En venninne hadde rund dag, og jeg bakte bløtekake som jeg fikk levert på arbeidsplassen hennes.
Oppskrift:
Ferdig sukkerbrød
Pisket krem med sardiner i tomat
Krem og kiwi til pynt
Jeg hadde ei venninde som var så veeeldig glad i pakker (les nyskjerrig). Til jul et år fant vi i en diger kasse, fylte den med ti kg poteter og plenty aviser og pakka det hele pent inn i julepapir med pen sløyfe på. Når de kom på besøk, gav vi dem pakken med beskjed om å vente til julaften. Vi sa også at pakken ikke måtte velte, men stå rett. I bilen på vei hjem fikk pakken sikkerhetssele på seg. Hun greide nesten ikke å vente til julaften og potetene var det første hun pakka opp (må tilføye at hun fikk annen pakke også). Hun jubla ikke akkurat... Men det gikk over... :D
Vet om ei som hadde lovt å bake til et bryllup. Hun kom med den lekre kaka, som var pynta etter alle kunstens regler. Gjestene beundra verket. Det ble klart for kaker og lekkerbiskenen viste seg å være fiskepudding, med krem mellom lagene og kakepynt oppå... Bruden hadde ikke helt sansen for spøken og vennskapet ble vel ikke helt det samme etter det....
Der jeg jobbet før elsket vi å lure hverandre. :hjerter: Arbeidsplassen er en utmerket arena for narrerier og moro. En slager var å fjerne musekulen til en kollega som var ute et ærend. Det ga mye moro når personen kom tilbake til plassen sin, og fant en tilsynelatende frosset skjerm. Og omstart av maskinen hjalp ikke... Bølleringing fra avsidesliggende møterom var også gøy, og å fylle ut innmeldingsskjemaer til usannsynlige organisasjoner og bokklubber med en kollegas navn og adresse. (Det ligger mange besynderlige reklameinnstikk i landets lokalaviser.) Vi sendte dem selvsagt ikke inn, bare la det på offerets tastatur.
Jeg har også stor glede av å re pinnsvin, og å snu skallet på det hardkokte egget i eggeglasset når det er ferdigspist, og tilby det til en av de andre rundt bordet. (- Jeg orket visst ikke egget mitt likevel.)
:barnslig:
Og så ler jeg fortsatt gord inni meg når jeg minnes denne episoden.
Jada, det kan jeg være og setter stor pris på å ha noen i min omgangskrets.
Jeg har hatt det veldig gøy med å ringe en venninne og kollega, utga meg for å være en svært sur, stresset og utålmodig bergenserkunde. Faktisk et par ganger. Hun ble så veldig satt ut hver gang! Ellers er jeg og søsteren godt oppdratt av min far som elsker practical joikes.
Eneste jeg har gjort på jobben er å lure sjefen min.
Vi hadde en periode hvor mange var syke, omgangsyken herjet jo vilt.
Så han stod og snakket litt om det og sa så at han håpet ingen flere var syke.
Jeg kunne ikke dy meg og latet som jeg begynte å nyse.
Uttrykket i ansiktet til sjefen min lo vi godt av, for han gikk jo fem på.
Jeg har stinkbomber liggende. :himle:
Tror muligens ikke det kommer som bombe på noen her at om det skjer noe "påfallende" i mine omgivelser så er jeg alltid den som får skylda.. :lol:
Nei, jeg er ikke det. Mest av alt fordi jeg syns at det meste av sånne "morsomheter" slett ikke er noe morsomt. :humorløs:
Jeg syns ikke det er morsomt å servere en uspiselig kake, ikke i et selskap, og slett ikke i et bryllup. Jeg syns det bare er dumt, og hvis man ikke har noe hyggelig å bidra med kan man like godt la det være.
Bytte om tastene på tastaturet syns jeg var morsomt, da, så helt håpløs er jeg nok ikke. Men jevnt over ser jeg liksom ikke poenget i å anstrenge seg så mye for å skuffe andre.
Min humor er nok temmelig annerledes enn dem som syns det er artig med uspiselige kaker. Jeg har heldigvis ingen slike venner. Xian og jeg er nok mer på nett i forhold til hva som er morsomt.
Jeg foretrekker i det store og hele verbale morsomheter. Sardinkake hadde jeg ikke syntes var morsom, men dette tror jeg at jeg hadde krepert av latter av uavhengig om det var meg eller noen andre som var offeret (i hvert fall så lenge man benyttet et utdatert keyboard):
Humor kan være vanskelig og spillopper enda vanskeligere. Kunsten er at også den som er "offer" skal finne det morsomt og le av det hele, sånn ordentlig hjertelig le av det. Ikke gremmes og le for å ikke virke teit og sær. Det må ikke være konsekvenser eller redsel for konsekvenser som gjør det ubehagelig for noen.
Jeg må si meg enig med bina, ang dette med uspiselige kaker. Jeg ser ikke hva som er morsomt med det og jeg tror at jeg hadde blitt utrolig lei meg hvis noen hadde utsatt meg for en slik spillopp.
Jeg synes kun at det er morsomt hvis det er uskyldig og enkelt. Som Xian sier, arbeidsplassen er et flott sted for morsomheter og jeg må innrømme at vi har hatt en del episoder som vi har ledd godt av, også den som har vært "utsatt".
Som nevnt tidligere: Bytte om tastene på tastaturet. Andre ting som krydrer hverdagen; pakke inn alle tingene på kontorplassen i gladplast eller postit-lapper, pakke mobiltelefon godt inn i gladplast og teipe den fast på en plass som gjør den litt vanskelig å finne, for så selvsagt å ringe til den når eieren er på plass. Det er forresten ganske festlig å ha liggende en bitteliten støtpenn på pulten sin. :knegg: Den som alltid "stjeler" med seg penner fra andre blir i allefall fort avslørt. :D Tulletelefoner er selvsagt hysterisk morsomt, hvis den som utsettes ikke er en person som tar seg nær av eller synes det er ubehagelig å bli midtpunkt på den måten.
Jeg tror man skal vise utrolig stor forsiktighet med bruk av humor og spillopper og huske på at det er en balansegang mellom hva jeg synes er morsomt og hva andre kan oppleve som ubehaglig og faktisk mobbing.
Sven Svebakk nevnte forresten en gang at det er to typer mennesker du ikke skal tulle med: 1. De du ikke kjenner og 2. de du ikke liker.
Vi pleier å ha det morsomt på jobb med noen små skøyerstreker, men gjerne ikke noe som går utover noen andre. Feks. så satte vi en utstillingsdukke (som vanligvis står utstilt med en gammel-gammel arbeidsuniform i vestibylen) bak resepsjonen en dag resepsjonisten var borte. På dukken hang vi en lapp: "Kan jeg hjelpe deg med noe?" Mange humret og lo av dette.
Jeg har blitt lurt noen ganger da. En gang hadde min kollega tatt min mus og byttet med hennes. Dette er trådløse saker, slik at når hun satt på sitt kontor vegg i vegg med meg og flyttet på musen virret musepekeren på skjermen min vilt omkring. Jeg skjønte ingenting før jeg hørte hennes latterbrøl av mine utbrudd over musa som var blitt gal.
Ja. Og i denne kategorien kommer det å love å bake kake til noens bryllup og ende med noe uspiselig bare fordi man selv syns det var morsomt. Ingen andre ler, liksom.
Humor er som kjærlighet, det blir større når det deles!
Også vært i et bryllup med fiskekakekake. Bruden var engelsk og hennes familie var veloppdragne og forsøkte å spise kaka de, stakkars...
Ellers så har jeg vært på selskap hvor det har vært kake laget av skumgummi..(umulig å skjære i, tross alt)
På mannens jobb driver de med mye slik - for noen dager siden fikk han som deler kontor med min mann post fra TENA for menn på jobben - vareprøve. Noen syntes visst det var ustyrtelig morsomt.
Jeg skulle ønske jeg hadde noen kollegaer jeg kunne kødde med.
Har kollegaer altså, men jobber stortsett alene på natt. Blir ikke like morsomt da liksom.
Ellers er jeg ingen spilloppmaker. Mest pga dårlig oppfinnsomhet.
Vi gjorde dette med (mot) en kollega for et par måneder siden, da han var bortreist en ukes tid. Det var kongesuksess. Særlig når vi tilkalte vaskedama også og stilte tvil om renholdet på kontoret, når det kunne gro slikt i tastaturet. Hun ble helt satt ut, stakkar, men da hun skjønte poenget holdt hun på å le seg i hjel. Dagen etter trakk hun med seg sjefen sin for å vise frem de håpløse arbeidsforholdene hun hadde. Han skjønte ennå mindre.
Ift uspiselige kaker: Da jeg jobbet i en hotellrestaurant i min pure ungdom ble jeg en gang angrepet av en amerikansk middelklasseidiotturist. Han var ytterst oppbrakt over at vi kunne servere råtten iskrem til lunsj, og så godt som kastet en fullastet tallerken mot meg - med krem, sjokoladesaus, karamellsaus, hermetisk frukt og whatsnot dandert over et enormt stykke laksepaté. Jadda!
Jeg er ingen spilloppmaker. Og kan risikere å bli småmuggen dersom noen spillopper med meg. :humørløs:
Sånn helt alvorlig, så kan en artig spillopp være... artig. Men ofte er de ikke det. Man skal kjenne sitt publikum, dersom ens practical jokes skal være morsomme også for den som blir kødda med.
Nei, jeg er ingen spilloppmaker! Absolutt ikke! Det er ikke min form for humor, jeg trekker ikke en gang på smilebåndet av slike "morsomheter". :humørløs sammen med Bina og Rosinen:
Jeg har heldigvis ingen spilloppmakere i min omgangskrets, men jeg har kjenner likevel mange morsomme mennesker med knallgod humor.
Jeg skjønner at jeg er i mindretall…Jeg hadde syntes det var hysterisk morsomt hvis noen gjorde det i mitt bryllup, så framt det var mange nok andre kaker å spise! :D
På jobben min skjer det ikke så mye slike ting for tiden, men jeg vet at det var mye tidligere. Når min tidligere sjef ble 50 for en kort tiden siden ble kontoret hans pyntet med masse ballonger og skilter osv. I alle skuffer og skap og bak og under ting var det lagt bilder på VIF-spillere (han er Rosenborg-fan). Tastene hadde skiftet plass og telefonrører hadde blitt satt fast med dobbelheftende tape, jeg tror at de hadde gjort et eller annet med stolen hans også. Han syntes det var veldig morsomt og dette var jo tross alt et bevis på at vi liker ham.
Nei, jeg er ikke noen stor fan av practical jokes, og spesielt ikke når de omhandler uspiselige kaker etc. Takk og lov er det heldigvis ikke spilloppmakere i omgangskretsen min, men mange mennesker med humor som ligger i min bane, så vi ler godt og hjertelig over ting som andre sikkert og garantert syns er totalt håpløst. :knegg:
Pffff... Så kjedelig dere er, som ikke synes det er gøy med gode gammeldagse spillopper. :skuffet:
Jeg var i 40-årslag i fjor, der noen hadde bakt en slik fiskepuddingkake, og folk syntes det var kjempemorsomt og lo godt av det hele kvelden.
Når det er sagt, så må jeg understreke viktigheten i å se an sine ofre, og tenke gjennom om man selv ville synes det var morsomt å bli utsatt for det en selv har tenkt til å gjennomføre.
Hvis personen står i fare for å bli driti ut og tape ansikt så bør man tenke seg nøye om, fordi det er svært få som fnner det underholdende å være sentrum for slik oppmerksomhet.
Jeg synes det er morsommere hvis det er noe som mange kan le av, men som ikke går på en person spesielt. :nikker:
Arbeidskaren var i bursdag til en kompis og da hadde vi pakka inn en oppblåst ballong med hundre kroner i. det ble en del fliring før han fikk smelt ballongen og fikk tak i pengene sine.
Året før hadde vi pakka inn hundre kr (penger er populært å ønske seg) slik at det så ut som en gedigen smellbonbon. Arbeidskaren sa at de måtte dra i hver ende slik at den åpna seg. De hadde gått rett på limpinnen og gikk på terassen for å smelle den. Det hadde blitt masse fliring før kompisen og mora turde dra i hver sin ende. Papiret revna og ei eske med hundre kr falt ut.
Kompisen "hevna seg" når arbeidskaren hadde bursdag. Da kom han med ei diger eske, og i den var det selvsagt masse andre pent innpakka esker. tror det var ti til sammen. Til slutt kom arbeidskaren til ei bitte lita eske, åpna den og fant ingen ting. Den var tom! Kompisen flira brett og dro en hundrelapp opp av lomma. :knegg:
Også har jeg klippet busten av mannen's tannkost, var litt igjen så han merket det ikke før han begynte å pusse...
Buljongterning i dusjhodet funker, også har jeg klipt av en Q-tips og puttet den i øret og hylte "AUUUU, hjelp meg" til mannens store forskrekkelse.
Ellers har jeg tapet igjen en kollegas kontordør, byttet taster på tastaturet, hatt superlim i en penneholder slik at kollega ikke fikk opp en eneste penn, også har jeg bestilt Tena inkontinesbind for menn til en kollega, slik at det kom en prøvepakke i posthylla hans..
Jeg jobber på en liten arbeidsplass som eneste jente, og hvor alle er mer eller mindre sprø, og humor i hverdagen er en viktig del av arbeidsmiljøet, og alle er med på det! :jupp:
Jeg er også humorløs. Jeg synes faktisk at svært lite av det som er beskrevet i denne tråden høres noe særlig morsomt ut. Jeg tar sikkert meg selv altfor høytidelig, men jeg tolket slike morsomheter som noe negativt hadde det skjedd med meg. En slags "egentlig vil vi drite deg totalt ut, men vi skjuler oss bak at vi kan kalle det humor, slik at vi kan si at du er sur og kjip dersom du blir lei deg".
Det er nok ikke min form for humor i det hele tatt. Vi har mange familiemedlemmer og bekjente som synes utkledning er toppen av moro. På hytteturer eller lystige lag kommer det alltid en eller annen som har på seg en rar hatt, klovnenese eller noe. Og mens andre ler så tårene triller sitter jeg der og skjønner ikke helt hva som er så morsomt. :sparke:
Jeg kan godt finne på skøyerstreker ja, og har et arbeidsmiljø hvor det er rom for slikt.
Tidligere da jeg jobbet i Posten var det practical jokes hele tia, og vi hadde det veldig gøy.
Vi fikk en ny type kvalitetssikringsport eller hva jeg skal kalle det, mellom grovsortering, hvor vi sorterte hele landet, og finsorteringa som gikk på østlandsområdet. Kjørte tralla med postkassettene gjennom den. Kassettene var merket på en spesiell måte med strekkode.
Jeg dro en skikkelig drøy en til en kollega, for fortalte at Posten hadde satt opp disse portene, og at det ville komme flere slike, bla ved de fleste utgangene for at de skulle ha kontroll på personalet. Alle ville få utdelt et armbånd som vi måtte gå med mens vi var på jobb. Han hylte over seg, og skulle ringe datatilsynet og jeg vet ikke hva. Vi andre holdt på å daue. Han skjønte det jo etterhvert, når han så på oss at det antakelig var en fleip. Da jagde han meg gjennom hele sorteringshallen :knegg:
Stefaren min syntes ikke det var så gøy da han skulle ta frem vodkaen sin, og fant bare vann. Jeg hadde fylt vann på en tilsvarende flaske, og gjemt den han hadde kjøpt.
Jeg hadde antakelig nesten dødd av latter, om jeg fikk servert bløtkake med sardiner. Kan være usannsynlig barnslig til tider.
Man får ikke mer gøy enn man lager selv.
Jeg synes ikke sånne ting er noe særlig morsomt jeg heller. Å ta ut musekulen kan jeg le av, men når det går mer på å drite folk ut eller gjøre dem flaue så synes jeg ikke at det er gøy.
Jeg husker med skrekk en julaften i min barndom når noen hadde puttet en pengeseddel opp i en flaske for så å lime korken fast med superlim. Jeg var ikke særlig gammel, og synes det var veldig ubehagelig. Spesielt siden alle andre synes det var veldig morsomt og ville ha meg til å få opp flasken. Nei, sånt synes jeg ikke noe om.
Ooo, nå kom jeg på at jeg lakkerte tåneglene til samboeren min knall røde mens han sov. Skulle likt å være flue på veggen når han skiftet i garderoben på jobb om morgenen, hehehe. :knegg:
Hadde noen kommet med kake til meg hadde jeg blitt kjempeglad, og når jeg oppdaget sardinene ville jeg blitt kjempelei meg (gledet meg til kake jo!), deretter ville jeg antagelig blitt sur. Du kødder bare ikke med maten min! :kjevle:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.