Eldste er jo døpt, mest pga. tradisjon og at det var "forventet" i familien. Dette til tross for at ingen i slekten egentlig er kristne. Teit, men sånn ble det bare.
Nå har jeg tenkt endel i det siste, og blir bare mer og mer overbevist om hvor utrolig idiotisk det er å faktisk døpe barn når man ikke har noen som helst tilknytning til kristendommen.
Nå skal Luca "døpes" i juni, og jeg tror jeg har bestemt meg for navnefest. Svigers er litt sånn "tjaaa..." til dette, men synes heldigvis det er greit, selv om svigermor kommer med dette fantastiske "tenk når han skal konfirmeres senere, da må han døpes og det er jo så flaut"-argumentet sitt.
Snakket med ei venninne som hadde navnefest, og hun hadde ingen seremoni, hun bare inviterte slekten hjem til seg på koldtbord og kledde ungen i dress, ingenting annet. Men jeg vil nok helst ha en slags seremoni, leste litt om det her:
Nå ser jeg at det koster penger, for svarte. Kanskje ikke så ille med 1200,- kroner, men ille nok for oss som lever på EN inntekt og sliter nok fra før av. Faen!
Vi skal forøvrig døpe Leo. Både av tradisjon, og fordi svigermor sannsynligvis ville protestert. (Ikkepraktiserende katolikk) I tillegg så er Malin døpt, så da syns jeg det er greit at begge er det.
Jeg har ikke RÅD til å betale for seremonien når vi skal ha selskap osv, en tusenlapp er ganske mye for oss nå. I så fall må vi vente til juli, men da er alle på ferie, og august blir litt sent synes jeg. Får tenke litt på det. Men jeg tviler sterkt på at min mann (som står for inntekten her i huset) går med på å betale så mye for noe vi kan "få" gratis i kirka, for ham er det nemlig akkurat det samme om vi døper der eller ei.
Har du ikke noe religiøst syn på livet overhodet?
Jeg synes ikke man trenger å være kristen for å døpe barna i kirken - jeg tror på Gud, og det er nok for meg i den sammenheng.
Skjønner godt at du gjerne vil ha en seremoni, ihvertfall. Særlig når dere hadde det for storesøster. Håper du finner ut av det. : )
Jo jeg tror på en høyere makt (og spøkelser og hvaduvil), hehe. Men er ikke kristen og tror ikke på den guden som blir fremstilt i Bibelen (selv om Bibelen jo ikke skal tas bokstavelig). Så jeg vet ikke helt om jeg kan kalle meg religiøs? Jeg har jo ingen religion og vil ikke ha det heller, selv om jeg tror på endel.
Synes hele cluet med dåp (fra gammelt av) er så kynisk, på en måte. Barna blir liksom ikke "godtatt" av Gud før de er døpt.
Vi har hatt navnefest for alle våre. Ingen seremoni, men familieselskap, og det har vært utrolig hyggelig. Døpe seg får de gjøre selv, hvis de føler for det når de blir større.
Ja det siste der tenker jeg også. Om de absolutt på død og liv skal konfirmere seg kristelig når de blir eldre, får de heller stå for valget om å døpe seg på den tiden også. Skulle bare mangle.
Jeg ville helst hatt en seremoni, men pga. pengene blir det litt vanskelig. Men jeg burde vel heller da velge navnefest uten seremoni enn kirken. Hmm får tenke litt på det.
Hvis jeg var deg så ville jeg ha tenkt litt mer på det før du tar en endelig beslutning. Hvis det virkelig byr deg helt imot å døpe i kirken så skal du selvfølgelig ikke gjøre det. Men jeg syntes det at eldste er døpt bør veie ganske tungt slik at dette ikke føles veldig rart og merkelig for barna senere. Jeg tror at jeg som barn ville ha følt meg anderledes hvis det hadde vært utført forskjellige dåpssermonier på min søster og meg.
Jeg respekterer virkelig at du følger ditt hjerte og magefølelse - vil bare at du skal være helt sikker i ditt valg. ;)
Det byr meg ikke helt imot, siden vesla er døpt. Men det føles litt feil og litt hyklerisk, på en måte. Men ikke så voldsomt hyklerisk som om jeg ikke trodde på noe overhodet, det gjør jeg jo. Jeg får tenke litt, men begynner å få litt dårlig tid nå hehe.
Nå er vi jo to om valget, og jeg tror min mann kommer til å ville ha dåp ...
Vi har bare hatt familieselskap for begge våre. For oss hadde det vært helt feil å døpe ungene i kirken når vi ikke har noen tilknytning til kristendommen.
Jeg har også vært i et par navnefester i Humanetisk forbund og det har absolutt vært flotte seremonier der.
Vi hadde navnefest hos humanetisk forbund. Det var en høytidelig og fin seremoni. Til og med min mor (som var omtrent like skeptisk til slikt som din svigermor) kom etterpå og syntes det var mye finere enn det hun hadde forventet seg. Det var 15-20 barn tror jeg. Noen hadde dåpskjole andre hadde andre pene klær.
Så for seremonien sin del er det ikke noe "must" å ha dåp i kirken, men kirken er gratis da... (enn så lenge). Og det er klart 1200 er mye penger når man ellers har stram økonomi. Man kan selvfølgelig droppe hele seremonien, det er jo egentlig litt tullete når man tenker på det.
Det er nok ikke så enkelt å ta det steget for en tenåring,
selv om de føler sterkt for det!
Jeg har flere tantebarn som mer enn gjerne ville konfirmere seg
i kirken, men det at de måtte døpe seg først satte en stopper for det.
Så det ble ingen konfirmasjoner på dem overhodet.
Problemet løste seg visst av seg selv, det er ingen ledige navnefest-seremonier igjen før i august. :knegg: Synes det er altfor sent, så da blir det enten kirke eller bare navneselskap her hjemme. Og da blir det altså sannsynligvis dåp siden hele slekta, inkludert min mann, føler så sterkt for å ha en seremoni.
Da er man kanskje ikke moden for det. Det å melde seg inn i et trossamfunn burde være såpass betydningsfullt for en at man ikke lar seg stoppe av flauhet over å stå foran døpefonten. Noen steder kan det vel også løses med en dåpsseremoni i stillhet før/etter den ordinære gudstjenesten.
Men det går vel fint an å bli medlem i kirken/døpe seg når de blir voksne også. Jeg har i alle fall ikke tenkt å døpe mine barn/melde dem inn i andre trossamfunn sånn i tilfelle de skulle få lyst til å være kristne/muslimer/you name it når de blir 15.
Fint det løste seg, da Iset! Men om du skulle ha valgt navnefest, så er det ikke slik at man må ha en offentlig seremoni for å rettferdiggjøre det. En privat navnefest hjemme, som en velkomst for den lille, betyr vel like mye.
Vi har valgt å ikke ha noen seremoni eller navnefest for våre.
For MEG er det helt greit, men familien er ikke helt enig. Og siden min mann betaler gildet bør jeg vel føye meg litt hehe. Neida, men han og resten av familien ønsker virkelig en seremoni, så jeg kommer litt til kort. Jeg får prøve å omvende dem. :p
Jeg ser at mange skriver at navnfest etc. er like betydningsfullt som kirkelig dåp. Det er det virkelig. Det er opp til enhver hva man velger.
Mitt poeng her var det at jeg syntes at man bør ta det samme valget for alle barna sine. Det syntes jeg er et viktig poeng.
Men nå ser det ut til at det løste seg for dere Iset og det er bra.
Jeg syntes det blir litt merkelig å bare invitere hjem uten å ha noe "arrangement" som anledning. De fleste kommer jo med relativt fine gaver og da blir det merkelig å "hoppe over" det som er tradisjonen syntes jeg da.
Ellers så har jeg vært på navnedagsfeiring i Oslo rådhus. Var veldig koselig det, men ingen barn i dåpskjole. :niks:
Du får seg på det slik - det SKADER heller ikke et barn å bli døpt i kirken ;) Det kan jo også være greit at barna har samme utgangspunkt når det kommer til tiden for konfirmasjon.
Mener du at gjestene blir "snytt" hvis det ikke er noen seremoni? :confused: Uansett om barnets foreldre føler det som hyklersk å ha en eventuell seremoni?
Og at seremonien er det gjestene "får igjen" for at de kommer med gave?
Jeg har sagt det før, men kan jo si det igjen. Vi valgte å ikke døpe guttene våre, da vi ikke er kristne og ikke følte det riktig å stå i kirken og lyve om å oppdra guttene i den kristne tro. Det falt min far litt tungt for hjertet, da jeg er vokst opp i et kristent hjem. Men takk og lov har jeg også vokst opp i et kristent hjem hvor det ble lagt stor vekt på "tenke sjøl og mene," så da han hørte vi skulle ha fest likevel, var det greit. :knegg:
Jeg kjøper ikke argumentet om å døpe barna som små, så de slipper ta valget når de skal konfirmerers som store. Er de ikke kristne, vil jeg si det er et veldig godt human-etisk arrangement rundt konfirmasjon. Er det slik at guttene mine finner Gud og vil konfirmeres i kirken - så bør de også forhåpentligvis ha blitt oppdratt med ryggrad nok til å stå for sin tro og ønske å døpes.
Dessuten - er det så at gutta mine finner Gud, så kommer de til å få et Helvete av sin bestefar som mener religion er for tapere som ikke har bedre ting å trøste seg med i livet. Dersom de kommer seg gjennom det Helvetet av sarkasme og dritslenging som vil komme fra den fyren med hevet hode, så vil en påfølgende kirkedåp stå som kronen på verket for gutta. :knegg:
Og ja - jeg håper også at jeg klarer å formidle at dersom guttene ikke tror, har de ikke noe med en kirkelig konfirmasjon å gjøre dersom de bare vil følge kompisene og gjøre som dem.
Uansett. Vi holdt ikke navnefest for gutta i regi av Human Etisk, men valgte å holde fest i bare privat regi. Vi samlet venner og familie til koldtbord og koste oss veldig.
He he - nå ser jeg at dere endte opp med dåp, da problemet nærmest løste seg av seg sjøl. Uansett - lykke til - det blir sikkert en kjempefin dag. :klem:
Vi hadde navnefest. Det er ganske vanlig at ungene er større der enn ved dåp. Mine var 8 mnd, og jeg tror de var de yngste av de ti ungene. Så hvis det er vanskelig å betale nå i juni tror jeg ikke det blir noe problem å vente til august. Det kan jo også hende det er fullt i juni uansett; det er gjerne begrensa med plasser som fylles opp fort.
Såvidt jeg kan huske var det en eller to unger som hadde dåpskjoler, de andre hadde vanlige penklær.
Det som skjer på navnefestene her er at det er innmarsj først. Det er alltid levende musikk, både til innmarsj, utmarsj og allsang, og i tillegg er det musikalske innslag underveis. De bruker dyktige, profesjonelle musikere. Det er tale for barna, og i tillegg er alle foreldrene oppe sammen med barnet og signerer navnefestdiplomet. Det er plass til signatur fra vitner (litt a la faddere) på diplomet i tillegg, men her bruker de å be oss om å evt. ta det i selskapet etterpå sånn at det ikke tar så voldsomt lang tid. Jeg synes det var en flott seremoni, og et verdi alternativ til dåp for de som ønsker ei markering. Det går jo også an å lage til en fin seremoni sjøl også, selvsagt.
Nei det er ikke bestemt enda altså. Jeg vil fremdeles prøve å snakke med familien og kanskje da ha privat fest uten seremoni. Det føles virkelig feil å døpe.
Tja.. Hvorfor i all verden skulle vi, som ikke tilhører hverken kirken eller HF trekke inn disse for å feire det faktum at vi var strålende, hoppende glade for å ha fått to flotte gutter, som vi ville ønske velkommen til verden med en fest?
Ser det er plass 16. august hos HF. Da er Luca nesten 5 mndr, er det litt sent? Da har vi jo fått skattepenger og kan nok ta oss råd til dette. Men jeg kan godt droppe hele seremonien jeg. Om svigers synes det er så dumt kan de få lov å betale for seremonien selv. :nemlig:
Jeg vurderte det samme da det var yngstemanns tur til å døpes, men kom fram til at jeg ikke ville gjøre forskjell på ungene mine. Tenk om det er slik at man bare kommer til himmelen om man er døpt? Sannsynligheten er liten for at det finnes noen himmel, men ikke søren om jeg tar sjansen på at den ene kommer inn og ikke den andre. :knegg:
Hva er vitsen med å konfirmere seg i kirka om de ikke ønsker å døpe seg? I dag kan det ordnes slik at man døpes for tom kirke - man trenger ikke å gjøre det "fullt offentligt" i en gudstjeneste. Jeg her imidlertid sett ungdommer som har gjort dette - og hvis de tror på Gud og ønsker å konfirmere seg i kirken, synes det ikke som om det er noen stor jobb å døpe seg først.
Vi har hatt navnefest for alle våre tre - og det har vårt to private sermonier og en i regi av HEF. De to private sermoniene var like så fine de - og attest + hefte til inspirasjon kan du få kjøpt av HEF! Send meg gjerne en PM, så kan jeg grave frem hva vi gjorde i våre sermonier...
Jeg tror ikke du skal tenke på at du må døpe guttungen pga at jenta ble det - i hvilke sammenhenger skulle de bry seg om det liksom?
Jeg syns ikke Luca er "for gammel" om han er 5 mnd når dere evt holder navnefest for ham i regi av HF. Gutta til svigerinna mi var fra 3 mnd til 6 år, de - hun tok likegjerne og holdt fest for de alle fire i samme slengen. :knegg:
Jeg syns det så ut til at alderen på de fleste barna lå fra et halvt år opp til et år.
Gjør det, men kall det da ikke en navnefest, eller noe lignende. :)
Sånn jeg ser det, dåp er dåp, navnefest er navnefest. Selskap er selskap.
:firkanta:
Vi får bare mene forskjellig da. :rolleyes:
Jeg syntes ikke navnefest er navnefest om man ikke deltat på navnefestmarkeringen. På lik linje med at bryllup ikke er bryllup om ikke man faktisk gifter seg.
Mannen min er døpt, søsteren hans er det ikke. Den eneste som virkelig lider under dette er min svigerfar. Han gremmes ennå over at han ikke hadde vett til å så i mot da det ble holdt nøddåp for mannen min som nyfødt baby de ikke trodde ville leve opp. Han går derfor rundt og er kry som en hane og forteller alle at han hadde mer bein i nesa da søsteren ble født.
Og ja, han er noe for seg sjøl, den svigerfaren min. :knegg:
Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor du skulle døpe minsten pga at storesøster ble døpt. Jeg tviler sterkt på at dette er noe de kommer til å tenke over. Og i så tilfelle er det jo bare å forklare: at dere endret standpunkt på veien - enkelt og greit.
Storesøster her er døpt. Jeg er ikke-troende, men det var viktig for pappaen hennes at hun ble døpt - og det var ok på en måte. Jeg gikk med på det. Lillesøster eller lillebror som kommer nå snart kommer ikke til å bli døpt. Jeg er fortsatt ikke-troende, og de to har ikke samme far. Ergo, vi går for navnefest. Uansett hvordan vi gjør det, vil vi ha en fin feiring av det nye barnet. Hadde vi f.eks. droppet alt og ikke hatt noen form for markering -DA mener jeg det hadde blitt en forskjell.
Vet du hva? Det syns jeg er helt greit. Er ikke ungdommene beredt til å la seg døpe for å konfirmere seg så betyr det ikke nok for dem og da er det riktig å la det være.
Det er jeg enig i. Vi lot oss presse til å døpe enern, og da måtte vi døpe toern også.
Den logikken din skjønner jeg bare ikke. Man kan da feire barnet selv om man ikke har et offentlig arrangement rundt det hele. Å trekke inn gaver her blir jo helt søkt. Hva har gavene med dette å gjøre??
Her tror jeg du roter litt med begrepene - man kan gifte seg uten fest og man kan avholde navnefest uten HEF-seremoni.
Navnefest er ikke en "innarbeidet" seremoni i de flestes liv, men noe forholdsvis nytt. Det er ingen som eier eller bestemmer over seremonien, så vi har laget navnefest for to av barna (det fantes ikke annet alternativ der og da) men deltatt på en HEF-seremoni en gang (tid og sted passet). Men alle gjestene ble invitert til navnefest ved alle tre anledninger, og hvis du hadde vært tilstede på en av våre "private" tror jeg at jeg kan garantere at du ikke hadde gått hjem etterpå og følt deg snytt. Vi fikk veldig hyggelige tilbakemeldinger på de fine seremoniene.
Vi hadde humanistisk navnefest. Seremonien er mye rimeligere om du melder deg inn. :) (De fleste som var med der var +/ - 1 år, så Luca blir nok ikke den eldste..). For oss var det helt uaktuelt med dåp, enten ble det humanistisk navnefest eller bare et selskap. Jeg vet at en del har barnevelsignelese i stedet for dåp, er det et alternativ kanskje?
Seremonien vi hadde var flott, vakker musikk med kjente musikere, flotte dikt som ble lest opp, og en fin tale til barna. Hvordan det gjøres andre steder i landet vet jeg ikke. :)
Ang tenåringsdåp. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder, men her kan man døpe seg i en privat setting. Det trenger ikke å være foran menigheten.
Det er ikke for sent å ha navnefest i august. Vi har hatt navnefest i regi av HEF for begge to, eldstemann var 6 mnd, og yngstemann var 8 mnd. På navnefesten til eldste var det et barn i dåpskjole, resten har vært i andre penklær. Seremonien var høytidelig og flott, men tale, sang og musikk. Varte i en drøy halvtime.
Og du kan fint ha navnefest uten seremoni også. Like koselig det.
Uansett syns jeg ikke du bør føle deg presset til å døpe om du ikke er kristen. Min familie tok det egentlig ganske fint, med unntak av bestemor som er utrolig skuffet over at ungene ikke er døpt, og at vi i tillegg giftet oss på tinghuset.
Vi hadde navnefest i regi av Humanetisk forbunde for Felix i Oslo Rådhus. Nydelig sermoni :elsker:. Synes det var mye mere høytidlig og finere enn dåpssermoni. Men smak og behag selvfølgelig.
Vi hadde "bunad" på Felix, andre dåpskjoler og penklær.
Hos oss er det navnfestseremoni i regi av HEF kun to ganger i året, så alderen på barna er også deretter, uten at det er noe problem!
Barna har alt i fra penklær, til bunad, og noen har dåpskjole, det blir opp til hver enkelt.
Hos oss har det vært begrenset med plasser under seremonien, noe som har medført at den nærmeste familien har blitt bedt med på seremonien, og resten av gjestene har kommet direkte på festen etterpå, ingen har klaget på det, og de har hatt med fine gaver de også.
Vi angrer ikke på at vi valgte navnefest, men alternativet var aldri dåp, det var i tilfelle ikke å markere i det hele tatt.
Vi skal ha navnefest og delta på HEF sin navnesermoni nå i juni, Lille er da 7 måneder. Vi føler det på samme måte som deg Iset, at det er litt hyklersk å ha dåp når ingen av oss ikke har noe særlig forhold til kirken og troen.
Vi kunne jo hatt en privat fest, men jeg fant ut at det betyr litt for meg å delta på en sermoni og da er HEF sin navnesermoni et bra valg håper jeg.
Jeg synes dere må avveie hvem som skal få "viljen" sin. Reagerer litt på at det høres ut som om ditt ønske skal telle mer enn familien dins og mannens (viss jeg forsto det ene innlegget ditt rett i at disse ønsket dåp).
Navnefest er en flott markering, og jeg tror ikke august blir for lenge til (selv var mine gutter 4,5 mnd ved dåp...). Som flere sier, tror jeg det er vanlig at barna er litt større ved navnefest.
En navnefest uten seremoni er et fullgodt alternativ etter mine begreper.
Så litt om mine personlige syn på dåp. At barn ikke kommer til himmelen viss de ikke er døpt, er et syn som statskirken ikke hevder i dag. Presten vi hadde dåpssamtale hos fremhevet dette veldig sterkt, at alle barn er Guds barn. At det ene barnet ditt er døpt, betyr derfor ingenting, med mindre du ønsker å gjøre det likt for dem.
Ang dette med å benytte statskirken til dåp uten å være kirkegjenger/spesielt troende, så synes jeg presten også sa dette veldig fint. Folkekirken er for alle, også de som bare bruker kirken til dåp, bryllup og begravelser. Ingen kan dømme!
Når det gjelder dåpskjole så er det en kristen tradisjon, hvor den lange dåpskjolen symboliserer at man skal være en del av Guds menighet hele livet, altså til kjolen "passer". For meg vil det derfor være feil å bruke dåpskjole ved navnefest, men det får bli opp til hver enkelt.
Synes du? Hvorfor det? Jeg er enig i at man bør gjøre likt for alle barna i mange sammenhenger, men må man begå samme "tabbe" igjen om man har gjort en "tabbe" med det første barnet bare fordi det skal være likt? Det skjønner jeg ikke helt ...
Nei, det er min mann og jeg som bestemmer, synes egentlig ikke at resten av familien (svigers, min mor osv) skal ha så mye å si. Er jeg urimelig om DE ikke får bestemme? Men om min mann står på bakbeina og vil døpe, så føyer jeg meg, det har jeg sagt. Men nå har jeg snakket med ham og han sier det får være opp til meg, for ham er det akkurat det samme. Så da tror jeg faktisk jeg velger navnefest med seremoni 16. august. Må tenke LITT til, siden det jo er endel penger (må jo tenke på at selskapet koster også).
Nei, jeg er enig i at det er du og mannen som skal bestemme altså! Viss det er det samme for han, så synes jeg ditt ståsted veier tyngst.
Her er ikke mannen religiøs overhodet, men han er heller ikke i mot dåp på prinsipielt grunnlag. For meg betydde det en del å ha dåp, og siden jeg jo vil oppdra ungene etter et kristent verdisyn (og det vil nok mannen også egentlig :fnis:), så ble det riktig for oss å døpe.
Skjønner at pengene betyr en del, men viss dette er det du virkelig ønsker finner dere vel en råd?
Ja, vi får jo skattepenger i juni, og kan legge vekk litt av dem, må jo uansett legge vekk litt til selve selskapet. 1200,- skal vi nok klare, vi har jo EGENTLIG grei råd, det er bare det at vi snart må ha ny bil og har endel oppussing her som krever penger, så alt teller liksom. Men det skal gå bra, jeg vil heller punge ut 1200,- kroner enn å døpe bare pga. pengene når det føles feil for oss.
Dere som mener det bør være likt for begge barna, hva om jeg melder vesla (og oss selv) ut av statskirken? Blir det bedre da? Ikke at jeg er enig i at man bør begå samme feil med barn nummer to fordi det skal være likt for begge, jeg bare lurer. Vurderer egentlig å melde oss ut uansett.
Jeg synes ikke du skal la svigermor og resten av familien ha noe å si i det hele tatt.
Det er deres barn, og den avgjørelsen er utelukkende din og din manns. (Vil du latt svigermors syn på barneoppdragelse telle ellers? Hvis hun synes at du skulle gi ungene sjokolade hver dag foreks.?)
Når det er samme for han, og du ønsker nanvfest så vil jeg jo si du har svaret ditt.
Jeg synes det er bare tull at begge ungene skal måtte ha lik seremoni, at man må døpe begge liksom. Men siden eldstemann fikk en "fest", så synes jeg vel at andremann skal få det også.
Jeg ville uansett aldri latt meg presse til å døpe barnet mitt hvis det ikke var riktig for meg.
Ang. navnfest i regi av HEF så har jeg vært med på uttalige av dem fordi jeg synger i dem. Der er det oftest litt større barn, gjennomsnittet er nok 6-8 mnd. Og det er tom. de som er enda eldre, den eldste jeg har sett var rundt 2 år. Det er endel som krabber rundt, og noen få som går.
Jeg har kunn unntaksvis sett helt "ferske" babyer der.
Og dåpskjole kan han godt ha, det er flere som har det. Det er alt fra dåpskjoler til festdrakter, bunader og andre penklær.
Seremoniene her i Oslo Rådhus tar ganske nøyaktig 50 min.
Det er musikk til inn- og utmarsj, nå skal vi se om jeg husker det her riktig. Men det er en som sier litt etter innmarsj, før et musikkinnslag med bare piano og fiolin. Så synger vi sangerne en sang acapella, før talen for dagen. Forskjellige talere, mange bra der. Så er det et rent musikkinnslag igjen, før det er utdeling av navneplatene. Hvor et og et barn blir ropt opp og kommer opp med foreldrene og evnt. søsken og mottar navneplaten (ingen signering her), og alle står der oppe etter å ha mottat den. Så når alle har fått og satt seg igjen er det acapella sang igjen fra sangerne, før en allsang (Min tanke er fri), også utmarsj til musikk og "ako." av sangerne.
Det er en allsang til altså, Barn av regnbuen, men jeg klarer ikke plassere den atm.
Her i Oslo spiller musikerne de samme stykkene hver gang, mens vi kan variere litt med hva vi synger av sanger. Dog er det fast med en "barnemix" av ulike barnesanger, men vi har forskjellige arr. Også har vi brukt litt div. sanger til det andre innslaget.
Og familie og venner kan selvsagt være med, det er som regel stappfullt av de ja. De pleier å si her i Oslo at de gjerne vil at alle skal høre og se godt hele tiden, så de ser helst at folk ikke reiser seg og tar bilder, men noen gjør det alikevel. Man får dog være igjen etterpå og ta så mye bilder man vil, ikke bare i salen, men også andre steder i Rådhuset.
Det er en veldig fin seremoni, som jeg selv har brukt til mine unger også.
Lykke til med valget!
Høres ut som et godt valg! :) Jeg synes ikke august høres seint ut, Poden her var vel omtrent like gammel da vi hadde navnfest hvis jeg husker riktig. Han var ikke av de yngste. Vi synes det var en flott og minnerik markering, og hele familien var fornøyd.
Flott! Jeg trodde egentlig ikke det var for sent, men svigerfar mente vi burde ha dåpen i juni siden "alle" reiser på ferie i juli (skjønner ikke helt det argumentet siden ingen i familien skal reise bort, men :rolleyes:), og august var da aaaaaltfor sent. Men nå ser jeg jo at mange venter såpass "lenge" med dåpen uansett, så da har jeg selvsagt ingen skrupler med det. Dessuten, jo eldre de er jo lettere blir det vel siden de ofte (ikke alltid, jeg vet) er litt roligere og enklere å ha med å gjøre.
Vi har ikke hatt noen markering for noen av våre. Å melde seg inn i et trossamfunn bør være en voksen og bevisst og selvstendig avgjørelse. Ungene våre skal få gjøre seg opp en mening selv om hva de tror på og ikke tror på, og evt. melde seg inn i trossamfunn når de blir voksne nok til å forstå betydningen av livssyn og religion.
Nei, ingen av familiemedlemmene behøver å være medlem av HEF for å benytte seg av navnfestseremonien. Noen ekstra kroner blir det, men det syntes jeg det var verdt. Jeg opplever ikke å ha tvunget Poden inn i noe trossamfunn ved å la HEF ta ansvar for seremonien.
Ja det var det jeg leste på hjemmesiden nå, flott. Jeg ser at man sparer noen lapper på å melde seg inn i HEF, men det vil jeg ikke gjøre siden jeg tross alt tror på endel "religiøse" punkter. Flott at man kan velge å ikke melde seg inn for å ha seremonien. :)
Flott du fikk tatt en avgjørelse. :)
Jeg har døpt begge mine siden pappaen ville det veldig sterkt. Minste var faktisk 6 måneder når han ble døpt i kirken.
Hadde det bare vært meg som bestemte ville de overhode ikke vært døpt siden jeg ikke er medlem av statskirken eller har noen annen religion.
Jeg tror ærlig talt at dette er noe barna absolutt ikke reflekterer over i det hele tatt. Hvor ofte snakker man om dåpen med barna?
Eldste her er døpt. Jeg var ung og fulgte tradisjonen selv om hverken jeg eller pappan er troende. Ingen av fadderne var troende heller. De to neste hadde vi navnfest for i regi av HEF. Kjemefin sermoni og det føltes mye mer riktig å gjøre det på den måten. Nestemann får vi se om får noe sermoni i det hele tatt.
Mine unger bryr seg ikke om det i det hele tatt. De har ikke noe forhold til dåp og heller ikke til navnfest. Jeg har nevnt det og de har ikke reagert i det hele tatt.
Dette er jeg helt enig i. Jeg tror kanskje noen barn vil oppleve det som sårt når de blir større hvis ett eller flere søsken fikk en seremoni og de ikke, men at seremonien må være den samme for begge - nei, det synes jeg ikke når foreldrene har en gjennomtenkt grunn til å gjøre det forskjellig. Det er jo stort sett greit å forklare slikt til unger når de blir så store at de lurer.
Mine kom hjem fra barnehagen en dag da de var ca 5 og var kjempefornærma fordi de ikke var døpt, for det var X og Y. Da jeg forklarte nærmere hvorfor de ikke var døpt og at vi hadde hatt en fest, vi også, var de ferdige med den saken.
Jeg er døpt, ene søsteren min er døpt, og minste søsteren er ikke døpt. Siden ingen av oss er religiøse har vi alle konfirmert oss borgerlig. Vi går ikke og tenker på at en ikke er døpt og de andre er døpt. :knegg: vi er jo ikke religiøse, og dette betyr ingenting for oss. Ingen andre i fam bryr seg heller.
Jeg har en gutt på 2 år, der hadde vi navnefest i regi av Human Etisk Forbund.
Dette hadde vi da han var 5 mnd.
Skulle gjerne gjort det samme nå, men det skjer ikke før i November her i Bergen. Så vi kjører nok en "velkommen til verden" fest for lillesøster. Den blir desverre ikke før september pga div bryllup i fam osv.
Synes dere har tatt en fin avgjørelse, Iset! Har hørt mye bra om HEFs navnefest. Her ble det verken eller for poden, jeg ville ikke døpe, og mannen min ville ikke ha navnefest. Gikk fint det også. Bare litt færre sølvteskjeer, vil jeg tro.
Vi har hatt navnefest til alle tre og da i egen regi. Ingen av gjestene hadde vært i navnefest før og det var mange som var skeptiske, men alle gikk derfra og var veldig imponert. Vi hadde ordnet det slik at vi hadde flott musikk fra Bach i bakgrunnen mens jeg bar inn babyen. Mannen min ønsket alle velkommen, fortalte litt om hvorfor vi hadde valgt navnefest, hva navnet hans betyr, når han har navnedag osv. Fadderene kom fram og vi fortalte hvorfor vi hadde valgt de og hvilken funksjon vi ønsket de skulle ha, også fikk de fadderbevis. Etterpå leste jeg et dikt, før vi spiste. Mellom mat og kaker spilte svogeren min gitar og alle sang Lykkeliten. Det har vært en kjempesuksess hver gang, og jeg ville ikke gjort det noe annerledes.
Ja hvorfor er dere ikke meldt ut dersom det er en så stor tabbe?
Samtidig synes jeg du høres litt vel flytende ut i det du sier. Du nevner at søren det koster 1200 kr og det blir for dyrt, da får jeg ta det i kirken ettersom det er gratis. Det virker det ikke akkurat som om du tar et valg basert på tro, men heller at du vil ha ting gjort på billigst mulig måte.
Bare litt om det å gjøre likt for søsken - jeg tror som en del andre her at det ikke er noe barna vil bry seg om. Og skulle de spørre, så er det jo bare å svare ærlig på hvorfor man valgte slik, og hvorfor man valgte sånn. Det blir jo litt det samme som med navn. Hvis du har to (eller flere) av samme kjønn, fikk da den eldste det navnet du likte best, og nr. 2 fikk "nest best"? Eller valgte man det man følte var riktig der og da?
Personlig er jeg lite glad i seremonier i det store og hele, og ville ikke valgt navnefest uansett. Dåp kunne jeg følt meg "tvunget" til å velge, hvis det hadde vært viktig for mannen.
Ja, for mannen min har ikke de samme tankene som meg, det skrev jeg jo? JEG synes det er feil å døpe, mens min mann ikke bryr seg om verken det ene eller det andre, og har dermed litt mer betenkeligheter med å betale for noe han mener vi kan gjøre gratis. Men jeg har fått ham på glid nå altså.
Vi hadde navnefest i regi av HEF da Snuppa var ca 4 måneder, og det var et perfekt valg for oss. Samboeren min er katolikk (dog ikke veldig praktiserende) og jeg er ateist, så for oss var det en fin og høytidelig løsning uten religiøse overtoner. Opplegget hos oss var at det var et kor som sang, en flott dame som talte og utdeling av diplomer. Hvis man ville at vitnene skulle være med opp kunne man gjøre det, eller søsken. Barna var kledt i pentøy, bunad og dåpskjole.
Vi har hatt privat navnefest for begge våre barn, og det har vært to kjempefine dager. Jeg la ned veto mot dåp i kirken for våre. Er man ikke praktiserende kristen synes jeg ikke man skal døpe sine barn i kirken (og dette er da min helt personlige mening og ikke noe kritikk til noen som har postet her).
Vi inviterte familie og venner til en samling hvor det var fritt frem for å si noen ord om man ønsket det. Hedda fikk blant annet et nydelig flamenco-stykke fremført på gitar av en av mine beste venner som han hadde skrevet spesiellt til henne, og en veninne av Heiko hadde skrevet et vakkert dikt. Det var selvfølgelig mer "vanlige" gaver også. Så spiste vi og koste oss (vi hadde laget koldtbord). Vi fulgte samme plan med Tilde og det var like hyggelig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
