innlegg, og jeg er gressenke denne uka og har alt annet enn tid og overskudd til å sitte her i lange diskusjoner, om de er aldri så interessante ;) Så da kaster jeg like godt inn håndkleet først som sist.

Jeg beunderer idealismen din, jeg brant med mye av det samme da jeg studerte ulandsgeografi, og dette er et tema jeg kan diskutere meg god og varm på. Men sånne diskusjoner egner seg bedre i RL enn på et forum. Når man har jobb og barn og et hus som krever sitt, blir det lite tid igjen til dype diskusjoner dessverre.

Får se om jeg ikke får bedre til å diskutere livets viktigheter i 2009, for da skal jeg gå hjemme og sulle mens barna er i skole og barnehage ;)

Ulvefar sa for 16år siden:

Den er grei. Har litt knapt med tid til lange innlegg selv -er midt i flytting og mye annet om dagen. Men takker for diskusjonen så langt, og fortsetter gjerne en annen gang når tiden tillater det.
Prates!

Jessica sa for 16år siden:

Jeg syns egentlig ordet overforbruk er interessant. Diskusjonen går sin gang her så man kan vel si noe om overforbruk.

Hva er overforbruk? I vår verden er det kanskje snakk om ekstrem luksus eller er det når vi har mer mat enn vi trenger i kjøleskapet vårt eller når vi handler den buksa som vi egentlig ikke MÅTTE ha fordi vi har flere fra før?

Alt er jo egentlig relativt i forhold til øyet som ser :rolleyes: