Har det gitt seg morsomme utslag? (eller kanskje litt mindre morsomme?)
Jeg husker spes. en gang for noen år siden. Jeg var på besøk hos en venninne som var innlagt på sykehuset. Hun er astmatiker, og ba meg gi beskjed til mannen hennes, som skulle komme litt senere, om at han måtte ta med astmasprayen hennes.
Ja, klart jeg kunne det.
Kjørte bortom der de bodde etter besøket, og traff mannen.
"Beskjed til deg fra XXX"
"Du måtte huske å ta med..." Og der stoppa det, og jeg var ikke kar om å komme på hva søren det var han skulle ta med. Følte meg som en dust!
"Du skulle ta med noe, men jeg husker ikke hva det var"!
Han måtte ringe opp på sykehuset, for i hjernen min var det et sort, tomt hull.
Den der har jeg fått høre noen ganger etterpå. :flau:
Ekstremt distre og glemsk, men ikke i stand til å huske noen episoder, men det sier vel seg selv at jeg ikke er, iom at jeg er ekstremt distre og glemsk :o.
Kom på skolen i januar kun i ført singlet under jakken (hadde altså glemt genser).
Måtte pent gå å kjøpe meg en. :flau:
Setter ofte i gang med prosjekter som ikke gjennomføres pga avbrudd og påfølgende glemsomhet (husker ikke hva jeg drev med). Mamma irriterer seg over dette har jeg merket.
Kan fortsette i det uendelige egentlig... Har dager hvor jeg er helt bortevekk. :gruble:
Husker da jeg fikk eldstejenta så var jeg innom butikken for å kjøpe bleier og noen småting. kommer til kassen legger småtingene opp og betaler for dem og går ut, da jeg kommer ut så ser jeg bleiepakka som har hengt på armen min hele tiden, den hadde jeg jo ikke betalt for, så jeg går inn å sier i fra og betaler da, er glad for at jeg oppdaget det selv så de slapp å si i fra.
Samme dag hadde mannen min vært innom butikken her og handlet en god del før han skal hente oss på sykehuset, han betaler og går ut igjen uten å pakke varene, reiser på sykehuset og henter oss, da han kommer innom butikken senere så var varene ferdig pakket til han :fnise:
Da jeg tenker på hvor distre vi var akkurat på den tiden så var det kanskje ikke så rart at svigermor ringte å sa at vi måtte ikke glemme igjen ungen på butikken da.
Det går noen rykter om at jeg er glemsk. :jupp: Jeg kan ikke helt skjønne hva de mener. :confused: Jeg kan ikke huske at det en noe jeg har glemt. :rolleyes:
Har alltid vært veldig distré, og nå har jeg jaggu begynt å bli glemsk også! JEg skylder på dårlig nattesøvn.
En gang på videregående fikk jeg tilbake en naturfagprøve: Alt var feil, inkludert stavemåten av mitt eget navn. :o Til mitt forsvar hadde jeg lest på feil kaptiell til prøven (distré), men det med navnet har jeg ingen god forklaring på ...
Pakker ut av handleposene i beste Albert Åbergs pappa-stil: isen i kjøkkenskapet, suppepose i kjøleskapet.. Her om dagen fant jeg en pakke bind plassert sammen med hermetikken, det så en smule malplassert ut.
Jeg har vært ekstremt distré og glemsk fra jeg var liten.
Jeg er den som kom til skolen uten ransel og/eller gymbag, eller hjem fra skolen uten samme, som til stadighet må ringe hittegodskontorer for å lokalisere saker og ting, jeg har ved en anledning glemt svigermors hund utenfor kiosken, jeg glemmer varene i butikken etter å ha betalt,jeg har glemt en pose i et oppbevaringsskap på Oslo S og måtte betale to døgns overleie - det er litt slitsomt altså.
Til mitt forsvar kan jeg si at jeg tydeligvis er astrologisk belastet: Jeg leste et sted at Væren har så mye kreativt på gang inne i hodet sitt til enhver tid at hun rett og slett ikke har tid til å bry seg med trivialiteter. :knegg:
Jeg har fosset forbi barnehagen og glemt at minstemann skulle leveres. Kom ikke på det før jeg hørte fra baksetet: "Mamma, du gjemte å leveje meg!"
Jeg har parkert bilen, gått inn på butikken, og etter 10 minutter kommet på at jeg hadde jo med meg et barn :løperutipanikk: Heldigvis satt guttungen blid og fornøyd og pratet med seg selv, han hadde ikke lagt merke til at jeg hadde gått engang han.
I tillegg en hel mange andre mer eller mindre pinlige episoder.
:funderer:
Er det fordi jeg er Vær altså? Da har jeg en unnskyldning som kan brukes til de som tror på astrologi.
Jeg er nemlig likedan. Lista over pinlige forglemmelser er så lang at jeg er sjeleglad for at hukommelsen klarer å slette noe. Her er noen få eksempler, som Enhjørningen påpeker så er det et slitsomt liv til tider:
sykle på korpsøvelse med instrumentkasse, men uten instrument (kornett)
legge posen med nyfisket og sløyet fisk på skovarmeren (heldigvis avslått) og posen med gymsko i frysen (oppdaget etterhvert som lukten spredte seg opp fra kjelleren)
lagt igjen bilnøkler, mobil og lommebøker overalt, som i en putekasse i interiørbutikk, på biltaket, ved siden av kattematen i butikken
gå uten varer etter å ha betalt, gjerne med en ubetalt pose frukt hengende fra håndleddet
dobbelt og trippeltbooke sosiale avtaler
reise til USA uten pass
reise til USA uten billetter (ja, samme tur)
kjøre nesten helt hjem etter jobb uten å hente i barnehagen (ny barnehage, den gamle lå rett ved hjemmet)
kjøre 40 i 30 sone på tross av at jeg visste det var politikontroll, fordi det var 40 der før (flere måneder siden)
Jeg var overbevist om at jeg kom til å glemme igjen vogna med barnet mitt et sted da han var liten, men det skjedde faktisk aldri. Jeg kom på nå at jeg har kjøpt merkelapper med "Balanse har mistet meg, vær snill å ring tlf xxxxxxx" til tingene mine, men det har jeg visst glemt. Får finne de fram i kveld.
Ja, jeg er veldig glemsk og distre. Mannen min har for lengst sluttet å la seg stresse opp at av at jeg flyr rundt som gal her hjemme når jeg ikke finner lommeboka mi (og jeg blir irritert over at han ikke skjønner at det er alvor denne gangen).
Jeg vet det har oppstått noen snedige episoder på grunn av det, men jeg husker det ikke i farta. :flau:
*Jeg kjører stadig forbi avkjøring til barnehagen, fordi jeg sitter i mine egne tanker. Så er det bare å snu.
*Jeg går i butikken for å kjøpe en spesifikk ting, og kommer gjerne hjem uten den tingen, men med noe helt annet.
*Jeg har mistet X antall klokker, briller, klesplagg, husnøkler, osv. La de igjen i gymgarderobe, i svømmehall, hos venner, UTE, eller hvor som helst egentlig (ikke spør om hvorfor jeg måtte ta av meg klokka ute) :flau:
*Lover å hente på flyplassen, og kommer på det etter at jeg har lagt meg 20 min før flyet lander osv.
*Glemmer hvor jeg har parkert bilen, og går i 20 min og leter.
Jeg kunne ramset veldig mye mer...
Har alt for mye å tenke på rett og slett. Ikke fordi jeg er fjern. Nei nei.
Jeg glemmer hvor jeg har parkert bilen, jeg glemmer å hente i barnehagen og kjører rett hjem i stedet, ja i det hele tatt. Bittelitt distré.
I går kveld fant jeg ut at jeg måtte dusje før jeg la meg, ellers måtte jeg gjøre det i dag tidlig og da kom jeg jo aldri til å rekke skolen. (Jeg dusjer hver morgen før jeg drar, skjønner ikke hva jeg tenkte på). Jeg tok balsam istedet for sjampo i håret, og da jeg var ferdig var håndkleet jeg nettopp hadde hentet sporløst forsvunnet. Jeg fant det i dag tidlig, pent sammenbrettet på en stol i spisestuen.
En gang satte jeg meg inn i baksetet på bilen og smekket igjen døren (jeg var helt alene, og skulle kjøre bilen selv ja). Følte meg passe teit da jeg åpnet døren igjen og gikk ut og satte meg inn i førersetet istedet. :flau:
En gang for et halvt år siden åpnet jeg en pakke kaffe og helte alt i presskannen istedet for i kaffeboksen og da ble både mannen min og jeg så sjokkert at vi ble helt stille i en halvtime.
Eh ja, en kan vel si det slik. Spesielt under svangerskapet og da jeg var gravid med Engel også. Jeg har hatt en tendens til å komme til feile dager til legetimer, og spesielt feile klokkeslett. Det har vært utrolig plagsomt og slitsomt, så de to siste mnd har sambo alltid kontrollsjekket timene jeg har blitt satt opp på, og jeg har som regel ringt samme dagen og fått bekreftet timen. Men likevel har jeg klart å komme for sent. :flau:
Det er jeg, og det er veldig slitsomt. Men mest av alt tror jeg det kommer av at jeg er så stressa hele tiden.
Har bl.a. kokt poteter uten vann i kjelen. Søstra mi kom ned fra 2.etasje fordi det lukta brent - selv satt jeg rett ved komfyren å leste bok. Kjente ingenting. :o
Ja, jeg kan være ganske distré. Jeg har kommet på togstasjon uten billetter, på Nattjazz uten billetter. I dåp uten dåpsgave.(Jeg var fadder.:dåne: ) Og mye annet.
Jadda. Sist søndag måtte vi snu og kjøre hjem to ganger (!) for jeg hadde glemt kaffekoppen (Statoil) som jeg skulle ha med. Å glemme den en gang er jo greit, men å glemme den når man kjørte hjem igjen kun for å hente den, det er drøyt. :dåne:
Jeg har både stålkontroll og er vimsete, distré, glemsk og klønete. Sikkert fordi jeg er født i tvillingenes tegn. ;)
Jeg kan ikke begynne å ramse opp alle episoder, men fra jeg var liten ble jeg ansett som rimelig vimsete, glemte igjen truser i garderoben etter trening og senere fikk jeg aldri, aldri, aldri låne paraplyer av noen, alle mine var jo borte, glemt på t-baner, taxier og i klesbutikker.
Jeg vandrer en gang hjem fra butikken i dype tanker, da sto barnevogn med baby igjen...heldigvis var det kun noen minutter tilbake igjen. Glemte alltid at jeg hadde med sykkel på butikken, den sto igjen. Venninnene mine pleide å gå bak meg fordi jeg alltid la igjen noe eller mistet noe.
Men på jobb og hjemme har jeg veldig god kontroll, har lært meg veldig struktur og har et organisasjonstalent. Mannen er veldig imponert over at jeg vet hvor alt ligger uansett hva han spør om. :stolt:
Gjett om. :o Jeg legger hele tiden fra meg ting og husker ikke hvor det er. Solbriller og vanter er typiske ting som jeg rekker å bruke max tre ganger før jeg tuller det bort. Hver eneste dag må jeg lete etter telefon, lommebok, bilnøkler, jakka mi (som f.eks henger over en kjøkkenstol) osv.
Underlig nok er jeg ganske ryddig på jobb. Fikk faktisk ros for det her en dag. De skulle sett soverommet mitt hjemme tenkte jeg. :rødme:
Uff, denne tråden fikk meg til å huske min aller mest pinlige forglemmelse, som jeg har klart å glemme i mange år nå og aldeles ikke var klar for å huske igjen :rødme:
Ja jeg kan være veldig distre til tider, og også glemsk innimellom. Men glemmer sjelden avtaler og viktige ting, det går mer på å glemme hvor en har lagt ting og sånn. Akkurat på det området så hjelper det jo ikke at jeg også er veldig rotete av meg. :sparke:
Siste helt på jordet jeg har gjort var å finne de nye bunadskoene til største tulla i fryeboksen. De skulle jeg nemlig ha med til butikken for å bytte i størrelsen mindre, og fant ikke dem igjen før jeg lette etter middag i fryseboksen en annen dag. :flau:
Jeg må vel si jeg var litt distre da jeg slengte igjen bildøra og før den gikk igjen, stakk jeg hodet inn i bilen igjen for jeg så noe i baksetet , som jeg skulle ha med inn. vondt var det i allefall da døra smalt i hodet på meg.
Nok et bevis på at jeg er distre.
Da ene gutten min gikk i 1 klasse fikk han sitte på med en nabo på skolen en morgen jeg ikke hadde bil, etter å ha sendt han av gårde så kommer jeg inn å ser at matboksen hans med mat står igjen på benken, naboen kommer innom en tur etter å ha levert ungene på skolen og jeg nevner matboksen og hun sier at hun kan jo kjøre den opp til han på skolen. vel hun reiser av gårde og kommer innom meg igjen etterpå. og nok en gang ser jeg en matboks med mat i. og begynte å tenke at det var jo den boksen jeg hadde sett i tidligere, begynner å lure på hva det var i den boksen hun hadde reist opp med, hun sier at hun kan reise opp nok en gang, og det var jo litt bra for den boksen jeg hadde sendt opp først var det bare noen gamle skorper i. tror han hadde blitt skuffet i matfri hvis jeg ikke hadde oppdaget dette.
Litt på siden, men også et eksempel på hvor distre man kan bli i ammetåka f.eks: "bære en body i armkroken og legge den pent oppi barnevogna, for så å finne ut at det ikke er noen baby inni den..." :o Sambo så rart på meg i noen sekunder, før han brølte ut i latter. Med god grunn.
