Det var kommentaren min mor kom med til min 15-årige søster som hadde forsinket mens her om dagen.
Selv om jeg er enig med henne i at 15 år er altfor ungt, så fikk jeg bakoversveis av kommentaren.
Ærlig talt, sa jeg til henne, du kan ikke KREVE hva hun skal gjøre med sin kropp. Jeg kjenner jeg blir helt dårlig ved tanken på en tenåring som slepes avgårde til abortklinikken uten å engang bli hørt.
Nei, sa hun, det var greit nok det, men ble hun gravid og beholdt barnet, så fikk hun flytte ut. Hun var nemlig ferdig med barn!
Jeg håper at jeg for det første ikke får barn som blir tenåringsforeldre, men om så skulle være, så håper jeg virkelig at jeg kan råde og støtte dem uten å være diktatorisk med hensyn til hvordan resten av deres liv skal bli.
Det går jo an å håpe, men vi hadde en lengre samtale om emnet og hun var temmelig bastant. Håper hun sender jentungen avgårde til helsestasjonen og får henne noen p-piller. Så mye for å være sammen med en kar hvis religion tilsier at han ikke skal ha sex før ekteskap. :knegg:
Ikke akkurat et gunstig utsagn å komme med.
Men en ting er hva man sier, en annen ting er hva man gjør når man faktisk havner i en slik situasjon.
Kan ikke tenke meg at noen ønsker at ens barn skal bli foreldre mens de enda er barn, emn de fleste veler alikevel å støtte så godt de kan om situasjonen oppstår.
Sikkert mange av de som har sagt en tilsvarende ting, men endret seg når magen vokser og ikke mint når det lille nurket titter ut.
Men samtidig kan slike utsagn føre til at barnet ikke tør å gå til moren om en graviditet skulle bli et faktum.
Da blir barnet gående med "hemigheten" alene og det kan umulig være en god situasjon.
Jeg sier ikke at du ikke skal mene det, men jeg vil påstå at du er idiot av rang når du baserer et helt liv på en kommentar. Nesten så jeg vil påstå at det er du som er horribel, med en slik sneversynthet.
Det er visst du som ikke takler svarene, ser det ut til. Jeg har ingen problemer med å påstå at min mor håndterte dette på den mest idiotiske måten mulig.
Det blir som om jeg skulle kalle ungen din en håpløs drittunge om du poster at h*n har slått seg vrang en dag.
For å svare på spørsmålet: Det var ganske sikkert et utslag av panikk. Jeg kan skrive under på at jeg hadde fått panikk dersom min datter hadde blitt gravid i en alder av 15 år. Når det er sagt ville det i så fall vært råd, støtte og veiledning hun hadde hatt behov for - ikke avvisning og krav om abort. Hun er jo fremdeles mindreårig, tross alt.
Jeg skjønner godt reaksjonen til moren din, selv om hun selvfølgelig var for bastant, men hun fikk vel helt totaltangst, noe mange hadde fått i tilsvarende situasjon. Jeg håper jeg ville være litt mer rolig, men jeg personlig hadde rådet min datter til abort. Det er jo heller ikke til å komme utenom at det ville krevd utrolig mye fra omgivelsene, ikke bare den unge jenta som blir mor. Og jeg anser en 15-åring for å ikke være istand til å ta en slik avgjørelse selv, og mener at mange i den alderen kunne finne på å få fixe ideer om en glorifisert hverdag med en liten baby. Mange har ikke begrep om hva det ville krevd.
Jeg har en datter på 14 år. Skulle hun blitt gravid i en alder av 15 år så hadde jeg aldri i verden hivd henne ut. Jeg hadde selvfølgelig ikke vært begeistret over situasjonen, men jeg ville støtte henne i de valgene hun tok. Så fikk vi ta det derfra....
Jeg har sett tilfeller der blivende mammaer har blitt kastet ut.... forferdelig å gjøre noe sånt mot sitt barn og barnebarn... Ingen kan rette opp noe sånt etterpå.
Jeg regner med at det var panikken som snakket, da kan man lire av seg mye dumt man ønsker usagt senere. Men det er klart, om barnet ditt på 15 får barn, blir vel mange besteforeldre i praksis småbarnsforeldre igjen. Jeg har sett et par tilfeller hvor bestemor har fungert som mamma 2 (eller 1...) de første leveårene til barnebarnet, og det går ikke alltid så greit den dagen mor, far og barn skal flytte og fungere som en vanlig familie.
Jeg vet ikke hva som sjokkerte meg mest her, at Skremmern gråter eller reaksjonen til Sitrons mor. Men panikk eller ei, jeg synes det er trist at hun klarer å få seg til å si noe sånt. :nemlig:
Jaja, det er tidlige dager ennå, forhåpentligvis kommer tanta før du vet ord av det :jupp:
Jeg forstår godt at moren din er fortvilet, oppgitt og sint. Man vil jo det beste for sine barn, og antakeligvis tror hun det beste er abort, og at søsteren trenger en ekstra puff i den retningen. Hvis søsteren din får barnet og skal bo hjemme er det ikke tvil om at endel ansvar og babyomsorg kommer til å falle på din mor, og det er vel en ærlig sak om din mor ikke har lyst til å bli "deltidsmamma" igjen.
Når det er sagt: det er vel ikke den beste måten å håndtere saken på. Ideelt sett burde hun ha hjulpet din søster med å ta dette (eventuelle) valget ved å legge frem fordeler og ulemper for alle alternativer, slik at søsteren din kan ta valget på best mulig grunnlag på egen hånd. Slik det er nå virker det ikke som om din mor er helt der ennå. Du får vurdere om din mor trenger noen å snakke med om SINE følelser og SIN eventuelle situasjon - og kanskje få rase fra seg mot deg (Hvis dere har et slikt forhold, selvsagt)
Men å kreve at hun flytter ut? Den er drøy. Det er jo bare snakk om et par år uansett. Hvis hun gjør alvor av en slik trussel er det jo bare trist.
Og hvis hun ikke er gravid: nevn for din mor at hvis hun virkelig har så mye imot å bli bestemor, så får hun hoste opp noen p-piller til jenten.
Avsporing: Duell mellom Sitron og Skremmern. :popcorn: Hvorfor har vi ikke hatt dette før? Det er jo bare knall!
Uff da. Hørtes ut som et lite anfall av panikk fra moren din sin side. Omtrent like uklokt som å si at ”dersom du er gravid så SKAL du beholde barnet”. Det har ikke noe med den potensielle barnefaren å gjøre også, da? Det er jo ikke alltid foreldre håper man skal fortsette å være sammen med kjæresten man har når man er 15. (Jeg vet at min far pustet lettet ut da det ble slutt med ungdomskjæresten min, noe jeg først har hørt i etterkant, vel og merke.)
Man vet jo aldri hva man sier i et anfall av panikk....
Men pr i dag så sier jeg at jeg skal aldri abort eller kaste på dør eller på annen måte gjøre livet vanskelig for mitt barn om hun blir gravid om en 10 års tid!!!
Tviler litt på det, men melder meg fivillig som tilskuer
Ellers så er det da ikke så uvanlig å lire av seg litt av hvert i affekt. Får bare håpe hun besinner seg om så skulle være, og det gjør vel de fleste. Er vel ikke akkurat lett å plutselig se de årene du skulle slappe av og tenke litt mer på deg selv og dine behov gå i revy.
Jeg skjønner selvsagt motivet til moren her, men utsagnet er langt over streken etter min mening.
At en slik situasjon er opprivende for alle parter er det liten tvil om og jeg ville nok heller prøvd meg på p-pille resepten før jeg nærmest bestilte time på klinikken. :nemlig:
Panikk eller ikkepanikk: Den er absolutt skrekkelig ting å si til barnet sitt! Både å stille ultimatumet og å ville presse BARNET SITT i en så sårbar situasjon.
Sånn siden du spør.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
